I budsjettavtalen mellom Høyre, FrP, V og KrF innføres for første gang avgift på miljøvennlig LNG i skipsfarten.
Vi er svært overrasket over at regjeringen uten varsel, og strid med egne signaler, innfører an avgift som straffer rederier som har gått foran og satset på lavutslippsenergi. Nå må de borgerlige partiene rydde opp før det er for sent.
Den norske satsingen på LNG har vær en suksess.
De 57 LNG og LNG-hybridskipene som går i norsk farvann bidrar hvert år til å redusere klimagassutslipp tilsvarende CO2 fra 90 000 biler.
En rekke uavhengige studier, blant annet rapporter fra DNV-GL bestilt av regjeringen, dokumenterer at LNG gir betydelig lavere CO2-utslipp enn gammeldags oljebasert drivstoff. Samtidig er LNG en forutsetning for økt bruk av biogass, gode hybridløsninger med batterier og i framtiden hydrogen med null klimagassutslipp.
I biltrafikken finnes det fullgode helelektriske alternativer. Men for større, tyngre skip som skal frakte store mengder gods eller passasjerer over lengre strekninger langs norskekysten, er alternativet til LNG gammeldags diesel med høyere CO2-utslipp, og store utslipp av NOx, svovel og partikler.
Med regjeringens forslag vil flytende naturgass nå bli et langt dyrere alternativ for skipsfarten.
For et vanlig supply-skip, for eksempel Eidesviks Viking Lady som anerkjennes internasjonalt som et av verdens mest klimavennlige fartøy, vil merkostnaden bli nærmere 3 millioner hvert år. Da blir plutselig forurensende oljebasert drivstoff mer konkurransedyktig.
Vi kan ikke annet å tro at dette er et politisk arbeidsuhell skapt av sene nattetimer og behovet for å finne inndekning for andre viktige satsinger.
Senest i vår trakk regjeringen fram den «langsiktige og strategiske satsingen» på LNG i skipsfart. I nasjonal transportplan sier regjeringen at LNG er blant løsningene som vil ha potensiale for å utløse større utslippsreduksjoner i flere viktige deler av sjøtransporten.
Denne avgiften er det motsatte av strategisk satsing.
Uten at regjeringen har analysert konsekvensene eller varslet næringen, innføres en avgift som rammer de mest miljøvennlige skipene i norske farvann. Når partiene nå går inn i de avsluttende forhandlingene i Stortinget, forventer vi at de rydder opp dette arbeidsuhellet.
I 2017 kan vi ikke være bekjent av å gjøre det vanskeligere å velge miljøvennlig.
– Vi går fra etterpåklokskap til innsikt i sanntid. Vi får nye og billige sensorer. Det er bare å se på start-ups: Vi får en overflod. Det er mange aktører som tar denne virkeligheten på alvor og utnytter mulighetene det gir. Her kommer kampen til å tilspisse seg i det som blir en jungel av leverandører.
Anders Waage Nilsen, kreativ Netlife Research Bergen, gir seg i kast med en ganske formidabel oppgave. Han skal forutsi sentrale trekk i fremtidens havbruksnæring.
Kapital
– Lett er det nye tung. Før var det å ha mye kapital viktigst for å lykkes i mange verdikjeder. Realkapital i form av kostbar produksjonsteknologi er på mange måter et drivanker. Det har vi sett i mange sektorer. Teknisk gjeld gjør deg tung i steget. Åpenhet og evne til samhandling blir et strategisk fortrinn, spår han.
Den gamle mottakshallen til Englandsbåten, på Skoltegrunnskaien i Bergen, er smekkfull av utstillere i oppstartskategorien, industriaktører og nysgjerrige under den første utgaven av konferansen Ocean 2017.
– Før ble alt samlet i store serverparker. Nå samles data i skyen, fortsetter Waage Nilsen. – Data blir en stadig viktigere råvare, sier han, og mener med det moteordet «Big data».
Maskinlæring
– Anvendt maskinlæring blir et konkurransefortrinn. Å forstå mønstre i store datasett blir viktigere. Autonome droner blir i ulike former en del av hverdagen. Dette kommer ikke til å bare prege havbruk. Dette kommer til å prege nesten alle sektorer, ikke minst logistikk, sier han, og legger til at markedet for kunstig intelligens vil bli «vanvittig stort i tiden fremover».
– Lavt miljøavtrykk gir høy avkastning. Som vi har sett i havbrukssektoren; det vil bli økende krav til sporbarhet. Grønn produksjon blir belønnet i markedet. Det vil tvinge seg frem strengere reguleringer. Kundeorienterte virksomheter vinner terreng, sier han med godt skjult adresse til børsvinnere som Amazon og Alibaba.
