Det opplyser fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) torsdag.
Nær 8 millioner laks døde som følge av oppblomstringen av Chrysochromulina-algen i en rekke oppdrettsanlegg i Nordland og Troms.
Det har ført til tap på flere hundre millioner kroner for de rammede oppdrettsselskapene.
For å hjelpe oppdretterne åpnet Fiskeridepartementet for at selskapene kunne søke om å øke lakseproduksjonen.
Cermaq Norway, Ballangen Sjøfarm, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm, Nordlaks, Salaks, Sørrollnesfisk og Northern Lights Salmon, Ellingsen Seafood og Mortenlaks har fått innvilget sine søknader.
– Disse oppdretterne har vært gjennom svært tøffe tider. Jeg håper dette vil bidra til at de kan komme seg på beina igjen, sier Nesvik.
The post Algerammede lakseoppdrettere i Nordland og Troms får øke produksjonen appeared first on SYSLA.
– Jeg mener det haster å tenke over hva det grønne skiftet betyr for egen bedrift, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, til Aftenbladet.
Hvert kvartal lager banken Vestlandsindeks i samarbeid med Respons Analyse. Her blir 300 bedrifter i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane spurt om resultater og forventninger.
En trussel?
Vestlandsindeks viser at nær halvparten av bedriftene i landsdelen ser det grønne skiftet som en mulighet. I denne gruppen, altså de som ser det som en mulighet, er 57 prosent av de spurte allerede i gang med å gjøre endringer.
Ytterligere 21 prosent planlegger å være i gang i løpet av det neste året.
Samtidig har 26 prosent av bedriftene ennå ikke har tatt stilling til om det grønne skiftet skal betraktes som trussel eller mulighet.
Gründerhistorien: 28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sitt livs sjanse
10 prosent av de spurte sier de betrakter det grønne skiftet som en trussel – en ikke veldig konstruktiv tilnærming, skal vi tro bankdirektøren.
– Det å integrere bærekraft og klima vil være «licence to operate» i tiden framover. Dét tror jeg enhver bedrift må ta inn over seg. Dette er forventninger man blant annet vil møte fra investorer som kan vurdere å gå inn med kapital, sier Janbu Fresvik til Aftenbladet.
Hennes råd til bedriftene er å være i forkant:
– Å være i forkant er som regel billigere enn å tilpasse seg krav i siste liten. På den måten kan du unngå brå og store omstillingskostnader.
– IKM er en spydspiss
Sparebanken Vest-direktøren trekker fram IKM og Ståle Kyllingstad som et rogalandsk eksempel på en spydspiss.
– Det er ekstremt viktig at toneangivende aktører går foran og viser vei i det grønne skiftet. Det kan gjøre at flere ønsker å være med på reisen. IKM er én av bedriftene som gjør nettopp dette, sier Janbu Fresvik.
Aftenbladet har tatt kontakt med Kyllingstad for å få IKM-eierens syn på saken, men han ønsker ikke å kommentere saken.
God driv i økonomien
Vestlandsindeks for fjerde kvartal, som blir offentliggjort torsdag, forteller at det er god driv i økonomien i Rogaland og at de mest oljetunge bedriftene leder an som de mest optimistiske for framtiden.
Samtidig melder bedriftene om økte kostnader.
– Vi ser at forventningene til lønnsomhet går noe ned. Det henger blant annet sammen med at mange av bedriftene i undersøkelsen importerer varer. Siden den norske krona er så svak som nå, blir importvarene dyrere, forklarer Janbu Fresvik.
The post Mange somler med det grønne skiftet – men IKM er en spydspiss appeared first on SYSLA.
– Stadig mer tyder på at Høyre har blitt splittet i synet på den norske olje- og gassnæringen, sier Frps energipolitisk talsperson til NTB.
Det hører til sjeldenhetene at Frp går til angrep på sin regjeringspartner Høyre.
Halleland viser til flere enkeltutspill fra Høyre-representanter i det siste som på ulike måter har tatt til orde for å endre rammebetingelsene til næringen. Blant annet mener Høyres stortingsrepresentanter Stefan Heggelund og Tina Bru at partiet bør programfeste at norsk sokkel skal være utslippsfri innen 2035.
