Det er rundt 185 ansatte ved fabrikken som produserer silisium til solceller i Kristiansand.
– Jeg tror ikke det har gått opp for alle hvor brutalt dette er. Jeg sliter litt med å forstå det selv, sier hovedtillitsvalgt Jarl Valand til Fædrelandsvennen.
Ifølge avisa har Elkem Solar/REC Solar Norway gått med et samlet underskudd på 5,7 milliarder kroner i tiårsperioden 2008–2017. Årsaken er lavere etterspørsel, blant annet fra Kina.
I mars permitterte solcelleprodusenten 65 ansatte på Herøya i Porsgrunn i 26 uker.
Rec Solar eies av Elkem ASA, og har produksjon på Herøya, Kristiansand og i Singapore.
Under Gasscos generalforsamling tirsdag ble Jan Skogseth valgt til ny styreleder.
Skogseth har lang erfaring fra olje- og gassbransjen. Fra 2008 til 2017 var han administrerende direktør i leverandørkjempen Aibel.
Gassco er et statlig selskap med ansvar for gassinfrastrukturen på norsk sokkel. Selskapet har hovedkontor på Karmøy i Rogland.
Mandag kveld sendte riggselskapet Dolphin Drilling ASA, tidligere Fred. Olsen Energy, ut en børsmelding der det begjærte seg konkurs.
– Som vi gjentatte ganger har kommunisert til markedet, er selskapet insolvent og går med tap, skrev Dolphin Drilling i meldingen.
– Derfor har selskapet begjært seg selv konkurs, med mindre kreditorene går med på en restrukturering innen klokken 14 tirsdag 25. juni.
Lever videre
Kreditorene ble imidlertid ikke enige, og dermed er konkursen et faktum.
– Dessverre har ikke kreditorene blitt enige om en restrukturering, skriver selskapet i en børsmelding onsdag morgen.
Aktiviteten i deler av virksomheten, først og fremst tre borerigger på norsk sokkel, blir imidlertid overført til et nytt selskap, Dolphin Drilling Ltd.
– Dolphin Drilling står nå godt rustet for framtiden. Balansen er styrket, vi har en flåte av rigger godt egnet for markedet på norsk sokkel. Vi har et sterkt team av flinke folk med oss, og vi har en finansiell styrke som gjør det mulig for oss å gå ut i markedet og vinne kontrakter, uttaler Bjørnar Iversen, ny konsernsjef i selskapet, i en melding.
Riggselskapet Dolphin Drilling, som inntil slutten av desember het Fred. Olsen Energy, har vært i alvorlig krise i flere år. På grunn av skyhøy gjeld og rigger uten oppdrag har selskapet stått i overhengende fare for å gå konkurs.
Bjørnar Iversen. Foto: Jon Ingemundsen
Kutter gjelden
I 14 måneder er det jobbet for å finne en utgang på krisen, og nå er løsningen på bordet. Allerede i april ble løsningen som nå ligger på bordet, kjent.
Den går i korte trekk ut på at de sikrede kreditorene omgjør sin gjeld til aksjer i selskapet. Det betyr i praksis at storbanker som DNB, SEB, Danske Bank og Swedbank, samt ulike fond, blir selskapets nye hovedeiere. Eierne går samtidig inn med frisk kapital. Planen er å ta det nye selskapet av børs.
Tror 2019 blir året da riggbransjen gjør comeback
Samtidig skilles boreskipet Bolette Dolphin ut i et eget selskap med mål om å finne en kjøper som kan ta over. Skipet ble bygget i 2013, men har ligget ubrukt og nedsyltet i gjeld. Det er også tidligere gjort forsøk på å selge skipet uten hell.
Før restruktureringen har selskapet om lag 6,5 milliarder kroner, i samlet gjeld. Med løsningen som nå er funnet, barberes den til om lag 250 millioner kroner.
– Den finansielle restruktureringen er helt grunnleggende for at Dolphin Drilling skal ha en framtid. Med en solid økonomisk plattform og støtte fra nye eiere kan den nye ledelsen i Dolphin og selskapets ansatte nå arbeide for fullt med å styrke og utvikle selskapet, sier påtroppende styrleder Jørgen Peter Rasmussen, som tidligere har vært toppleder i Archer og Schlumberger.
