Det kommer frem av et brev fra Equinor, som Sysla har fått tilgang til. Selskapet, tidligere kjent som Statoil, driver raffineriet på Mongstad. Bare tilfeldigheter gjorde at ingen omkom da den eksplosive gassen H2 (to-atoms hydrogen) lekket ut i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, 25. oktober 2016. Et rør var åpent, og da anlegget ble forsøkt stengt av, løsnet hele ventilen og røret knakk tvers av. Siden har politiet åpnet etterforskning mot Equinor, og saken ligger nå hos Petroleumstilsynet til vurdering. – Petroleumstilsynet vil gi en tilrådning om hvordan de ser på saken, og vi vil vurdere det sammen med saksdokumentene. Jeg håper at den kommer snart, sier politiadvokaten som er på saken, Ole Bjørn Mevatne. Mongstad oljeraffineri i april i år. Foto: Gwladys Fouche/Reuters Nedprioriterte gassdetektorer Et av forbedringspunktene som Equinor selv pekte på i sin egen granskingsrapport, var at det burde vært installert gassdeteksjon i det aktuelle anlegget. Dette var ikke gjort, til tross for at flere analyser anbefalte dette. Årsaken var prioriteringer i økonomi og i hvilken rekkefølge forskjellige ting skulle vedlikeholdes, ifølge rapporten. Selv om selve årsaken til gasslekkasjen var korrosjon på rørene, kunne en slik varsling tidlig kunne «detektere en gasslekkasje og kunne forhindre eskalering av en hendelse», ifølge granskingsrapporten til Equinor. Nå har selskapet tatt grep. – Vi er i gang med arbeidet, og vil være ferdig i løpet av året, sier Elin Isaksen, talsperson i Equinor til Sysla. Seks gassdetektorer, to flammedetektorer, to såkalte linje gassdetektorer og tre alarmgivere med lys og lyd vil bli installert i isomeringsanlegget på Mongstad. Fakta Forlenge Lukke Mongstad Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland. Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2. Satt i drift i 1975. Sysselsetter 2000 mennesker. – Kan dessverre ikke gjøre alt på en gang Beslutningen om å installere systemet ble tatt i desember 2017, ifølge Equinors brev til Petroleumstilsynet. Isaksen sier derimot at det i lengre tid har vært en plan fra Equinors side å installere dette, og at den oppstartede oppsetningen ikke er en direkte konsekvens av gasslekkasjen. Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT – Dette var et påbegynt arbeid. Mongstad er bygget mot slutten av 80-tallet, og kravene har endret seg hele veien. Vi jobber fortløpende med vedlikeholdsarbeid, men man kan dessverre ikke gjøre alt på en gang, sier hun. – Rapporten fastslår at gassdeteksjon ikke ble installert, delvis på grunn av økonomi. Hvorfor skulle det en alvorlig hendelse til før dere tok tak? Fakta Dette skjedde på Mongstad, 25.10.2016 Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av. Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet. 600 ansatte ble evakuert fra anlegget. Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med. – Vi prioriterer vedlikehold ut fra en risikoforståelse. Da gjør vi de tiltakene som vi mener er viktigst, på de ulike områdene. – Har deres risikoforståelse da vært god nok? – Nei, og det sa vi også da rapporten kom, spesielt opp mot korrosjon. Men det har vært planen å forbedre anlegget, også i form av gassdeteksjon. Petroleumstilsynet: – Ikke forsvarlig vedlikeholdt Petroleumstilsynets rapport slo fast at anlegget ikke var forsvarlig vedlikeholdt, og at det var en medvirkende årsak til hendelsen. Politiet sa til Sysla i februar at de så denne lekkasjen i sammenheng med en annen lekkasje et år senere. De mistenkte dårlig vedlikehold som skyld i begge. Like etter granskningen styrket Equinor overflatevedlikeholdet på Mongstad, og hadde et omfattende vedlikeholdsprogram ved Mongstad og andre anlegg som følge av funnene i rapporten. Equinor hadde heller ikke installert fjernstyrt trykkavlastning, som også var anbefalt før lekkasjen i oktober 2016. Dette ble ikke installert på grunn av prioriteringer i hva de skulle vedlikeholde først. Da gasslekkasjen oppstod måtte ansatte avlaste trykket manuelt, og utsatte seg for risiko i forbindelse med dette arbeidet. «Risiko for antennelse og eksplosjon var stor», heter det i Equinors rapport. Denne fjernstyrte trykkavlastningen er nå installert.