– Med dette fartøyet får vi fisken raskere til markedet, sier styreleder Jon Hindar i Hav Line Gruppen til Sysla. Fra slutten av 2018 vil slaktebåten som Hav Line Vessels bygger i Spania gå 140 turer i året mellom bergenske oppdrettsanlegg og Hirtshals i Danmark. Fartøyet er det ferske selskapets aller første. Hav Line Vessels ble etablert i 2016, og i ryggen er både Haugland-gruppen og Sekkingstad-familien som eiere. Med en kapasitet på tusen tonn sløyd laks eller ørret per tur, skal dette ene fartøyet ifølge selskapet fjerne minst 7000 vogntog fra norske veier. – Båten har kapasitet til å håndtere hele 10 prosent av den samlede produksjonen i Norge. Det har kontrakt med eierne i bunn, men det blir nok aktuelt for flere oppdrettere langs kysten å sende fisken direkte fra oppdrettsanlegg til merd, forteller Hindar. Direkte fra merd til marked I dag fraktes fisken med brønnbåt fra merdenen til slakting i anlegg på land, før den vanligvis eksporteres videre med bil. Dette bidrar ifølge Hindar til et svinn i hvert ledd på mellom 1 – 3 prosent av oppdrettsfisken. Hav Line Vessel vil effektivisere prosessen ved å frakte fisken sjøveien, direkte fra merd til marked ved å kutte ledd og maksimere kapasiteten. 350 fisk i minuttet Slaktebåten blir utstyrt med 14 sløyemaskiner om bord som hver kan sløye 25 fisk i minuttet. – Båten får faktisk verdens største slaktekapasitet. Hadde den slaktet for full maskin hele døgnet, kunne båten tatt seg av all slakt av fisk i Norge sør for Stad, sier Endre Haugland fra samme selskap i en melding. – Vi vil slakte og sløye fisken om bord, og så kjøles den ned mens vi frakter den sjøveien til Danmark for videre behandling og transport. Fisken er gjennomkjølt innen den ankommer Hirtshals. Da trengs det minimalt med is og isopor på veien videre. Det gir i seg selv store gevinster for energibruk og ressursbruk. Med mindre emballasje får du dessuten fraktet mer fisk på hvert transportmiddel. Byggingen startet på slutten av fjoråret. I tredje kvartal neste år legger båten i Wärtsilä-design ut på jomfruturen. Støtter hybridbåten Enova investerer 6,55 millioner kroner i slaktebåten for at den blant annet skal bygges med hybriddrift, med nyutviklet energioptimalisert motor og batteripakke. Båten kan også benytte landstrøm. – Denne båten er en liten revolusjon som gir helt nye muligheter for å effektivisere oppdrettsnæringen,sier Enovas markedssjef Ole Aksel Sivertsen. – Det sies at ingen har det mer travelt enn en død laks, og det er dette tidspresset som gjør at det meste av eksporten går på lastebil i dag. Med denne slaktebåten kommer fisken fram til markedet med opptil to dager lenger holdbarhet, og det ved hjelp av et miljøvennlig transportmiddel.

