Scanship leverer teknologi for avfallsbehandling og avløpsrensing, og kan med et driftsresultat på 9,3 millioner kroner skilte med selskapets beste kvartalstall de siste tre årene. Det er opp fra 1,9 millioner kroner i samme periode i fjor.
Inntektene økte fra 48,4 millioner i tredje kvartal 2016 til 60,3 millioner kroner i samme periode i år.
Fakta
Scanship
Leverandør av teknologi for behandling og rensing avløpsvann, matavfall, avfall og bioslam.
Hovedkontor på Lysaker, samt kontorer i Tønsberg, Miami (USA), Victoria (Canada) og Gdynia (Polen).
Hovedkundegruppen er cruiserederiene.
Måtte kutte kostnader
– De positive resultatene vi nå ser er bevis på vår konsekvente og systematiske tilnærming til operasjonelle forbedringer i alle deler av vår virksomhet, sier administrerende direktør Henrik Badin i en melding
Cruisekloakk har gitt den norske leverandøren penger i kassen. På seks av de ti store cruiseskipene som ble levert i 2016 var den norske teknologien for å håndtere avfall og kloakk om bord.
Scanship har likevel hatt en nedtur og måtte i fjor kutte kostnader med en million i måneden. Både gjennom oppsigelser og redusere andre driftskostnader.
Lage gjødsel av fiskeskitt
Cruiseindustrien er fortsatt hovedkundene, men nå opplever selskapet økt oppmerksomhet fra næringer som oppdrett.
Sammen med Skretting og Ivar skal Scanship teste gjenvinning av oppdrettslam. Fiskeskitt og fôrrester fra Marine Harvests settefiskanlegg i Steinsvik skal samles sammen og lages til gjødsel.
Ordrereserve
Ordrereserven på slutten av fjoråret var 250 millioner kroner. Ved utgangen av september i år hadde Scanship en ordrebok på 328 millioner. Kun dager etterpå vant leverandøren kontrakten med verftet STX France. Løsningene skal om bord i et av verdens største cruiseskip, når Royal Caribbeans bygger nytt fartøy i den femte Oasis-klassen.
– Etter hvert som etterspørselen etter teknologi og løsninger øker, vil vi fortsette vår søken etter lønnsom vekst ved å levere miljøteknologier og løsninger i verdensklasse, sier Badin.
Totalt hadde Kværner i tredje kvartal i år driftsinntekter på 1,727 milliarder kroner. Det er ned en milliard fra driftsinntektene på 2,727 milliarder i samme periode i fjor.
Driftsresultatet endte på 262 millioner kroner i årets tredje kvartal, mot en ebidta på 265 millioner kroner i fjor.
– Vi er fornøyde med å presentere enda et kvartal med solid drift. Olje- og gassmarkedet har vært volatilt i tre år, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan i en melding.
– Kværners robuste ordrereserve kombinert med omfattende forbedringsarbeid har likevel gjort det mulig å opprettholde gode resultater gjennom denne syklusen.
Med en ordrereserve på 8,21 milliarder kroner ved slutten av tredje kvartal, er det omtrent på samme nivå som for ett år siden.
Selskapet sitter nå med 2,6 milliarder kroner i kontanter og bankinnskudd, mot 2,8 milliarder kroner på samme tid i fjor. Fratrukket negativ arbeidskapital, var netto kontantbeholding på 2 milliarder kroner.
Ifølge Kværner posisjonerer de seg nå for en rekke nye prospekter av varierende størrelse.
– Vi ser nå et marked med mange prospekter som representerer viktige muligheter til å fylle på ordreboken. Tidspunktet er nå perfekt for operatører som planlegger å starte nye prosjekter: Vi kan levere høy produktivitet og lave kostnader når vi kan tilby samkjørte team direkte fra et ferdigstilt prosjekt over til det neste prosjektet, sier Haugan.
Selskapet forventer å se utfallet av noen kontraktstildelinger mot slutten av 2017 og gjennom 2018.
Dagens nyhetsbrev
De største skipene for oppankring og flytting av rigger koster gjerne en halv milliard kroner å bygge. Nå ligger nesten 40 av dem – rundt halvparten av den globale flåten – i opplag. Ratene har de siste årene vært helt i bunn.
