De siste tre årene har Anette Røper jobbet offshore.
47-åringen arbeider i tillegg som anestesisykepleier på land for å beholde kompetansen.
– I år holder jeg jul på Tyra West, men flyr til Tyra East og holder til nyttår der, forteller Røper.
Hun skal tilbringe høytiden på dansk sektor i Nordsjøen.
– Vi har heldigvis ikke mange alvorlige skader offshore. Vi er gode til å forebygge så vi slipper å helbrede, sier hun med et smil.
Fra lege til festarrangør
Selv uten de store skadene er det nok å gjøre i løpet av arbeidsdagen.
-Dagen består av svært varierte oppgaver. Jeg fungerer som en praktiserende lege, som psykolog, som mor, arrangerer sosiale tilstelninger som filmkvelder og underviser også i hygiene og førstehjelp på hver tur.
Hun forteller at det legges stor vekt på sikkerhet, hygiene, sosialt samvær og å forbli friske.
Selv om alle offshorekollegaene er iført fullt verneutstyr på jobb, skjer det noen mindre finger- og øyeskader innimellom. I tillegg dukker også noen av de vanlige medisinske sykdommene som man ser på land opp som influensa, forskjølelese, diare, blodpropp og gallesten.
Jobbe alene
– På land har jeg mulighet til å få rask hjelp fra kollegaer, helikopter eller ambulanse og jeg har all verdens teknologiske apparater til rådighet. Offshore har jeg ingen av delene. Her er jeg alene og må konferere med en lege som sitter på land.
Det betyr at hun må jobbe litt annerledes når hun er ute.
– Jeg må hele tiden være et skritt foran og ha tenkt gjennom alle mulige og umulige situasjoner. Vi utfordres både faglig og personlig fordi vi arbeider prehospitalt og langt vekk fra land. Derfor er det enda viktigere, at vi som “medics” hele tiden er oppdatert på den siste fagkunnskapen. Det er utfordrende og lærerikt, men gjør også at jeg elsker jobben min.
Hva går jobben din ut på?
– Som casing-operatør går jobben min ut på å kjøre foringsrør og produksjonsrør i brønnene offshore. Vi bruker da store hydrauliske tenger som vi skrur rørene sammen med. I tillegg bruker vi datamaskiner som måler at gjengene gjøres opp på rett måte slik at de holder tett og lagrer opplysningene for ettertiden til kundene. Vi har også mye annet tungt utstyr til handtering av rørene.
Beskriv en vanlig arbeidsdag?
– Når de er ferdig å bore en seksjon så rigger vi opp på boredekk for casingkjøring. En typisk casingjobb er gjerne 9 5/8? eller 13 3/8? casing, som henspeiler på rørenes diameter. Vi plukker da opp ét og ét rør fra pipedekk til boredekk, skrur de sammen og setter ned i brønn. Lengde på jobben varierer fra 1000 meter og opp til kanskje 5000 meter, alt etter hvor lange seksjonene er. Til sist skrur vi sammen produksjonsrørene, og setter de ned i brønn i lag med diverse ventiler og annet utstyr som skal i brønnen.
Jobber dere turnus?
– Vi har en vaktordning som er 5 uker på og 4 uker av. Når vi er på vakt så er det vanligvis å dra ut på en flyterigg eller en fast installasjon for å gjøre en jobb, og så i land når vi er ferdig. Det kan gjerne bli opp til Nord Norge en uke, i land igjen et par dager og så ut på en annen plass igjen. Vi vet sjelden hvor vi skal eller hvor lenge vi skal være der. På 80- og 90-tallet reiste vi gjerne over 30 turer offshore i året.
Hvor lenge har du jobbet i selskapet?
– Jeg har vært de siste 29 årene i Odfjell-systemet. Jeg begynte min karriere i Odfjell Drilling som Casing Tong Operatør i Troms Oilfield Services (TOS) den 1. april 1988. I 2014 fikk jeg gullklokke for året før å ha passert 25 års sammenhengende tjeneste i selskapet. I vår rundet jeg offshore-tur nummer 600.
Hvordan havnet du offshore?
