Flere av medlemmene på “mann over bord”-laget på Maersk Intrepid ikke hadde gjennomført trening eller øvelser med “mann over bord”-båt på sjøen siden oppstart av boreaktivitetene på Martin Linge-feltet for ca. 2,5 år siden.
Det kommer frem i en intervju og dokumentgjennomgang heter det i rapporten fra Petroleumstilsynet etter kontrollen hos Mærsk Drilling Norge.
Tilsynet ble gjennomført på Maersk Intrepid i perioden 30. mai til 2. juni i år. Men det var flere feil som ble avdekket under kontrollen.
Skylder på været
Årsaken til manglende beredskapstrening skal ifølge rapporten være at selskapet har strengere krav til værkriteriene for å gjennomføre slike øvelser, og at det derfor er sjelden mulighet til å utføre dem til sjøs.
Manglende oppfølging av eget avvikssystem er også trukket frem i rapporten som avvik.
I tillegg har selskapet etablert et system for å registrere og sikre systematisk trening av beredskapsorganisasjonen offshore. Det kom imidlertid frem under intervjuer og dokumentgjennomgang at dette systemet i stor grad ikke var operasjonalisert, og at det blant annet var uklart skille mellom trening og øvelser.
Mangelfullt vedlikehold
Videre viser tilsynet til mangelfullt vedlikehold av dører og tilhørende selvlukkermekanisme, samt mangler ved utformingen av brannstasjoner og manglende rutiner for å sikre at utstyr var klar til øyeblikkelig bruk på enkelte av brannstasjonene.
Manglende barrierer for å sikre at forskyvninger i last og utstyr ved krengning ikke sperrer rømningsveier og mangler ved nødbelysning på rømnings- og evakueringsveier om bord ble også avdekket.
Maersk har fått frist til 1. september 2017 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkter vil bli håndtert.
Statkraft skriver i børsmeldingen for andre kvartal at selskapet har lagt bak seg tre gode måneder. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) endte på 3.047 millioner kroner, en økning på 609 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2016.
Kvartalets resultat etter skatt endte på 1.884 millioner kroner, opp fra -1.988 millioner i samme periode i fjor. Også inntektene økte, fra 4.486 millioner kroner i andre kvartal i 2016 til 5.108 millioner kroner i samme periode i inneværende år.
Resultatet før skatt gikk fra -920 millioner kroner til 2.392 millioner kroner.
Dyrere kraft
Høyere nordiske kraftpriser var den viktigste driveren bak økningen i EBITDA, skriver selskapet
I snitt lå systemprisen i Norden på 27,4 EUR/MWh. Det er en økning på 15 prosent sammenlignet med andre kvartal i 2016.
– Statkraft har vist solid inntjening gjennom skiftende markedsforhold og gjennomfører tiltak som styrker konsernets finansielle stilling. Jeg er godt fornøyd med at ratingbyrået Standard & Poor’s har bekreftet Statkrafts rating på «A-» og har oppjustert ratingutsiktene til «stabile», sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Statkraft melder samtidig at selskapets forbedringsprogram går etter planen. Så langt har programmet resultert i årlige kostnadsreduksjoner på omkring 25 prosent av målet på 800 millioner kroner.
Nytt solkraftverk
Andre nyheter for selskapet i andre kvartal, er oppstarten i byggeprosessen av Statkrafts andre solkraftverk.
I rapporten slås det fast at man forventer ferdigstilling av kraftverket i løpet av årets tre siste måneder.
Tall i millioner kronerAndre kvartal 2017Andre kvartal 2016Endring i prosent
Driftsinntekter5108448612
Resultat før avskrivninger3047243820
Resultat før skatt2392-920138
Statkraft skriver i børsmeldingen for andre kvartal at selskapet har lagt bak seg tre gode måneder. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) endte på 3.047 millioner kroner, en økning på 609 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2016.
Kvartalets resultat etter skatt endte på 1.884 millioner kroner, opp fra -1.988 millioner i samme periode i fjor. Også inntektene økte, fra 4.486 millioner kroner i andre kvartal i 2016 til 5.108 millioner kroner i samme periode i inneværende år.
Resultatet før skatt gikk fra -920 millioner kroner til 2.392 millioner kroner.
Dyrere kraft
Høyere nordiske kraftpriser var den viktigste driveren bak økningen i EBITDA, skriver selskapet
I snitt lå systemprisen i Norden på 27,4 EUR/MWh. Det er en økning på 15 prosent sammenlignet med andre kvartal i 2016.