– Sprer usikkerhet
Unge Høyre vil på sin side verne deler av Barentshavet for olje- og gassvirksomhet og flytte iskanten sørover – noe Frp er imot.
– Det er synd at bransjen hele tiden må forholde seg til nye enkeltutspill ifra stortingsrepresentanter, som i sum ikke bidrar til noe annet enn å spre usikkerhet innad i petroleumsnæringen, sier Halleland, som peker på at stadig flere store aktører flytter virksomheten sin vekk fra norsk sokkel.
– Frp står alene igjen som den eneste forkjemperen for en fremtidig olje- og gassvirksomhet som minner om den vi har i dag. Over lengre tid har vi sett at Arbeiderpartiet tar gradvise skritt vekk fra oljearbeideren, og nå ser vi at krefter i Høyre ønsker å følge etter dem, hevder han.
Høyre: – Sikrer næringen
På landsmøtet til våren skal Høyre diskutere flere problemstillinger som er knyttet til det nye partiprogrammet som skal vedtas i 2021. En av disse er olje. I et diskusjonsnotat på Høyres nettsider heter det blant annet: Skal Høyre ta initiativ til å gjennomgå eksisterende rammebetingelser, sammen med oljenæringen, med hensikt å få utslippene ned? Og hvilke endringer kan i så fall være aktuelle?
Stefan Heggelund avviser at dette er å vingle i oljepolitikken.
– Jeg mener man med forslaget til programkomiteen gjør det motsatte av å spre usikkerhet. Vi sikrer næringen i møte med en global fremtid som stiller strengere og strengere klimakrav, sier han til NTB.
Har gjort endringer
Heggelund peker på at også dagens regjering har gjort endringer i oljepolitikken.
– Det er første gang vi bruker virkemiddelapparatet slik at et oljeselskap kan bygge flytende havvindmøller. Det er bra, og det viser at endringer eller tilpasninger ofte er forutsigbart, ikke det motsatte, påpeker han.
The post Frp ypper til oljestrid med Høyre appeared first on SYSLA.
– Jeg er godt fornøyd med at retten har konkludert med at min klient i praksis ble sagt opp av Saipem, sier Industri Energi-advokat Eyvind Mossige til Sysla.
Stavanger tingrett avsa sin dom tirsdag denne uken. Saipem dømmes til å betale mannen drøyt 1,1 millioner kroner i erstatning for økonomisk tap. I tillegg er mannen tilkjent 50.000 kroner i oppreisning og 390.000 kroner i saksomkostninger. Dommen ble avsagt med to stemmer mot én.
Mistet beinet
Saken startet høsten 2014, da en boresjef i italienske Saipem ble alvorlig skadet i en motorsykkelulykke. Mannen måtte amputere høyre bein over kneet etter ulykken.
Han var sykemeldt fram til sommeren 2015, før det ble inngått avtale om ulønnet permisjon til juni 2016.
Oljearbeider fikk ikke jobbe etter å ha amputert beinet
Etter amputasjonen fikk offshorearbeideren en tilpasset protese og startet opptrening med den. I april 2016 konkluderte en offshorelege med at mannen var “helsemessig skikket for arbeid offshore”.
Erklæringen ble imidlertid ikke akseptert av Saipem, som ville gjøre egne vurderinger av mannens tilstand og arbeidsevne.
Samtidig var det et spørsmål om hvorvidt protesen utgjorde en sikkerhetsrisiko fordi den inneholdt et batteri som kunne være eksplosjonsfarlig. Protesen ble imidlertid byttet ut med en helmekanisk type, og dermed var ikke det lenger et tema.
Tok ut stevning
Høsten 2017 fikk mannen svar fra bedriftshelsetjenesten i Saipem. Legen ønsket en ekstra vurdering fra Fylkesmannen i Rogaland, som kunne gi dispensasjon til arbeid offshore. Fylkesmannen besluttet i februar 2018 at mannen kunne få vanlig helseerklæring – noe han nok en gang fikk av petroleumslegen.
Likevel uteble en konklusjon fra Saipem, som sa de ønsket mer dokumentasjon.
