– VHF er fortsatt den viktigste kommunikasjonskanalen mellom våre sjøtrafikksentraler og fartøy, og helt uvurderlig for å håndtere situasjoner som oppstår, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket i en pressemelding.
I Kystverkets modernisering og utvidelse av sjøtrafikksentraltjenesten, skal Jotron fornye VHF-systemet.
Kontraktsramme på 50 millioner
Jotrons nye rammeavtale har en varighet på fem år, to opsjoner på tre år og en ramme på 50 millioner kroner.
– Gjennom denne kontrakten får vi mulighet for å etablere ny funksjonalitet i tillegg til det bidrar til utvidelse av våre tjenesteområder, sier Dimmen.
I avtalen inngår levering av teknisk utstyr, konsultasjon, kartlegging, og drift og vedlikehold av Kystverkets VHF-system. Rammeavtalen legger til rette for teknisk utvidelse av sjøtrafikksentraltjenestens tjenesteområder i årene fremover.
– Forenkle arbeidssituasjonen
VHF gjør kommunikasjon mellom Kystverkets fem sjøtrafikksentraler og skipstrafikken mulig ved hjelp av radioforbindelse.
Sjøtrafikksentralene bruker dedikerte VHF-kanaler til å kommunisere med fartøy, for å klarere og regulere trafikk, informere om forhold i farvannet, og gi navigasjonsassistanse når uønskede situasjoner oppstår.
Den nye typen VHF-system inneholder funksjoner som vil forenkle arbeidssituasjonen til trafikkledere ved Kystverkets fem sjøtrafikksentraler.
Systemet vil ha innebygget tale-til-tekst og tekst-til-tale muligheter. Det gjør det mulig å lese inn talebeskjeder eller legge inn tekst som ved få tastetrykk raskt og automatisk kan sendes til fartøy i sentralenes tjenesteområder. Rammeavtalen legger til rette for teknisk utvidelse av sjøtrafikksentraltjenestens tjenesteområder i årene fremover.
– Med Jotrons spesialkompetanse på kystradioapplikasjoner og Kystverkets kompetanse innenfor sjøsikkerhet, kan vi sammen videreutvikle funksjoner, tjenester og kosteffektive løsninger som kan bidra til bedre VHF-dekning langs norskekysten, sier direktør for forretningsutvikling i Jotron, Morten Gjersøe.
Fredag rullet Bergen Havn ut en ny skybasert havnestyringsløsning.
– Det som tidligere har vært rapportert til havnen via telefon og mail, skal vi nå få overført digitalt, sier Stein Hauge, prosjektleder for det nye systemet i Bergen og Omland Havnevesen.
I havnen betyr oppgraderingen av havnedriftsystemet automatisering av skipsanløp, tjenester, godsdata, selvbetjent landstrømforbruk fra skip og kobling mot regnskap og faktura.
Skal skip ha levert en tjeneste, kan de trykke på en knapp i stedet for å fylle ut et papir.
– Den store fordelen blir at maskin snakker med maskin, sier Hauge.
Kutter manuelle rutiner
Det er ifølge prosjektlederen et digitalt sjumilssteg fra det tidligere systemet.
– Nå har vi et nytt lokomotiv på plass, og er klar for å hekte på flere vogner.
Målet med å automatisere virksomheten er å forbedre seg.
– Det sparer oss for mye manuelle rutiner at informasjonen går fra maskin til maskin. Det blir også bedre datakvalitet og mer effektivt, og reduserer tastefeil.
Først ute var integrasjonen med landstrømanleggene, men fremover rulles ulike havnetjenester ut fortløpende.
– Det blir litt som når du skal fly, hvor du kan ordne alt fra å booke billetter, bestille bagasjeplass og sjekke deg inn via en PC. Å kutte det manuelle leddet kommer alle til til gode. Når prosessene effektiviseres kan fakturaene sendes raskt ut til kundene.
For to år siden innførte Bergen Havn miljørabatt til skip med ESI-score på over 30 som gir prisavslag i havnen.