Algoritmer
– Digitalisering endrer organisasjonskartet. Algoritmer tar beslutninger. Evnen til kontinuerlig innovasjon blir forretningskritisk. Det stilles mer krav til tverrfaglige partnerskap, sier Waage Nilsen, og viser som eksempel til bankenes Vipps-samarbeid – i en sektor som tidligere har vært preget av sterk konkurranse.
De ansatte er informert om at et mulig salg av Roll-Royce sin virksomhet for styremaskiner i sin helhet kan bli aktuelt.
Det melder selskapet i en pressemelding.
Vurderer tilbud
Styremaskiner kontrollerer bevegelsene til roret på et skip og Rolls-Royce har levert styremaskiner til mange tusen fartøy. Nå vurderer selskapet å overføre denne virksomheten til en ny eier.
Konsernet vurderer per i dag tilbud fra potensielle kjøpere. Forslaget skal drøftes med de tillitsvalgte før en eventuell beslutning om salg blir tatt.
Samarbeid
Rolls-Royce vil fortsatt levere som avtalt til sine kunder, og styremaskiner vil være en del av systemleveransene til selskapet også i fremtiden. En mulig ny eier av virksomheten vil derfor bli en naturlig samarbeidspartner for Rolls-Royce.
Omtrent 100 ansatte kan bli påvirket av en virksomhetsoverdragelse hvis den finner sted. Dette gjelder i hovedsak aktiviteter i Brattvåg i Haram kommune.
Dagens nyhetsbrev
Austevoll-rederiet vil ha inn 500 friske millioner og skyve på gjeld.
I går meldte DOF at hovedeierne vil stille med 400 millioner i emisjonen, som har som formål å øke eierandelen i det deleier datterselskapet Dof subsea.
Frederik W. Mohn er kommet inn på eiersiden i Møgster offshore (33,6 prosent gjennom selskapet Perestroika, mens Helge Møgster kontrollerer resten gjennom selskapet Laco), som har skiftet navn til Møgster Mohn Offshore.
Planene forutsetter at kreditorene går med på å gi DOF pusterom noen år til.
Få også med deg:
I drøye to måneder har mannskapet trent seg om bord i Statoils nye superrigg til kai utenfor Bergen. Så snart været duger, stikker Askeladden og søsterriggen Askepott ut på sokkelen.
Siem-fartøy bistår i ubåt-jakt i Argentina. Offshorefartøyet Sophie Siem har ankommet leteområdet med seg en fjernstyrt ubåt fra USA, for å delta i søket etter en ubåt med 44 om bord.
Værvindu gir ratedobling i Nordsjøen. Bedre vær i sikte betyr riggflyttingsoppdrag i Nordsjøen, til stadig høyere rater. Sveaas-rederiet Viking Supply Ships får igjen best betalt, skriver Hegnar.
Statoil etablerer nytt operasjonstøttesenter på land. Skal øke effektiviteten og potensialet fra produksjonen på norsk sokkel med nytt “digitaliseringssenter”.
Fjord1 ble børsnotert i august i år, og har hatt fremgang. Rederiet leverer et resultat etter skatt på 169,3 millioner kroner i tredje kvartal, mot 155 millioner i fjor. Også omsetningen økte for Fjord1, skriver E24.
Rederiforbundet er sterkt kritisk til budsjettforliket, skriver Finansavisen. Det er et skudd for baugen for gassdrevne skip, og gjør det vanskeligere å forsvare satsing på grønn skipsfart, mener næringen.
Nedturen over for Marin Teknikk. Det kommer høyst sannsynlig til å bli offentliggjort flere skipsbyggingskontrakter der skipsdesignselskapet står for designet i løpet av året, sier styreleder i Marin Teknikk.
Reach Subsea snur skuta og leverer positive tall i 3. kvartal. Selskapet melder om et resultat før og etter skatt på 2,8 millioner kroner, mot minus 6,2 millioner i samme periode året før, skriver Hegnar.
Statoil er frifunnet for erstatningskrav fra Norsk Helikopterservice. Stavanger tingrett mener at konsernet ikke opptrådte illojalt eller begikk kontraktsbrudd.
Tingrettssaken som ble avgjort mandag dreide seg om hvorvidt Statoil urettmessig har brutt en avtale om levering av helikoptertjenester, herunder spørsmålet om en endelig bindende avtale ble inngått, eller om den forble på intensjonsstadiet, skriver Stavanger Aftenblad.