Offshorearbeider fikk sparken da han nektet å barbere seg
I januar i år innkalte mannens fagforening til forhandlinger med Saipem-ledelsen. Fagforeningen hevdet offshorearbeideren i praksis var oppsagt ettersom han ikke fikk jobbe og ikke fikk utbetalt lønn.
Forhandlingene førte ikke til enighet, og 15. februar tok advokat Mossige ut stevning mot Saipem med krav om at oppsigelsen kjennes ugyldig. Samtidig krevde man en midlertidig beslutning om at offshorearbeideren kan gjeninntre som boresjef inntil saken er endelig avgjort.
Skjeggsaken droppes – offshorearbeider enig med riggselskap
Saipem tilbakeviste påstandene og hevdet blant annet at mannen sa fra seg stillingen som boresjef da han tok ut permisjon i 2015. Kravet om å gjeninntre i stillingen ble avvist.
I sommer kom Stavanger tingrett med en midlertidig forføyning som gir mannen rett til å gå tilbake i stillingen som boresjef, en avgjørelse som ble anket og ennå ikke er endelig avgjort. Denne problemstillingen har ikke vært en del av rettssaken som ble avgjort denne uken.
Advokat Eyvind Mossige. Foto: Jon Ingemundsen
Stor belastning
Dommen fra Stavanger tingrett konkluderer altså med at mannen i praksis ble oppsagt i juni 2018, og at oppsigelsen var ugyldig. Erstatningen på 1,1 millioner kroner er basert på inntektene mannen har gått glipp av siden da.
– Vi skulle ønske at oppsigelsesdatoen ble satt enda tidligere, men er godt fornøyd med hovedkonklusjonen, sier advokat Mossige.
– Min klient har gått uten lønn og arbeid siden 2016. Det har vært en stor belastning, forteller Mossige, som ikke har snakket med oljearbeideren etter at dommen ble klar.
Boresjef truet med oppsigelse fordi han tok sommerferie
Advokat Merete Furesund i advokatfirmaet Homble Olsby representerer Saipem i saken.
– Jeg har foreløpig ikke fått satt meg skikkelig inn i dommen og ønsker derfor ikke å kommentere den nå, sier Furesund.
Saipem har ankefrist 15. januar. Fristen er ekstra lang på grunn av juleferien.
The post Saipem dømt til å betale millionerstatning til oljearbeider appeared first on SYSLA.
Hele Kårstø-anlegget evakueres etter melding om brann i el-utstyr. Det er ingen indikasjoner på personskader. Det er heller ikke meldt om gasslekkasje, skriver Aftenbladet.
Politiet melder 12.53 at brannen skal være slukket. Nødetatene er på stedet og jobber med å få oversikt.
– 190 personer er evakuert, opplyser Eskil Eriksen i Equinor.
– Klokka 12.30 fikk vi melding om brann og røykutvikling i et elektrisk rom på Kårstø. Brannen er slukket av beredskapsteamet ved anlegget, opplyser Eriksen i Equinor.
Trude Viksund i Gassco bekrefter brannhendelsen, men kaller det et tilløp.
– Anlegget er evakuert og det er uavklart hva som vil skje med gasstransporten, sier Viksund, kommunikasjonsdirektør i Gassco.
Prosessanlegget på Kårstø drives av Gassco og Equinor er teknisk operatør.
Anlegget er det største i sitt slag i Europa. Anlegget ble åpnet i 1985 og har både ilandføring av gass og prosessering av våt og tørrgass.
Politiet opplyser at ingen utenfor anlegget er berørt.
The post Brann på Kårstø – 190 evakuert appeared first on SYSLA.
Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland tilrådde 13. november 2019 å ta Petrobras av fondets observasjonsliste hvor det har stått siden 2016. Tirsdag melder hovedstyret i Norges Bank at de har tatt rådet til følge.
Etikkrådet anbefalte i 2015 å sette Petrobras til observasjon etter at det ble avdekket at toppledere i selskapet og dets viktigste leverandører over et tiår hadde organisert et system hvor bestikkelser var en forutsetning for å vinne kontrakter med selskapet. Etterforskningen av noen av disse sakene pågår fortsatt.
