Dagens nyheter - oppsummert!
Til Vikeposten vedgår Kjersti Kleven at det er vemodig at Kleven-familien ikke lenger er majoritetseier. Men hun er samtidig glad for å ha fått med flere lokale investorer på laget.
Åge Remøy og kompanjongen Magnus Roth spytter inn 60 millioner og vil eie rundt 20 prosent i Klevenkonsernet etter refinansieringa. Remøy sier til Nett.no at han tror dette blir en lønnsom investering på sikt.
Det samme har Petter Stordalen tenkt. Gjennom Hurtigruten går hans investeringsselskap Strawberry Equity inn i Kleven som en av de store eierne i verfsgruppen. Totalt kommer det inn 300 millioner kroner i friske penger.
Det et bare et par uker siden Kleven-direktør Ståle Rasmussen sa at nye eiere snart ville være på plass. Han fikk rett.
Få også med deg:
Brødrene Bakkes båt Seisund får hele fire avlusningsanlegg om bord. Når installeringen er ferdig vil båten kunne avluse 450 tonn fisk i timen. Det er brukt 66 millioner kroner på utstyr på båten som opprinnelig kostet rederiet 35 millioner.
Island Offshore henter inn frisk kapital fra dagens eiere, og direktør Håvard Ulstein mener selskapet har god styringsfart ut av krisen.
Ved utgangen av juni var det 579 offshore serviceskip i Norge. På topp var antallet oppe i cirka 650. Det betyr at cirka 10 prosent av denne flåten nå er borte, skriver Finansavisen.
811 millioner i underskudd ble fjorårsfasiten for bergenskonsernet GC Rieber. Nå satser Paul-Christian Rieber på at en ny digitalsjef skal bidra til å snu trenden.
Nå er dagen kommet!
Fremover skal det slutt på blindpassasjerer i ballastvannet. Fra i dag må alle skip ha en plan for hvordan vannet som fraktes med i tankene skal renses. Den 8 september 2017 – over tretten året etter ballastkonvensjonen ble vedtatt i FN sin sjøfartsorganisasjon IMO – trådte den endelig i kraft.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Dagens nyheter - oppsummert!
Felles for mange av kontraktene denne uken er at det åpner opp for behovet for flere folk.
Semco Maritimes riggjobb på Hanøytangen gir jobb til over 150. Til og med australsk feltutbygging blir det norske jobber av.
– Det går bedre for bedrifter med oljeeksponering, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank i vår nye Oilcast.
I konjukturrapporten som kom denne uken for kystfylkene fra Agder til Sogn og Fjordane, sier 6 av 10 bedrifter i undersøkelsen, at de venter at det blir mer å gjøre og at ordrereservene øker de neste 12 månedene.
Operatøren ConocoPhillips fikk torsdag klarsignal fra regjeringen til å investere 2,3 milliarder kroner i nye installasjoner på Ekofisk Sør.
Få også med deg
Oljeselskapet DNO har signert en avtale med Exxon Mobil som sikrer selskapet eier- og operatørskap i en ny lisens i Kurdistan i Irak, skriver E24.
Island Offshore henter inn frisk kapital fra dagens eiere, og direktør Håvard Ulstein mener selskapet har god styringsfart ut av krisen.
Ved utgangen av juni var det 579 offshore serviceskip i Norge. På topp var antallet oppe i cirka 650. Det betyr at cirka 10 prosent av denne flåten nå er borte, skriver Finansavisen.
Da inntekter fra nesten 20 år med potensiell oljevirksomhet i Barentshavet sørøst skulle summeres opp, tastet Oljedirektoratet en grov feil i et Excel-dokument. Tastefeilen ga over 130 milliarder kroner mer i anslåtte inntekter fra området, skriver TU.
Visste du at..
I dag er det nøyaktig 40 år siden startskuddet for det norske gasseventyret.
8 september 1977 ble den 440 kilometer lange gassrørledningen Norpipe satt i drift.
Foto: Norsk Oljemuseum
Gassledningen forsyner europeiske forbrukere med gass fra Ekofiskfeltet på norsk kontinentalsokkel.
I 1985 ble Norpipe-systemet koblet til Statpipe. Til sammen 40 prosent av norsk gasseksport går til Tyskland, fordelt over rørledningene Europipe 1, Europipe 2 og Norpipe.
Totalt er det produsert 2270 milliarder standard kubikkmeter gass på norsk sokkel siden september 1977.
Utsiktene for denne energikilden er også god. DNV GL spår gass som hovedenergi om 20 år i sin ferske rapport.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
FNs ballastvannkonvensjon trådte fredag i kraft.
