Vi skal redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Paris-avtalen forplikter både Norge og verden i mye større grad enn tidligere, og det er vi nødt til å ta konsekvensen av. Hvordan vi skal gjøre det, og hvordan vi skal både måle og møte risikoen som kommer i kjølvannet av dette, er ikke like klar. Vi vet at fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er det sluppet ut omtrent 2100 gigatonn CO2. Da gjenstår det bare 800 gigatonn CO2 av 2°C-budsjettet. Vi har altså ca. 20 år igjen til budsjettet er oppbrukt. Parallelt med dette skal vi skape nye arbeidsplasser og sikre norsk verdiskaping og velferd. For klimaendringene vi nå møter forandrer mer enn været, de endrer samfunnet og påvirker økonomien vår. Det er bakgrunnen for regjeringens nedsettelse av klimarisikoutvalget. Vi har allerede følt oljenedturens virkning på norsk økonomi. Verdifall på norske petroleumsressurser treffer oss hardt og brutalt. Samtidig vet vi at investeringskostnaden på sol- og vindenergi fortsetter å falle, og batterirevolusjonen har allerede startet. På toppen kommer de nye teknologiene og løsningene vi ikke allerede kjenner. Det er ikke mer enn ca. 10 år siden vi ikke hadde verken Iphone eller Tesla. Vi politikere blir grønnere, og politikken med oss. Særordningene for forurensende industri vil ikke vare evig og incentivene for å drive grønnere i næringslivet øker. Det blir interessant å se om den grønne politikken utvikler seg like disruptivt som teknologien. Totalbildet påvirkes også av den forventede veksten i befolkning og økonomi. Jo raskere relasjonen mellom økonomisk vekst og energikonsum brytes, jo lettere blir det å oppnå et togradersmål. For første gang ser vi nå at nettopp denne relasjonen brytes. Det betyr at vi går mot en annen utvikling for fossil energi enn tidligere. Men det vil ikke bli slutt på oljeinvesteringer i et tograderscenario, all den tid dagens felt dekker ikke det anslåtte behovet. Og vi klimahippier må klare å diskutere klima uten å gå i vranglås når oljen nevnes. Norge og norsk næringsliv møter en fremtid bestående av flere elementer, og det handler om mye mer enn bare olje eller ikke olje. Vi møter den rent fysiske risikoen gjennom endringer knyttet til klimaendringer, tørke, flom og ekstremnedbør. Ansvarsrisiko, hvor ofre for klimaendringer kan saksøke ansvarlige beslutningstakere i land og selskaper. Og overgangsrisiko, endringer knyttet til forsterket klimapolitikk og ny teknologi som gjør at økonomien forandres. En sentral forutsetning for grønn konkurransekraft er at både næringslivet og myndigheter tar beslutninger basert på relevant, oppdatert og sammenlignbar informasjon om hvordan klimaendringene vil kunne påvirke fremtidig lønnsomhet. Derfor er det viktig med et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan utviklingen på disse områdene vil kunne påvirke norsk økonomi. Fysisk risiko De fysiske ødeleggelsene koster penger, mye penger. Allerede nå gjør klimaendringer stormene kraftigere og flommene hyppigere. Jo mer omfattende klimaendringer, jo større risiko for irreversible endringer, det være seg høyere gjennomsnittstemperaturer, endrede nedbørsmønstre, høyere havnivå eller ekstrem tørke. Dette vil igjen kunne få voldsomme konsekvenser. Inntektsgrunnlag vil forsvinne, mennesker vi bli drevet på flukt. Mer ekstremvær vil også gi endrede skademønstre og dermed økte utfordringer for forsikringsbransjen, som allerede opplever økte kostnader knyttet til klimaendringene. Fysisk risiko involverer altså både potensielt tap av inntekter og økte kostnader, i tillegg til et sterkt menneskelig aspekt. Det er ikke først og fremst kloden klimaendringene er fatale for. Det er oss. Ansvarsrisiko Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney har advart om at de som har tjent store penger på å utvinne fossil energi kan bli holdt økonomisk ansvarlige av land som er blir påført store tap og skader på grunn av klimaendringer – for eksempel tørke eller havnivåstigning. Fokuset på ansvarsrisiko vil sannsynligvis øke i takt med klimautviklingen. For et oljeproduserende land som Norge, kan dette føre til store erstatningskrav, både for staten og for industrien knyttet til oljevirksomhet. Overgangsrisiko Overgangsrisikoen er nok likevel der Norge i størst grad er eksponert. Det betyr at også verdikjedene rundt fremstilling av fossil energi er utsatte, noe vi allerede har kjent på i Norge som en konsekvens av nedgang i oljeprisen. Spørsmålet er om vi i dag undervurderer konsekvensen av en langsiktig strukturell nedgang for fossil energi, dersom dette ikke er en alminnelig konjunktursyklus. Samtidig vet vi at dagens transportsektor står for om lag 60 % av oljeforbruket. Når transportsektoren nå i stadig økende grad elektrifiseres, og fossile energikilder erstattes på stadig flere områder med fornybare, er det en betydelig risiko for at vi i fremtiden kan oppleve etterspørselsbrist på olje, noe som igjen vil påvirke norsk økonomi i stor grad. Finansnæringens rolle Om kort tid kan klimarisiko bli en del av ratingen av norske finansinstitusjoner. I dag vurderes ikke dette av ratingbyråene, men flere av dem vurderer å ta det inn som en del av sine kriterier. Dette vil kunne endre finansnæringens rolle knyttet til vurderingen av klimarisiko, og igjen næringslivets forretningsplaner. Klimarisikoutvalget har fått en viktig oppgave, men det å vurdere hvordan risikofaktorer påvirker samfunnet på lang sikt, er ikke enkelt. Det er derfor viktig at utvalget har fått i oppgave å utvikle metoder på dette området, noe som kan hjelpe oss å forstå ulike sider ved nettopp denne problemstillingen. Jo bredere og dypere forståelse av utfordringene, jo lettere å unngå fallgruber i fremtiden. Desto mer forutsigbarhet som kan skapes, jo mer reduseres fremtidens usikkerhet, noe som igjen gjør det mer realistisk å gjennomføre den store og krevende jobben det er å foreta overgangen til nullutslippssamfunnet. Alle eventyr har en slutt, etterhvert også oljeeventyret. Oljen har gitt oss fantastisk rikdom, og et svært godt utgangspunkt for å klare oss inn i krevende omstillingstider. I eventyret er det ofte den nytenkende Espen Askeladd som går seirende ut, mens lite omstillingsvillige troll taper alt. Klarer vi omstillingen blir det en sier – for hele kongeriket.