Petrobras ble satt til observasjon i 2016 på grunn av risiko for at selskapet var ansvarlig for grov korrupsjon. Etikkrådet mener at risikoen for korrupsjon nå er redusert. Denne vurderingen bygger blant annet på rettsforliket med amerikanske myndigheter som bekrefter at Petrobras har gjennomført omfattende utbedringstiltak siden etterforskningen startet i 2014, heter det i en melding fra Etikkrådet.
The post Petrobras ikke lenger på Norges Banks’ observasjonsliste appeared first on SYSLA.
Lidenskapen for klimaet nærmest lyser ut av den 90 år gamle skipsrederen.
Fred. Olsen er en av Norges mest betydningsfulle personligheter innen blant annet offshore, olje og gass, industri, skipsfart og eiendom. Han var imidlertid tidlig ute med å satse på fornybare næringer, skriver Aftenbladet.
Lenge før «klimaprinsesse» Greta Thunberg og verdensomspennende demonstrasjoner, skrev Olsen følgende:
«Hvor lenge Norge kan leve fett på oljeinntektene avgjøres ikke bare av hvor mye som ennå ikke er pumpet opp, men også av utviklingen av fornybare energikilder.»
Det kom frem i et brev til daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen om oljefondets disponeringer, skrev Dagbladet i 2001.
Fred. Olsen slo fast at en massiv satsing på fornybare energiformer kunne bli absolutt nødvendig for å bevare miljøet. Entusiasmen har ikke stilnet siden da.
Grønn skipsfart
– Hva bør Norge som olje- og energinasjon gjøre? Bør man la noe kommersielt drivverdig olje og gass ligge?
– Det kommer til å skje i alle tilfeller, sier mannen, som sjelden gir intervjuer.
– Kan skipsfarten bli virkelig grønn?
– Den er nødt til å bli grønn. Det er ikke noe spørsmål en gang, sier Olsen.
Aftenbladet har fått en kvote på to spørsmål, og kvoten er nå oppbrukt og vel så det. Så sier Fred. Olsen at han glemte å si en ting:
– Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende, sier han til Aftenbladet.
Milliardæren, listet hos Kapital med 8,9 milliarder i netto formue i høst, husker selv starten på det norske oljeeventyret med virksomhet «på en liten holme utenfor Stavanger.»
Til forsamlingen hos Rederiforbundet forteller han om starten på oljeeventyret i Norge.
– Vi vet hvordan det var. Det var en kamp for å bygge ut, selv om folk ikke vil tro det nå. Men det var det, sier Olsen.
– Å komme ut av olje … Det er problemet vårt. Et kjempeproblem, sier han.
Stigende havnivå
Fotavtrykket er fortsatt betydelig i Stavanger-regionen.
Eksempelvis het det børsnoterte morsselskapet til Dolphin Drilling «Fred. Olsen Energy» inntil slutten av 2018.
Riggselskapet satt med betydelig gjeld da olje- og gassmarkedet kollapset i 2014. Det skapte en krevende situasjon for selskapet i årene som fulgte. Fred. Olsen-systemet hadde lenge vært største eier, men ga i januar i år beskjed om at det ikke var aktuelt å bruke mer penger på selskapet.
Olsen peker på motkrefter, en «voldsom brems», i det grønne skiftet:
– Det skal veldig mye til at oljeselskapene skal greie det. Det er ingen der som vil ha endringer inni seg, sier Olsen og prikker med pekefingeren sin på hjertet sitt. Han advarer mot at havnivået kan stige betraktelig allerede dette århundret, sier han fra podiet.
– Det er gildt når skip kan gå i Nordøstpassasjen, men ikke fullt så gildt når det ikke er noen havner igjen etter at havnivået har steget som en følge av ismeltingen, sier han til Aftenbladet.
– Syndflod
– Vi kaller det syndfloder, og det er det vi nå er på vei inn i. Dette er en ekte syndflod. I antikken trodde man at syndfloden kom fordi man hadde oppført seg dårlig overfor guder. Nå kan vi se at nå har vi gjort det, eller i det minste er i ferd med å gjøre det, sier Olsen.