– Etter militæret kjørte jeg semitrailer i seks-syv år. Mye av transporten var for Coast Center Base (CCB) mellom Bergen og Stavanger, så jeg ble godt kjent med oljeindustrien. I 1985 fant jeg ut at jeg ville prøve å komme meg offshore, og tok to uker av ferien på sikkerhetskurs. Litt utpå høsten fikk jeg napp på jobbsøkingen hos det skotske selskapet Salvesen Tubular Service, og begynte som casing-operatør 1. januar 1986. Da de trakk seg ut av norsk sokkel i 1988 ble utstyret kjøpt opp av Odfjell Drilling, og vi ansatte ble overført til Odfjell Drillings datterselskap Troms Oilfield Services.
Har jobben endret seg mye?
– Bemanningsmessig har det vært mye forskjellig opp gjennom årene. På slutten av 80-tallet var vi stort sett seks mann ute på hver jobb. En på tangen, en på stabbing og en på computer/avløsning. Da vi begynte på Gullfaks C i -89 og på Brage og Sleipner i -93 skulle vi plutselig være én til to mann på jobbene. Roughneckene skulle kjøre casingen selv, og vi skulle bare ha kontroll på utstyret og få jobben i gang. Vi hadde til og med svart på hvitt at vi skulle være “Fri, men tilgjengelig 24 timer i døgnet.” Enden på visen var at vi måtte være tilgjengelig hele tiden. Jeg er glad de tidene er forbi. Men nå er vi tilbake med kostnadskutt og nedbemanning av personell. På de fleste riggene i dag er vi bare én mann på hvert skift. Da er det ikke alltid like lett å få avløsning til kaffe og mat.
Hvilke installasjoner har du jobbet med?
– Gjennom over 30 år innenfor offshore serviceyrket har jeg vært innom det meste av faste og mobile innretninger på norsk sokkel fra Barentshavet i nord til Ekofisk i sør. I tillegg har jeg vært på noen utenlands.
Har du et spesielt minne?
– På åttitallet var det mange ulykker og nestenulykker med fallende gjenstander, spesielt på boredekk. Har vært nære på noen ganger. I dag bruker vi fjernoperert utstyr og står utenfor rød sone. Dette tror jeg har reddet noen liv. I tillegg så er det meget høy fokus på sikkerhet og rapportering offshore i dag, så Nordsjøen er blitt en veldig trygg arbeidsplass.
Jeg har for øvrig en tallybok der jeg har ført opp alle turene mine. Den blir nesten som en liten dagbok. Hvis vi sitter på en rigg og diskuterer hva som skjedde for 20 år siden og er uenig om når det var eller hvem som var på den jobben, så er det bare for meg å dra opp fasiten: «End of discussion»!
Kombinert med den store usikkerheten i offshoreindustrien de siste par årene, og den pågående restruktureringen av Island Offshore-gruppen, har Kawasaki Heavy Industries og rederie kommet frem til at kontrakten på bygging av toppholsboringsfartøyet Island Navigator termineres.
– Island Navigator ville blitt et fantastisk fartøy, men vi velger nå å videreutvikle eksisterende LWI-fartøy som fremdeles er de fremste og mest moderne innn sin nisje, sier Håvard Ulstein, administrerende direktør i Island Offshore Management AS, i en pressemelding.
Kontrakten for den gigantiske offshore-kjempen ble først offentliggjort i januar i 2014. Da var ventet levering for det 169 meter lange skipet satt til våren 2017.
Sommeren 2015 var overlevering av det kombinerte brønnintervensjons- og topphullsboringsfartøyet satt til 2018/2019.
Termineringen får ifølge Island Offshore ingen negative økonomiske konsekvens for rederiet. Gitt at bankene som finansierer prosjektet er enig, blir termineringen gjennomført i januar 2018.
Alle skip skal ha navn merket forut og akter på skipet. Det kan være flere skip med samme navn. Hva ligger bak navnevalget, når rederiene får nye skip i flåten?
De har ikke tatt sjansen på å endre skipsnavnene på 140 år
Wilhelmsens aller første dampbåt var så suksessfull, at rederiet ikke tør døpe sine skip med noe annet enn T-navn.
– Det er mye overtro i skipsfartsnæringen, så da rederiets første dampskip, Talabot, gjorde stor suksess på slutten av 1880-tallet, ble navnet tillagt mye av æren, sier Wilh. Wilhelmsens kommunikasjonsdirektør Benedicte Teigen Gude.
Stril Pioner
– For min far var en stril likt kvalitet og hardt arbeid
Selv om Simon Møkster etablerte rederiet i Stavanger, var han stolt av røttene sine.
