Forfatterarkiv: Susanne Rislå Andersen

Det eldste hurtigruteskipet må kanskje pensjoneres

MS Lofoten ble erklært verneverdig av Riksantikvaren i 2001, og det er derfor ingen selvfølge at skipet kan endres på, melder NRK. Siden 1964 har skipet gått jevnt og trutt langs norskekysten. Det er det eldste og minste av hurtigruteskipene. For mange er MS Lofoten selve symbolet på hurtigruta og samferdselshistorien mellom Bergen og Kirkenes. MS Lofoten er det eneste gjenværende skipet fra etterkrigsflåten som fortsatt går i ordinær hurtigrutetrafikk. Les også: Den lengstgående dieselmotoren i verden For å oppfylle kravene om tilpasning til rullestolbrukere trengs det heis om bord. Men siden skipet er vernet, er det ikke sikkert Hurtigruten vil få tillatelse til å installere en heis. – Det vil være et veldig stort inngrep. Siden det er trangt om bord, må man bygge om veldig mye. Men man fjerner seg også fra den opprinnelige funksjonen som båten hadde, og de spesifikasjonene den var bygd etter, som var typisk for perioden, sier rådgiver Haavard Stavaas hos Riksantikvaren til NRK. Se video: Bli med Bergen Tankers på jobb for å bunkre Hurtigrutens eldste skip Hurtigruten ønsker ikke å kommentere saken og begrunner det med at de er inne i en prosess der de vurderer om de skal søke på det nye anbudet som gjelder fra 2020.

Statoil omtalte gasslekkasje som «uønsket HMS-hendelse»

Gasslekkasjen skjedde på Statfjord A i Nordsjøen 8. desember 2016. I en time og 17 minutter sivet gass ut og 13 ulike alarmer gikk av. Samtlige ble ignorert. Det kommer fram i en intern granskingsrapport som Bergens Tidende har fått tilgang til. Gasslekkasjen, som i hovedsak besto av metan, oppsto i en ventil som hadde hatt gjentatte lekkasjer over ti år. 79 personer var på plattformen da lekkasjen oppsto. Etter lekkasjen var det uenighet i ledergruppen på plattformen om hvordan den skulle rapporteres. Det er strenge krav i Norge til rapportering av gasslekkasjer. Likevel ble hendelsen til slutt rapportert inn som en «uønsket HMS-hendelse». – Det verste med denne saken er at man faktisk har forsøkt å skjule hva som har skjedd. Det er svært alvorlig, sier Ketil Karlsen, leder for Industri Energi sitt europakontor i Brussel. Håndteringen av lekkasjen var så kritikkverdig at Statoil har brukt saken som et eksempel på hva man ikke skal gjøre i slike tilfeller. Hendelsen ble klassifisert som gul, noe som er tredje høyeste alvorlighetsgrad.

Skal øke produksjonen fra Fram-feltet i Nordsjøen

Partnerne i Fram-lisensen har besluttet å investere i et nytt prosjekt som skal øke produksjonen fra Fram-feltet i Nordsjøen. Dette innebærer at Fram-lisensen investerer en milliard kroner i en ny gassmodul på Troll C-plattformen. Investeringen vil bidra til å øke oljeproduksjon og gasseksporten fra Fram-feltet, og legger forholdene til rette for videre utvikling i området. – Statoil er glad for at vi sammen med partnerne har tatt en investeringsbeslutning for dette strategisk viktige prosjektet, sier Siv Irene Skadsem, direktør for undervanns- og ombyggingsprosjekter i en pressemelding. – Ved bruk av standardiserte løsninger og utstyr samt fokus på å trimme prosjektet maksimalt, har vi i samarbeid med Statoils driftsmiljø og leverandører kommet fram til en meget kostnadseffektiv og lønnsom gassmodul, sier Skadsem. Økt utvinning Investeringen er et viktig ledd i å videreutvikle Troll C som et knutepunkt for Troll C og Fram- området. Modulen vil bidra til økt utvinning fra Fram-lisensen samt bedre lønnsomheten av Troll C installasjonen ved å øke og akselerere produksjonen ved hjelp av den økte gasskapasiteten – Den nye gassmodulen på Troll C vil akselerere produksjonen fra Fram med betydelige og lønnsomme volumer, sier Gunnar Nakken, direktør for Drift Vest i Statoil i samme melding. – Dette betyr at vi fremover kan modne flere brønner og lete etter nye ressurser i Fram-området. Kontrakt til Aibel Statoil har på vegne av partnerskapet tildelt Aibel EPCI kontrakten (Engineering, Procurement, Construction, Installation) for Troll C gassmodulen. Kontrakten har en estimert kontraktsverdi på over 600 millioner kroner. Aibel i Bergen vil ha ansvaret for engineering og modulen vil bli fabrikkert i Aibels verksted i Haugesund. Arbeidet er påbegynt og prosjektet tar sikter på oppstart i slutten av 2019.

