Det går frem fra en børsmelding fra norske Sevan Marine, som har designet FPSO-en (floating, production, storage and offloading).
– Det er stort å se Western Isles FPSO få sin første olje. En stor applaus går til de som har jobbet hardt for å nå dette punktet, sier Reese McNeel, administrerende direktør i Sevan Marine.
FPSO-en ble bygget på Cosco Shipyard, hvor det tok fire år å ferdigstille den. FPSO-en seilte fra Kina til Nordsjøen i mars, og kom frem i juni. Prosjektet Western Isles skal utvikle to oljefelt i Nordsjøen, kalt Harris og Barra, 160 kilometer øst for Shetland.
Selskapet har krav på 0,5 dollar per fat produsert og eksportert, og forventer inntekter fra slutten av året eller begynnelsen av neste år.
FPSO er en flytende plattform som prosesserer og lagrer petroleum. Prosjektet er tilknyttet minst fem produksjonsbrønner og fire vanninjeksjonsbrønner.
Western Isles skal driftes i 20 år.
Dagens nyhetsbrev
Siem Offshore meldte i går at de må be om hjelp fra kreditorene for å håndtere selskapets gjeld. De ønsket at banker gir lette på avdragene og andre endringer på lånene, og ber obligasjonseiere omgjøre lånene til et konvertibelt obligasjonslån – et lån som kan gjøres om til aksjer.
Obligasjonsgjelden ligger på 1,35 milliarder kroner. Rederiets totale rentebærende gjeld til er på om lag 11 milliarder kroner.
Bakgrunn: Dette er obligasjonslån
En rekke andre selskaper har også trøbbel med gjelden sin. Magnus Vie Sundal i DNB Markets forteller at de fem største obligasjonslånene innenfor olje og oljeservice som forfaller neste år, allerede er i mislighold:
Sea Trucks Group Limited (3,6 mrd. kr)
Latina Offshore Ltd (2,4 mrd. kr)
Seadrill Ltd (1,8 mrd. kr)
North Atlantic Drilling Ltd (1,5 mrd. kr)
General Exploration Partners Inc. (1,4 mrd. kr)
Kunne innfri gamle lån med nye
Et selskap kan ha flere obligasjonslån som forfaller til ulike tider. I gode tider kunne man innfri gamle lån ved å ta opp nye. Den muligheten er nå borte i denne sektoren, sier Sundal.
– Det er faren med et selskap – når du har et lån som skal betales tilbake, men ikke har pengene. Da får du et problem, men det trenger ikke nødvendigvis gå galt, sier han.
Selv om oversikten over lånene kan se dramatisk ut, er det kjent at flere store obligasjonslån står i fare for ikke å bli tilbakebetalt, mener Sundal.
– Dette kommer ikke til å gi mer frykt i markedet eller by på noen overraskelse, sier han.
Få også med deg disse sakene:
Hos Kleven varsles det lederskifte. Ståle Rasmussen vil forlate verftskonsernet når det er funnet en etterfølger.
Goliat-stans trekker ned oljeproduksjonen. Oljeproduksjonen i oktober ligger 4,5 prosent under Oljedirektoratet sin prognose. En hovedårsak er at Goliat har vært stengt siden 5. oktober.
Aker BP blir borekamerat med Odfjell Drilling og Maersk i to ulike allianseavtaler.
Interaksjonsdeisgner i Netlife Reserach, Knut Melvær mener: Om fiberkabelen mellom Vestlandet og Storbritannia blir realisert, kan digitale bytes bli vår nye eksportvare som vi dytter ut i verden med lysets hastighet.
Norwegian Royal Salmon har fått bekreftet at fisk ved lokaliteten Store Kvalfjord har sykdommen infeksiøs lakseanemi.
NVE mener at for mange småselskaper bremser innovasjon. Kraftnæringen hadde vært mer innovativ dersom de var færre selskaper.
Ståle Kyllingstad i IKM mener at oljeprisen er for høy for norsk sokkel.
Det Ulstein-eide skipet Blue Queen er sikret seks år i Nordsjøen og utleid til Wagenborg som beredskapsfartøy ved ubemannede plattformer.
Statoil åpner Dudgeon, en gigantisk havvindpark utenfor England. – Vi har brukt 18 måneder og 4000 fartøydøgn på å bygge parken, sier Statoils informasjonssjef Elin Isaksen til Skipsrevyen. Vindparkene kan også bety nye oppdrag for norske fartøyer.
Det John Fredriksen-kontrollerte tørrlastrederiet Golden Ocean snur fra minus til pluss, og slår samtidig analytikernes forventninger som ventet på røde tall. Ratene for å frakte jernmalm og andre tørrvarer fortsatte å øke i tredje kvartal, skriver DN.