– Årsaken til at vi bruker “stril” er at min far kom fra øya Møkster i Austevoll. Der blir man kalt stril, og så fikk han en ide om å kalle fartøyene med strilenavn, sier administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i det familieeide offshorerederiet.
Flåtens navn gjenspeiler ofte rederiets aktivitet.
Selfangst ble starten på et eget polarrederi
Dermed ble «Polar» betegnende for GC Riebers flåte.
– Polar-navnet har sin opprinnelse i is, selfangst, og de arktiske ekspedisjonene som GC Rieber Shipping bygget sine verdier og kompetanse på. Navnet har vært brukt i rederiets flåte siden 1930, og det brukes fortsatt, sier John Risa, tidligere mannskapssjef i GC Rieber Shipping. I 1981 fikk rederiet det første skipet med navn Polar Queen. Etter det har de adelige titlene gått igjen.
Hvordan navnet blir foreslått kan være gjennom både navnekonkurranser eller innspill. Men rederen har ofte siste ordet.
Hos DOF får kundene være
med å bestemme navn
Men det er Helge Møgster som har siste ordet når det skal velges skipsnavn.
– Mange av skipene i flåten vår har stedsnavn. Selve Skandi-navnet, som står først på alle båtene våre, var på plass lenge før min tid i DOF. Men jeg mener det ble valgt som en forkortelse av Skandinavia, fortalte Helge Møgster til Sysla.
I 2017 kom nybygget Skandi Vinland. Subseaskipet som har en tiårig kontrakt med Husky Energy i Canada, skal jobbe i området som Leiv Eiriksson ga navnet “Vinland”.
Noen rederier tenker helt nytt og noen går for gjenbruk. Enkelte beholder det opprinnelig skipsnavnet ved kjøpe av brukte fartøy, mens andre snur på dette.
Teekay pleide å beholde skipets navn. Helt til kjøpet i Japan.
I over 30 år har Spirit blitt brukt på Teekay-skip. Og slik bestemte den danske grunnleggeren Torben Karlshøj at det skulle forbli da navnetradisjonen oppstod i 1985.
Imponert over forhandlingene med den japanske motparten, ble det nyinnpkjøpte skipet døpt «Yamato Spirit».
– Senere når han ble spurt hvorfor han fortsatte å bruke suffiksen, svarte Torben “På grunn av dem” og pekte på en gruppe sjøfolk. “Så lenge det er et Teekay-emblem på skutesiden vil det forbli slik”.
Tror du navnet i Odfjell-flåten kommer fra “baug”? Historien er en helt annen
Odfjells 70 år lange navnetradisjon med prefikset «Bow» startet da rederiets første etterkrigsskip ble døpt Bowhill til ære for de amerikanske samarbeidspartnerne Bowers og Hill.
– Det har i min tid ikke vært utlyst navnekonkurranse, men veldig mange kommer med innspill. Det er mye kreativitet når det gjelder navneforslag. Skipene blir jo som barna våre. Så når navnet først er på plass, er det som den naturligste ting i verden at de heter akkurat dét, forteller Harald Fotland i Odfjell SE.
De fleste rederier har et mønster i skipsnavnene som velges, og ofte benyttes samme forbakstav på hele flåten.
Har brukt navn på BA i 60 år, men ingen husker helt hvorfor
Når kreativiteten til tusen mann settes i sving, er det heldigvis nok forslag å ta av for å finne navn til nye Klaveness-skip.
– I shipping er det enormt mye tradisjoner, så det blir ikke aktuelt å endre hva vi døper skipene, sier rederisjef Lasse Kristoffersen.
Med navnegjenbruk og konkurranser er han er ikke redd de skal gå tom for navn med denne bokstavkombinasjonen.
– Jeg husker noen områder som ikke gikk så bra, og de navnene bruker vi ikke igjen. Det er som sagt mye overtro i shipping.
Flåten til norske rederier har ofte norsk-forankrede navn. Det kan by på utfordringer.
Prøv å si «Star Kvarven» på engelsk
Grieg-flåtens skipsnavn kan skape hodebry i utlandet når det gjelder uttalen.
– Til vårt filippinske mannskap sier vi istedet at de skal uttale det på sitt lokale språk. Da blir det faktisk godt norsk. Innimellom er det lettere enn man tror, forteller Griegs driftsdirektør Eli K. Vassenden og gudmor for Star Kvarven.