– Miljørabatten på fakturaen kan nå regnes ut automatisk basert på miljøscoren skip har. Tidligere registrerte vi dette inn manuelt.
Det samme gjelder for den nye miljøberegningen havnen innførte i høst.
Krevende kunde
I utviklingen til havnestyringsløsningen Portwin 5 og steget opp i skyen har Bergen Havn investert arbeidstimer, mens leverandøren Seamless har tatt utviklingskostnadene.
– Havnen har vært en krevende kunde på en god måte som vet hvor skoen trykker. Det har derfor vært viktig med et tett samarbeid i utviklingen, sier Anne Cecilie Rueness i Seamless.
Anne Cecilie Rueness og Stein Hauge. Foto: Susanne Rislå Andersen
Over 40 private og offentlige havner i Norge bruker deres samhandlingsplattform Portwin i havnedriften. Fleksibiliteten til det oppgraderte nettbaserte logistikkverktøyet gjør at det kan brukes fra hvor som helst og på alle type enheter. Det har også vært viktig at en stor havn som Bergen har gått i bresjen som pilothavn for utviklingen.
– Den jobben Bergen Havn har gjort her vil også komme de andre brukerne av Portwin til gode.
Kristiansands-selskapet er eid av Grieg Logistics og CMR.
Administrerende direktør i Grieg Logistics, Michelle Williams, er stolt over utviklingen mellom Bergen havn og datterselskapet.
– Det er gledelig å se at havnene i Norge ikke bare satser på kai og infrastruktur, men også satser på å bygge og videreutvikle digital og teknologisk infrastruktur, sier Williams.
– Dette gir havnen en plattform der effektivisering, mobiltilgang og datafangst skjer automatisk.
Klar for å dele
I Bergen havn har det krevd mye arbeid, men Stein Hauge er stolt av å vise vei i digitaliseringsløpet.
– Vi kan ikke bare sitte på vår egen tue. Vi har laget det tekniske klart, og nå vil vi dele det videre, sier Hauge.
Fredag rullet Bergen Havn ut en ny skybasert havnestyringsløsning.
– Det som tidligere har vært rapportert til havnen via telefon og mail, skal vi nå få overført digitalt, sier Stein Hauge, prosjektleder for det nye systemet i Bergen og Omland Havnevesen.
I havnen betyr oppgraderingen av havnedriftsystemet automatisering av skipsanløp, tjenester, godsdata, selvbetjent landstrømforbruk fra skip og kobling mot regnskap og faktura.
Skal skip ha levert en tjeneste, kan de trykke på en knapp i stedet for å fylle ut et papir.
– Den store fordelen blir at maskin snakker med maskin, sier Hauge.
Kutter manuelle rutiner
Det er ifølge prosjektlederen et digitalt sjumilssteg fra det tidligere systemet.
– Nå har vi et nytt lokomotiv på plass, og er klar for å hekte på flere vogner.
Målet med å automatisere virksomheten er å forbedre seg.
– Det sparer oss for mye manuelle rutiner at informasjonen går fra maskin til maskin. Det blir også bedre datakvalitet og mer effektivt, og reduserer tastefeil.
Først ute var integrasjonen med landstrømanleggene, men fremover rulles ulike havnetjenester ut fortløpende.
– Det blir litt som når du skal fly, hvor du kan ordne alt fra å booke billetter, bestille bagasjeplass og sjekke deg inn via en PC. Å kutte det manuelle leddet kommer alle til til gode. Når prosessene effektiviseres kan fakturaene sendes raskt ut til kundene.
For to år siden innførte Bergen Havn miljørabatt til skip med ESI-score på over 30 som gir prisavslag i havnen.
– Miljørabatten på fakturaen kan nå regnes ut automatisk basert på miljøscoren skip har. Tidligere registrerte vi dette inn manuelt.
Det samme gjelder for den nye miljøberegningen havnen innførte i høst.