Gamle rigger
– Selskapet har ligget helt nede uten oppgaver og med enorm gjeld. Det har også gjort noe med kundene, som vegrer seg fra å gjøre forretninger. Nå blir selskapet i praksis gjeldfritt med god likviditet. Dermed rydder vi bordet og er åpne for butikk, sa Iversen til Sysla i april.
Dolphin Drilling skal også flytte sitt hovedkvarter fra Oslo til Stavanger.
Alle det nye selskapets tre rigger er bygget på 1970-tallet. Dermed er de blant de eldste på norsk sokkel. Iversen har imidlertid avvist at det er en hemsko for selskapet.
– Riggene er kraftig oppgradert. Vi skulle selvsagt gjerne hatt nybygg, men jeg tror disse riggene vil være attraktive i markedet. Hvis jeg ikke hadde det, ville jeg ikke tatt denne jobben, sa Iversen i april.
Olje– og energiminister Tina Bru (H) får tirsdag flere spørsmål fra Stortingets kontrollkomité om grunnlaget for å åpne Barentshavet sørøst for oljeaktivitet. Det er klart etter et møte i kontroll- og konstitusjonskomiteen tirsdag. – Vi er enige om å sende spørsmål til Olje– og energidepartementet om åpningen, sier SVs Freddy André Øvstegård til NTB. Kjernen i saken […]
Innlegget Må svare Stortinget om åpning av Barentshavet sørøst dukket først opp på Energi24.no.
Denne veka kom tyskarane tilbake til Rjukan. Som vener. Volkswagen (VW) legg eit stort datasenter til bygda, som er mest kjent for tungtvassaksjonen under 2. verdskrig.
Kontrakten det norske selskapet Green Mountains har fått med VW er eit gjennombrot for norske datasenter. Til no har våre naboland, og ikkje minst Danmark, vunne konkurransen om dei globale gigantanes milliardinvesteringar. Rjukan vann på ein kombinasjon av økonomi (les: billig straum og kjøling) og klimavenleg energi (les: vasskraft).
Slike datasenter sluker enorme mengder straum, og er vår tids nye kraftkrevjande industri. Ein ny type industri som kan gje arbeidsplassar og store inntekter til landet og straumrike lokalsamfunn som Rjukan.
Akkurat som den gamle kraftkrevjande tungindustrien gjorde det etter krigen, då Arbeidarpartiet bygde «framtidens Norge». For vasskraft er arvesølvet i norsk mytologi. Ei utømmeleg naturkjelde til rikdom og vekst, så viktig at det borgarlege partiet Venstre allereie i 1909 fekk gjennom at krafta skulle tilhøyre folket («heimfallsretten»).
I Rjukan kjøper Green Mountain krafta lokalt, frå Tinn Energi. Men det er ikkje nok at elektrona kjem frå rein norsk vasskraft. Selskapet har òg kjøpt eit verdipapir i tillegg frå kraftverket, ein opprinnelsesgaranti (sjå faktaboks).
Fakta
Forlenge
Lukke
Opprinnelsesgarantiar
Ei frivillig merkeordning som er nedfelt i EUs fornybardirektiv. Den går ut på at kraftforbrukarar kan kjøpe eit bevis på at ei viss mengde elektrisk kraft er produsert frå ei spesifisert energikjelde.
Alle produsentar av fornybar kraft får opprinnelsesgarantiar som svarar til deira kraftproduksjon.
Garantiane kan seljast for seg sjølv, utan at kunden kjøper straum. Enkelte straumprodusentar sel likevel krafta og garantiar i ein pakke.
Produsentar av fornybar kraft får ei ekstra inntekt frå salet av garantiane, og målet med ordninga er å stimulere til produksjon av fornybar kraft.
Prisen på opprinnelsesgarantiane blir sett i marknaden, og varierer med tilbod og etterspurnad. Ifølgje Norsk Energi har prisane dei siste åra variert frå 0,2 til tre øre pr. kilowatt-time.
