I tillegg er to daværende sjefer i selskapene bøtelagt. Dykkeren som utførte jobben ved oppdrettsanlegget i Bømlo kommune ble også bøtelagt, og var den siste som godtok straffen da han før jul aksepterte en bot på 5.000 kroner, skriver Bergens Tidende.
– Dette var en bevisst handling. Det er uvanlig at man ser en handling bli utført med så åpenbart forsett, kommenterer politiadvokat Hallvard Gardshol Bjørndal i Sørvest politidistrikt.
Hendelsen skjedde våren 2014, men først nå er saken avsluttet fra politiets side.
De to selskapene ble bøtelagt med 300.000 kroner hver. I tillegg ble en avdelingsleder i Bremnes Seashore bøtelagt med 20.000 kroner. En leder i daværende AD Offshore fikk en bot på 15.000 kroner.
– Her hadde man valgt enkleste løsning. Klippe opp noten og tømme dødsfisken ut i sjøen, påpeker Bjørndal.
Politiet er opptatt av at fisken som ble dumpet var syk, og at det var en mulig smittefare ved at dødsfisken spredde seg.
Det var Mattilsynet som anmeldte saken til politiet. Bremnes Seashore hadde da selv meldt om en uønsket hendelse. Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning.
Daglig leder Einar Eide i Bremnes Seashore sier de for lengst har akseptert og betalt bøtene. Hendelsen skjedde før Eide overtok som leder i selskapet.
– Vi har beklaget det som skjedde. Verken før eller siden har vi hatt en ledelse som har åpnet for slike handlinger. Vi har sikret våre rutiner, og er relativt trygge på at dette aldri vil skje igjen, sier Eide.
– Howe Robinson ser på Norge og Bergen som et strategisk sted å åpne kontor. Meglerselskapet er verdensomspennende på tørrbulk og tank, men ikke i Norge, og de var heller ikke inne på tørrbulksegmentet open hatch, sier megler Henrik Lahn-Johannenssen på Howe Robinsens nye kontor i Norge.
– På utsiden
Første arbeidsdag i det nye året var fire erfarne meglere i gang i Bergen sentrum.
Sammen med Sturle Waardal, Erlend Holm og Walter Birkelund, er Henrik Lahn-Johannessen en del av kvartetten som skal megle tørrlast. Alle har de jobbet en mannsalder med skipsmegling.
– Det er en spennende satsing. Innen tørrbulk blir også dette det første store meglerhuset i Bergen som sitter på utsiden av rederiene. Vi har fått positiv respons, og tror dette blir en sunn konkurranse.
Det internasjonale skipsmeglerfirmaet er lokalisert verden over for å megle på tank og bulk, men hadde ingen forankring i Norge. Nå vil de spesielt komme tettere på rederimiljøet som har utviklet seg her med ”open hatch”-flåtene. De åpne, spesialiserte bulkskipene er designet for sikker og effektiv håndtering av blant annet papirmasse, men kan også frakte store enhetslaster, med sine brede lasteåpninger (open hatch) og egne kraner og luker som kan tas av og på etter behov.
Ifølge VesselValue kontrolleres 36 prosent av nisjemarkedet for såkalte open hatch-skip av den nye fellessatsingen til det bergenske familierederiet Grieg Star og Gearbulk.
Nettverk
Howe Robinson har hovedkontor i Singapore, og tolv meglerkontor med over 200 ansatte i de store shippingbyene. Det skal Lahn-Johannenssen og kollegaene bruke til sin fordel.
– Slik verden er i dag er man avhengig av et internt globalt nettverk for å kunne gi kunden den markedsinformasjon som er nødvendig for å ta de rette besluttninger. Dette er noe Howe Robinson besitter og som vi vil dra nytte av.
Shippingby
Ifølge Lahn-Johannenssen er likevel Bergen med sitt rederimiljø et godt utgangspunkt for skipsmegling.
– Kundemassen er betydelige rederier og befraktere innen tørrlast i Norge, men også resten fra resten av verden.
På sikt håper Lahn-Johannenssen at det vil bli enda flere på kontoret i Bergen.
– Det vil tiden vise, men målet er at det blir noen nye arbeidsplasser.
Herligheten til 1,5 milliarder kroner seilte inn på Bergen havn på selveste nyttårsaften, og allerede et halvt år før det første offisielle toktet, synes det klart at skipet kommer til å ta polarforskningen inn i en ny tidsalder.