Et dypdykk analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux har gjort i tallene, viser at de færreste nok kommer tilbake for å konkurrere i spotmarkedet på sikt.
Analytikeren tror båtene fra før 2000 er på vei inn i sin solnedgang. Dermed er 12 potensielt ut av dansen. I tillegg er tyve båter ute av klasse til neste år. Da sitter man kun igjen med 10 ankerhåndteringsfartøy.
Røde tall
Siem Offshore er et rederi som avlyser lysglimtet i offshore.
Dagens resultatrapport fra selskapet viste mindre inntekter og økte underskudd i tredje kvartal, og offshorerederiet tror det blir svært tøft de 12-18 neste månedene.
Nye bunnrekorder
I fjor endte desember med bunnrekord i spotmarkedet for offshoreflåten. I år kan det ifølge meglerne i Westshore bli verre med hensyn til hvor få rigger som er ute og borer ved årsskiftet.
Westshore advarer om et tøft vintermarked for ankerhåndteringsflåten når flere rigger går i opplag for vintermånedene, men tror at rederiene avventer med å sende flere skip til kai.
– Jeg tror rederne vil vente til det ser veldig dårlig ut, og når den tiden kommer kan horisonten se såpass lys ut at de vil velge å holde ut, sier markedsanalytiker Inger-Louise Molvær i Westshore til Finansavisen.
Få også med deg
Ballangen Sjøfarm bladde opp 20 millooner for å kjøpe sin første arbeidsbåt fra Grovfjord Mekaniske Verksted, skriver lokalavisenFremover.
DNB har lagt oljenedturen bak seg. Bankens har tidligere tap på lån til offshoresektoren. Nå er resultatet før skatt økt til 7,29 milliarder kroner, fra 5,21 milliarder i tredje kvartal i fjor, skriver E24.
Fitjar Mekaniske har signert en design- og byggekontrakt med Aqua Seawork på en arbeids- og servicebåt som skal overleveres i mars 2018.
Aker BP har gitt subseakontrakt verdt 300 millioner kroner til Deep Ocean.
Golar LNG Partners skal styrke egenkapitalen med opptil 139 millioner dollar, det tilsvarer 1,1 milliarder kroner. Pengene skal kunne brukes til å tilbakebetale gjeld, til arbeidskapital og til nye kjøp, skriver Finansavisen.
Vil styrke seg på skipsreparasjoner i nord
Frydenbø Industri kjøper det familieeide verkstedet Havøysund Patentslipp i Finnmark.
– Pågangen er spesielt stor i nord og vi har etter nøye vurdering besluttet å kjøpe opp Havøysund Patentslipp, sier administrerende direktør i Frydenbø Industri, Terje Vedeler, i en pressemelding.
I over 80 år har familien Seppolla drevet Havøysund Patentslipp og utført service og vedlikehold av alle typer fartøyer langs kysten.
Nå har de valgt å trekke seg ut av den daglige driften, og tok selv kontakt med Frydenbø.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
-Frydenbø Industri opplever økende etterspørsel etter våre produkter og tjenester, og har i den senere tid økt vår kapasitet ved ansettelse av flere operative ressurser, sier administrerende direktør i Frydenbø Industri, Terje Vedeler, i en pressemelding.
Selskapet som har levert over 83.000 dieselmotorer i det norske maritime markedet de siste årene, har i dag service og vedlikehold i det maritime markedet som hovedaktivitet.
Pågang i nord
– Pågangen er spesielt stor i nord og vi har etter nøye vurdering besluttet å kjøpe opp Havøysund Patentslipp, sier Vedeler.
Etter å ha drevet Havøysund Patentslipp siden 1935, har familien Seppola besluttet å trekke seg ut av selskapets daglige drift. I over 80 år har verkstedet utført service og vedlikehold av alle typer fartøyer langs kysten.
Det var selskapet selv som tok kontakt med Frydenbø.
– Felles fremtid
-Driften av Havøysund er basert på de samme grunnleggende verdiene; entusiasme, ærlighet og ansvarlighet, som er styrende for virksomheten i Frydenbø. Det har derfor vært enkelt å enes
om en felles fremtid, sier daglig leder Bernth R. Sjursen i Havøysund Patentslipp i samme melding.