Shippingnestoren tror fort at flytende hydrogen kan bli løsningen for grønn skipsfart. Batteriteknologi gir håp, men utfordringen er å lage kraftige nok batterier slik at skip kan gå over lengre distanser. Olsen ønsker også satsing på sol og land- og havvind.
– Norge må eksportere store mengder elektrisitet for å klare trøkket når oljen forsvinner. Da er vi avhengig av et fungerende marked og nettforbindelser til og nedover kontinentet som kan håndtere dette. Vi må inn i det, og vi må bygge, sier han.
– Vi må ikke tro at dette er noe som kan bare tas ut av luften. Vi må ha et norsk miljø som skjønner at vi må ha vindmøller, sier han.
The post Fred. Olsen: – Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende appeared first on SYSLA.
Odfjell SE har inngått avtale med Navig8 Chemical Tankers. Avtalen gjør at selskapet inkluderer fire nye kjemikalietankere i Odfjells pool, Chempool25.
“Vi er glade for å ønske N8CTI velkommen som partner. N8CTI bringer førsteklasses skip til poolen. Vi ser frem til samarbeidet og til å videreutvikle partnerskapene. Med denne utvidelsen vil Odfjell drifte en av verdens største flåter av moderne 25,000 dwt kjemikalietankere i rustfritt stål. Dette er enda et skritt for å konsolidere kjemikalietankindustrien, og det gjør oss i stand til å tilby unik fleksibilitet og service til våre kunder”, sier administrerende direktør Kristian Mørch i Odfjell SE.
Odfjell-flåten består totalt av 80 skip.
The post Odfjell utvider flåten av kjemikalietankere appeared first on SYSLA.
Mandag skrev Sysla at de to helikopterselskapene på norsk sokkel sliter med økonomien i kjølvannet av oljekrisen.
Spesielt Bristow har store problemer. Selskapet har hatt røde tall på bunnlinjen fem av de seks siste årene, og det samlede tapet har vært 470 millioner kroner før skatt.
CHC Helikopter Service hadde framgang i forrige regnskapsår, da resultatet økte fra 6,6 til 77,4 millioner kroner. Store deler av veksten skyldtes imidlertid en ekstraordinær betaling, og norgessjef Per André Rykhus er ikke fornøyd med driftsmargingen på 1,33 prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Markedet er del mellom Bristow (60 %) og CHC Helikopter Service (40 %).
Begge selskapene har hovedkontor på Sola og flere baser langs kysten.
Selskapene flyr oljearbeidere til installasjonene offshore.
Bristow opererer 24 helikoptre på norsk sokkel, mens CHC har 23.
Diskuteres ofte
I Industri Energi, den største fagforeningen for oljearbeidere, frykter man at den svake økonomien kan gå ut over sikkerheten i lufta.
– Det er en problemstilling vi diskuterer titt og ofte, sier forbundssekretær Henrik Fjeldsbø, som også leder LOs helikopterutvalg.
Han peker på at utfordringen er internasjonal, og viser til at både CHC og Bristow har vært under konkursbeskyttelse i USA i løpet av de siste årene.
Norgessjef Heidi W. Heimark i Bristow avviser imidlertid at røde tall i regnskapet svekker sikkerheten.
– Absolutt ikke. Vi har hele tiden opprettholdt de samme krav til trening og vedlikehold, sier Heimark, som viser til at selskapet i forrige regnskapsår gjennomførte 30.000 flytimer uten alvorlige hendelser.
Stort press
Henrik Fjeldsbø understreker at han ikke ser noen akutt fare for at sikkerheten trues av de økonomiske problemene nå. Bekymringen er at stadige krav til kostnadskutt over tid kan gi slike konsekvenser.
– Det legges stort press på de ansatte. Alle ønsker å gjøre en god jobb og være så effektive som mulig, sier forbundssekretæren.
Han mener at det i helikopterselskapene er bygget opp en kultur som gjør det utenkelig at medarbeidere vil si seg fornøyd med en jobb uten å være helt sikker på at alt er i orden.
– Men vi frykter at denne gode kulturen på sikt kan ødelegges dersom det hele tiden legges press på alt, sier Fjeldsbø.