Alle skipsnavnene i bergensrederiets flåte begynner med betegnelsen “Star”, som gjenspeiler rederiets kommersielle del. Fra åttitallet har norske stedsnavn dominert navnevalget. I tillegg har rederiet fire konvensjonelle bulkskip med navn etter greske gudinner.
På de nye vindskipene vil Østensjø bytte ut F-ene
– Vi begynner å gå tom for navn på F, så vi begynner på en ny serie når offshore vindskipene kommer, sier rederisjef Kenneth Walland i Østensjø Rederi. Siden Haugesund-rederiet i 1975 la skipene sine inn i pool-samarbeidet Edda Supply Ships, har Østensjø brukt Edda-navnet. Etter at de andre rederiene gikk dunken i 80-tallets ofshorekrise, ble navnetradisjonen beholdt.
Snart får rederiet levert det første servicefartøyet for vindindustrien. Walland vil ikke røpe hvor i alfabetet de skal plukke når de begynner på ny navneserie for Edda-fartøy.
Av og til er det hyggelig å se til de nærmeste når navnet skal velges.
I denne familien har de fleste damene skip oppkalt etter seg
Jorunn, Tove, Turid og Liv. Knutsen-rederiet bruker korte, solide kvinnenavn og har kalt opp flere skip etter kvinner i Seglem-familien. Nestsjef i Knutsen OAS Shipping og datter av administrerende direktøre Trygve Seglem, Synnøve Seglem, var selv gudmor og fikk et tankskip oppkalt etter seg da hun var 12 år gammel.
Blant skipsnavnene er Tove mor til Synnøve, Liv hennes bestemor, mens Turid er Trygves tante. I tillegg har de beholdt noen av navnene fra da rederiet het Knut Knutsen. Også disse skipene hadde kvinnenavn, som Anna.
Skipet forlot Keppel-verftet i Singapore helt i slutten av august med kurs mot Catcher-feltet på britisk side av Nordsjøen.
Den 18. oktober var det flytende produksjons- og lagringskipet FPSO Catcher på plass på feltet for å kobles opp for sin syv-årige kontrakt med oljeselskapet Premier Oil. Den 23. desember var den første oljelasten om bord.
– Catcher-utviklingsprosjektet nærmer seg ferdigstilling etter tidsplan og godt innenfor budsjett, sier konsernsjef Carl K. Arnet i BW Offshore i en børsmelding.
– Vi er veldig fornøyd med den effektive tilkoblingen og igangkjøring, som gjenspeiler omfattende forberedelser gjennom hele byggeprosessen og et godt planlagt offshore-installasjonsprogram.
Med opsjoner kan FPSO Catcher bli liggende opp til 18 år. Skipet har en oljelagringskapasitet på 650 000 fat og designet for 20 års uavbrutt drift.
For Sindre Holberg (23) skal julekvelden tilbringes omtrent så langt som det er mulig å komme hjemmefra.
– Jeg befinner meg ombord i ekspedisjonsskipet National Geographic Orion i Antarktis i julen, forteller 1.styrmannen.
Han seiler for rederiet Lindblad Expeditions, men det er ikke første gangen høytiden tilbringes hjemmefra.
– I fjor hadde jeg også julen ute om bord på M/S Nordkapp. På julekvelden befant hurtigruten seg på Skjærvøy.
Eget rederi
23-åringen var ferdig med navigatør-utdanningen i fjor. Men allerede før han forlot skolebenken, hadde Holberg like gjerne startet sitt eget rederi sammen med foreldrene.
Holberg Shippings første fartøy, den tidligere Fjord1-fergen M/S Aure, er bygd om til avlusningsbåt og på kontrakt med Salmar Farming.
Den unge rederen har til sammen ni ansatte, akkurat kjøpt sin tredje båt, men verken han eller broren seiler på familierederiets båter.
– For min bror Henrik blir det første jula ute, som dekkslærling på brønnbåt i Skottland.
Styrmann, lærling og los
Brødrene er likevel ikke de eneste i familien som må jobb.
– Fattern er på vakt som los i jula og, så blir nok en rolig jul hjemme for mor og lillesøster.
Rederiet Lindblad Expeditions, som er i partnerskap med National Geographic, har svensk opprinnelse, men holder i dag til i Seattle i USA. Feiringen blir ikke like norsk som Holberg er vant til.
– Julemat blir det, men med internasjonalt crew blir også maten internasjonal.