AVANSERT: Et av de 14 laboratoriene om bord. Foto: RUNE SÆVIG
– Opptatt av mulighetene
– I forhold til å skaffe verden ny kunnskap som grunnlag for beslutninger, skal vi iallfall gi vårt bidrag. Jeg er opptatt av mulighetene. Vi har i dag mer enn 100.000 arbeidsplasser knyttet til havet, og vi vet at mulighetene er enorme. Men skal vi utnytte havet på en bærekraftig måte, trenger vi kunnskap, sa Monica Mæland på dekk 11, 30 meter over havnivå til BT.
– Dette er en god dag for nasjonen, men også for alt som lever i havet, la hun til.
«Kronprins Haakon» er et skip fullpakket med alt som kan oppdrives av moderne teknologi.
Her er ikke mindre enn 14 forskjellige laboratorier med alt av utstyr.
Kjølerom, fryserom, en selvgående ubåt, ROV som kan opereres til 6000 meters dyp og det er plass om bord til 37 forskere, 16 sjøfolk og to instrumentteknikere, til sammen 55 personer. Helikopterdekket er dimensjonert til å kunne ta ned de største redningshelikoptrene, i den grad det skulle være nødvendig. Normalt er det plass til to helikoptre av mer vanlig størrelse. En egen helikopterhangar er det også.
HJEM TIL BERGEN: Kaptein Eivind Johansen kan styre skipet fra flere forskjellige steder om bord. Det er han som har seilt skipet hjem fra verftet i La Spezia i Italia. Foto: RUNE SÆVIG
Eget kompresjonskammer
Her er fire kjølerom og to fryserom med tanke på bruk i forskningsøyemed.
Om bord er det også utstyr for dykkeoperasjoner, inkludert et kompresjonskammer dersom et uhell skulle skje. Det kan tas kjerneprøver fra 80 meter under havbunnen på 2000 meters dyp.
I tillegg er båten utstyrt med alt det siste når det gjelder seismikk, og den har naturligvis trål og annet utstyr til å drive med forskningsfiske. På toppen kommer at båten er bygget for å kunne ta seg frem gjennom inntil to og en halv meter tykk is.
Mannskapets og forskernes komfort er heller ikke glemt. Et velutstyrt trimrom, med tilhørende boblebad, pluss messe og diverse sosiale soner finnes om bord. Lugarene er også romslige.
Kan seile i 80 døgn
Viktigst er likevel skipets enorme kapasitet til å drive vitenskapelige studiet.
Det kan opereres under svært vanskelige værforhold og vil kunne gå lenger nord og lenger sør enn noen andre norske forskningsfartøy.
Allerede er flere tokt planlagt, både til Arktis og Antarktis. Skipet kan seile i inntil 80 døgn uten å bunkre drivstoff. Det er utstyrt med fire dieselmotorer, men under normal fart vil bare den ene av dem være i bruk.
Les hele saken på Bergens Tidende.
Dagens nyhetsbrev
Det er mye som har klaffet for hav- og kystfiskeflåten siste årene.
– Det har vært noen veldig bra år. Det er relativt sett lave bunkerspriser, svak kronekurs som gir gode priser, lav rente og en relativt god kvotesituasjon som er hovedårsakene.
Det sier assisterende direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt til NETT NO .
– Selv om en kan håpe, kan en ikke basere seg på det framover. Vi er nå på en historisk topp, og når en er på en topp, er utsiktene fremover som regel dårligere. Det er ikke noe tre som vokser inn i himmelen, og vi kan få dårligere utvikling både i rente-, valuta- og kvotesituasjonen.
Kvotepriser og strukturering begynner også å bli dyrt.
– Det er et tak på hvor dyrt det kan bli for å klare å regne hjem slike investeringer. Det er viktig å ikke gå i offshorefella og få for høy gjeldsbelastning i fiskeflåten, understreker han.
Ifølge sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea Bank har det vært gode år både for ringnot, pelagisk trål, torsketrål og autoline siste årene. Torsketrål er den største vinneren de siste tre årene, som følge av særlig høye priser og kvoter på torsk, men også autoline-flåten har fått løftet inntjeningen.
Få også med deg:
Oljekrisen har tvunget fram krevende endringer. Men de siste ukene har TechnipFMC på Ågotnes blitt belønnet med kontrakter verdt flere milliarder kroner. Her har de snudd trenden etter at halve bedriften mistet jobben.