Retten var ifølge avisen av den oppfatning at det ikke forelå en formell avtale. Statoil ble dermed frifunnet fra kravet om å erstatte helikopterselskapets tap ved at avtalen om levering av tjenester ikke ble gjennomført.
Av dommen fremgår det at retten heller ikke kan se at det etter bevisførselen er holdepunkter for illojal opptreden fra Statoils side. Konsernet valgte å bryte intensjonsavtalen med Norsk Helikopterservice etter at politiet siktet en Statoil-ansatt og en leder i helikopterselskapet for grov korrupsjon.
– Vi konstaterer at Stavanger tingrett har avsagt en dom som er i samsvar med Statoils påstand, sier kommunikasjonsleder Morten Eek i Statoil til avisen.
Norsk Helikopterservice er også dømt til å betale Statoils sakskostnader på 2,5 millioner kroner.
– Etablering av senteret er et sterkt bidrag for å nå ambisjonen vår om å bli ledende innen digitalisering, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil i en pressemelding.
Statoil skal i 2018 etablere et nytt operasjonstøttesenter på land, et såkalt IOC-senter (Integrated Operations Centre). Det skal ifølge energigiganten bidra til økt sikkerhet, høyere verdiskaping og lavere utslipp fra Statoils installasjoner på norsk sokkel.
– Vi vil bruke det til å optimalisere produksjonen og bedre forutse støttebehov slik at felt vi driver produserer mest mulig effektivt og sikkert. Senteret vil være viktig for å fortsette det gode forbedringsarbeidet på norsk sokkel, og øke verdiskapingen for Statoil, våre partnere og samfunnet, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil.
Løse flaskehalser
Senteret skal gjøre det mulig å øke produksjonseffektivitet og produksjonspotensialet på norsk sokkel.
Det skal være med å sikre at feltene hele tiden produserer mest mulig effektivt og at en løser «flaskehalser» ved tilstandsovervåking. Dette gjennom ekspertstøtte innen produksjonsoptimalisering og forebyggende vedlikehold fra tverrfaglige team innen eksempelvis petroleumsteknologi, prosess, mekanisk og elektro.
– Vi jobber nå med å utvikle verktøy som vil strømme data live fra sensorene i havet. Verktøyene vil bidra til å kunne gjøre detaljerte analyser av produksjonen og hvordan utstyret på installasjonene yter, sier Kjetil Hove, Statoils direktør for Driftsteknologi på norsk sokkel i samme melding.
– Et viktig mål med senteret er at vi klarer å identifisere og forhindre stopp i driften før det inntreffer.
10 milliarder
I et tiårsperspektiv er selskapet ambisjon at produksjonsøkningen fra Statoil-opererte felt kan tilsvare en samlet årlig verdiskapning i størrelsesorden 10 milliarder kroner før skatt.
– Senteret vil også forsterke kunnskapsdelingen i vår organisasjon og ytterligere forbedre samarbeidet med våre leverandører og partnere, sier Sætre.
Lokasjon besluttes neste år
Beslutning om hvor det nye senteret skal lokaliseres skal tas tidlig neste år. Det vil integrere Statoils eksisterende produksjonsstøttesentre og sentre for tilstandskontroll, som ligger flere steder i Norge.
– IOC-etableringen vil bygge videre på eksisterende tilstandsovervåking og ekspertsentre. IOC-senteret vil jobbe mer proaktivt ved å samle tverrfaglige ressurser som kan bruke utvidet dataintegrasjon, visualisering, analyse og ny teknologi for å støtte våre installasjoner på norsk sokkel i enda større grad enn i dag, sier Hove.
Målet er også at senteret skal gjøre data tilgjengelig i et mer brukervennlig format som kan gi driftsorganisasjonen i havet enda bedre beslutningsunderlag og støtte. I første omgang skal senteret støtte Statoils installasjoner på norsk sokkel.
– Ved etableringen av senteret neste år vil feltene Åsgard i Norskehavet og Grane og Gina Krog i Nordsjøen være først ute med få utvidet støtte fra senteret. Nye felt og anlegg skal integreres gradvis fremover for å gi tid til læring og tilvenning til nye arbeidsprosesser, sier Hove.
I desember i år vil selskapet ha et integrert operasjonssenter operasjonelt i Austin. Dette senteret skal samhandle med feltbaserte sentere i Bakken og Eagleford.
Den argentinske marinens talsmann Enrique Balbi sa mandag at det norske skipet var ventet å ankomme leteområdet i løpet av dagen lokal tid. Skipet har med seg en fjernstyrt ubåt fra USA, samt en redningskapsel, har han opplyst. Like etter midnatt lokal tid ankom fartøyet, opplyser marinen ifølge CBS News.
