– På en måte er det nesten som jeg ikke tror at de har klart å gjøre en slik bommert. Regjeringen viser samtidig at den gambler med et av Norges største og viktigste pågående fornybarprosjekt noensinne. Regjeringen setter havvindsatsingen i spill ved å tildele letelisenser i et område hvor den fint kunne unngått det, sier Arild Hermstad, talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Aftenbladet.
Hermstad mener saken er en kraftig påminnelse om at regjeringen gir olje- og gassnæringen alt den peker på. Han sier saken er av stor symbolsk betydning og viser forrangen oljeprosjekter har framfor fornybar. Han mener det blir vanskelig å nekte oljeselskapene DNO og Lundin å bygge ut noe dersom de finner grunnlag for å produsere olje og gass fra området.
Olje foran vind
– I en tid hvor vi trenger store fornybarprosjekt, setter regjeringen dette i spill. Oljen skal ha forrang er den tydelige meldingen fra regjeringen, påpeker Hermstad.
Illustrasjon: Viktor Klippen
Hermstad mener saken er en klar bekreftelse på at regjeringen viser hvor landet ligger og at fornybarprosjekter må vike for oljevirksomheten, selv i de tilfeller dette kunne vært unngått.
– Vi har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet. Vår forståelse er at dette ikke vil berøre oss dersom vi beslutter å bygge ut vindparken. Vi fortsetter som før med den videre planleggingen, sier Elin A. Isaksen, pressekontakt i Equinor.
Podkast: Slik blir oljeåret 2019
Det er oljeselskapene DNO og Lundin som har fått tillatelse til å lete etter petroleumsforekomster i utvinningstillatelse 991. DNO er operatør. Tillatelsen ligger i havområdet mellom Gullfaks og Snorre. I det sørlige området av denne letelisensen er det Equinor har tenkt plassert en flytende vindpark.
DNO ønsker ikke å uttale seg om hvorvidt vindparken eventuelt kan komme i konflikt med letevirksomhet i området før selskapet har fått mer fakta på bordet.
– Ingen feil
Olje- og energidepartementet skriver til Aftenbladet at tildelingen i utvinningstillatelse 991 ikke skyldtes en feil.
Podkast: Så lønnsom kan den norske vindkraften bli
Myndighetene vil stille krav om at rettighetshaverne (DNO og Lundin) i denne utvinningstillatelsen skal innlede dialog med Hywind-Tampen-prosjektet med sikte på å legge til rette for sameksistens, skriver departementet. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ønsker ikke å kommentere MDGs kritikk.
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr.
Aller først, en presisering
Flytende havvind blir av og til kalt offshorevind, noe som kan være litt forvirrende. Det viktigste er å skille mellom bunnfast og flytende havvind. Flytende havvind betyr bare at i stedet for å feste vindturbiner til havbunnen, setter man de oppå flytende konstruksjoner.
Fordelen er da at man kan sette opp vindturbiner i dypere vann, og lenger ut fra land. Her er vinden sterkere og faren for belastning fra krappe bølger er mindre. I tillegg slipper man både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med skipsfart.
Hvem er det som driver med bunnfast havvind?
I 2018 er all vindenergi primært en nord-europeisk virksomhet. Når det kommer til bunnfast havvind, er det Tyskland, Danmark og Storbritannia som leder an på nye utbygginger. Utviklingen er i stor grad drevet av statlige subsidier.
I Norge har satsingen på bunnfast havvind stått på stedet hvil i mange år. Den første konsesjonen for en bunnfast havvindpark ble utdelt i 2009. Den gir utbyggingstillatelse for 80 vindmøller i sjøen utenfor Sandøy kommune i Møre og Romsdal. Navnet er Havsul 1 og prosjektet har ligget på is i en rekke år, blant annet på grunn av manglende politisk vilje. Men utbyggeren, Havgul clean enervy, håper nå på oppstart innen 2022.
Og hva med flytende havvind?