Krevende kunde
I utviklingen til havnestyringsløsningen Portwin 5 og steget opp i skyen har Bergen Havn investert arbeidstimer, mens leverandøren Seamless har tatt utviklingskostnadene.
– Havnen har vært en krevende kunde på en god måte som vet hvor skoen trykker. Det har derfor vært viktig med et tett samarbeid i utviklingen, sier Anne Cecilie Rueness i Seamless.
Anne Cecilie Rueness og Stein Hauge. Foto: Susanne Rislå Andersen
Over 40 private og offentlige havner i Norge bruker deres samhandlingsplattform Portwin i havnedriften. Fleksibiliteten til det oppgraderte nettbaserte logistikkverktøyet gjør at det kan brukes fra hvor som helst og på alle type enheter. Det har også vært viktig at en stor havn som Bergen har gått i bresjen som pilothavn for utviklingen.
– Den jobben Bergen Havn har gjort her vil også komme de andre brukerne av Portwin til gode.
Kristiansands-selskapet er eid av Grieg Logistics og CMR.
Administrerende direktør i Grieg Logistics, Michelle Williams, er stolt over utviklingen mellom Bergen havn og datterselskapet.
– Det er gledelig å se at havnene i Norge ikke bare satser på kai og infrastruktur, men også satser på å bygge og videreutvikle digital og teknologisk infrastruktur, sier Williams.
– Dette gir havnen en plattform der effektivisering, mobiltilgang og datafangst skjer automatisk.
Klar for å dele
I Bergen havn har det krevd mye arbeid, men Stein Hauge er stolt av å vise vei i digitaliseringsløpet.
– Vi kan ikke bare sitte på vår egen tue. Vi har laget det tekniske klart, og nå vil vi dele det videre, sier Hauge.
Siem Offshore har inngått en bareboat-avtale med internasjonal subseakontraktør på Siem Stingray.
Det 120 meter lange konstruksjonsfartøyet ble overlevert til kristiansandsrederiet fra Vard Brattvaag i 2014. Skipet var det siste i en serie på fire fra verfet.
Kontrakten er på to år med opsjoner, og starter fra første kvartal 2018.
Dagens nyhetsbrev
Investorene Øystein Stray Spetalen, Egil Stray Spetalen og Ketil Skorstad har den seneste uken tatt et jafs av riggselskapet som ikke lenger har en eneste rigg på kontrakt, skriver Hegnar.
Ifølge avisen stiger aksjekursen på Fred. Olsen Energy over ti prosent på Oslo Børs mandag morgen, og hele 45 prosent den seneste uken.
Øystein Stray Spetalen-selskapet Tycoon Industrier AS er nå sjette største aksjonær i riggselskapet med totalt 1,5 prosent av de utestående aksjene.
Forrige uke leverte selskapet røde tall og økte tapet på bunnlinjen.
Etter å ha avsluttet sin kontrakt med Statoil i første halvdel av november går Bideford Dolphin i varmt opplag i Djupavika, fikk Petro.no bekreftet forrige uke. Det betyr permittering for rundt 160 ansatte i Dolphin Drilling.
Få også med deg:
Denne uken møtes de åtte medlemsstatene i Arktis Råd i Ålesund for å kartlegge risiko i Arktis. På arbeidsmøtet vil de gå inn på risikovurdering og sjøsikkerhet i arktiske farvann.
18 år gammel Sander Eikeskog fra Sandnes fikk følelsen av å gjøre en forskjell da han mønstret på «Siem Pilot». I løpet av to måneder om bord var han med på å plukke flere tusen båtflyktninger opp av Middelhavet.
Rekordlang strømkabel på 750 kilometer bygges under vann mellom Danmark og Storbritannia.
Et digert gasstankskip er på vei fra Sør-Korea til Tyrkia med nok gass til å dekke hele landets behov i én dag. Skipet frakter LNG og skal sørge for at tyrkerne holder varmen denne vinteren, skriver Bloomberg, sitert av E24.