Regjeringa har vurdert ordninga sidan 2017. I fjor haust sende dei ein rapport frå Oslo Economics med fleire forslag på høyring. Saka er no til utgreiing i NVE. Konklusjonen derfrå er venta til hausten. Då kjem truleg òg Arbeidarpartiets dokument 8-forslag opp i Stortinget.
Kjelde: NVE, Norsk Energi, regjeringen.no
For stadig oftare blir ikkje krafta godkjent som fornybar før du har dette beviset. Årsaka er eit EU-system som er i ferd med å bli ein europeisk gullstandard.
Opprinnelsesgarantiane er ein del av EUs klimapolitikk, som Noreg har slutta seg til gjennom EUs fornybardirektiv. Produsentar av fornybar kraft får ei ekstrainntekt (for tida rundt 1–2 øre pr. kilowattime), som dermed gjer slik kraft meir lønsam.
Problemet for Green Mountain, Norsk Hydro, Boliden, Elkem og heile den norske kraftkrevjande industrien er at deira europeiske konkurrentar òg kan kjøpe desse garantiane.
Til dømes i Danmark, der berre 35 prosent av straumen er fornybar, alle vindmøllene til trass. Eit datasenter i Danmark blir dermed like grønt i VW sine bøker som senteret på Rjukan. Sjølv om danskane skulle kjøpe all krafta frå eit kolkraftverk.
Og det er akkurat det mange europeiske selskap gjer: Kjøper opprinnelsesgarantiar frå norske kraftselskap. I fjor tente norske kraftverk to milliardar kroner på denne handelen.
Systemet får eit noko absurd utslag i den offisielle statistikken om norsk straumforbruk frå Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE): Kolkraft er ifølgje denne statistikken den viktigaste straumkjelda i Noreg. Fornybar utgjer berre ein tredel.
Ved sidan av har NVE eit kakediagram over sjølve kraftproduksjonen. Den viser at 98 prosent er fornybar.
Når mange seier at Noreg eksporterer vasskraft og importerer kolkraft, stemmer altså ikkje det heilt. «Det grøne» i den norske krafta følgjer ikkje sjølve straumsalet, men salet av opprinnelsesgarantiar.
Til no har ikkje industrien brydd seg med å kjøpe garantiane. Dei har vist kundane sine til kakediagrammet for kraftproduksjonen og kvar dei kjøper straumen frå. Og den er jo fornybar, anten det er vasskraft eller vindkraft.
Til no har det stort sett gått greitt, men dømet frå Rjukan viser at denne tida er på hell. Kundane vil truleg i stadig større grad krevje slike garantiar.
Både bransjeorganisasjonen Norsk Industri og LO kjempar mot garantiordninga. Det same gjer no Arbeidarpartiet, som i byrjinga av juni leverte då inn eit såkalla dokument 8-forslag i Stortinget.
Der går dei mellom anna inn for endre kakediagramma på NVE sine nettsider, slik at dei viser det fysiske kraftforbruket i Noreg og ikkje forbruket i samsvar med opprinnelsesgaranti-ordninga.
Viktigare er likevel forslaget om å melde Statnett, og dermed Noreg, ut av den internasjonale organisasjonen Assosiation of Issuing Bodies (AIB).
Dette er organisasjonen som kontrollerer og godkjenner alle opprinnelsesgarantiane. Ifølgje bransjeorganisasjonen Energi Norge, som representerer kraftselskapa, vil ei utmelding gjere dei norske garantiane verdilause. Oslo Economics, som i fjor greidde ut saka for regjeringa, skriv at bevisa vil bli langt mindre verdt, og kanskje verdilause.
EØS-avtalen gjer at Noreg ikkje kan gå ut av ordninga med opprinnelsesgarantiar, men ordninga gjev nasjonane eit stort handlingsrom. Arbeidarpartiets forslag om utmelding av AIB er difor eit godt alternativ.
Heilt risikofritt er det likevel ikkje om Noreg på denne måten går bort frå ein internasjonal standard. Norsk industri kan risikere at kundane likevel vil krevje opprinnelsesgarantiar, som industrien i så fall må kjøpe frå utlandet.