Elon Musk «glemte» en vesentlig detalj da han lanserte sitt nye fartsmonster Tesla Roadster fredag. På twitter søndag kveld skrev Musk at raketteknologi anvendt i bilen gir den revolusjonerende muligheter, melder E24.
Forvalter Jan Peter og fondet Sissener Canopus kjøper flere aksjer i gassrederiet Solvang og satser på at redearving Michael Steensland Brun og hans selskaper øker budet for å kjøpe opp rederiet, skriver DN.
Hvert år publiserer den britiske organisasjonen Innovate Finance sin “Women in Fintech Powerlist”. Listen viser de mest innflytelsesrike kvinnene innenfor finansteknologi, globalt. I år er Åste Einn, Chief Digital Officer i finansteknologiselskapet Payr eneste norske kvinne på listen, skriver Shifter.
NRS har nå begynt å ta ut fisk fra lokalitetene.
Forrige uke skrev selskapet i en børsmelding at de hadde mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved Pollen og Lille Kvalfjord, som er i samdrift med lokaliteten Store Kvalfjord. Det er nå påvist ILA ved sistnevnte lokalitet, mens de stadig venter på analyser fra de andre.
Konklusjonene er uvisse, men sykdommen er dødelig. Viruset som forårsaker ILA er ifølge Mattilsynet sannsynligvis av samme familie som influensaviruset. Sykdommen er alvorlig smittsom.
Virussykdommen var bare registrert på to lokaliteter i 2012, hvorpå den skjøt i været. Den utviklet seg til en epidemi i Nord-Norge i 2015, med påviste tilfeller på 15 lokaliteter. I 2016 gikk det ned til 12 lokaliteter.
På grunn av oppdrettsnæringens problemer med lus og rømming, lanserte regjeringen i 2015 en ny ordning for særlig innovative oppdrettsløsninger.
Ordningen skulle gi tillatelser til å utvikle nye løsninger, vederlagsfritt i 15 år. Fiskeridirektoratet bestemmer hvilke prosjekter som var innovative og fremtidsrettet nok.
Fredag 17. november er siste søkefrist.
Per torsdag ligger fremdeles 41 prosjekter til behandling, mens 23 har allerede fått avslag. Fem prosjekter har fått tillatelse:
SalMars Ocean Farmings havmerd, basert på offshoreteknologi
Nordlaks Oppdretts «havfarm»
Midt-Norsk Havbruks Produksjons Aquatraz, en semilukket merd
Akva Designs lukkede merdteknologi
Marine Harvests mye omtalte «egg», en lukket merd
«Egget» kan knuse
«Egget» til Marine Harvest ble av konsernsjefen beskrevet som måte man kan produsere fisk på i fremtiden. Nå står den i fare for å ikke bli realisert, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest.
De fikk nemlig fire konsesjoner, som tilsvarer 3.120 tonn. Det er alt for lite, mener de.
– Vi søkte om 14, og har klaget til departementet. Nå er det opp til dem å avgjøre hvor mange vi får, men det er helt klart konseptet står i fare hvis vi ikke får flere tillatelser. Det synes vi er synd, sier Hjetland.
Den lukkede teknologien vil gjøre det langt lettere å unngå både lus og rømming, mener selskapet. I tillegg kan man samle opp avfallet i bunnen av egget, og bruke det som biobrensel for ny energi.
Eggene er planlagt med lokalitet i Sogn og Fjordane.
Les også: Nå vil også Aibel kaste seg på oppdrettsbølgen
Slik skal egget se ut under vann. Det Lindås-baserte selskapet Hauge Aqua står bak ideen. 90 prosent av egget vil ligge under vann. Illustrasjon: Marine Harvest
Gigantisk havfarm
Den såkalte havfarmen til Nordlaks Oppdrett har fått hele 21 konsesjoner, og planlegger å bygge to skip – en permanent og en mobil. Havfarmene vil være nesten 400 meter lange.
Byggingen er nå lagt ut på anbud til forskjellige verft, og Nordlaks har som mål å signere byggekontrakt for den første havfarmen i 1. kvartal neste år. Derfra regner de to år til det er fisk i den. Får de viljen sin hos Nordland fylkeskommune, vil den første havfarmen plasseres sørvest for Hadseløya i Hadsel kommune.
– Vi vil åpne opp et nytt areal for havbruksvirksomhet som ikke er mulig å utnytte med dagens teknologi. Havfarmen er spesiell ved at den er designet for å redusere miljøutfordringene, ivareta fiskevelferd og samtidig motstå kreftene som vi utsettes for når vi tar havbruket ut av fjordene, sier Lars Fredrik Martiniussen i Nordlaks.