Den 30 år gamle Aker H2-riggen Paul B. Loyd Jr. har sikret seg kontrakt med to ulike kunder. Først skal riggen bore for Hurricane Energy fra mars til mai neste år. Så skal den jobbe for Zennor Petroleum Ltd. i seks måneder, skriver Petro.
I Kina er planen at skipsverftene skal kunne bygge stadig mer avanserte skip. I tillegg ønsker myndighetene at bransjen skal styrke egen utstyrsproduksjon og designkapasitet. Dette kan virke negativt for skipsbyggings- og skipsutstyrsbransjen i Norge, skriver Finansavisen.
Rec Silicon økte inntektene i tredje kvartal, men økte avskrivninger gjør at solselskapet likevel endte solid i minus. Inntektene steg til 75,5 millioner dollar fra 50,9 millioner, men resultatet før skatt endte på minus 119,8 millioner dollar, skriver E24.
Arbeiderpartiet reagerer på antydninger fra statsminister Erna Solberg (H) om at karbonfangst og lagring av CO2 vil kunne koste opp mot 80 milliarder kroner.
Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer
3. januar 2015 ble den delvis ubemannede Valemon-plattformen satt i produksjon. Statoils IT-sjef tror på flere lignende prosjekter i fremtiden.
Valemon var et perfekt prosjekt for å prøve ut delvis ubemannet drift.
– Det handler først og fremst om når prosjektet starter. Da vi begynte å planlegge Valemon, hadde teknologien kommet så langt at dette var mulig. Det vil være mye mer komplisert å fulldigitalisere en gammel plattform, som Statfjord, for eksempel, enn et prosjekt hvor du begynner med blanke ark på tegnebrettet, sier Statoils IT-sjef Åshild Hanne Larsen.
– Jeg hadde forberedt meg på det verste, men sitter igjen med en mestringsfølelse. Jeg fikk følelsen av å gjøre en forskjell, sier motormannslærlingen til Aftenbladet.
Som en av flere unge lærlinger fikk Sander Eikeskog være med på supplyskipet «Siem Pilot» i EUs Frontex-operasjon Triton for å kontrollere yttergrensen i Schengen-området og redde migranter og flyktninger i Middelhavet.
Eikeskog, som fylte 19 år i juli, var med på to av toktene i løpet av første halvår i år. Hvert tokt varte i én måned.
Da «Siem Pilot» var ferdig med kontrakt i mai hadde skipet hentet 34.278 mennesker opp fra havet – 99 av dem døde.
Slik så det ut bak i supplyskipet «Siem Pilot» etter at flyktninger var hentet opp fra Middelhavet. Foto: Privat
Mange sterke inntrykk
23. november blir Eikeskog blir tildelt politiets medalje for internasjonal tjeneste. Alle som har vært med på disse oppdragene i Middelhavet i minst én måned, får denne medaljen.
Eikeskog sitter igjen med mange minner etter månedene med «Siem Pilot».
Fakta
Forlenge
Lukke
«SIEM PILOT»
Skipet: Norsk supplyskip, eid av Siem Meling Offshore. Rederiet O.H. Meling & Co. står for driften av forsyningsskipet.
Redning: Bygget for redningsarbeid i Nordsjøen. Har to hurtiggående redningsbåter. 88 meter langt, 20 meter bredt, 5000 dødvekttonn, bygget i 2010. Har normalt soveplass til 64 personer om bord.
EU-oppdrag: Har deltatt i EUs Frontex-operasjon Triton og bidratt med kontroll av Schengen-områdets yttergrense. Arbeidet har også inneholdt redning av titusener av migranter og flyktninger i Middelhavet.
– Hva har gjort sterkest inntrykk?
– Det var en del ungdommer på min egen alder, mange barn og det var høygravide kvinner som fortalte historier om at de var ufrivillig gravide fordi de var misbrukt. Du får se mye elendighet og du får nærkontakt med hvordan det er med mennesker på flukt.
Han har sett både skuddskader, drukninger, omkomne og skadde mennesker.