– Statkraft har vist solid inntjening gjennom skiftende markedsforhold og gjennomfører tiltak som styrker konsernets finansielle stilling. Jeg er godt fornøyd med at ratingbyrået Standard & Poor’s har bekreftet Statkrafts rating på «A-» og har oppjustert ratingutsiktene til «stabile», sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Statkraft melder samtidig at selskapets forbedringsprogram går etter planen. Så langt har programmet resultert i årlige kostnadsreduksjoner på omkring 25 prosent av målet på 800 millioner kroner.
Nytt solkraftverk
Andre nyheter for selskapet i andre kvartal, er oppstarten i byggeprosessen av Statkrafts andre solkraftverk.
I rapporten slås det fast at man forventer ferdigstilling av kraftverket i løpet av årets tre siste måneder.
Tall i millioner kronerAndre kvartal 2017Andre kvartal 2016Endring i prosent
Driftsinntekter5108448612
Resultat før avskrivninger3047243820
Resultat før skatt2392-920138
REC Silicon leverer torsdag sin kvartalsrapport for årets andre kvartal. Selskapet melder om driftsinntekter på 61,4 millioner dollar, det er en nedgang på knappe ti millioner sammenlignet med samme periode i fjor, da inntektene var 71,1 millioner dollar.
Silisiumprodusentens driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) har derimot forbedret seg kraftig fra andre kvartal i 2016, fra -38,1 til 1,3 millioner dollar.
Resultatet før skatt er likevel ned fra -39,1 til -48,3 millioner dollar.
Varslet nedbemanning i fjor
I november i fjor varslet selskapet at de ville nedbemanne som følge av problemer i Kina. Inntektene til selskapet hadde da falt til 50,9 millioner dollar i tredje kvartal, ned fra 87,5 millioner i samme periode i fjor.
REC Silicon varsler lavere inntekter
Nedturen fortsetter for REC Silicon
REC Silicon tar milliardtap
– Som en del av tiltakene for å kutte kostnader, annonserer selskapet et kutt i bemanning på rundt 70 ansatte, het det i børsmeldingen den gang.
I fjor høst begynte det deleide oljeselskapet Aker BP å samarbeide med tidligere gründer i Fast Search & Transfer, John Markus Lervik (47), om en digital utvikling av selskapet.
Tidligere denne uken opplyste Aker-sjef Øyvind Eriksen at selskapet går i kompaniskap med 47-åringen ved å gå inn som hovedeier i Cognite. Aker vil samtidig bidrar med omkring 50 millioner kroner i frisk egenkapital gjennom en emisjon, noe som gir en eierandel på 70 prosent.
Også Aker BP, hvor Aker er hovedeier, går inn med syv-åtte millioner kroner. Det skriver Dagens Næringsliv.
Store endringer
– Det ble tidlig en samtale om hvordan bransjen kan gjøre et kvantesprang innen effektivisering. Det vil bidra til økt sikkerhet på sokkelen, og spare tid og penger, sier Eriksen til DN.
Senere i år starter et prosjekt for å samle inn store mengder data i forbindelse med leting, boring og produksjon på sokkelen.
– Fremover vil vi se at industrien tar i bruk stordata, kunstig intelligens og nye applikasjoner i et raskt tempo. Aktørene på norsk sokkel kan skaffe seg en konkurransefordel, sier Lervik til avisen.
Verdien synker
Tidligere denne uken ble det kjent at Aker har fortsatt å falle i verdi i årets andre kvartal, med henholdsvis 11 prosent. Også i årets første kvartal gikk det nedover for selskapet, da med 1,8 milliarder.
Aker Solutions og Aker BP er sammen med Kværner de tre som trekker verdien mest ned i årets andre kvartal. Aker BP ble etablert i fjor, da Det norske og BP Norge fusjonerte.
Aker BP levert sin kvartalsrapport forrige uke.
Utslippene bidrar til stigende havnivå, skriver saksøkerne i en pressemelding, ifølge Dagens Næringsliv.
Både San Mateo County, Marin County og byen Imperial Beach kan bli hardt rammet etter hvert som havet stiger. De har derfor saksøkt 37 av selskapene som har bidratt mest til de globale utslippene av klimagasser. På denne listen står Exxon, Shell – og Statoil.
Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil sier til Dagens Næringsliv at dette ikke er det første søksmålet av denne typen.
Nyheten kommer bare én uke etter at Statoil ble trukket frem i en rapport fra klimaorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP). De plasserte selskapet på en liste over 100 selskaper som alene står for 71 prosent av verdens klimagassutslipp siden 1988.
Avvist tidligere
– Tidligere søksmål er blitt avvist på bakgrunn av at det er et politisk, ikke juridisk, spørsmål hvordan vi skal klare å både møte klimautfordringen og samtidig forsyne verden med nødvendig energi.