Han har også delt litt erfaringer med sin yngre bror på 19 år.
– Tipset han bare om å nyte juleturen og huske å ringe ho mor på julaften!
– Jeg skal feire min første jul hjemmefra her om bord. Det kommer til å gå helt fint med dette kjekke mannskapet, sier 18 år gamle Martin Grønhaug.
Førsteårslærlingen på supplyskipet Viking Energy seiler i skytteltrafikk mellom Mongstad og Nordsjøen. Hovedsaklig er det til Statfjord og Gullfaks-riggene.
– Det er ikke så mange juletradisjoner her ombord da det er veldig travle dager hvor last må ut selv om det er jul.
Det er fullt kjør, og Grønhaug vet ikke hvor Eidesvik-skipet vil være på julaften. På denne turen måtte han likevel pakke med litt finere klær.
– Vi skal ha en bedre julemiddag hvor vi tar på oss en skjorte og hører på opplesning fra juleevangeliet av enten kapteinen eller sjømannspresten.
På Lofottorske
Andreas Kjellevold. Foto: Privat
– Dette blir min første jul ute til havs, sier Andreas Kjellevold (29).
Han jobber i fabrikken på den over 35 meter lange linebåten Keltic. I høytiden blir på torskefiske ved Bjørnøya. Men det står ikke på menyen på julekvelden.
– Julen ombord blir feiret med pinnekjøtt og svineribbe. Etter maten er det av med fintøyet, på oljeklede og tilbake fabrikken.
Har pyntet lugaren
– Jeg har prøvd å gjøre min del for å få julestemning ombord, så jeg har fått meg et lite juletre, litt julenisser og snømenn som jeg har pyntet lugaren med. Vi pynter også nede i kontrollrommet, sier Aron Hitland.
Fra venstre: Tobias Roksvaag (19) og Aron Hitland (19) på Normand Prosper. Foto: Espen Vik
19-åringen fra Askøy har sin første jul til sjøs. Han er motormannlærling SolstadFarstad-skipet Normand Prosper.
– Jeg har kjent en stund på at jeg grunngleder meg litt til jul. Jeg gruer meg for at jeg ikke får være med familien og kjæresten min, men jeg gleder meg til å prøve noe annerledes. Heldigvis er jeg sammen med verdens beste crew her på Normand Prosper.
Blant mannskapet er det flere som skal feire sin første, av antagelig mange julekvelder på sjøen.
– Tobias fikk feire jul om bord på Normand Vision i fjor, så dette er hans andre jul på rad på et fartøy. Han begynte som dekkslærling her samtidig som meg, men vi kjente hverandre allerede fra Skoleskipet Gann.
Begge har fått vite litt om båtens tradisjoner.
– Det ryktes at vi har fått inn både pinnekjøtt og ribbe i provianten, så da er ihvertfall maten på stell. Jeg har også hørt at det er tradisjon her ombord å få julesokk hengt opp på lugardøren om morningen den 24. desember. I tillegg blir det gratis bingo med flotte premier, forteller Hitland.
Tre kilo medisterkaker i bagajen
F.v: Elektrikerlærling Morgan Kallevig Galta og 2. maskinist Jørn Hegland om bord på North Purpose. Foto: Privat
– Mannskapet har hver for seg handlet med seg diverse typisk norsk julemat som vi tar med oss. Vi får tak i ribbe og pinnekjøtt i Skottland, men medisterkaker og norske julepølser er det verre med, ler den 25 år gamle andremaskinisten Jørn Hegland om bord på Gulfmarks supplyskip North Purpose.
Skipet går på kontrakt på engelsk side av Nordsjøen, med base fra Peterhead. All den herlige julematen skal mannskapet nyte i fellesskap.
– I mitt tilfelle så tar jeg med 3 kilo med medisterkake og 3 kilo med julepølser.
For Hegland blir det hans første julefeiring og nyttårsfeiring i Nordsjøen. Han begynte å seile igjen i vår etter å ha jobbet to år i landbruket.
– Markedet var dødt når jeg var ferdig med fagskolen, så måtte finne en annen jobb i mellomtiden, så da ble det traktormekaniker og senere verkstedleder for er traktorverksted. Nå er jeg ute på min andre tur som 2.maskinist.
Reidar Frydelund på Color Fantasy. Foto: privat
– Gleder seg
Noen ganger er det mulig å kombinere jobb og fritid – selv på sjøen.