Men med nær 100 prosent fornybar kraftproduksjon bør det gå an å kome rundt ei slik hindring.
I striden om opprinnelsesgarantiane står tre omsyn mot kvarandre:
Lettente pengar til norske kraftverk, som i hovudsak er eigd av kommunar og stat og som difor sikrar pengar til skular, eldreomsorg osv.
Ei ekstra utgift og tap av ein konkurransefordel (grøn kraft) for norsk industri.
Trongen om å stimulere til utbygging av fornybar energi.
Til det siste: Ja, det er absolutt eit bidrag. Men inntekta frå opprinnelsesgarantiane er liten i høve til andre ordningar som stimulerer til utbygging av fornybar energi, som EUs kvotesystem og Grøne Sertifikat-ordninga.
Når det gjeld inntektene til kraftverka: 2018 var eit toppår for prisen på opprinnelsesgarantiar. Det er høgst usikkert om norske kraftverk vil tene så mykje som to milliardar i året framover.
Uansett er det svært tvilsamt om desse inntektene kan vege opp for konkurransefordelen Noreg gjev bort for norsk industri. Noreg har eit stort potensial for ny kraftkrevjande industri, både fordi vi har mykje energi og fordi han er fornybar.
Norsk industri kan sjølvsagt gjere som Green Mountain i Rjukan, og kjøpe opprinnelsesgarantiar. Utgifta i seg sjølv vil gjere dei mindre konkurransedyktige. Men det største tapet vil vere at dei mister fordelen som ligg i at straumen er fornybar, når norske kraftverk sel «grønskjeret» til utlandet. Den fordelen vil venteleg bli stadig viktigare i åra framover.
Det skal ikkje store investeringane til før industribygging vil gje langt større inntekter og fleire arbeidsplassar enn det garantiane gjev av inntekter til kraftverka.
Norsk kraft utgjer rundt ti prosent av all fornybar kraft i Europa. Viss norske kraftverk sluttar å selje garantiar til utlandet vil difor prisane på resten av garantiane venteleg gå litt opp, noko som vil gjere det dyrare for norsk industris konkurrentar og samstundes stimulere til meir utbygging av fornybar energi i EU.
Ei knallbra løysing, med andre ord.
– Ting er snudd litt på hodet, sier Svein Torgersen, gründer og konsernsjef i Cegal.
IT-selskapet, som har spesialisert seg på kunder i oljebransjen, var ikke blant bedriftene som ble hardest rammet av oljekrisen for noen år siden, men inntektene falt og medarbeidere måtte gå. I 2015 og 2016 ble det røde tall i regnskapet.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå er imidlertid nedturen over for de fleste, og mange selskaper i bransjen investerer betydelig i digitalisering og effektivisering. Det nyter Cegal godt av.
– Det er stor etterspørsel etter våre produkter og tjenester, sier Torgersen, som selv var én av fire gründere da bedriften ble etablert i 2000.
– Nå er det veldig stor oppmerksomhet rundt teknologi, miljø, effektivisering og besparelser. Jeg tror vi kan være en del av løsningen der, legger han til.
Fakta
Forlenge
Lukke
Cegal
Etablert i 2000
Leverer datatjenester til olje- og energibransjen
Hovedkontor på Forus
Om lag 400 ansatte
Rekordår
I fjor endte inntektene på 641 millioner kroner, opp drøyt 20 prosent fra 530 millioner i 2017. Aldri tidligere har konsernet omsatt for mer. I 2011, året da selskapet bestemte seg for å satse alt på oljeindustrien, var omsetningen så vidt over 100 millioner.
Resultatet før skatt ble i fjor 7,9 millioner kroner. Det er ikke spesielt høyt, omsetningen tatt i betraktning, men ifølge Torgersen er det en bevisst strategi.
– Vi og våre eiere har ikke et mål om mest mulig penger på bok. vi ønsker heller å investere i videre vekst, sier han.
Cegals største eier er fondet Norvestor, med 52 prosent av aksjene. Resten fordeler seg mellom en rekke mindre eiere, blant annet flere ansatte.