Marine Harvest-rederiet skal konkurrere med alle

– De kommer til å gå inn og konkurrere om alt, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Marine Harvest til Nett.no. Nylig var han hos Shippingklubben i Ålesund for å fortelle om Marine Harvests satsing på eget rederi. Verdens største lakseoppdrettselskap vakte oppsikt da det i desember 2015 varslet at det ville bygge opp et eget rederi for selv å stå for deler av brønnbåtvirksomheten selskapet inntil da hadde leid hos andre. Skjønte ikke shipping Opprinnelig var planen at Marine Harvest skulle eie og drive rederi i egen regi, men den strategien sier Aarskog ble forlatt da han innså at han ikke skjønte seg på shipping. I stedet ble Dess Aquaculture Shipping etablert – et 50/50 partnerskap med offshorerederiet Deep Sea Supply (nå en del av Solstad Farstad), begge selskaper med John Fredriksen som storeier. Kutte kostnader Kostnadskutt er ett av motivene for å etablere et konkurrende rederi til de etablerte brønnbåtrederiene, i følge Aarskog. Men konkurrentene bygger brønnbåter til rundt 300 millioner har Dess Aquacultur Shipping fire brønnbåter under bygging til i overkant av 200 millioner kroner hver. Aarskog sa i foredraget at Dess Aquaculture ser flere paraller mellom utviklingen som har vært for offshorerederiene og situasjonen i oppdrett, blant annet med store investeringer i skip – som bli stadig dyrere. Utenlandsk og norsk Mens de fire brønnbåtene bygges i utlandet er skip nummer fem i flåten, under bygging på Klevenkonsernet Myklebust Verft. Det er en slaktebåt til rundt 200 millioner kroner. Kontraktsplasseringene er er spørsmål om pris og kvalitet sier Aarskog.

Vil ha norske robotslanger inn i havbruk

Slangeroboten til Eelume kan svømme inn i strukturer og konstruksjoner på sjøbunn, utføre inspeksjoner, ta seg inn i rør og gjøre enkelt vedlikeholdsarbeid. Nå får spin-off-selskapet fra NTNU 410 000 kroner i innovasjonsmidler for å bukte seg inn i havbruksnæringen også. Eelume har allerede signert tunge avtaler med Kongsberg Gruppen og Statoil om å utvikle robotslanger til bruk i offshoreoperasjone, men vil også teste det i andre sektorer. Selskapet skal nå benytte designkompetansen til EGGS Design for å utforske hvilke muligheter som ligger i å bruke autonome undervannsfarkoster til inspeksjoner, vedlikehold og reparasjoner i havbruket. Dette er niende gang det deles ut midler gjennom DIP. I år mottar 15 norske innovasjonsprosjekter totalt 7,5 millioner kroner, deriblant TechnipFMC, som vil bruke mer hologramteknologi offshore.  