Det norskflaggede forsyningsfartøyet Sophie Siem var ikke bygd for dette arbeidet og måtte derfor bygges om i havnebyen Comodoro Rivadavia.
Sophie Siem måtte bygges om lørdag i havnebyen Comodoro Rivadavia før det kunne sette kursen mot leteområdet. Foto: AP / NTB scanpix
I leteområdet er fra før det norske offshoreskipet Skandi Patagonia på plass, sammen med en rekke andre fartøy. USA, Storbritannia, Frankrike og Russland er blant de 15 landene som har sendt hjelp til området. Helikoptre og fly bistår også i søket.
Ubåten ARA San Juan ble meldt savnet 15. november. Eksperter har opplyst at den hadde nok oksygen til å være neddykket i mellom sju og ti dager. Den argentinske marinen har opplyst at det fant sted en eksplosjon nær stedet der ubåten forsvant, og på omtrent samme tidspunkt. Nå har det gått tolv dager uten livstegn og uten at noen ubåt er funnet.
Søket pågår i et område innenfor en radius på 35 kilometer og 400 kilometer øst for Argentinas kyst.
Arkivfoto av den argentinske ubåten ARA San Juan, som forsvant 15. november. Foto: AP / NTB scanpix
Nyhetsbyrået AFP meldte i helgen at slektninger lørdag holdt en minnestund for det savnede mannskapet, selv om marinen ennå ikke har erklært dem som omkommet.
Statoil-riggen med det eventyrlige navnet Askeladden ankom CCB -basen i september for siste finpuss, mens Askepott var på plass på Ågotnes forrige uke.
– Vi følger hele tiden med på værsituasjon, så forhåpentligvis i løpet av kort tid vil riggene dra ut, sier Statoils pressetalsmann Eskil Eriksen til Sysla.
Når værforholdene tilsier det, så er alt klart for at neste transportetappe kan gjennomføres.
– Den ene operasjonen er at riggene skal ut på sokkelen, men så skal de også installeres på feltet og forankre bena på havbunnen. Det er en operasjon som er mer værutsatt.
De nye Cat J-rigger gjennomførte den lange seilasen fra det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries og til Norge på tungløftefartøy.
Ut til feltet skal riggene gå for egen maskin, med en rekke ankerhåndteringsfartøy som Statoil har hanket inn for jobben. I havnebassenget utenfor CCB-basen er de to riggene klar, sammen med fartøyene Normand Ranger, Siem Opal, Boa Heimdal, Boa Jarl og Siem Emerald. Begge riggene skal etter planen sendes samtidig.
– Vi vil forsøke utnytte samme værvindu for å få ut både Askepott og Askeladden, sier Eriksen.
Askeladden ankom Norge på tungløftefartøy. Foto: Stian Hansen
Skreddersydd
Allerede for fire år siden sikret KCA Deutag seg den lukrative milliardkontrakten fra den norske oljegiganten på driften.
– Det var som å vinne kongsdatteren og halve kongeriket, sa Paul Horne, landsjef KCA Deutag Norge i høst.
Selskapet skal drive, bore og vedlikeholde riggen de neste tyve årene, og har derfor oppbemannet selskapet med 300 medarbeidere de siste årene.
– Dette er den råeste boremaskinen som vi mener er laget til nå, fortalte Statoils prosjektsjef Geir Ove Eikill til Sysla om den 35.000 tonn tunge Askeladden-riggen i høst.
De skreddersydde oppjekkbare riggene er spesielt tilpasset en værutsatt norsk sokkel. De skal kunne operere på havdyp fra 70 til 150 meter og bore brønner ned mot 10.000 meters dyp.
– Vinner til slutt
Håpet er at Askeladden skal gi oljeselskapet flaks på Gullfaks. Rigg skal bidra til at Statoil får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet på Gullfaks.
– Askeladden settes ofte på krevende oppgaver, men søker også råd hos gode hjelpere, sa Geir Tungesvik, leder for boring og brønn i Statoil, da oljeselskapet viste frem riggen til pressen i høst.
– Og han vinner alltid til slutt!
CCB sikret seg jobben med å klargjøre Statoil-riggene for et knapt år siden, og jobben på Askeladden og søsterriggen Askepott var kjærkommen. Lave oljepriser og lavere aktivitet har truffet selskapet hardt.