Konstruksjonsfartøyet Normand Commander skal operere i Argentina. Skipet til SolstadFarstad har fått kontrakt for fem år.
EU har fått de siste brikkene på plass i klimaplanen for 2030. Dermed er det klart for sluttforhandlinger med Norge.
Maskinistene anklager rederiene for å sette folk over 50 på sidelinjen ved å ikke gi den samme kurstilbud som yngre kolleger. (DN)
På 2020-tallet blir det trolig færre store oljeutbygginger i Norge, og gigantselskapene er lunkne. Det kan gi muligheter for mindre oljeselskaper. (E24)
Britiske kapitalforvaltere ble riggeiere. Det er et partnerskap mellom de britiske kapitalforvalterne Hayfin Capital Management og Breakwater Capital som har kjøpt den halvt nedsenkbare riggen «West Rigel». (Hegnar)
Elleve prosent av nye skip som ble bestilt i fjor var LNG-drevne, ifølge tall fra Titan LNG. (Splash)
Sør-koreanske storverft regner med å lande betydelig flere ordre i 2018 enn i de foregående år. Grunnen til optimismen er forventninger om et sterkere shippingmarked. (Shippingwatch)
Mens Oslo Børs aldri har vært høyere er mange av rederiene ikke i nærheten av tidligere toppnivåer. I 2017 var det tank- og LNG-rederiene som fikk mest juling på børsen. (Finansavisen)
– Den globale veksten vil fortsette i minst en generasjon fremover
Robot-gründer tror på kraftig global vekst for oppdrettsnæringen.
– I et globalt perspektiv er jeg sikker på at oppdrettsnæringen vil fortsette å vokse i minst en generasjon fremover, sier Aqua Robotics-gründer Knut Molaug.
Troen på global vekst er noe av grunnen til at Molaug også ser utover Norges landegrenser med sin nye vaskerobot.
– Vi vet at begroing, som roboten skal bidra til å motvirke, er et langt større problem i varmere strøk med mer lys. Vi konsentrerer oss først om det norske markedet, men på sikt tror vi at produktet vårt kan bidra på det globale markedet, sier han.
I februar er det tre år siden regjeringen foreslo å slutte seg til EUs klimaplan for det kommende tiåret.
Men diskusjonene med EU om hvordan samarbeidet skal se ut, er ennå ikke i mål. Grunnen er at EU fram til nå har vært opptatt med interne forhandlinger.
Først i desember ble de siste kompromissene banket igjennom i Brussel.
– Det er veldig gledelig. Det er all grunn til å gratulere EU med å ha bygget bro over ganske store motsetninger, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.
Ny fase
EU-enigheten betyr at diskusjonene mellom EU og Norge kan gå inn i en ny fase. Helgesen håper på rask framdrift.
– Det vil være veldig bra å få dette i havn i løpet av første halvår, sier han.
Erfaring tilsier derimot at prosessen kan trekke ut. Det skyldes vanskelige diskusjoner om spesialtilpasninger i regelverket fordi Norge ikke er medlemsland i EU.
– Hvis EU bare aksepterer forslagene våre, så skal dette gå fort, sier Helgesen spøkefullt.
Uavklarte spørsmål
Første oppgave for forhandlerne blir å regne ut nøyaktig hva EUs regelverk vil bety for Norge.
Deretter er det spesielt to spørsmål som må avklares:
* Avtaleformen: Norge foreslo først en bilateral avtale med EU, men dette ble umiddelbart skutt ned i Brussel. Norge svarte ved å foreslå at regelverket kunne innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. EU-kommisjonen mener regelverket bør innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte, men har sagt seg villig til å diskutere det norske kompromissforslaget.
* Kontrollsystemet: Et eget system for rapportering, overvåking og kontroll må komme på plass for å sikre at Norge følger reglene. En mulig løsning kan være å gi enkelte av oppgavene til EØS-tilsynet ESA.
Skal kutte 40 prosent
EUs overordnede mål er å kutte utslippene av klimagasser til 40 prosent under 1990-nivå innen 2030. Norge har samme mål.
Hovedverktøyet er et system for handel med klimakvoter mellom bedrifter. Der er Norge allerede med.
Kvotesystemet skal strammes kraftig inn i perioden fra 2021 til 2030. Samlet antall kvoter skal kuttes med 2,2 prosent i året. Samtidig skal et stort antall overskuddskvoter slettes eller gjemmes vekk. Det betyr høyere kvotepris.