Juristen Michael Burger påpeker imidlertid at det er noen nye aspekter ved saken som nå skal behandles av rettsvesenet i California.
Ikke nok advarsler
Saksøkerne mener selskapene har unnlatt å advare skikkelig om skadene som klimautslippene kan forårsake, sier Burger, som leder et senter for klima-juss ved Columbia University, til nettstedet InsideClimateNews.
Han mener det vil være vanskelig, men ikke umulig, å vinne fram med saken. En utfordring vil være å påvise at utslippene fra akkurat disse 37 selskapene bidrar til havnivåstigningen i California.
I en ny artikkel i tidsskriftet Ambio referert i Dagens Næringsliv , skriver forsker Eva Brod ved Norsk institutt for bioøkonomi og professor Tore Krogstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet at tiltaket vil redusere næringstapet til havet.
Ifølge de to forskerne har oppdrettsnæringen et utslipp av fosfor i fôrrester og ekskrementer som tilsvarer ni ganger de norske utslippene fra avløpsvann.
Gjødsel i landbruket
Mange settefiskanlegg er pålagt å rense avløpsvannet for fiskeslam for å unngå forurensing. Slammet de sitter igjen med er et avfallsproblem for næringen. Et av bruksområdene er gjødsel i landbruket.
Forsøk viser at en biorest som inneholder 20 prosent fiskeslam og 80 prosent storfegjødsel, gir like lav avling som planter som ikke får nitrogengjødsel. En biorest bestående av 40 prosent fiskeslam hadde like god gjødseleffekt som mineralgjødsel, men krever at biogassprosessen tilpasses større mengder fiskeslam.
Et viktig funn
«Om fiskeslammet derimot tørkes før bruk, viser våre forsøk at det gir god kornavling – både i tester innendørs i veksthus og ute på jordet. At tørket fiskeslam kan resirkuleres og benyttes som gjødsel i landbruket, er et svært viktig funn som kan bidra til å gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig», skriver de.
Brod og Krogstad mener at dersom forholdene legges til rette for det, kan dette bli en ny norsk eksportnæring og styrke miljøprofilen i oppdrettsnæringen.
Det sier Morten Stenkjær, VP Sales i Rapp Marine AS, etter at det ble klart at Odd Lundberg AS velger dekksmaskineri fra selskapet til sitt nye fiskefartøy. Han legger til:
– Rederiets nye stolthet er en kombinert ringnotsnurper og pelagisk tråler og blir utrustet med komplett elektrisk dekksmaskineri fra Rapp Marine. Nybygget blir et skip optimalisert for rederiets drift.
Godt kjent
Mats Lundberg, som sammen med sin bror Stian seiler om bord som henholdsvis skipper og maskinsjef, er begge fjerde generasjon fiskere i det familieeide rederiet Odd Lundberg AS.
De to er godt kjent med Rapp Marine fra tidligere oppdrag.
– I prosessen rundt utvelgelse av utstyr følte vi at Rapp Marine var den leverandøren som tilfredsstilte våre krav og hadde de mest innovative løsningene. Det kan også sies om de tidligere leveransene; Rapp Marine har vært den som har møtt våre krav til en fornuftig pris, sier Mats Lundberg hos rederiet Odd Lundberg AS.
Tror på økt inntjening
– Det elektriske utstyret har mindre effektbehov, siden konverteringen til hydraulikk er eliminert. Dette håper vi gjenspeiler seg på lavere drivstoff-forbruk og reduksjon i utslipp av skadelige gasser. Vi har også tro på at ved å fjerne hydraulikkleddet vil vi redusere et ledd med vedlikehold, sier Lundberg.
Med elektriske vinsjer tror han på bedre utnyttelse av energien.
Vridning i porteføljen
Rapp Marine fikk i løpet av kort tid fjor seks nye kontrakter på dekksmaskineri til danske, russiske og irske fiskefartøy.
Leverandøren som leverte røde tall i både 2014 og 2015, har tonet ned offshoresatsingen.
– I en maritim bransje som sliter, opplever vi nå en rekordhøy ordrereserve på over 250 millioner kroner, sa Helge Vatnehol, tidligee administrerende direktør Rapp Marine AS til Sysla Maritime i januar.
I april fikk selskapet også kontrakt for leveranse av elektrisk dekksmaskineri, den gang til Research Fishing Company sin nye pelagiske tråler.
Den første av fem turbiner til verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland pilotpark, har begynt sin reise fra Stord til sin endelige destinasjon, Buchan Deep, 25 kilometer øst for Peterhead i Skottland. Det skjer knappe to år etter at den skotske regjeringen ga sitt samtykke til Statoils flytende vindpark.