-Intensjonen til Frydenbø er at våre kunder etter overtakelsen skal oppleve samme gode kvalitet på våre tjenester som den vi er kjent for i dag, og på sikt erfare en ytterligere forbedring
gjennom innføring av felles arbeidsprosesser og rutiner.
Tidligere i høst ble det klar at CCB i sin dreining fra rigg til skip parer seg opp med Frydenbø Industrier for å styrke seg på det maritime.
Målet er at overtakelsen av Havøysund skal være i boks innen utgangen av året.
Onsdag inviterte BioMar til opning av ny produksjonslinje på fabrikken.
Samstundes driv Marine Harvest og utvider sin fôrproduksjon med ny fabrikk i Kyleakin i Skottland. Ganske nøyaktig er det tre år sidan dei opna Bjugn-fabrikken, som i fjor bikka 300.000 tonn.
– Likar det ikkje
– Sjølvsagt vil det påverke den skotske marknaden, seier BioMars konsernsjef Carlos Diaz til iLaks på spørsmål om korleis dei forheld seg til ny konkurranse.
– Det handlar ikkje berre om å bygge ein ny fabrikk, ein må òg utvikle nye produkt. Dei har nok bygd det fordi dei meiner det er ein god idé. Når lakseproduksjonen veks som den gjer, må fôrprodusentane utvide. Sjølvsagt likar me ikkje at det er ein konkurrent som gjer det, men det er eit faktum og no skal me handtere det slik me handterte det då dei bygde ein fabrikk i Norge. Marine Harvest var ein veldig viktig kunde for oss før, men me har klart oss utan dei, seier Diaz vidare.
Tek steget opp
Ved fleire høver har det vert snakka om ein overproduksjon i den norske fôrmarknaden. Det seier Diaz seg einig i, men likevel har det vore eit behov for BioMar-satsinga, som no tek steget opp blant dei største.
– Me har lenge vore den minste av dei tre største (Skretting, Cargill, BioMar), og no var det på tide for BioMar og kome opp på same nivå. No konkurrerer me på like vilkår, seier han.
– Behov for kapasiteten
Direktør for avdelinga i Norge, Jan Sverre Røsstad, meiner konkurranse er sunt, og fortel òg at kapasiteten dei har bygd ut med allereie er selt.
Er det ein overkapasitet her?
– Det er behov for kapasiteten me bygger ut, så får kvar og ein setje sin eigen produksjon, seier Røsstad.
Kva tykkjer du om ny konkurranse på Skottland?
– Me ser at konkurranse alltid er sunt. Me gjer vårt beste for å heile tida utvikle oss, slik at ein står rusta for alle former for konkurranse. Det er denne fabrikken eit døme på.
– Marine Harvest tek marknadsdelar
Kyleakin-fabrikken er god for 170.000 tonn årleg, og markerer også eit ambisiøs nærvær i den veksande skotske marknaden. Diaz er likevel trygg på at den skotske marknaden ikkje er tapt.
– Skottland er ikkje tapt for oss. Me sel ikkje mykje fôr til Marine Harvest. Me har ein god posisjon i den skotske marknaden.
– Likevel, det vil sjølvsagt påverke marknaden, og dei vil ta marknadsdelar. Det kan vere litt usikker i eit år, kanskje halvanna, men me er optimistiske, seier han.
– Dei bygger ikkje berre for Skottland, eg antar dei òg bygger for Norge, Færøyane, og så vidare. Og om ikkje, vil dei definitivt gjere det på sikt, seier han.
– FMV er særs nøgd med igjen å ha blitt føretrekt som designleverandør og byggeverft for ein avansert arbeidsbåt til Aqua Seawork. Det er kjekt at tidlegare kundar vel å kome tilbake til oss, skriv verftsdirektør Hugo Strand i ei melding.
Verftet leverte eit liknande farty til det same reiarlaget tidlegare i år. Båten som no skal byggast, som er av type HFMV W15 Sørfonn, får større maskineri og krankapasitet enn denne, skriv Stord24.
Reduserer kostnaden
– Desse fartya har stor kapasitet og kan løyse ei rekkje oppdrag for havbruksnæringa og entrepenørar. Jobbane vert utført sikkert og effektivt, og bidreg difor til å redusere kostnadane til næringa.