Sektorer som transport, bygg, jordbruk og avfall ligger utenfor kvotesystemet. I tillegg har EU et eget regelverk for skog og arealbruk.
Regjeringens plan om klimasamarbeid med EU betyr at Norge det neste tiåret også skal bli med i EUs ordninger for disse sektorene.
Store kutt i vente
EUs system er lagt opp slik at Norge i teorien kan slippe å kutte utslippene hjemme. I stedet kan vi betale andre europeiske land for å ta kuttene for oss.
Regjeringen har likevel varslet at den vil ha hovedvekt på innenlandske kutt i arbeidet for å nå målene.
Arbeidsmålet for transportsektoren er et kutt på 35–40 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Det legges også opp til kutt i utslippene fra andre sektorer utenfor kvotesystemet.
EUs skogregelverk vil trolig føre til at Norge må bokføre netto utslipp fra denne sektoren. Dette kan veies opp ved hjelp av kvotekjøp fra andre land.
Ifølgje assisterande direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt har det vore nokre veldig bra år innan fiskeri siste åra.
– Det har vore nokre veldig bra år. Det er relativt sett lave bunkersprisar, svak kronekurs som gir gode prisar, lav rente og ein relativt god kvotesituasjon som er hovudårsaka, seier Maråk til NETT NO .
FISKEBÅT: Ass. direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt, som er interesse- og arbeidsgjevarorganisasjonen for den norske havgåande flåten. Foto: Fiskebåt
Ifølgje Maråk, har det også vore ei strukturering i flåten som effektiviserte drifta og heva resultata.
Også lønsemda i inneverande år ser veldig bra ut. Men Maråk er klar på at fiskeflåten ikkje kan basere seg på same lønsemd framover som det har vore dei aller siste åra.
Ein anslår at driftsinntektene på den samla hav- og kystflåten i Norge i år vil vere om lag 21 milliardar kroner.
Historisk topp
– Sjølv om ein kan håpe, kan ein ikkje basere seg på det framover. Vi er no på ein historisk topp, og når ein er på ein topp, er utsiktene framover som regel dårlegare. Det er ikkje noko tre som veks inn i himmelen, og vi kan få dårlegare utvikling både i rente-, valuta- og kvotesituasjonen.
Blant anna er det avtalt lågare kvotar på ein del sentrale fiskeslag, som makrell og torsk, og også kvotane av norsk vårgytande sild er venta å gå ned.
– Vi kan til ein viss grad håpe på at lågare kvotar blir kompenserte gjennom høgare prisar, men ikkje fullt ut, seier han.
Dei håper sjølvsagt på minst mogleg korreksjon.
– Viktig å ikkje gå i offshorefella
Kvoteprisar og strukturering byrjar også å bli dyrt.
– Det er eit tak på kor dyrt det kan bli for å klare å rekne heim slike investeringar. Det er viktig å ikkje gå i offshorefella og få for høg gjeldsbelastning i fiskeflåten, understrekar han.
Gode år for mange
Ifølgje sjømatanalytikar Finn-Arne Egeness i Nordea Bank, har det vore gode år både for ringnot, pelagisk trål, torsketrål og autoline siste åra.
– Historisk har ringnotflåten vore den mest lønsame. I 2011 var driftsmarginen (EBIT-marginen) til denne flåtegruppa på rundt 31 prosent, noko som var «all time high». No ligg marginen på 20-25 prosent, seier Egeness.
Når det gjeld pelagisk trål, har denne delen av flåten fått opp lønsemda dei siste 10 åra.
Rekordår
Torsketrål er den aller største vinnaren siste tre åra, som følgje av særleg høge prisar og kvotar på torsk. I snitt har marginane på denne flåten gått opp frå rundt 12 prosent for nokre år sidan, til 26 prosent i fjor.
– Marginane innan torsketrål har historisk variert veldig, men har hatt ei fantastisk utvikling siste åra. 2017 blir eit minst like godt år som 2016 og det blir nok eit rekordår i 2017. Men dei må nok belage seg på at den største festen er i år, vi ventar ei litt svakare inntening framover fordi torskekvota skal ned. Torsketrål har imidlertid vore den mest lønsame fartygruppa dei siste tre åra.
Ifølgje Egeness er det venta svakare inntening også innan seifiske til neste år på grunn av auka kvotar, prisnedgong og ein vanskeleg marknadssituasjon i viktige hovudmarknader. Det kan bidra til at ikkje all seien blir fiska.