Historien om flytende havvind er det imidlertid noe mer fart over. Her var nemlig Norge først ute. 18. oktober 2017 åpnet verdens første flytende vindpark utenfor Skottland, med Statoil som operatør. Hywind Scotland leverer nå strøm til om lag 20.000 skotske hjem.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
På disse stedene i verden ser Statoil potensial for flytende havvind (Hywind Scotland er merket med lilla). Illustrasjon: Statoil
Gunnar Nilsen er mannen som ledet forskningsprosjektet bak Hywind. Han forteller at det var veldig mange skeptikere rundt om i Europa som mente dette var galskap. “Those crazy Norwegians” ble Gunnar og teamet hans kalt. Deres første Hywind-mølle ble satt ut ved Karmøy som et testprosjekt i 2009, og forskerne antok at den ville holde i rundt to år. Ni år senere er turbinen fortsatt i gang, og den europeiske kritikken har stilnet.
Det er imidlertid ikke bare Statoil som leverer til utenlandsk havvind-næring. I alt eksporterte Norske bedrifter cirka fem milliarder til denne næringen i 2016. Samtidig har de kun stått for fem prosent av leveransene siden 2010.
Demonstrasjonspark i Norge – så nær og samtidig så fjern
I statsbudsjettet for 2018 la regjeringen penger i potten til en demonstrasjonspark for flytende havvind, som skal gjøre det lettere for norske bedrifter å hive seg på dette potensielle industrieventyret. – Revolusjonen starter i dag, uttalte stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle.
Regjeringens mål er å åpne en til to demoparker i norsk farvann, men i skrivende stund står vi overfor et åpent spørsmål: Hvilken bedrift skal trekke lasset?
Demoparken er nemlig avhengig av at næringslivet spytter i en betydelig sum for å få prosjektet opp og stå, men fra industrien har det vært stille.
Aker Solutions hev seg på flytende havvind i februar 2018, da de kjøpte seg inn i Principle Power, som leverer denne teknologien. De har imidlertid ikke ønsket å uttale seg om hvorvidt de vil støtte en demopark i Norge.
Statoil har på sin side uttrykt klart og tydelig at de ikke er interessert i å støtte en demopark, siden de jo har hatt midler til å lage sin egen med Hywind utenfor Skottland.
Fremtiden
Totalt hadde Europa mer enn 4.000 havvindturbiner i 2017, fordelt på 11 land. Til sammen har de en kapasitet på 15,8 gigawatt. Det er en økning på 25 prosent fra 2016.
I 2020 forventes det at kapasiteten er doblet.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten “Havvind – Et nytt norsk industrieventyr” regner de dette for realistisk.
At flytende havvind er dyrere enn bunnfast, er fortsatt et problem, men mange mener likevel at det er her Norge har størst sjanse til å hevde seg.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Kilde: Statista
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde bunnfast havvind en energikostnad på 172 dollar per megawatt-time i 2015. Samme år anslo forskere ved Stuttgart at kostnaden for flytende havvind var 272 dollar per megawatt-time. Altså hundre dollar mer enn bunnfast.
Men prisene synker stadig, og Sintef-forskere mener det nå er mulig å tjene på havvind, også uten subsidier.
Statoil har som mål å redusere kostnadene fra sin flytende havvindpark i Skottland helt ned til mellom 50 og 74 dollar innen 2030. Hva kostnadene faktisk er har Statoil ønsket å holde hemmelig.
Siden den første havvindparken ble installert utenfor Danmark i 1991 er det blitt investert 58 milliarder euro i kapital og driftskostnader i den europeiske havvind-industrien. Ifølge Eksportkreditt Norge anslår man investeringer på 100 milliarder euro mellom 2017 og 2025.
Irene Rummelhoff, som er konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, sier det er et faktum at 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke egner seg. Da er det selvsagt at flytende havvind vil spille en betydelig rolle i fremtiden.
Etter at Statoils vindpark Hywind utenfor Skottland åpnet i oktober, har produksjonen vært høyere enn forventet, skriver Aftenbladet.
I løpet av månedene november, desember og januar produserte Hywind 65 prosent av den teoretiske kapasiteten. Til sammenligning ligger bunnfaste havvindmøller på en produksjonsgjennomsnitt tilsvarende mellom 45 og 60 prosent av teoretisk kapasitet.
Bedre enn ventet
I de verste orkanene i vinter stengte Hywind-møllene ned grunnet sikkerhetsårsaker.