Iført fullt verneutstyr hjelper Sander Eikeskog barn som er hentet opp fra Middelhavet. Foto: Privat
Under selve redningsoperasjonene var han som regel på en av postene på dekk, der han delte ut mat, vann og tepper til flyktningene.
– Ingen snakket engelsk, men ved hjelp av enkelte ord på fransk, portugisisk eller andre ord jeg snappet opp, måtte jeg få forklart dem at de skulle være om bord i to dager, og at de måtte sørge for at matrasjonen de fikk varte hele den tiden, sier Eikeskog.
Stort sett viste flyktningene stor takknemlighet, men det var også dem som lurte på hvor lugaren var, og grupper som kunne hisse seg opp.
– Vi hadde væpnet politi på vaktposter om bord, og det var nødvendig for å holde kontrollen. Du fikk jo tusen personer om bord, mens vi var 40 – 50. Hvis det var antydning til at noen laget kvalme eller ikke oppførte seg, ble de satt i arresten. Og det ble aldri avfyrt noe skudd, sier Eikeskog.
Om bord var det også strenge smitteverntiltak.
– Dekket var delt inn i flere soner. Rød sone var der flyktningene var – der måtte vi kle oss om, sprite hendene og ha på oss heldekkende klær, vernebriller, munnbind, gummistøvler og hansker. I tillegg ble det teipet rundt støvler og hansker, for å få det tett. Det var mye skabb blant flyktningene, og det hadde vært ebola om bord, sier Eikeskog.
– Tenker mest på ungene
– Er det inntrykk du sitter igjen med som kommer tilbake til deg nå i ettertid?
– Jeg tenker egentlig mest på ungene, som egentlig ikke forsto alvoret i det som foregikk. De var imøtekommende, smilte og lekte om bord. Dét synes jeg var veldig kjekt, midt oppi all elendigheten.
– Og nå får du medalje for innsatsen. Stas?
– Det er jo kjekt med medalje, men det er ikke den som betyr mest. Det er opplevelsene der nede. Hadde jeg fått sjansen, ville jeg gjort det igjen.
– Jeg hadde forberedt meg på det verste, men sitter igjen med en mestringsfølelse. Jeg fikk følelsen av å gjøre en forskjell, sier motormannslærlingen til Aftenbladet.
Som en av flere unge lærlinger fikk Sander Eikeskog være med på supplyskipet «Siem Pilot» i EUs Frontex-operasjon Triton for å kontrollere yttergrensen i Schengen-området og redde migranter og flyktninger i Middelhavet.
Eikeskog, som fylte 19 år i juli, var med på to av toktene i løpet av første halvår i år. Hvert tokt varte i én måned.
Da «Siem Pilot» var ferdig med kontrakt i mai hadde skipet hentet 34.278 mennesker opp fra havet – 99 av dem døde.
Slik så det ut bak i supplyskipet «Siem Pilot» etter at flyktninger var hentet opp fra Middelhavet. Foto: Privat
Mange sterke inntrykk
23. november blir Eikeskog blir tildelt politiets medalje for internasjonal tjeneste. Alle som har vært med på disse oppdragene i Middelhavet i minst én måned, får denne medaljen.
Eikeskog sitter igjen med mange minner etter månedene med «Siem Pilot».
Fakta
Forlenge
Lukke
«SIEM PILOT»
Skipet: Norsk supplyskip, eid av Siem Meling Offshore. Rederiet O.H. Meling & Co. står for driften av forsyningsskipet.
Redning: Bygget for redningsarbeid i Nordsjøen. Har to hurtiggående redningsbåter. 88 meter langt, 20 meter bredt, 5000 dødvekttonn, bygget i 2010. Har normalt soveplass til 64 personer om bord.
EU-oppdrag: Har deltatt i EUs Frontex-operasjon Triton og bidratt med kontroll av Schengen-områdets yttergrense. Arbeidet har også inneholdt redning av titusener av migranter og flyktninger i Middelhavet.
– Hva har gjort sterkest inntrykk?