Bedring for autolineflåten
Også autoline-flåten har fått løfta innteninga siste åra. Medan driftsmarginen i perioden 2009-2011 låg på rundt 5 prosent, har den nærma seg 20 prosent i perioden 2015-2017 ifølgje Egeness.
– Autoline har tidlegare hatt veldig avgrensa lønsemd, men dei siste åra har dei fått ei mykje sterkare inntening, særleg som følgje av høgare torske- og langeprisar.
Les heile saka på Nett.no
Dagens nyhetsbrev
Båten var splitter ny, men brønnbåten hadde ikke vært i drift mer i en måneds tid før den gikk ned.
Når vi oppsummerer årets maritime nyhetsår, var forliset i oktober den saken som engasjerte leserne mest.
Selv om vi begynner på toppen, blir ikke listen nedover mindre spennende for det.
1. Her går den flunkende nye brønnbåten ned
Den 70 meter lange «Seikongen» er hjemmehørende i den chilenske laksehovedstaden Puerto Montt. Hele mannskapet ble reddet da brønnbåten gikk ned i oktober langs kysten av Chile, mens 37.000 slakteklare laks gikk tapt inne i båten.
Skipperen tok fartøyet forsettelig til grunt for å unngå totalt tap av fartøyet, før Seikongen gikk ned med baugen først og slagside mot styrbord.
2. Skipet som gikk på grunn med vilje
– Det ser litt ut som en strandet hval, sa driftsdirektør Ottar Mæland i DeepOcean til Sysla.
Men at kabelleggingsfartøyet Maersk Connector var helt oppe på land for å jobbe var et resultat av grundig planlegging og et spesialdesignet skip for formålet.
Maersk Connector trekker kabler på land. Foto: DeepOcean
I sommer trakk DeepOceans et helt nye kabelleggingsfartøy kabler opp på stranden for et vindparkprosjekt på Storbritannias vestkyst. Det synes også våre lesere var spennende.
3. – Verden har aldri sett en slik båt før
Men det ville våre lesere se, da vi skrev om den selvstyrende, elektrisk båt skal frakte passasjerer til Ole Bulls gamle hjem på Lysøen utenfor Bergen.
Nye Ole Bull blir elektrisk. Illustrasjon: YSA design
– Dette er det morsomste jeg har jobbet med, fortalte senior sjefsingeniør Atle Ellefsen i DNV GL.
Han har designet den nye miljøvennlige fergen. Med to skrog, batteri og rustet for selvkjøring blir den nye båten noe helt spesielt.
Til å begynne med skal båten legges til og fra kai manuelt, mens overfarten skjer med autopilot.
4. Island Offshore permitterte 160 og lot dem søke på sine egne jobber
Konflikten som ble avdekket nå i desember mellom fagforeningen SAFE og rederiledelsen i Island Offshore var av stor interesse.
Island Wellserver. Foto: Ole Daviknes Knutsen
Lovbrudd, mente fagforeningene om at rederiet bemanner skipene med et nytt team sjøfolk mens ansatte på flytteriggavtale er permittert. De frykter saken kan få følger for alle norske rigger, og vil ta den til retten. Island Offshore-sjefen forstår ikke hvorfor de ansatte reagerer.
5. Ingenting er som en god idé
I messa diskuterte maskinsjef Ove Sporsheim idéene med kollegaene hvordan tråleren kunne holde seg mer stabil. Foto: Jan Kjeilen
På fiske for Røkke i Argentina fikk maskinsjefen en idé. Det var en god historie vi ville fortelle – og dere ville lese!
17 år etter får gründer Ove Sporsheim endelig testet systemet han har utviklet for å holde båten stabil ut i stor skala – på Kjell Inge Røkkes 130 meter lange nye krillbåt som leveres neste år.
Sporsheims patent skal sørge for å holde båten stabil, selv i tung sjø i Antarktis. Ideen om det rulle- og krengedempende systemet kom da han selv var maskinsjef på en Røkke-tråler i Argentina
6. Endelig fikk kapteinen testkjøre Norges nye råskinn
– Jeg gleder meg som en unge til å ta henne i bruk, sa kaptein Karl Robert Røttingen fra Havforskningsinstituttet.
Etter flere år på land kan den erfarne sjømannen Karl-Robert Røttingen følge sitt nye skip ut på havet. Foto: Privat
Etter fire lange år på land kunne Karl Robert Røttingen på sensommeren prøve Norges nye forskningsskip “Kronprins Haakon” på sjøen.
