Det kommer frem i en pressemelding fra de to aktørene.
BT skrev torsdag om planene for det nye anlegget som skal kunne betjene tre cruiseskip med landstrøm samtidig.
– Ambisjonen er at anlegget skal stå klart ved starten av cruise-sesongen i 2020. I tillegg vil vi med støtte fra Bergen
kommune ta i bruk et mobilt anlegg som kan betjene cruiseskip som er klare for landstrøm allerede i 2019, sier havnedirektør Johnny Breivik.
Det nye selskapet skal utvikle og drifte anlegg som skal forsyne skip med ren energi, sier konserndirektør i Innovasjon og Utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken.
– Bergen er et naturlig sted å starte, men det er helt klart et mål å bidra til at landstrøm blir standard i alle havner, sier Velken.
Fredag rullet Bergen Havn ut en ny skybasert havnestyringsløsning.
– Det som tidligere har vært rapportert til havnen via telefon og mail, skal vi nå få overført digitalt, sier Stein Hauge, prosjektleder for det nye systemet i Bergen og Omland Havnevesen.
I havnen betyr oppgraderingen av havnedriftsystemet automatisering av skipsanløp, tjenester, godsdata, selvbetjent landstrømforbruk fra skip og kobling mot regnskap og faktura.
Skal skip ha levert en tjeneste, kan de trykke på en knapp i stedet for å fylle ut et papir.
– Den store fordelen blir at maskin snakker med maskin, sier Hauge.
Kutter manuelle rutiner
Det er ifølge prosjektlederen et digitalt sjumilssteg fra det tidligere systemet.
– Nå har vi et nytt lokomotiv på plass, og er klar for å hekte på flere vogner.
Målet med å automatisere virksomheten er å forbedre seg.
– Det sparer oss for mye manuelle rutiner at informasjonen går fra maskin til maskin. Det blir også bedre datakvalitet og mer effektivt, og reduserer tastefeil.
Først ute var integrasjonen med landstrømanleggene, men fremover rulles ulike havnetjenester ut fortløpende.
– Det blir litt som når du skal fly, hvor du kan ordne alt fra å booke billetter, bestille bagasjeplass og sjekke deg inn via en PC. Å kutte det manuelle leddet kommer alle til til gode. Når prosessene effektiviseres kan fakturaene sendes raskt ut til kundene.
For to år siden innførte Bergen Havn miljørabatt til skip med ESI-score på over 30 som gir prisavslag i havnen.
– Miljørabatten på fakturaen kan nå regnes ut automatisk basert på miljøscoren skip har. Tidligere registrerte vi dette inn manuelt.
Det samme gjelder for den nye miljøberegningen havnen innførte i høst.
Krevende kunde
I utviklingen til havnestyringsløsningen Portwin 5 og steget opp i skyen har Bergen Havn investert arbeidstimer, mens leverandøren Seamless har tatt utviklingskostnadene.
– Havnen har vært en krevende kunde på en god måte som vet hvor skoen trykker. Det har derfor vært viktig med et tett samarbeid i utviklingen, sier Anne Cecilie Rueness i Seamless.
Anne Cecilie Rueness og Stein Hauge. Foto: Susanne Rislå Andersen
Over 40 private og offentlige havner i Norge bruker deres samhandlingsplattform Portwin i havnedriften. Fleksibiliteten til det oppgraderte nettbaserte logistikkverktøyet gjør at det kan brukes fra hvor som helst og på alle type enheter. Det har også vært viktig at en stor havn som Bergen har gått i bresjen som pilothavn for utviklingen.
– Den jobben Bergen Havn har gjort her vil også komme de andre brukerne av Portwin til gode.
Kristiansands-selskapet er eid av Grieg Logistics og CMR.
Administrerende direktør i Grieg Logistics, Michelle Williams, er stolt over utviklingen mellom Bergen havn og datterselskapet.
– Det er gledelig å se at havnene i Norge ikke bare satser på kai og infrastruktur, men også satser på å bygge og videreutvikle digital og teknologisk infrastruktur, sier Williams.