Skip bygget etter 8. september 2017 må følge konvensjonens rensekrav, mens eksisterende skip må innen 8.september 2024 ha installert et rensesystem. Samtidig skal alle skip fra i dag ha en godkjent plan for håndtering av ballastvann. I tillegg må de føre en ballastvanndagbok uavhengig av når kravet om rensing for det enkelte skip inntreffer.
– Fremmede arter som spres gjennom ballastvann fra skip er et stort globalt miljøproblem. Dagens ikrafttredelse av Ballastvannkonvensjonen er derfor en av de viktigste begivenhetene i arbeidet for å beskytte havmiljøet i år, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Norge har vært en pådriver i forhandlingene av konvensjonen.
Tretten år etter ballastvannkonvenasjonen ble vedtatt i 2004, trer reglene endelig i kraft etter flere utsettelser.
Norge har vært sentral i å finne løsning på de siste utestående punktene under et forhandlingsmøte i FNs sjøfartsorganisasjon i juli i år.
– Flere norske leverandører av renseteknologi for ballastvann står klar til å levere utstyr til alle verdens skip. Igjen viser det seg at miljøkrav skaper innovasjon og verdiskaping i Norge, sier Helgesen.
– Sjøfartsdirektoratet har jobbet i flere år med å få alle detaljene rundt denne konvensjonen på plass. Nå er vi klar til sørge for at konvensjonen gjennomføres på norske skip, og kontrollere at fremmede skip som kommer til norske havner følger konvensjonens krav, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.
– Her er det full rulle, seier Arne Bakke, dagleg leiar i Brødrene Bakke til iLaks.
Selskapet held til på Austevoll.
Fortøydd mellom Navøy og Spissøy installerer dei nytt utsyr på Seisund, som vart bygd i 1991, før den vart oppgradert i 2001.
I midten av september vonar dei at båten er klar for prøvekøyring.
– Det har blitt brukt ein god del pengar på båten no, ler Bakke om saka som først var omtalt i Marsteinen.
Saka fortsett under bilete.
Båten skal ifølgje dagleg leiar i Brødrene Bakke, Arne Bakke, avluse 450 tonn i timen. Foto: Ole Alexander Saue.
Gigantisk
Ifølgje Arne sin yngre bror, Edvard, har dei brukt 66 millionar kroner på utstyr til båten som kosta reiarlaget 35 millionar kroner.
Investeringane står likevel oppdrettsselskapa Lingalaks, Tomregruppen og Eide fjordbruk for. Brødrene Bakke skal drifte båten i teneste for dei tre oppdrettsselskapa.
Dagleg leiar i Brødrene Bakke, Arne (t.v.), og veslebror Edvard. Foto: Ole Alexander Saue.
– Det har vore stor interesse for dette anlegget, då den vil korte ned tørketida for fisken, seier Arne og Edvard Bakke frå styrhuset i Seisund.
Ingenting på den 26 år gamle båten er av små dimensjonar. Pumpesystemet er så stort at «me kunne sendt folk gjennom det», ifølgje Arne. OptiMar har aldri levert fire avlusingsmaskinar til éin kunde før, og Stranda Prolog har aldri levert eit så stort vakuumanlegg før.
– No skal me klare å avluse ei heil merd på to timar, seier Arne.
Fiskevelferd
Dei legg òg vekt på at det er viktig at fisken får ei skånsam handtering.
– Me har runde og fine bogar i røyra, for å gjera minst mogeleg skade på fisken. Her er det fiskevelferd heile vegen, seier Arne vidare.
Dei jobbar hardt for å få ferdigstilt «Seisund». Foto: Ole Alexander Saue.
Brødrene Bakke har for tida drygt 30 tilsette og totalt fem båtar i drift.
Om lag 12-15 personar arbeider om bord på båten som i tillegg til nye avlusingsmaskinar får nye kranar, kablar, eit gigantisk vakuumanlegg, næringssystem, pumpesystem, aggregat, fyrkjele og filter.
– Vi betrakter dette som en annerkjennelse av arbeidet vi har utført for VNG siden 2012, sier Ross Offshores leder for boring og brønn, Jan Ivar Tistel i en pressemeding.
Leteselskapet VNG Norge AS utøver den andre opsjonen med Ross Offshore for boretjenester.
Selskapene har blant annet samarbeidet på funnet av Pil og Bue (nå Fenja) i 2014.
– Vi anser VNG som en spennende og aktiv operatør på norsk sokkel, og ser frem til å fortsette samarbeidet, sier Tistel.