– Jeg er så heldig at jeg får avslutte og begynne det nye året til sjøs, sier Reidar Frydelund.
Matrosen mønstret på M/S Color Fantasy i midten av desember og skal være på til 5. januar. For østlendingen blir denne julen både hjemme og på sjøen.
– Julen blir på M/S Color Fantasy i år også, men skipet ligger i Oslo, så jeg får mest sannsynlig muligheten til å reise hjem på julaften og nyttårsaften.
Dagens nyhetsbrev
Austevollrederiet North Sea Shipping vil gjøre konstruksjonsfartøyet North Sea Giant mer konkurransedyktig og bygger om til hybriddrift fra Wärtsilä. Rederiet fikk i høst Enova-støtte til å installere batterier på nordsjøgiganten.
På Sunnmøre får ferger 30 millioner i Enova-støtte til lademuligheter på land. Dermed kan fylkeskommunen stille strengere krav framover.
I Enovas fjerde runde med landstrøm-støtte ble det delt ut over 47 millioner kroner. Ni havner skal få nye landstrømanlegg på plass. I konkurransen vant havner fra Egersund i sør til Hammerfest i nord frem.
Batteriferger og landstrøm har også ført til kontraktsrush hos Westcon Power & Automation. Selskapet har de siste ukene fått oppdrag for rundt 100 millioner kroner.
Få også med deg:
28 prosent av nybyggene ved norske verft går til oppdrett. Oppdrettsordrer sikrer arbeid for skipsbyggerne.
Folden Akva hentet hjem ny servicebåt i julepresang til seg selv. MS Helnessund er den andre båt Moen Marin bygger for rederiet i år.
Schneider Electric skal levere ni trafoer til Johan Castberg-skipet.
– Jeg tror en variert bakgrunn innen transport, administrasjon og shipping var avgjørende for at jeg fikk akkurat denne jobben, forteller Operations and Logistics Specialist i NorthSea Container Line, Turid Næss.
Saken mot reketråleren Remøy blir ikke anket. Dommen på til sammen 8,1 millioner norske kroner blir derfor stående. – Vi er dømt for en feil som vi ikke har gjort, sier Olav Remøy, styreleder i Remøy Havfiske AS.
Odfjell Drilling-riggen Deepsea Stavanger skal på kontrakt for Aker BP for 105 millioner dollar.
Når verdensøkonomiens appetitt etter fossile brennstoffer når toppen vil det få stor betydning for shippingbransjen og hva som fraktes på skipene, konkluderer DNV GL i en ny rapport. (Finansavisen)
Fjord1 har sikret seg banklån på 4,458 milliarder kroner fra DNB og Nordea. Lånet skal benyttes til å refinansiere gjeld, men også finansiere eksisterende og planlagt byggeprogram. (E24)
Det ett år gamle tørrbulkrederiet GoodBulk har hentet inn ferske penger i en emisjon. Det skal finansiere skipskjøp for 1,1 mrd for rederiet som fortsetter å utvide flåten. (Hegnar)
Northern Drilling legger 400 millioner dollar på bordet og utøver opsjonen på kjøp av ny rigg. Selskapet kjøper den halvt nedsenkbare riggen «Bollsta Dolphin» som er under bygging i Sør-Korea og skal leveres januar 2019. (Finansavisen)
Belgiske Euronav trykker aksjer for 493 millioner dollar og overtar konkurrenten Gener8. Frontline-sjefen sier det kommer bedre konsolideringsmuligheter fremover. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Ukens grønne nyheter
Austevollrederiet North Sea Shipping vil gjøre konstruksjonsfartøyet North Sea Giant mer konkurransedyktig og bygger om til hybriddrift fra Wärtsilä. Rederiet fikk i høst Enova-støtte til å installere batterier på nordsjøgiganten.
Ferger på Sunnmøre får 30 millioner i Enova-støtte til lademuligheter på land. Nå kan fylkeskommunen stille strengere krav framover.
I Enovas fjerde runde med landstrøm-støtte ble det delt ut over 47 millioner kroner ut for at ni havner skal få nye landstrømanlegg på plass. I konkurransen vant havner fra Egersund i sør til Hammerfest i nord frem.
Batteriferger og landstrøm har også ført til kontraktsrush hos Westcon Power & Automation. Selskapet har de siste ukene fått oppdrag for rundt 100 millioner kroner.