– Dette gir havnen en plattform der effektivisering, mobiltilgang og datafangst skjer automatisk.
Klar for å dele
I Bergen havn har det krevd mye arbeid, men Stein Hauge er stolt av å vise vei i digitaliseringsløpet.
– Vi kan ikke bare sitte på vår egen tue. Vi har laget det tekniske klart, og nå vil vi dele det videre, sier Hauge.
Fredag rullet Bergen Havn ut en ny skybasert havnestyringsløsning.
– Det som tidligere har vært rapportert til havnen via telefon og mail, skal vi nå få overført digitalt, sier Stein Hauge, prosjektleder for det nye systemet i Bergen og Omland Havnevesen.
I havnen betyr oppgraderingen av havnedriftsystemet automatisering av skipsanløp, tjenester, godsdata, selvbetjent landstrømforbruk fra skip og kobling mot regnskap og faktura.
Skal skip ha levert en tjeneste, kan de trykke på en knapp i stedet for å fylle ut et papir.
– Den store fordelen blir at maskin snakker med maskin, sier Hauge.
Kutter manuelle rutiner
Det er ifølge prosjektlederen et digitalt sjumilssteg fra det tidligere systemet.
– Nå har vi et nytt lokomotiv på plass, og er klar for å hekte på flere vogner.
Målet med å automatisere virksomheten er å forbedre seg.
– Det sparer oss for mye manuelle rutiner at informasjonen går fra maskin til maskin. Det blir også bedre datakvalitet og mer effektivt, og reduserer tastefeil.
Først ute var integrasjonen med landstrømanleggene, men fremover rulles ulike havnetjenester ut fortløpende.
– Det blir litt som når du skal fly, hvor du kan ordne alt fra å booke billetter, bestille bagasjeplass og sjekke deg inn via en PC. Å kutte det manuelle leddet kommer alle til til gode. Når prosessene effektiviseres kan fakturaene sendes raskt ut til kundene.
For to år siden innførte Bergen Havn miljørabatt til skip med ESI-score på over 30 som gir prisavslag i havnen.
– Miljørabatten på fakturaen kan nå regnes ut automatisk basert på miljøscoren skip har. Tidligere registrerte vi dette inn manuelt.
Det samme gjelder for den nye miljøberegningen havnen innførte i høst.
Krevende kunde
I utviklingen til havnestyringsløsningen Portwin 5 og steget opp i skyen har Bergen Havn investert arbeidstimer, mens leverandøren Seamless har tatt utviklingskostnadene.
– Havnen har vært en krevende kunde på en god måte som vet hvor skoen trykker. Det har derfor vært viktig med et tett samarbeid i utviklingen, sier Anne Cecilie Rueness i Seamless.
Anne Cecilie Rueness og Stein Hauge. Foto: Susanne Rislå Andersen
Over 40 private og offentlige havner i Norge bruker deres samhandlingsplattform Portwin i havnedriften. Fleksibiliteten til det oppgraderte nettbaserte logistikkverktøyet gjør at det kan brukes fra hvor som helst og på alle type enheter. Det har også vært viktig at en stor havn som Bergen har gått i bresjen som pilothavn for utviklingen.
– Den jobben Bergen Havn har gjort her vil også komme de andre brukerne av Portwin til gode.
Kristiansands-selskapet er eid av Grieg Logistics og CMR.
Administrerende direktør i Grieg Logistics, Michelle Williams, er stolt over utviklingen mellom Bergen havn og datterselskapet.
– Det er gledelig å se at havnene i Norge ikke bare satser på kai og infrastruktur, men også satser på å bygge og videreutvikle digital og teknologisk infrastruktur, sier Williams.
– Dette gir havnen en plattform der effektivisering, mobiltilgang og datafangst skjer automatisk.
Klar for å dele
I Bergen havn har det krevd mye arbeid, men Stein Hauge er stolt av å vise vei i digitaliseringsløpet.
– Vi kan ikke bare sitte på vår egen tue. Vi har laget det tekniske klart, og nå vil vi dele det videre, sier Hauge.