For Statoil er tallene bedre enn forventet. Selskapet har testet Hywind-teknologien i flere år da prøvemodellen lå utenfor kysten av Karmøy.
-Det er veldig inspirerende å se hvor bra vindturbinene har levert så langt. Produksjonsvolumet er vesentlig høyere enn forventet, sier Beate Myking i Statoils avdeling for offshore vind, i en pressemelding.
Satser andre steder i verden
Hywind opereres av Statoil i samarbeid med Masdar. Vindparken ligger 25 kilometer utenfor kysten av Peterhead i Skottland. Produksjonen fra anlegget kan levere strøm til om lag 20 000 britiske husholdninger.
For Statoil gir også resultatene fra Hywind så langt, god tro på at det er riktig å satse på lignende prosjekt andre steder i verden.
-Når vi vet at 80 prosent av ressursene innenfor havvind er på dypt vann hvor tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke passer, ser vi store muligheter innenfor havvind i Asia, utenfor vestkysten av Nord-Amerika og i Europa, sier Irene Rummelhoff i Statoils avdeling for nye energiløsninger.
Statoils avdeling for nye energiløsninger styrer etter et veikart for flytende havvind. Målet er at marginalkostnadene skal ned i rundt 40 til 60 euro per megawatttime.
Norge i en særstilling
– Vi er ganske sikre på at når vi kommer utover mot 2030 så vil vi ha det vi kaller «levelized cost of energy» på rundt 40 til 60 euro per megawatt time. Hvis vi kommer dit, er vi konkurransedyktige med alle alternativer uten subsidier, til og med kull, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for nye energiløsninger i Statoil til Aftenbladet.
– Også i Norge?
– Norge er spesielt, på grunn av den billige vannkraften. Strømprisen i Norge er fortsatt under det nivået jeg nevnte, sier hun.
Blir billigere og billigere
Men kostnadsreduksjonene på tradisjonelle, bunnfaste vindparker offshore har hatt en eventyrlig utvikling.
– I sommer ble Europas først subsidiefrie vindpark annonsert i Tyskland, sier Rummelhoff.
Dette vil også påvirke kostnadsnivået på flytende vind, som i dag er dyrere å sette ut i drift. Ikke minst er installasjonen mer kostnadskrevende.
Statoil tror vindmøller som flyter er framtiden, og onsdag markerte selskapet åpningen av verdens første flytende vindpark i havet nord for Aberdeen i Skottland. For Statoil er vindparken god forretning takket være subsidier fra britiske og skotske myndigheter. Men målet er helt klart å klare seg uten disse tilskuddene i framtiden.
Batwind
For å videreutvikle flytende havvind, er det uhyre viktig å finne en løsning som gjør det mulig å lagre energi fra vindfulle dager til bruk på dager med liten produksjon.
I Hywind Scotland-prosjektet heter denne løsningen Batwind. Dette er en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh.
Og forklaringen på hvorfor dette er viktig, er enkel.
– Det er fantastisk mye bra med fornybart, men det har et problem også, og det er at for eksempel vindmøllene ikke produserer kontinuerlig. Da trenger vi batteri eller andre kilder, som gassen til Statoil, som kan kan levere strøm på kort varsel, sier Rummelhoff.
– Når kommer Hywindpark nummer to?
– Vi håper å identifisere hvor i løpet av et års tid, sier Rummelhoff.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
I dag åpnes vindparken offisielt av Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon.
Vindparken på 30MW, der Statoil er operatør og Masdar partner, ligger 25 kilometer utenfor Peterhead i Aberdeenshire, Skottland, og skal levere strøm til om lag 20.000 hjem.
– Hywind kan brukes i havdyp på opp mot 800 meter. Dette åpner muligheter i områder som hittil ikke har vært tilgjengelig for havvind, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for forretningsområdet Nye energiløsninger i Statoil i en melding.
Skottland i front
Hywind er verdens første flytende vindpark. Turbinene er satt sammen på Stord, og seilte av gårde mot Skottland i sommer.