I forrige uke meldte DN at selskapet har kuttet to tredjedeler av ansatte, men ser nå bedring i bransjen.
Det var en dobling av de egentlige anslagene, skriver Teknisk Ukeblad fredag. Regnefeilen ble først omtalt på Energi og Klimas hjemmesider i august.
I grunnlaget som ble lagt fram før Stortinget gjorde sitt vedtak om å åpne Barentshavet sørøst, ble to scenarioer presentert: Ett med høy aktivitet og ett med lav aktivitet.
Det var bruttoinntektene fra olje- og gassvirksomheten i det lave scenarioet som ble doblet, fordi Oljedirektoratet hadde ført inn totalsummen for produksjon på feil kolonne i et Excel-ark.
– I stedet for å føre totalen inn på «sum», ble totaltallet ført inn som produksjonen for år 2050, noe som i beregningen førte til et gigantisk hopp i både produksjon og inntekter, skriver Teknisk Ukeblad.
Tallet skulle egentlig vært 0, men ble i stedet godt over 130 milliarder.
Et anslag for nettoinntekten er også inkludert i konsekvensutredningen, og dette tallet er riktig.
Oljedirektoratet erkjenner feilen.
– I teksten til konsekvensutredningen er feil bruttoinntekt for lavt scenario oppgitt. Dette har imidlertid ingen konsekvenser for verdiberegningene. Her er nettotall benyttet, skriver direktoratets informasjonsavdeling til Teknisk Ukeblad.
Miljøpartiet De Grønne krever at Olje- og energidepartementet nå umiddelbart stanser all aktivitet i forbindelse med Barentshavet sørøst.
– Her har det skjedd en alvorlig og svært tendensiøs systemsvikt, sier partiets stortingskandidat i Oslo, Per Espen Stoknes.
Produksjonsfartøy er offshoremarkedet viktigste vektsmulighet for klasseselskapet. Det melder DNV GL i en pressemelding.
Selskapet har klassifisert oljeselskapet BP sitt produksjonsfartøy (FPSO) Glen Lyon som ligger vest for Shetland.
Glen Lyon er en spesialbygget FPSO som ventes å produsere 130.000 fat olje per dag i toppproduksjon.
Klassifikasjonsomfanget dekker de viktigste elementene i marinfartøyet, strukturen, flytbarheten, stasjonære og viktige marine systemer, og sikrer integriteten til disse nøkkelfunksjonene.
Kontrollregimet er basert på en risikobasert inspeksjonsmodell (RBI), utviklet på dette skipet, med tanke på kunnskapen fra nybyggingen og byggingen.
– Supplynæringa er ikkje friskmeldt, men det er fleire lyspunkt, og vi meiner sjølve at vi har god kontroll på den økonomiske situasjonen, seier Ulstein til Nett.no.
Ein av dei som er i ferd med å gå inn med ny kapital er amerikanske Edison Chouest, som sit med rundt 50 prosent av aksjane i det Ulsteinvik-baserte selskapet.
Håvard Ulstein vil ikkje seie kor mykje Edison Quest eller dei andre aksjonærane går inn med.
– Nei, men det vert samla ikkje store endringar i eigarstruktur.
Slit med obligasjonsgjeld
Island Offshore har lenge arbeidd med å få på plass ein refinansieringsavtale for selskapet, og slit mellom anna med to obligasjonslån på til saman 720 millionar kroner.
Ulstein seier at ein er nær ved å få til ein avtale med långjevarane.
– Forhandlingane har gått framover, og strukturen er som med dei fleste andre selskap som har fått avtalar i hamn.
Island Offshore legg snart fram tala for andre kvartal etter at selskapet hadde eit resultat før skatt på minus 37 millionar kroner i første kvartal.
Pengemaskiner
I sommar har selskapet hatt dei tre brønnintervensjonsskipa Wellserver, Constructor og Frontier i arbeid, tre skip som normalt står for over halvparten av innteninga av ein total flåte på 25 skip.
Håvard Ulstein seier at ratene har vore greie for dei tre skipa.
– Frontier og Wellserver har vore i arbeid i 200 dagar for Statoil i perioden 1. april til midten av oktober. Når desse oppdraga er over, vert båtane lagde i bøya.
– Constructor har hatt multiklientoppdrag for Shell og nokre andre aktørar, og har arbeid litt lenger.
Ulstein seier at i sommar har også ratene vore greie for ankerhandterarar ein periode.
– Innimellom har vi også sett akseptable rater for PSV-ar.