Da oljekrisen startet, førte høye kostnader og lavere oljepris til at alle aktører på norsk sokkel skulle spare penger. Så steg oljeprisen, og oljeselskapene begynte å håve inn penger igjen. Fjeldsbø er imidlertid skuffet over at oljeprodusentene ikke har dratt med seg leverandørene opp – noe han mener helikopterselskapene er et godt eksempel på.
– Dette er nytt fra tidligere nedturer. Tidligere har også leverandører blitt med på oppturer. Noe har skjedd i oljebransjen, mener Fjeldsbø.
Unikt i Norge
Også i bransjeforeningen Norsk olje og gass følger man helikoptertrafikken på sokkelen tett.
– Bedriftenes økonomiske situasjon skal ikke påvirke sikkerheten knyttet til helikoptertjenestene. Det ligger i bunn av alt vi gjør at vi aldri går på akkord med sikkerheten, understreker informasjonssjef Kolbjørn Andreassen.
Han peker på at det kontinuerlig jobbes for å bedre sikkerheten. Blant annet er det etablert et eget forum for helikoptersikkerhet, der myndigheter, oljeselskaper, helikopterselskaper og fagforeninger er representert.
– Dette forumet er unikt i verden og framheves av mange som en nøkkelfaktor for det gode sikkerhetsarbeidet i Norge, mener Andreassen.
The post Frykter at dårlig økonomi svekker helikoptersikkerheten appeared first on SYSLA.
Mens Bristow gikk med nytt, stort underskudd i siste regnskapsår, ble det kraftig forbedring for konkurrenten CHC Helikopter Service.
Inntektene økte fra 1,3 til 1,6 milliarder kroner, mens resultatet før skatt vokste fra 6,6 til 77,3 millioner kroner. CHC har avvikende regnskapsår, og tallene gjelder for perioden mellom 1. mai 2018 og 31. april i år.
– Vi er fornøyde med økningen i driftsinntekter i 2019. Det ligger mye hardt arbeid bak dette på tvers av basene våre i Norge. Størstedelen av omsetningsveksten er relatert til lete- og boreaktivitet som av natur preges av kortsiktig kontrakter og mindre forutsigbarhet. Vi forventer et tilsvarende aktivitetsnivå i inneværende regnskapsår, forteller norgessjef Per André Rykhus til Sysla.
CHC har en markedsandel på rundt 40 prosent på norsk sokkel, mens Bristow har resten.
– Ikke tilfredsstillende
Til tross for forbedringen er ikke Rykhus fornøyd med fjoråret. Mye av veksten på bunnlinjen skyldes nemlig at selskapet kom til enighet med en leverandør om et oppgjør det tidligere var diskusjon rundt. Betalingen fra leverandøren hevet resultatet med nesten 60 millioner kroner.
– Det underliggende driftsresultatet er ikke tilfredsstillende. Vi fortsetter effektiviseringen og må øke lønnsomheten ytterligere, mener han.
CHC hadde i perioden et driftsresultat på 21,7 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på bare 1,33 prosent. Året før var imidlertid enda svakere. Da ble driftsresultatet minus 14,4 millioner kroner.
Utnytter flåten bedre
Ifølge Rykhus er det kjølvannet fra oljekrisen som skaper problemer.
– Fokus på kostnadseffektivitet preger fortsatt olje- og gassindustrien, noe som igjen påvirker etterspørselen etter helikoptertjenester. Selskapet jobber kontinuerlig med å implementere nødvendige tiltak for å øke konkurransekraften og lønnsomheten.
Ifølge Rykhus gjennomføres det flere tiltak for å bedre inntjeningen. Blant annet er helikopterflåten bedre tilpasset etterspørselen og utnyttelsesgraden bedre enn tidligere, noe som også bidro til resultatforbedringen i fjor. CHC har i dag 23 helikoptre i Norge.
– For øvrig jobber vi kontinuerlig med å redusere egne innkjøpskostnader, samt optimalisering og digitalisering av egne prosesser, forklarer Rykhus.
Også CHC-konsernet har hatt store økonomiske problemer de siste årene. Som konkurrenten Bristow var CHC Group under konkursbekyttelse i USA, fra mai 2016 til mars 2017.
The post Kraftig forbedring for CHC, som likevel ikke er fornøyd appeared first on SYSLA.