Han er sjef på det nye polarskipet og har fulgt byggeprosjektet siden 2013. For en drøy uke siden seilte “Kronprins Haakon” fra verftet for teste krefter i norske farvann på nyåret.
7. “Ny” danskebåt klar. Med et helt nytt dekk.
Da den oppgraderte fergen Stavangerfjord ble overlevert fra Fosen Yard knappe to uker før jul skapte det stor interesse.
For et år siden tikket Fjord Line-kontrakten inn til Fosen for oppgradering av danskebåtene Stavangerfjord og Bergensfjord. Økt etterspørsel hadde sprengt kapasiteten på de tre år gamle fergene. Nå har Stavangerfjord fått et helt nytt toppdekk med seksti nye lugarer.
– Vi brukte seks uker på jobben, og både vi og rederiet er godt fornøyd med arbeidet som er gjort, sa verftsdirektør Anders Straumsheim.
8. Tørrbulkgiganten fikk en ny sjanse
Det var verdens største bulkskip. Det var norsk, og unge, norsk sjøfolk kunne ta “lappen” på denne. Etter tredve år i tjeneste skulle reisen vært slutt for Berge Stahl. Men så sikret rederiet en ny femårs-kontrakt.
Berge Stahl. Foto: Berge Bulk
Det gigantiske skipet er nærmest for en legende å regne, og var lenge verdens lengste og største bulkskip for transport av jernmalm. Fortsatt er Berge Stahl et av de største skipene som noensinne er bygd.
9. Her er den ubemannede båten på full kollisjonskurs
Kongsberg K-Mate test Skjermdump: Kongsberg Gruppen
Det er lange tradisjoner i maritim næring, men ny teknologi engasjerer. Videoen med hva Kongsbergs nye autonome system gjør når hindringen nærmer seg ble en stor hit.
Selvstyrende skip til sjøs er i vinden som aldri før. Rolls Royce har store planer, og Siemens har uttalt at de tror Norge kan bli best i verden på ubemannede skip.
– Den lengstgående dieselmotoren i verden
Dieselmotoren på dette hurtigruteskipet går og går. Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix
Noen historier vil leserne rett og slett ikke slipp på. Det ble skikkelig leserstorm da vi for to år siden skrev om motoren på hurtigruten MS Lofoten som rundet 300.000 timer.
Nå har motoren passert langt over 311.000 timer, er fortsatt den lengsgående dieselmotoren i verden og saken deles på nytt og på nytt av våre lesere. Slik seiler saken også inn på årets topp ti-liste.
I juni hanket Møre-rederiet Golden Energy inn kontrakten med Total E&P i forbindelse med et oppdrag i Nigeria.
Supplyskipet Energy Scout, som er ett av selskapets ni fartøy, skulle brukes på det tre måneder lange oppdraget. I september ble opsjonen på ytterligere tre kontraktsmåneder benyttet, og nå melder rederiet at skipet får fast jobb til april neste år.
I den nye avtalen ligger det også en mulig forlengelse på ytterligere tre måneder.
TTS Group har sikret seg tre nye kontrakter til en samlet ordreverdi på rundt 40 millioner kroner.
Det er de heleide datterselskapene TTS Offshore Solutions AS og TTS NMF GmbH som har vunnet kontraktene på , som består av en kontrakt for lastetilkomst-utstyr på et ekspedisjonskip, og to kontrakter på lastekraner.
Leveranser vil finne sted i 2018-2019, melder TTS i en børsmelding.
Flex LNG har signert en time charter-kontrakt på det første LNG-frakteskipet Flex Endeavour med det tyske energiselskapet Uniper Global Commodities.
Fartøyet med en lastekapasitet på 173,400 kubikkmeter er under bygging på DSME-verftet i Sør-Korea. Avtalen er på mellom 15 og 18 måneder etter leveringen av skipet i januar 2018.
– Vi er glade for å ha sikret en tidcertepartikontrakt før verftslevering med en førsteklasses leietaker for vår første nybygg. Avtalen vil gi Flex LNG full utnyttelse av fartøyet fra dag én uten tomgang eller kostnader som normalt er knyttet til jomfruturen til et nybygd LNG-frakteskip. Leieperioden er i tråd med vår befraktningsstrategi og gir økt inntjeningutsikter for 2018, sier rederiets administrerende direktør Jonathan Cook i en pressemelding.