Best med lange og greie avtalar
Siste spotkontrakten fekk ankerhandteraren Island Vanguard, som skal arbeid i 14 dagar for Statoil til ei døgnrate på 92.500 kroner. Det er lavare enn andre ankerhandterarar har fått siste dagane.
Ulstein seier at det ofte vert for stort fokus på skip som oppnår rekordhøge rater.
– Problemet er at desse skipa er dei første som vert kasta ut.
– For oss er det betre å ha levelege rater som varer over tid, enn å ha rekordhøge rater for nokre få dagar.
Fleire i vinteropplag
Håvard Ulstein reknar med at fleire skip kjem til å verte lagde i opplag i vinter, men han ser klare teikn på at aktiviteten vil ta seg opp til neste år.
– Den største endringa er at oljeselskapa ser ut til å vere komfortable med ein oljepris på rundt 50 dollar fatet, og set i gang nye prosjekt basert på ein slik oljepris.
– Sjølv om det framleis er tungt, ser vi lysning litt fram i tid.
– Ein kunne ha skrive ei stor lærebok om korleis ein taper pengar på skipsbygging. Den boka hadde blitt feit!, forteller verftsdirektør Hugo Strand til iLaks.
– Me har gjort det ganske bra over tid, og har klart å veksa.
Sleit for ti år sidan
I oktober 2007 sleit Fitjar Mekaniske Verksted i Hordaland økonomisk, og var på randen til å gå konkurs.
Så bestemte eigarane for å sprøyta inn 40-50 millionar kroner i verftet, for å styre unna konkursen. Rundt same periode vart nordlendingen Hugo Strand tilsett som direktør. Sidan har det gått éin veg, og hjørnesteinsbedrifta på Fitjar har levert positive resultat kvart år sidan 2008.
– Då eg kom inn for ti år sidan hadde dei store problem og hadde teke på seg for mykje arbeid. Folk på Fitjar mek. kunne bygge bra båtar, men dei klarte ikkje tene pengar på det. Prosjektgjennomføringa var for dårleg, seier han.
Prioriterte bort
Det var ei radikal kursendring rundt tiårsskiftet på det vesle verftet.
– I 2009 eller 2010 bestemte me oss for å satse på havbruksnæringa. Valet var å ikkje prioritere offshore-segmentet, så sett i ettertid var me heldige med det valet. Slik såg det ikkje ut på den tida. Offshore-næringa blomstra for fullt, seier han.
– Når ein er 45 tilsette, kan ein ikkje bygga ein båt til tre milliardar. Det er ikkje slik det fungerer.
På desse åra har dei nesten dobla arbeidsstokken, frå rundt 45 til 80.
– Me heldt fram med fiskeri, som me alltid har gjort, så byta me ut offshore med havbruk. No bygger me alt mogeleg. Brønnbåtar, prosessbåtar, arbeidsbåtar, snøkrabbebåtar og spesialbåtar for til dømes Kystverket. Det meste er relatert til fiskeri og havbruk, seier Strand.
Full pakke
I tillegg til at dei retta blikket mot oppdrettsnæringa, inngjekk dei eit samarbeid med Fitjar-baserte Heimli Ship Design. No føregår alt frå design og planlegging til ferdigstilte båtar på verftet.
– Fitjar Mekaniske Verft, saman med Heimli, er det mest komplette verftet innan havbruksnæringa i Norge. Det er okei å tenkja på, seier ein audmjuk Strand.
– Til å vera så små, gjer me veldig mykje, legg han til.
– Skipsbygging er komplisert. Finansiering, design, engineering, skrogbygging, innkjøp, testing…enormt mykje. No føregår all verdiskapinga på Fitjar. Det er ulikt dei aller fleste verft i Norge.
Utvidar
Situasjonen på dagens Fitjar Mekaniske Verksted kunne knapt vore meir annleis enn for ti år sidan.
– Me kjem òg til å gå i pluss dette året. Det er eit bevis på at ein gjer mykje rett, spesielt når mange andre verft slit, seier han.
No gjer dei seg klar til å ta større nybygg tidlegare.
I 2016 omsette FMV for 567 millionar kroner, og hadde ein driftsmargin på 7,7 prosent. Strand er stadig positiv, og trur dei vil oppnå liknande resultat i 2017.
Korleis held de dykk konkurransedyktige?
– Arbeidet me tek på oss må gjerast godt. Det er nummer éin. Gjer ein det bra, tener ein pengar på det. Å gjere eit godt arbeid er den beste marknadsføringa. Det er ingenting som slår det. Ein kan ha så mange fine brosjyrar og stempel og alt slikt, men å gjera eit godt arbeid er det viktigaste, seier Strand.
Les heile saka på iLaks.