– Det var en del ungdommer på min egen alder, mange barn og det var høygravide kvinner som fortalte historier om at de var ufrivillig gravide fordi de var misbrukt. Du får se mye elendighet og du får nærkontakt med hvordan det er med mennesker på flukt.
Han har sett både skuddskader, drukninger, omkomne og skadde mennesker.
Iført fullt verneutstyr hjelper Sander Eikeskog barn som er hentet opp fra Middelhavet. Foto: Privat
Under selve redningsoperasjonene var han som regel på en av postene på dekk, der han delte ut mat, vann og tepper til flyktningene.
– Ingen snakket engelsk, men ved hjelp av enkelte ord på fransk, portugisisk eller andre ord jeg snappet opp, måtte jeg få forklart dem at de skulle være om bord i to dager, og at de måtte sørge for at matrasjonen de fikk varte hele den tiden, sier Eikeskog.
Stort sett viste flyktningene stor takknemlighet, men det var også dem som lurte på hvor lugaren var, og grupper som kunne hisse seg opp.
– Vi hadde væpnet politi på vaktposter om bord, og det var nødvendig for å holde kontrollen. Du fikk jo tusen personer om bord, mens vi var 40 – 50. Hvis det var antydning til at noen laget kvalme eller ikke oppførte seg, ble de satt i arresten. Og det ble aldri avfyrt noe skudd, sier Eikeskog.
Om bord var det også strenge smitteverntiltak.
– Dekket var delt inn i flere soner. Rød sone var der flyktningene var – der måtte vi kle oss om, sprite hendene og ha på oss heldekkende klær, vernebriller, munnbind, gummistøvler og hansker. I tillegg ble det teipet rundt støvler og hansker, for å få det tett. Det var mye skabb blant flyktningene, og det hadde vært ebola om bord, sier Eikeskog.
– Tenker mest på ungene
– Er det inntrykk du sitter igjen med som kommer tilbake til deg nå i ettertid?
– Jeg tenker egentlig mest på ungene, som egentlig ikke forsto alvoret i det som foregikk. De var imøtekommende, smilte og lekte om bord. Dét synes jeg var veldig kjekt, midt oppi all elendigheten.
– Og nå får du medalje for innsatsen. Stas?
– Det er jo kjekt med medalje, men det er ikke den som betyr mest. Det er opplevelsene der nede. Hadde jeg fått sjansen, ville jeg gjort det igjen.
Totalt har MPC Container Ships AS nå en flåte på 25 fartøy.
Rederiet som ble etablert har kjøpt en 2564 TEU stort containerskip fra 2008, og et 14 år gammelt skip på 1200 TEU.
Fartøyene skal døpes AS Petulia og AS Frida, og er ventet inn i flåten i november.
For MPC Container Ships utgjør den totale investeringen for de to skipene 18.4 millioner dollar.
Nykommeren uttalte i sommer at de planlegger å ha mellom 35 og 50 skip innen et år. MPC Container Ships har skaffet 100 millioner dollar i obligasjonsmarkedet til flåten som rederiet har bygget opp siste halve året.
Rederiet var etablert av tyske MPC Capital i april, er notert på Oslo Børs, og har fokus på å eie og drifte containerskip mellom 1000 og 3000 TEU.
“Bakgrunnen for avtalen er å styrke det industrielle eierskapet Møgster Offshore AS har i DOF ASA”, skriver DOF i børsmeldingen om aksjesalget.
Frederik Mohns investeringsselskap Perestroika AS selger hele aksjebeholdningen sin til Helgs Møgsters selskap Møgster Offshore AS.
Totalt overføres 138 500 000 aksjer i DOF ASA til Møgster Offshore AS. Perestroikas DOF-askjer er priset til kroner en per andel.
Etter handelen vil Møgster Offshore eie 945 376 050 aksjer in DOF ASA. Det utgjør 58,02 prosent av dagens aksjekapital, og 47,40 prosent totalt.
Perestroika AS sitter igjen uten noen eierandeler i DOF ASA etter transaksjonen.