Hør podkast om digitalisering av oljebransjen:
Milliardmål
Framover skal oppturen fortsette. Det er budsjettert med 20 prosents vekst i år, men så langt ser det ut for at det kommer til å bli enda bedre. Og neste år er prognosene like gode. Dermed er milepælen én milliard i omsetning innen rekkevidde.
– Vi har mål om å nå milliarden så fort som mulig. Det bør kunne skje allerede i 2020, sier Torgersen.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Mye av veksten skjer i utlandet, spesielt i Storbritannia og andre land i Europa. Men nylig åpnet selskapet kontor i Kuala Lumpur, hovedstaden i Malaysia. Framover skal det satses mer i Asia og Australia.
– Det er spennende. Markedet i utlandet er enormt, og potensialet for vår virksomhet der er veldig stort, sier Torgersen.
Kamp om arbeidskraften
Også antallet ansatte har vokst betydelig. Etter nedbemanningen i 2016 var antallet drøyt 280, men i dag har selskapet om lag 400 medarbeidere inkludert innleide medarbeidere. Framover skal flere inn. For øyeblikket er 20 stillinger utlyst.
De fleste IT-studenter får jobb før de er ferdige
– Vi er på jakt etter gode hoder, men det er vi ikke alene om. Det er utvilsomt mye hardere kamp om arbeidskraften enn for noen år siden. Det tror jeg ikke bare det er vi som merker, sier Torgersen.
I slutten av mai presenterte SR-Bank sin ferskeste konjunkturrapport. Sjeføkonom Kyrre Knudsen pekte i den forbindelse nettopp på at mange bedrifter nå har problemer med å finne de riktige folkene.
Nye markeder
Cegal får i dag altså det aller meste av sine inntekter fra olje. Slik trenger det imidlertid ikke nødvendigvis å forbli.
– Trenden blant mange store oljeselskaper i dag er at de går over til å bli bredere energiselskaper som satser på mer enn olje og gass, sier Torgersen og viser til at Statoil skiftet navn til Equinor nettopp for å markere en slik overgang.
– Det kommer også Cegal til å gjøre. Våre produkter passer inn i mange ulike bransjer. Derfor vil vi framover jobbe for å få fotfeste innen andre energiformer, sier Torgersen.
Det er nå klart at Rosenberg har nådd opp i kampen om å få en intensjonsavtale med Vår Energi om totalt oppgradering og levetidsforlengelse av produksjons- og lagringsskipet Jotun A FPSO.
Aftenbladet er kjent med at det har vært relativt hyppige møter mellom partene i vår, og i begynnelsen av mai skal det ha blitt klart at Vår Energi vil satse på å bruke Rosenberg Worley til oppgradering av Jotun A – forutsatt styret i Vår Energi fatter investeringsbeslutning.
Pressekontakt Elisabeth Fiveland i Vår Energi bekrefter at selskapet har inngått en intensjonavtale med Rosenberg, men er på nåværende tidspunkt sparsommelig med detaljer om hvilket prosjekt.
– Vi har en intensjonsavtale med Rosenberg. Faller tingene på plass, er det ventet at endelig kontrakt inngås i tredje kvartal, sier Fiveland.
Jotun A. Foto: Vår Energi
Rundt ett år med arbeid
Dersom Vår Energi og Rosenberg endelig inngår kontrakten for levetidsforlengelse for Jotun A, vil det være så langt Aftenbladet forstår EPCI-kontrakten; ingeniør-, innkjøp-, og oppgraderingsarbeid det dreier seg om. En avtale vil bety betydelig arbeid for Rosenberg.
Det ligger da an til at produksjonsskipet Jotun A trolig taues inn til Stavanger og Rosenberg før sommeren 2020.
Arbeidet med Jotun A vil anslagsvis ta ett år før skipet tauet ut igjen til feltet med planlagt oppstart i 2021. Det er Aker Solutions som har FEED-en på prosjektet, det vil si forstudien om hva som må til av arbeid for levetidsforelengelse av Jotun A. Dette arbeidet er ennå ikke ferdig.
– Dette vil være en spennende og utfordrende jobb som vil være utrolig interessant og viktig for Rosenberg, sier direktør Jan T. Narvestad i Rosenberg Worley.