Aqua Seawork AS held til i Herfjord, i Åfjord kommune på Fosen-halvøya, og vart etablert i 2013.
Fitjar Mekaniske Verkstad vil levere åtte arbeidsbåtar i 2017, kor av alle designa og bygd i Norge.
Verftet opplyser at dei no er godt i gang med bygginga av flaggskipet til Kystverket, spesialfartyet OV Ryvingen, og skal no i gang med bygginga av ein prosessbåt til Napier AS.
– Me har satsa mykje på utvikling av infrastruktur som gjer det mogleg å byggje farty opp til ca. 50 meters lengde effektivt her heime. Dette gir kortare byggetid, høg kvalitet og fleksibilitet i gjennomføringa.
Risiko
Verftsdirektøren ser ikkje noko i vegen for at forretningsmodellen der dei eig prosjektet frå teiknebrettet til ferdig leveranse kan utvidast til andre type farty i framtida.
– Desse prosjekta er prototypar og har betydeleg risiko både for verft og reiarlaget. Prosjektgjennomføringa vår bidreg til å redusere risikoen både for FMV og våre kundar. Meistrar me desse prosjekta er det ikkje noko i vegen for også å bygge andre typar farty komplett heime, som kystfiskefarty, seier Strand.
For det Kristiansands-baserte offshorerederiet sank inntektene og driftsresultatet i tredje kvartal kraftig, mens tapet etter skatt økte.
Lavere inntekter – større tap
Mens driftsinntektene endte på 101,3 millioner dollar i tredje kvartal 2017, sammenlignet med 166,2 millioner dollar i samme periode i fjor, ble driftsresultatet for Siem Offshore nesten halvert til 14 millioner dollar i år mot 26,2 millioner dollar i tredje kvartal i 2016.
For Siem Offshore ga det et resultat etter skatt på minus 8,3 millioner dollar i tredje kvartal 2017. En kraftig forverring fra tapet på minus 0,5 millioner dollar i samme periode året før.
Mye skip – lite aktivitet
Flåten består nå av totalt 43 fartøy, to mindre enn i fjor, og seks skip lå i opplag da tredje kvartal var omme.
Datterselskapet Siem Offshore Contractors har sikret seg flere store transport- og installasjonskontrakter på vindparker, men i offshoremarkedet er det tøft for rederiets flåte.
De neste 12 til 18 månedene blir fortsatt utfordrende med mye skip og lav riggaktivitet, skriver Siem Offshore i kvartalsrapporten.
– Det er indikasjoner i markedet på at anbudsaktiviteten for borekontrakter er i ferd med å ta seg opp. Men, hvis ikke det kommer en bratt uventet økning i aktiviteten, er det usannsynlig at disse tidlige tegnene til forbedring, vil skape tilstrekkelig etterspørsel til å absoerbere tonnagen for å nærme seg et mer balansert marked for offshore serviceskip, skriver Siem Offshore i rapporten.
Tall i millioner USD3. kvartal 20173. kvartal 2017
Inntekter101,3166,2
Driftsresultat 1426,2
Resultat før skatt- 5,8-0,2
Ekspertene ventet i forkant en ny opptur fra Statoil.
Oljeselskapet nyter godt av at olje- og gassprisene har steget kraftig det siste året. Etterspørselen har økt i siste kvartal, og selskapet har økt produksjonen.
Tredje kvartal 2016 i fjor var svært preget av den lave oljeprisen. Til tross for økte inntekter og produksjon, ble ikke resultatene for tredje kvartal i år like gode som ventet. .
For året tredje kvartal ble det justerte driftsresultatet på 2,3 milliarder dollar, en økning fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i 2016. Driftsresultatet etter skatt var 0,8 milliarder dollar i tredje kvartal, en oppgang fra negative 0,3 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Ifølge Statoil bidro høyere priser for både olje og gass til solid drift med høy produksjon, og sterke resultater fra handelen med oljeprodukter og raffineringsvirksomhet bidro til oppgangen.
Oljeselskapet leverte en egenproduksjon på 2,045 millioner foe per dag i tredje kvartal. Det er en økning fra 1,805 millioner foe per dag i samme periode i fjor.