– Ved å sette inn en el-motor og batteri i tillegg til dieselmotoren, kan utslippene kuttes kraftig. Om man bare regner med de 3000 båtene i kystfiskeflåten som egner seg best for oppgradering, kan man halvere CO2-utslippene, fra 420 000 til drøyt 200 000 tonn årlig, sier seniorrådgiver Jan Kjetil Paulsen i miljøstiftelsen Bellona i en melding. Bellona, Elektroforeningen, Nelfo og Siemens har publisert en ny rapport om hvordan man kan kutte CO2-utslipp fra fiskeflåten. Oppgradering Rapporten anbefaler å bygge om de nyeste. De fartøyene som er over 20 år og har en motor som er over 10 år bør ifølge rapporten skiftet ut. Da vil hele denne flåten kunne gå på elektrisitet, med en dieselmotor i reserve. – Dette er et opplagt, viktig og godt grep for en næring som jobber så tett på naturen, sier Paulsen. Verftsjobber Rapporten fra Bellona viser at en slik omlegging kan få betydning for norsk verftsindustri, med opptil 3 000 nye, varige arbeidsplasser. – Batteriteknologien utvikles raskt. Rekkevidden vil øke og prisene falle. At vi i Norge er tidlig ute, gjør at vi kan bygge en ny næring rundt batteriteknologi med stort eksportpotensiale, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen i samme melding. Ifølge rapporten skal investeringen i ny teknologi kunne lønne seg for de fleste fordi billigere drift og mindre vedlikehold på el-motorer vil kunne gi en besparelse på 60 000 kroner i året. Statlig støtte Bellona foreslår derfor at dagens subsidiering av marin diesel erstattes med en statlig investeringsstøtte. – På sikt vil også staten spare penger, når de kan droppe drivstoffsubsidiene. Investeringsstøtten som trengs tilsvarer bare 10 års subsidier. Dagens ordning bremser en utvikling som kunne tjent miljøet, sier Paulsen i Bellona. Les også: Lanserer ny ordning etter vrakpant-flopp

Det melder Westshore i sin daglige markedsrapport. Utsiktene har i lang tid vært lyse, og ratene har steget. Riggflytt etter riggflytt har fått ankerhåndteringsskipene i sving, og prisene har ikke vært på slike nivå på mange måneder. Med over halvparten av flåten i opplag har det endelig vært nok å gjøre for offshorefartøyene i sommer. Nå har etterspørselen gått ned igjen og i helga var det spesielt stille. Forsyningsskipene har derimot klart å holde en stødig markedsbalanse med rater som fortsatt er over 15.000 britiske pund. På norsk side er det i øyeblikket utsolgt for supplyskip, mens det er håndfull fartøy tilgjengelig på britisk side av sokkelen.

Etter tøffe år med stor nedgang i ordremengden fra offshore, har etterspørselen fra ferge, oppdrett- og fiskebåtsegmentet derimot økt. På Fjord1-fergene har Norwegian Electric System sikret seg sin største ordre noensinne. – Vi har beholdt optimismen i et vanskelig marked, tenkt langsiktig og videreutviklet eksisterende og nye produkter, sier administrerende direktør Tor Leif Mongstad,  i en melding. – Vi har hatt høyt fokus på nye markeder og det at vi nå har tidenes største ordrereserve, bekrefter at vi har lykkes med det. Fem ferger Norwegian Electric System skal levere hybride fremdriftssystemer til de fem nye fergene som Havyard Ship Technology skal bygge for Fjord1. Dette er den største ordren i leverandørens historie. Tre av fergene skal gå strekningen Hareid-Sulesund og to på Magerholm-Sykkylven. Fergene er 111 meter lange og kan ta 120 biler hver. Alt utstyr på fergene er lagt opp til å gå på batteri, samtidig som det er full back-up med dieseldrift ved lengre strømstans. Helektrisk Bergensselskapet skal også levere et hybrid fremdriftssystem til Fjord1 sin nye ferge, Fjellstrand design ZeroCat 120. Aluminiumskatamaranen skal bygges på Fjellstrand og gå hel elektrisk mellom Halhjem – Våge. Fransk tråler Norwegian Electric Systems har på toppen av dette signert kontrakt med Hayvard Ship Technology til den pelagiske tråleren som bygges for France Pelagique.  Det 80 meter lange fartøyet og vil erstatte to franske trålere. Om bord skal elektromotoren fra Norwegian Electric System gi minimalt med støy når båten er i operasjon på grunn av den lave omdreiningshastigheten. Elektromotorene er direkte koblet til propell. noe som innebærer at båten ikke har reduksjonsgir. Systemets skal også gjøre fartøyet utrustet for å møte myndighetenes stadig tøffere krav til utslipp.