– Hva betyr dette for Rosenberg?
– Det betyr at vi har fått en intensjonsavtale , og dersom Vår Energi bestemmer seg for å gå videre med Jotun, har Rosenberg en spennende jobb foran seg, sier Narvestad.
Stor og viktig jobb
Hvor stor er for tidlig å si, mener Narvestad, men det ligger i kortene at dette vil holde flere hundre Rosenberg-ansatte i sving. Hvor stor kontraktens verdi er med denne store jobben, vil ikke Narvestad gå nærmere inn på. Men det ligger an til å bli en jobb hvor det snakkes milliard (er) framfor hundrevis av millioner.
Da Kværner vant kontrakten med levetidsforlengelse for Njord A-plattformen med Equinor, var den på fem milliarder kroner, her er det lagt på en halv milliard i ettertid.
Njord-plattformen er en mer omfattende jobb en Jotun A vil være, men uansett er det ingen tvil om at dette er en stor og viktig jobb for Rosenberg, og jobben vil være synlig i bybildet i Stavanger.
Satser rundt 20 milliarder
Produksjonsskipet Balder FPSO skal også oppgraderes i den omfattende fornyelsen av Balder-feltet. Dette skjer ute på feltet, mens Jotun A skal taues inn til et norsk verft for betydelige modifikasjonsarbeid.
Jotun A kom i produksjon i 1999 og er et kombinert produksjons- og lagerskip, av samme type som Petrojarl Varg som lå i opplag hos Rosenberg fram til februar 2018.
I tillegg til oppgraderingene av Jotun A og Balder FPSO, som skjer ute på feltet, skal det også bores 15 nye produksjonsbrønner på Balder og 11 på Ringhorne. Levetidsforlengelsen til Jotun A gjør at den skal fortsette produksjon til 2045, mens Balders levetidsforlenges fram til 2030.
Totalt regner Vår Energi å investere over 20 milliarder kroner i Balder-området de neste årene. Det såkalte Balder-X-prosjektet vil ha investeringer for rundt 15 milliarder kroner.
– Næringslivet ser at å drive bærekraftig er en nødvendighet for å drive butikk fremover, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.
Haugli vil presentere en gladnyhet når han mandag deltar i Næringslivets klimakonferanse, initiert av klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen (V) og statsminister Erna Solberg (H).
På fire år har Innovasjon Norges grønne prosjekter, det vil si prosjekter som bidrar til å redusere utslipp, økt fra 27 til 49 prosent.
– Det er en kraftig vekst på kort tid, men utfordringene er store og det går for sakte, erkjenner Haugli.
Etterlyser internasjonal strategi
Næringslivets klimakonferanse skal gi de ulike aktørene bedre samarbeidsmuligheter for å få til et grønt skifte. Flere klimarapporter har konkludert med at globale utslipp øker, og at store endringer må til for å få verden på rett kurs.
– Vi trenger flere radikale innovasjoner, men det er ikke mulig innenfor det norske handlingsrommet alene. Det hjelper lite å ha verdensledende løsninger dersom ingen andre enn vi selv vet om dem. Vi må i nært samarbeid mellom næringslivet og myndighetene styrke arbeidet med eksport og internasjonalisering, sier Innovasjon Norge-sjefen.
Elektrifiseringen av transportsektoren og byggebransjens økende bruk av bærekraftig treverk er norske eksempler til etterfølgelse, mener Haugli. Han håper at Innovasjon Norges nye tjeneste The Explorer, som er utviklet gjennom et samarbeid med næringslivet, skal bidra til økt eksport av norsk, grønn teknologi.
– Går for sakte
På konferansen vil konsulentselskapet EY presentere sin foreløpige undersøkelse av tempoet i det grønne skiftet i Norge. Det er ikke høyt nok, ifølge Hanne Thornam, som leder prosjektet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
– Mange bransjer etterspør flere konkrete krav og forbud fra myndighetenes side. For eksempel ønsker handelsnæringen forbud mot matkasting og avskoging, mens skog- og trebransjen ønsker krav til dokumentasjon av byggematerialers miljøpåvirkning.