Vil bruke mer hologramteknologi i oljeindustrien

Nå får det norske selskapet over en halv million kroner i innovasjonsmidler. I år mottar 15 norske innovasjonsprosjekter totalt 7,5 millioner kroner. Fakta Forlenge Lukke Her er årets DIP-prosjekter: Alfred Surgery – Kvalitets- og sikkerhetssystem i kirurgi Eelume – Slangerobotikk i havbruk First Rent A Car Norway – Kombinert mobilitet Flir UAS – PSS Hepro – Varslingshjelpemiddel Hy5 – Protesehanske til protese med adaptive grep Møreforskning Molde – Markedstilpassede forskningstjenester Orkla Health – Fra pulver og piller til tjenester med løfte om sunt liv Pelagia – Makrell på menyen Serigstad Agri – Fra mekanikk til tjeneste Skannex – Last Mile Diagnostics Snøhetta – PLAST TechnipFMC – Mixed Reality-grensesnitt i olje- og gassektor Tomra Systems – Håndtering og lagring av returemballasje i fremtidens metropoler Øksnes Entreprenør – ØE Resort – Prosjektene gjenspeiler mange viktige trender i næringslivet og samfunnet. Digitalisering, bioteknologi, transportutfordringer og bærekraft er blant temaene som går igjen. Det blir utrolig spennende å følge disse prosjektene videre, sier rådgiver Anne E. Bull ved Design og arkitektur Norge (DOGA) i en pressemelding. Midlene deles ut gjennom DIP-programmet som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, og ledes av DOGA. Hologrammer  Lysaker-baserte TechnipFMC utvikler og installerer utstyr til olje- og gassprosjekter på havdyp ned mot 3000 meter. Nedgangen i oljepriser gjør at bedriften trenger å øke effektiviteten og få ned kostnader knyttet til produksjon. Derfor skal selskapet nå sammen med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo gå inn i en brukersentrert designprosess for å integrere digitale verktøy som Microsoft HoloLens i sitt daglige virke. Støtte i idéutviklingsfasen Prosjektet mottar 570 000 kroner i støtte. – Pengene skal brukes til å støtte den kritiske idéutviklingsfasen, et område som ellers ofte blir forsømt i nyskapingsprosjekter. Ved hjelp av innovasjonsverktøy som bygger på systematiske brukerstudier og designmetodikk er målet at flere prosjekter skal føre til reell verdiskaping både for mottaker og samfunn, sier Bull.  

Lovundlaks fikk nei til dette prosjektet

Ifølge Lovundlaks sin søknad er Akula konseptnavnet på en permanent nedsenket produksjon av laks med bruk av åpent merdsystem med en luftlomme som skal brukes som kontrollsone og fôringspunkt, skriver iLaks. Den kombinerte fôr- og luftsonen skal etableres på ønsket dyp og vil ifølge selskapet gi en vesentlig reduksjon i smittepress, lusepåslag samt risiko for alge- og manetproblemer. Tre hovedområder I søknaden trekkes det frem signifikante teknologiløft på tre hovedområder for oppdrettsnæringen i tre teknologipakker: Teknologipakke en er luftlommen og tilhørende teknologi som sikrer laksen ønsket lufttilførsel under vann. Teknologipakke to er systemet over og under vann som muliggjør rett fôring på ønsket dyp. Teknologipakke tre er når kamera og sensorer igjen gir røkteren nærhet til fisken. Den samme teknologien blir brukt for overvåkning av utstyret under vann. Når denne kontrollen er etablert vil så teknologipakke en og to kunne justeres av røkteren slik at de under alle de forhold man kan påregne langs norskekysten, fortsatt fungerer etter hensikten. Fiskeridirektoratet skriver at det omsøkte prosjektet ikke oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon», og avslås på bakgrunn av det. Fiskeridirektoratet skriver videre: «Sammenlignet med hva som er i kommersiell drift i dag er luftlomme-aspektet av konseptet vurdert til å være noe mer enn naturlig teknologiutvikling, men det er likevel ikke tilstrekkelig til å innebære et betydelig innovasjonspotensiale.» Sammenlikner med Atlantis Subsea Farming Det trekkes også sammenlikninger med Atlantis Subsea Farming sitt konsept som Fiskeridirektoratet har gått videre med med sikte på tildeling av ên eller flere utviklingstillatelser. «Selv om Akula-prosjektet, i motsetning til Atlantis Subsea Farming, etter en helhetsvurdering ikke oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon» anser Fiskeridirektoratet at likhetstrekkene mellom de to prosjektene er så vesentlige at dette dreier seg om to tilnærmet like prosjekter. Akula representer heller ikke noen forbedring som innebærer «betydelig innovasjon» sammenlignet med teknologien i Atlantis Subsea Farming.», skriver Fiskeridirektoratet i sitt vedtaksbrev.