– Erfaringene fra Hywind Scotland vil bane vei for nye globale markedsmuligheter for flytende havvindkraft. Gjennom myndighetens støtte til å utvikle Hywind Scotland-prosjektet er Storbritannia og Skottland nå i front innen utviklingen av denne spennende nye teknologien. Statoil ser fram mot å utforske nye framtidige muligheter innen flytende havvind, sier Rummelhoff.
Beslutningen om å bygge vindparken ble tatt for snart to år siden.
Batwind
Statoil og partneren Masdar har utviklet Batwind, en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh som skal knyttes opp mot havvindparken. Batterilagring kan avhjelpe ujevn kraftleveranse og optimalisere produksjonen.
Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, står for åpningen i dag.
– Dette markerer en spennende utvikling for fornybar energi i Skottland. Vår støtte til flytende havvind viser denne regjeringens satsing på utvikling av denne teknologien, og, sammen med Statoils batterilagringsprosjekt, Batwind, plasserer dette oss helt i front i det globale kappløpet og posisjonerer Skottland som et globalt senter for energi-innovasjon, sier Sturgeon i meldingen.
Tror på flytende vind
Den landbaserte drifts- og vedlikeholdsbasen for Hywind Scotland ligger i Peterhead, mens driftssenteret ligger i Great Yarmouth.
Fakta
Forlenge
Lukke
Statoil og fornybar
Statoil er operatør for vindparken Sheringham Shoal i Skottland, som har vært i produksjon siden 2012.
Havvindparken Dudgeon i Storbritannia, der Statoil også er operatør, er nå fullført og i produksjon.
I 2016 kjøpte Statoil 50 prosent av havvindparken Arkona i Tyskland, som starter strømleveranser i 2019.
Statoil kunngjorde nylig oppkjøp av 40 prosent andel av det byggeklare solenergiprosjektet Apodi i Brasil, med en kapasitet på 162MW.
Kostnadene innen vindkraft og havvind har falt de siste årene. Statoil regner med at dette vil skje også med flytende vind.
– Statoil har ambisjon om å redusere kostnadene for energi fra Hywind havvindpark til 40-60 euro/MWh innen 2030. Når vi vet at opp mot 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke er egnet, forventes flytende havvind å spille en betydelig rolle i veksten av havvind fremover, sier Rummelhoff.
Den første av fem turbiner til verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland pilotpark, har begynt sin reise fra Stord til sin endelige destinasjon, Buchan Deep, 25 kilometer øst for Peterhead i Skottland. Det skjer knappe to år etter at den skotske regjeringen ga sitt samtykke til Statoils flytende vindpark.
Rett før midnatt 18. juli begynte slepet av den 253 meter høye turbinen. Med et vingespenn på 154 meter og en vekt på nær 12.000 tonn, er det ingen liten konstruksjon som skal fraktes. På Stord måtte Eldøyane næringspark, hvor turbinene er bygget, utvide arealet for å få plass til de enorme tårnene under konstruksjonen. Slepet er ifølge Statoil beregnet å ta mellom fire og fem dager.
Den første av fem turbiner til verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland pilotpark, har begynt sin reise fra Stord til sin endelige destinasjon, Buchan Deep, 25 kilometer øst for Peterhead i Skottland. Det skjer knappe to år etter at den skotske regjeringen ga sitt samtykke til Statoils flytende vindpark.
Rett før midnatt 18. juli begynte slepet av den 253 meter høye turbinen. Med et vingespenn på 154 meter og en vekt på nær 12.000 tonn, er det ingen liten konstruksjon som skal fraktes. På Stord måtte Eldøyane næringspark, hvor turbinene er bygget, utvide arealet for å få plass til de enorme tårnene under konstruksjonen. Slepet er ifølge Statoil beregnet å ta mellom fire og fem dager.
Alle de fem turbiner vindparken består av, er sammenstilt på Stord i løpet av denne sommeren. Nå taues de over Nordsjøen, en etter en, til skotsk farvann.
Kobles opp på noen dager
Ved ankomst begynner arbeidet med å installere ankerlinjer og utføre oppkobling umiddelbart. Dette vil ta to til tre dager for hver turbin, og man regner med å være i mål med turbininstallasjonen innen utgangen av august.
Statoils UK-sjef, Hedda Felin, omtalte årets sommer som sitt livs mest spennende, og viste da til Hywind og hva som vil skje før høsten, da Sysla snakket med henne tidligere i år.
– Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, sa Felin den gang.
Ferden fra Stord til den skotske kysten vil ta opptil fem dager. Foto: Eva Sleire/Statoil
Allerede i høst skal norsk offshore-vind gi strøm til skotske hjem. Men vindparken har før den tid gitt merkbare ringvirkninger her til lands. Over en halv milliard kroner i kontrakter fra Statoils nye havvindpark gikk til norske leverandører. Stord er ett av stedene som virkelig har fått merke dette. NorSea Group fikk jobben med å montere vindparken. Kontrakten hadde en verdi på opp mot 70 millioner kroner.
På nettet innen oktober
Samtidig med at fraktingen nå er i gang, starter utlasting av kablene i Halden. Installasjonsfartøyet vil etterpå gå til Kristiansand for å plukke opp vertikale ankre og oppdriftsbøyer før de går videre til Peterhead i Skottland, der de begynner trekking av eksportkabel.
Kabelen skal legges fra land og ut til feltet, hvor den kobles til en av de flytende vindturbinene. Arbeidet med å koble de øvrig fire turbinene til kabel vil være ferdig innen 1. oktober, ifølge Statoil.
Hywind-konseptet består av en turbin plassert på toppen av en ballastert stålsylinder. Denne festes til havbunnen med tre fortøyningslinjer. Den første pilotturbinene var gjennom seks års testing utenfor Karmøy, og konseptet er gjennom dette blitt verifisert. Basert på den erfaringen, utvikler vi nå verdens første pilotpark.
På Nor Shipping-messen i forrige uke fortalte hun hvordan Statoil jobber for å utnytte kunnskap fra offshoreindustrien til sin fordel i prosessen mot det såkalte “grønne skiftet”.
Fakta
Hywind
Verdens første flytende offshorevindprosjekt, i regi av norske Statoil.
Skal kunne levere energi til 20 000 skotske hjem.
Produksjonsstart høsten 2017.
Bygger på et demoprosjekt som tar utgangspunkt i en enkel flytende vindturbin utenfor Karmøy.
Men det Hedda Felin tenker mest på om dagen, er det hun omtaler som sine første virkelig store milepæler som sjef for Statoils aktivitet i Storbritannia.
I sommer skjer de store løftene.
Olje og vind med samme teknologi
– Det er sammenkobling av Mariner-installasjonen, som jeg naturlig nok jobber mye med for tiden. Men i tillegg skal vi løfte og sette sammen de store turbinene på Hywind-prosjektet, forteller Felin.
Dette kaller hun “energy in transition”, i betydningen at energisektoren gjennomgår store overganger. Selv om det er snakk om et olje- og et vindprosjekt, bruker Statoil den samme teknologien for å gjennomføre løftene.
Hedda Felin skal gjennomføre store prosjekter i sommer. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, forklarer Felin.
– Vi kunne ikke klart Hywind Skottland uten Mariner-prosjektet. Denne prosessen er litt symbolsk for meg, jeg blir nesten litt rørt, sier hun med et stort smil.
Oppstart snart
Som Dagens Næringsliv skriver fredag, ser Statoil for seg at det finnes muligheter for Hywind-prosjekter i California, Hawaii, Frankrike, Skottland, Japan, Australia og New Zealand.
– Jeg tror vind er det som er enklest å dra direkte veksler på, sammenlignet med olje- og gassnæringen. Innenfor vind kan vi utnytte oss av den kompetansen som Statoil allerede har fra offshore på en mer direkte måte, sier hun.
Når prosjektet er operativt skal 20.000 skotske hjem forsynes med strøm fra Hywind-prosjektet. Nøyaktig når dette skjer er ikke fastsatt, men det blir en gang i løpet av høsten 2017.
Hywind-moduler på Stord. Foto: Chris Ronald Hermansen
Statoil selger en eierandel på 25 prosent i den skotske havvindparken Hywind til Masdar. Det fremgår ikke av meldingen hvor mye transaksjonen er verdt, utover at Masdar skal dekke 25 prosent av tidligere og fremtidige kostnader.
Innlegget Statoil selger seg ned i vindparkprosjekt dukket først opp på Petro.no.