Undersøkelsen presenteres i sin helhet til høsten, men den foreløpige konklusjonen tyder på at næringslivet trenger økt forståelse av det grønne skiftet. Næringslivet ber også om at myndighetene styrker virkemiddelapparatet for å sikre nødvendig teknologiutvikling.
– Det er to bransjer som ligger et hakk foran. Det er innenriks skipsfart hvor nye elferger og offshore supplybåter har vært drevet fram av offentlige virkemidler, mens finansbransjen selv har fått en økende forståelse av klimarisiko.
Etterlyser felles måling av klimarisiko
Sjefanalytiker for grønn energi og klimarisiko i Nordeas avdeling for sustainable finance, Thina Saltvedt, sier at det har blitt større bevissthet om klimarisiko i finanssektoren.
– Men vi må bli bedre på å prise inn klimarisiko knyttet til klimaendringer slik at vi ikke overinvesterer i områder som blir ulønnsomme på sikt.
Saltvedt mener næringslivet må finne en felles måte å måle og rapportere klimarisiko på, noe som også ble påpekt av regjeringens klimarisikoutvalg da de la fram sin rapport i desember 2018.
Sjefanalytikeren mener også at finanssektoren må skaffe større innsikt i hvordan bedrifter og selskaper innretter sin drift og strategi i henhold til Parisavtalen, for å få et mer korrekt bilde av risikoen knyttet til klimaendringer bedriftene er eksponert mot.
– Hvis vi ikke tar hensyn til klimarisiko i våre investerings- og finansieringsbeslutninger kan vi risikere at kapitalen rettes mot prosjekter som ikke blir lønnsomme på sikt i et lavutslippssamfunn, sier sjefanalytikeren.
Ifølge Dagbladet innebærer de nye reglene en «clean shave policy» – at ansatte skal være glattbarberte. Hydraulikkingeniøren Kjell Henning Eriksen fra Jæren fikk beskjed tre måneder før jul om at 40 år med skjegg måtte ta slutt.
– De spurte om jeg hadde barbert meg. Da jeg svarte nei og sa at det kom jeg heller ikke til å gjøre, så fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk reise ut med mindre jeg fulgte reglene, sier han til avisa.
Barber deg eller gå
Han fikk oppsigelsen et par dager før han skulle ut på riggen Scarabeo 8, rett før jul. Eriksen har fått tilbud om en annen jobb i Saipem, men det er ikke aktuelt for ham, han krever sin egen jobb – med skjegg.
Saken går for Stavanger tingrett til høsten.
– Alle som reiser offshore har en helseattest, og min er godkjent. Det har aldri vært noe krav i min kontrakt eller mitt ansettelsesforhold at jeg ikke skal ha skjegg. Dermed mener jeg oppsigelsen er ugyldig. Det er tøft å kjøre en slik prosess mot et selskap man har jobbet i nesten 30 år, men det handler om prinsipp, sier Eriksen.
Taust fra Saipem
Saipems advokat Thomas Aasberg Rasmussen sier han ikke kan kommentere den kommende rettssaken.
– Vi anser kravet som en overreaksjon i forhold til farenivået, sier Eriksens advokat i fagforeningen Industri Energi, Eyvind Mossige.
I forrige uke vant Eriksen fram i tingretten med et krav om å få jobbe i oppsigelsestida, noe han var nektet. Eriksen fikk medhold.
Da Moss Rosenberg Verft vant kampen om byggingen av Statfjord B-dekket høsten 1978, tok det tradisjonsrike skipsverftet for alvor steget inn i oljealderen, skriver Aftenbladet.
Verftet hadde lyktes med omstillingen og danket ut Stord Verft i kampen om kjempeplattformen som skulle bygges. Rosenberg ble en storspiller på oljeverftarenaen og leverte lave anbudspriser som sikret store oppdrag for oljebransjen i flere år framover, både med Statfjord B og C og Gullfaks-oppdrag på 1980-tallet.
Den siste skipet fra Rosenberg ble levert i 1982 og markerte slutten på en epoke.