Snipp, snapp, snute – denne uken var Statkrafts havvindeventyr ute. Kinesere kjøper Statskrafts andel i den britiske Dudgeon-parken. Statkraft kvitter seg med siste rest av havvind for 6,2 milliarder, og har i år solgt seg ut av havvindprosjekter for nærmere 13 milliarder kroner.
Få også med deg:
Kineserne har lansert sitt system for klimakvoter. Når Kinas klimakvotesystem nå er klart har startskuddet gått for det som vil bli verdens største marked for handel med utslippskvoter.
Til sammen 21 rederier har blitt anmeldt og tre svovelsyndere har betalt bøter i Danmark etter at svoveldirektivet ble innført for tre år siden.
Når verdensøkonomiens appetitt etter fossile brennstoffer når toppen vil det få stor betydning for shippingbransjen og hva som fraktes på skipene, konkluderer DNV GL i en ny rapport. (Finansavisen)
Aldri før er det gjort så høye målinger av klimagassen metan. Metan er farligere enn hva man trodde for få år siden, og utslippene kan få store konsekvenser for den globale oppvarmingen. (NRK)
Statkraft har inngått en avtale om å være balanseansvarlig for det store vindkraftprosjektet Valhalla (357 MW) i midtre deler av Sverige (SE2). (Montel)
Den irske regjering har vedtatt en plan for utvikling av et offshore test-område, for utprøving av bl.a. ny teknologi innen flytende vindmøller. 13 konkrete energiprosjekter ønsker å benytte det nye området. (Energiwatch).
Flere organisasjoner mener nye kraftkabler til utlandet vil tappe norske vassdrag på kort tid. De ber om stans i byggingen av Statnetts kabel til England. (E24)
Fra oljeanalytiker til grønn energi. Den profilerte oljeanalytikeren Thina Saltvedt forlater oljen til fordel for grønn energi til neste år. (E24)
Norges største livsforsikringsselskap, KLP, har besluttet å selge seg ut av oljesandprosjekter. Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjektericanadiske Alberta i 2016 (Hegnar).
Ikke gå glipp av Energi og Klimas ukentlige oppsummering av ukens viktige grønne nyhetssaker, Fem på fredag.
Laks er viktig. Også for verftene. Av de 155 fartøyene som for tiden er under bygging ved norske skipsverft, er hele 43 bestilt av oppdrettsnæringen. Herunder inngår arbeidsbåter, avlusingslektere, røkterbåter, slaktefartøyer og brønnbåter, skriver iLaks.
Det fremgår av en ordreoversikt gjengitt på nettstedet Maritimt.com.
Høykonjunktur
De mange oppdrettsordrene viser at investeringsvilje og høykonjunktur slett ikke har blitt kjølnet ned i dette segmentet, selv om lakseprisen har dempet seg en del fra toppnivåene i første halvår.
Blant dem som har merket etterspørselssuget fra oppdrettsnæringen er tradisjonelt sett offshoretunge Vard. Ved det multinasjonale verftskonsernets anlegg i Aukra skisseres nå byggingen av to offshore baseflåter for Cermaq. I tillegg bygges arbeidsbåter for Fjordlaks Aqua, Midt-Norsk Havbruk og den islandske oppdretteren Laxar.
Verdens største
Den tyngste enkeltordren er det konkurrenten Havyard som sitter på. Den børsnoterte skipsbyggeren er i full sving med verdens største brønnbåt, Sølvtrans’ «Ronja Storm», som etterhvert vil ferdigstilles ved Havyard Leirvik.
Ifølge Sølvtrans-sjef Roger Halsebakk koster 116 meter lange «Ronja Storm» en halv milliard kroner å bygge. Med en tankkapasitet på 7.450 kubikkmeter skal «Ronja Storm» inn på en ti-årskontrakt for oppdrettsselskapet Huon ved australiske Tasmania.
For egen regning
Det hurtigvoksende ålesundrederiet Sølvtrans har også en brønnbåt under bygging hos sin gamle hoffleverandør Aas Mekaniske Verksted, og har dessuten opsjon på ytterligere en i samme designkategori.
Blant de ivrigste spekulantene er Promek på Smøla, som for tiden bygger seks arbeidsbåter for egen regning for videresalg. Promek bygger dessuten en 14,50 meter lang arbeidsbåt på oppdrag for herøyoppdretter Kobbvåglaks.