Rundt en halv million kroner koster det å tilpasse et av Solstad-fartøyene til landstrøm. Det er ifølge Svein Erik Isaksen raskt tjent inn.
– Investeringen har vi spart inn på under en måned. Det er varierende kraftbehov om bord, men i snitt trenger vi ikke tilgang til landstrømpunktet i mer enn 20 dager, sier miljøingeniøren i SolstadFarstad ASA.
Sommeren 2015 var det landstrømanlegg på plass i Bergen, og DOF-skipet Skandi Vega koblet seg på som førstemann ut.
Et halvt år senere kunne Solstad-skipet Normand Prosper også plugge i kontakten. Et elendig spotmarked trigget offshorerederiet å slå av motoren til fordel for landstrøm.
Ombyggingsstøtte
Svein Erik Isaksen. Foto:Heine Birkeland
SolstadFarstad har nå konvertert fem skip til å ta imot elektrisitet fra kai. Snart er Normand Drott klart som det sjette.
– Vi har fått 70 – 80 prosent i støtte fra NOx-fondet til investeringen. Dermed går vi i null på under en måned til kai. Uten støtten hadde det vært vanskeligere å få det til.
NOx-fondet skal støtte utslippsreduserende tiltak. Mulighetene her har spart rederiet for opptil 400.000 kroner per skip.
I tillegg reduseres utslippene ved å ikke bruke diesel til kai.
– I snitt kutter en båt på landstrøm åtte tonn Co2 og 100 kilo NOx i døgnet. I Bergen er vi midt i sentrum, så det er en stor bonus at vi også reduserer partikkel-forurensing, sot og støy når vi slår av motoren. Det er gledelig at vi faktisk bidrar til å minske utslippene.
For to år siden vedtok havnevesenet i Bergen å innføre miljørabatt med halv pris til de mest miljøvennlige båtene og belønning av skip på landstrøm.
Støtten fra Nox-fondet var viktig for å finansiere investeringen, men det var da Bergen havn satte ned strømprisen at beslutningen i Solstad ble gjort.
3000 liter om dagen
Ved å plugge i kontakten blir det både rabatt på havneavgiftene og kutt i drivstoffutgiftene.
– Strømmen koster litt, men når vi regner i kroner og øre er det halve prisen sammenlignet med diesel. Vi har også hatt en forutsigbar strømpris å forholde oss til i Bergen havn.
I fjor fikk Arendal-rederiet K Line montert landstrømanlegg på det to offshorefartøyene KL Sandefjord og KL Saltfjord. Med strømpluggen i sparer hvert fartøy 3000 liter drivstoff om dagen.
Men mulighetene for landstrømtilkobling er fortsatt begrenset.
– Utfordringen er at det ikke er så mange punkter, men vi må bare benytte det som er satt i gang, og så tror vi det kommer flere etter hvert, påpeker Isaksen.
Bygger ut i Bergen
I sommer fikk Bergen og Omland Havnevesen en etterlengtet landstrøm-tildeling på 16,1 millioner kroner til nye ladepunkter.
Havnen oppfordrer derfor supplynæringen til å investere mer i landstrøm.
– I utbyggingsplanene våre inngår landstrømstilbud på Festningskaien, Nykirkekaien og Dokken. I løpet av 1,5 år skal vi ha på plass 8 nye punkter, sier miljøleder Even Husby i Bergen Havn.
Hos SolstadFarstad håper Isaksen at det blir fart på landstrømutbyggingen i alle havner.
– Det er viktig at det kommer flere landstrømanlegg på resten av kysten. I Bergen har de vært tidlig ute, men det trengs også flere muligheter til å koble seg på. Vi er klar når de andre kommer.
Men i utgangspunktet vil de bruke tilkoblingen minst mulig.
– Vi vil jo helst ikke ligge til land, sier Isaksen.
Frydenbø Industri AS, Hanøytangen, er tildelt en rammeavtale for leveranse av mekanisk vedlikehold til Havforskningsinstituttets fartøyer ved Bergen Havn.
Innlegget Frydenbø Industri inngår kontrakt med Havforskninsinstituttet dukket først opp på Petro.no.