Hør podkast om havvind:
En ny tid
Nå står den norske leverandørindustrien igjen ved et aldri så lite veiskille. Oljeutbyggingene er godt over middagshøyden, den internasjonale klimapolitikken har erkjent at utelukkende satsing på olje og gass ikke er veien ut av klimaproblemene, og det tvinger bransjen til å se i fornybare retninger og ha flere bein å stå på enn olje og gass.
Sju ting du trenger å vite om havvind: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr
For Rosenberg Worley på Buøy har det ført til at det for alvor bli sett på å bli en toneangivende aktør innenfor flytende havvind. Konseptet med Flexifloat som Rosenberg-ingeniør Einar Sundal står i spissen for, er lovende.
– Vi har et eget konsept vi jobber med som vi mener skal være et godt bidrag inn mot satsingen på havvind som er nå. I dag dreier det seg mye om veldig store flytende enheter. Vårt konsept er basert på enklere struktur med inntil ni vindmøller per flytende enhet, forklarer Jan T. Narvestad, direktør i Rosenberg Worley.
Oppfinner Einar Sundal viser fram Flexifloat-konseptet mens markedsdirektør Ivar Sløveren følger med. Foto: Tommy Ellingsen
– Store muligheter
Omstillingsarbeidet til Rosenberg gir gode muligheter for tilskudd både i Norge og i EU. Rosenberg har i dag inne en søknad til Regionalt Forskningfond, svar på søknaden ventes i juni. Rosenberg har også planer om å søke penger gjennom ordninger i EU, her assisterer Norwegian Energy Solutions, NES, i søknadsprosessen. Her er det i beste fall snakk om tilskuddsbeløp på over 100 millioner kroner.
“Norge bør satsa på flytande havvind”
Rosenberg selv har, ifølge direktør Narvestad, satt av godt med ressurser til utviklingen av konseptet for flytende havvind, hvor neste steg er å få gjort de nødvendige verifikasjoner og beregninger for å demonstrere at løsningene kan brukes i praksis.
– Hva er spesielt med løsningen deres?
– Den viktigste driveren for oss er å redusere utbyggingskostnadene med denne modellen. Når du får samlet alle turbinene med tilkomst fra en enhet, vil du også kunne få kostnader for installasjon, forankring og vedlikehold, sier Narvestad som ikke ønsker å oppgi hvor mye penger Rosenberg har satt av til vindkraftprosjektet.
Rosenberg omstilte seg til plattformbygging fra slutten av 1970-tallet. I 1983 møtte nye tider gamle tider. Her er Statfjord C under bygging mens pensjonist Andreas Jansen fra Kalhammaren kommer inn med dagens fangst. Foto: Øyvind Ellingsen
Spiller på eksisterende kompetanse
Narvestad påpeker at per i dag er ikke vindkraft viktig for Rosenberg – og ikke et steg eller overgang som tas i morgen – men satsingen er et klart signal fra Buøy-bedriften om å være med på utviklingen.
Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
– Når det går så godt innenfor olje og gass som det nå gjør, må vi bruke anledningen til å se på nye områder som Rosenberg kan benytte sin kapasitet på. Vindkraft, og flytende havvind, er helt klart et område som er i vekst, og vår oppgave er å se på hvordan det er mulig å skape en fornuftig og god aktivitet på dette området, sier Narvestad
Narvestad ser store muligheter innenfor flytende havvind på verdensbasis. For Rosenberg vil havvindprosjekter med prosjektering og gjennomføring av bygging og installasjon offshore være i samme kretsløp som verftet driver i dag innenfor olje og gass. Det er med andre ord gode muligheter å spille på og utvikle den kompetansen som finnes i bedrifter i dag.
Etterlyser statlig selskap for havvindsatsing
– Vi forventer at det innen få år vil være prosjekter på Rosenberg som er relatert til havvind. I Worley-systemet er det en klar strategi om å være med på den rivende utviklingen innenfor fornybar energi, og det er helt naturlig at Rosenberg melder seg på for å videreutvikle en industri rundt flytende havvind i Norge. Men først og fremst gjelder det nå at vi får testet ut at teknologien rundt konseptet vårt fungerer etter intensjonen, så får vi ta det videre derfra, sier Narvestad.