Ifølge NRK ble det forrige uke hissig stemning på sosiale medier og steile fronter mellom nordsjøarbeiderne og Statoil-ledelsen, da selskapet begynte å endre på de tradisjonelle røykerommene på oljeplattformene.
I alle år har oljearbeiderne fått sittet sammen og se TV, lese aviser eller bruke data mens de røyker. Statoil ønsker å flytte den sosiale aktiviteten over til røykfrie arenaer. Derfor ble det foreslått å gjøre røykerommene om til små båser, men Statoil går nå tilbake på dette forslaget.
Ledelsen har gått med på at røykerommene skal bestå enkelte steder, i alle fall inntil videre.
– Dette betyr at der vi har ganske bra møblement, får det bli stående til det må skiftes ut på grunn av slitasje. Vi har blitt hørt og har nå fått enn åpning for å finne de beste løsningene lokalt, sier leder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Statoil Sokkel til NRK.
Det blir heller ikke satt opp skilt med «maksimal oppholdstid» på røykerommene. Men TV-apparatene skal ut.
– TV-en skal ut, den endringen står fast. Den har vært et samlingspunkt. Når TV-en blir fjernet, tror jeg mange bare vil ta seg en røyk og så gå ut igjen ganske kjapt, sier Stamnes.
Basert på noen plansjer presentert på en miljøkonferanse, har Selfa Arctic sammen med Zero og Maritime Cleantech skapt et inntrykk av at det er plankekjøring å ha på plass 11 store skip tilsvarende dagens hurtigruter tidlig på 2020-tallet, der en vesentlig del av energien skal komme fra lading av batterier fra land og hydrogenbrenselsceller.
Selfa, Zero og Maritime Cleantech har helt rett i at et slikt konsept er en del av framtidens løsninger.
Problemet er at for rederier som skal levere tilbud i en konkurranse om båttransport, så er framtiden i dag.
Rederiene må vite hvilken risiko de påtar seg når de når leverer tilbudet. At noe er teknisk mulig, betyr ikke at det er operasjonelt og kommersielt drivverdig på kort sikt.
En anbudskonkurranse som omfatter båttransport med 11 skip med stort energibehov er noe helt annet enn konseptutvikling enkeltvis på mindre båter.
På Dagsnytt Atten for flere uker siden, utfordret samferdselsministeren Selfa til å komme med realistiske kostnadsanslag. Så langt har vi ikke hørt noe annet enn noen luftige tanker om at NOx-fondet skal ha midler. Her har man nok også forregnet seg, da NOx-fondet uansett ikke gir støtte til merkostnader knyttet til CO2-reduksjoner.
Kystruteanbudet er ikke en båtbyggerkonkurranse, men en driftskontrakt på en båtrute i 10 år.
Ruten, slik den blir drevet av Hurtigruten i dag, frakter rundt 400.000 passasjerer i året i noen av verdens tøffeste havområder. I tillegg fraktes det gods. Ringvirkningene for underleverandører og lokale næringsaktører i og rundt anløpshavnene er store.
Selvsagt skal det stilles strenge miljøkrav, og det har også Samferdselsdepartementet gjort. Det er synd hvis kampanjen som nå er satt i gang skal bidra til å svekke omdømmet til det som fra 2021 kan bli en av verdens reneste sjøreiser – med dagens anbudskrav. Det blir nok av utfordringer både for rederiene og industrien som blir involvert i de nye kontraktene hvis man skal nå miljøkravene som allerede er satt.
Dersom det skal være reell konkurranse om det nye kystruteanbudet, er det helt avgjørende at Samferdselsdepartementet følger den opprinnelige framdriftsplanen.
Hvis Hurtigruten ikke blir tildelt ny kontrakt, er regelverket slik at mannskapet til Hurtigruten blir overført til rederiene som vinner anbudet. Hvis det for eksempel må legges inn en periode med opphold i driften i påvente av ny operatør med nye skip, risikerer dagens mannskap å miste jobben.
Med oppmerksomheten ESA har hatt på dagens kystruteavtale, vil det trolig være lite rom for overgangsordninger som innebærer fordeler for Hurtigruten. Altså må operatørene i ny kystruteavtale være i full gang senest 1. januar 2021 – enten det er Hurtigruten eller andre rederier som vinner.
Selv om intensjonene til Selfa, Zero og Maritime Cleantech er de beste, så er planene verken tilpasset økonomiske realiteter, anbudskonseptet for kystruten eller tidsplanen som er nødvendig for å komme i mål med ny avtale fra 2021.
Man er allerede på overtid i konkurransen.
Det er rett og slett ikke tid og anledning til å drive politisk spill slik det nå legges opp til.