Oppgangen skyldtes hovedsakelig økt fleksibel gassproduksjon på grunn av høyere priser, lavere planlagt vedlikeholdsaktivitet, opptrapping av produksjonen på nye felt, ytterligere brønnkapasitet, og fortsatt god drift. Det gir en produksjonsvekst på 15 prosent sammenlignet med fjoråret.
Tall i millioner USD3. kvartal 20173. kvartal 2016
Inntekter1360912106
Driftsresultat2346636
Resultat før skatt944661
Totalt har Palfinger Marine kontrakt på levering av 151 kraner til tre nye vindparker i Tyskland.
Selskapet blir komplett kranleverandør for alle vindmøllene i Trianel vindpark Borkum II. Vindparken i Nordsjøen består av 32 turbiner som vil generere rundt 200 MW timers strøm.
De 32 hydrauliske sammenleggbare knekkebomkranene skal monteres på plattformene, og leveres 2018.
I tillegg skal 87 plattformskraner leveres til vindparkene Hohe See og Albatros, Tysklands største havmølleparkprosjekt under bygging i Nordsjøen.
Siemens har bestilt 71 faste bomkraner skal til Hohe See-vindparken, mens 16 kraner skal til Albatros vindmøllepark. Totalt vil de to prosjektene generere 610 MW timers strøm som gir rundt 710 000 husholdninger fornybar energi.
Dette er de samme type kranene som selskapet allerede har levert til vindprosjektene Gemini, Gode Wind og RaceBank.
Alle de 16 kranene som skal monteres på Albatros vindpark blir overlevert i februar / mars 2018, mens leveransen til Hohe See-prosjektet er allerede på slutten av 2017.
– Disse store ordrene viser at all vår innsats de siste 15 årene i offshore vindvirksomhet betaler seg, og vi er på rett spor, sier Palfingers globale salgsleder, Rupert Reischl, i en pressemelding.
Å bli valgt for et annet EnBW / Siemens vindparkprosjekt etter at vellykket samarbeid i løpet av Baltic II-prosjektet viser at våre kunder er fornøyd med våre førsteklasses kraner. Det er også en stor suksess og styrker vår markedsposisjon at vi har blitt valgt som komplett kranleverandør for Trianel Borkum II vindturbiner.
Det er gode betingelser for vekst i norske oppdrettsanlegg for tiden. Fra begynnelsen av august til midten av oktober, nærmere bestemt ukene 32 til 41, har norske fôrleverandører bokført et salg av 497.564 tonn fiskefôr – nær 50.000 tonn i uken.
Det fremgår av en gjennomgang iLaks har gjort av rapporter fra Akvafakta.
Glupsk
Dette tilsvarer en oppgang på 6,4 prosent fra samme periode i fjor, og speiler en glupsk apettitt i merdene.
Tredje kvartal er høysesong for fôrleverandørene. Det er i denne perioden årets overskudd spikres. Sjøtemperaturene når årets høyeste nivåer, og tilveksten for fisken i sjøen gjør det samme. I august drev ideelle sjøtemperaturer og økende biomasse fiskefôrsalget til nye høyder, og det ble solgt over 200.000 tonn fôr på fire uker.
Mer fisk
Et annet element er at fiskebeholdningen i sjøen, den såkalte biomassen, er større enn hva den var på samme tid i fjor. Ved siste vareopptelling, ved inngangen til september, sto det 685.000 tonn laks i norske oppdrettsanlegg – opp syv prosent på 12 måneder. Økt biomasse krever mer mat.
Lusesituasjonen for norske fiskeoppdrettere har i høst vært vesentlig bedre enn de siste to foregående år. Redusert lusebehandling innebærer også bedre betingelser for utfôring av fisken.
Ørret øker
Salgsoversikten inkluderer fôr solgt til laks og ørret, og økningen i ørretfôr er særlig merkbar.
Fra å ha kommet i en situasjon med dempet etterspørsel, og påfølgende redusert produksjon og biomasse av ørret i kjølvannet av stengningen av det viktige russiske markedet, er ørretbiomassen nå klart voksende – fra lave nivåer. Ved inngangen til september var ørretbiomassen, ifølge Akvafakta, 35.000 tonn.
Øker produksjonen
Denne uken åpner BioMars nye produksjonslinje til 430 millioner kroner på Karmøy-fabrikken. Den øker fiskefôrproduksjonen med 70 prosent.