Rett før midnatt 18. juli begynte slepet av den 253 meter høye turbinen. Med et vingespenn på 154 meter og en vekt på nær 12.000 tonn, er det ingen liten konstruksjon som skal fraktes. På Stord måtte Eldøyane næringspark, hvor turbinene er bygget, utvide arealet for å få plass til de enorme tårnene under konstruksjonen. Slepet er ifølge Statoil beregnet å ta mellom fire og fem dager.
Alle de fem turbiner vindparken består av, er sammenstilt på Stord i løpet av denne sommeren. Nå taues de over Nordsjøen, en etter en, til skotsk farvann.
Kobles opp på noen dager
Ved ankomst begynner arbeidet med å installere ankerlinjer og utføre oppkobling umiddelbart. Dette vil ta to til tre dager for hver turbin, og man regner med å være i mål med turbininstallasjonen innen utgangen av august.
Statoils UK-sjef, Hedda Felin, omtalte årets sommer som sitt livs mest spennende, og viste da til Hywind og hva som vil skje før høsten, da Sysla snakket med henne tidligere i år.
– Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, sa Felin den gang.
Ferden fra Stord til den skotske kysten vil ta opptil fem dager. Foto: Eva Sleire/Statoil
Allerede i høst skal norsk offshore-vind gi strøm til skotske hjem. Men vindparken har før den tid gitt merkbare ringvirkninger her til lands. Over en halv milliard kroner i kontrakter fra Statoils nye havvindpark gikk til norske leverandører. Stord er ett av stedene som virkelig har fått merke dette. NorSea Group fikk jobben med å montere vindparken. Kontrakten hadde en verdi på opp mot 70 millioner kroner.
På nettet innen oktober
Samtidig med at fraktingen nå er i gang, starter utlasting av kablene i Halden. Installasjonsfartøyet vil etterpå gå til Kristiansand for å plukke opp vertikale ankre og oppdriftsbøyer før de går videre til Peterhead i Skottland, der de begynner trekking av eksportkabel.
Kabelen skal legges fra land og ut til feltet, hvor den kobles til en av de flytende vindturbinene. Arbeidet med å koble de øvrig fire turbinene til kabel vil være ferdig innen 1. oktober, ifølge Statoil.
Hywind-konseptet består av en turbin plassert på toppen av en ballastert stålsylinder. Denne festes til havbunnen med tre fortøyningslinjer. Den første pilotturbinene var gjennom seks års testing utenfor Karmøy, og konseptet er gjennom dette blitt verifisert. Basert på den erfaringen, utvikler vi nå verdens første pilotpark.
Atomubåten og slagkrysseren er de største atomdrevne fartøyene i den russiske marinen. De forlot Severomorsk mandag og skal bruke et par dager på ferden langs norskekysten, før de seiler inn i Østersjøen, skriver The Independent Barents Observer.
– Vi følger fartøyene, slik vi gjør med alle fartøyer. Vi har ingen grunn til å være bekymret for atomreaktorene om bord, sier talskvinne ved Forsvarets operative hovedkvarter, major Elisabeth Eikeland.
Til NTB sier hun at den russiske marinen har helgardert seg med et tredje fartøy, et støttefartøy. Målet med ferden er feiringen av den russiske marinens dag i byen Kronstadt på øya Kotlin utenfor St. Petersburg.
– De har nå passert Mosjøen langt ute i havet. Det er jo slik at siden de skal til St. Petersburg, så må de også passere norskekysten, sier Eikeland.
Dette er første gang den gigantiske Typhon-klasse-ubåten seiler inn i Østersjøen. Ubåten er en av seks som ble bygget i denne klassen og ble opprinnelig konstruert som en grunnpilar i Sovjetunionens atomavskrekking. Ubåtene kunne frakte 200 atomstridshoder, klare til å svare på ethvert amerikansk angrep.
I Bellona er man ikke beroliget. Atomfysiker Nils Bøhmer peker blant annet på at russiske ubåter har vært rammet av både branner og andre ulykker.
– Jeg er dypt bekymret for sikkerheten om bord i denne dommedagsmaskinen, sier atomfysiker Bøhmer til The Independent Barents Observer og viser til at reaktorene ble designet i 1970 og de to i Dmitrij Donskoj bestilt i 1981.
– Dette er første gang siden oppløsningen av Sovjetunionen at ubåten legger ut på en langdistanseseiling, sier han. På grunn av prestisjen frykter han at mannskapet om bord vil presse reaktorene slik at det går på bekostning av sikkerheten.