Nordlaks er på god vei til å realisere sin havfarm. Illustrasjon: Nordlaks
Havmerd
Ocean Farming/Salmar fått tillatelse til å bygge en havmerd basert på offshoreteknologi, som skal ligge i Frohavet ved trøndelagskysten. Merden ble overlevert i juni, og er 7.000 tonn tung.
Tillatelsen er for åtte konsesjoner, som tilsvarer 6.240 tonn fisk. Selskapet skal bruke 690 millioner kroner i dette fullskalaprosjektet. Tillatelsen var den første som ble gitt, grunngitt med at prosjektet kunne løse arealproblemer.
Merden er 68 meter høy og ruver godt til havs. Illustrasjon: SalMar
Rømningssikkert fiskefengsel
Midt-Norsk Havbruk (MNH) har fått ja fra direktoratet på fire av åtte konsesjoner.
Deres konsept kalles «Aquatraz», noe som henspiller på den sagnomsuste amerikanske fengselsøyen Alcatraz. Den semi-lukkede merden skal nemlig være rømningsikker.
– Så vidt jeg vet er det ikke laget noen semilukkede stålmerder tidligere. Til forskjell fra andre merder vil vi ved tømming hente fisken fra bunn og ikke fra topp, hvor vi utnytter fiskens adferd, sier prosjektleder Steingrim Holm.
MNH satser på å ha fisk i merden til sommeren 2018.
Ordet Aquatraz spiller på den amerikanske fengselsøyen Alcatraz. Den skal være rømningssikker. Illustrasjon: MNH
Lukket merd
Også i Brønnøysund er lukket merd et teknologisk spor å følge. Akvadesign har fått én konsesjon tildelt for et prosjekt med lukkede merder.
De har allerede 14 i drift.
Merdene med gule ringer er lukkede merder på 3.000 m3. Dette anlegget er i Brønnøysund. Foto: Akvadesign
Kan ta lang tid
Fiskeridirektoratet har ikke satt noen grense for hvor mange konsesjoner som ligger i potten. Søknadene gjennomgås grundig, og saksbehandlingstiden er uviss. Eksempelvis ligger et konsept om nedsenkbare oppdrettsanlegg fra Atlantis Subsea Farming fortsatt til behandling, nesten to år etter søknaden ble sendt.
Direktoratet har også sagt at de vil behandle alle søknadene som kommer inn innen utgangen av fredag 17. november.
I tillegg kommer eventuelle klagerunder, slik som i tilfellet «Egget». Det kan gå lang tid før det endelig utfallet av utviklingstillatelsene er klart.
Den første tanken om Wiral slo en brudgom som ville filme brudens spasertur opp kirkegulvet. Brudgommen, en tidligere NTNU-student, tegnet en tegning, og sendte den til entreprenørskolen på universitetet.
Der gikk Andrea Holvik Thorson (26) fra Nordnes i Bergen.
– Hvem vil ha en drone i bryllupet sitt, tenkte han. Samtidig er disse kabelkameraene som er på fotballstadion litt for store, og litt for dyre. Vi ville lage en versjon som alle kunne bruke, sier Thorson (26).
Med bakgrunn fra festivalen UKA i Trondheim, kjente hun til at et slikt konsept kunne brukes i konsertsaler. En annen student hadde bakgrunn fra ekstremsport, og så et bruksområde der.
Thorson ble leder for prosjektet våren 2016, og så for seg et stort privatmarked som målgruppe.
Ble kalt for nisje
Konseptet de utviklet består av en line som festes på stolper eller trær i to ender. På linen monteres et motorisert stativ, som holder et kamera på undersiden.
Her kan man feste enten et go-pro-kamera, en mobil eller filmkamera opp til 1,5 kilo. Stativet styres med en fjernkontroll.
– Det er tøft å komme som gründer og si at man lager kameratilbehør på snor, og vi har fått beskjed om at konseptet var for nisje. Vi har vært med i pitchekonkurranser, men kommer sjeldent helt til topps, sier Thorson.
Kamerastativet har motor og festes på en line, hvorfra styres med en fjernkontroll. Batterilevetiden er på tre timer. Foto: Wiral
Vil utfordre drone
Uten støtte fra pitchekonkurransene, tok gruppen konseptet til Kickstarter for å se potensialet hos brukerne. På fire minutter hadde de nådd målet på 30.000 dollar. I dag bikket en million dollar.
– Det er kult å vise at de tok feil, sier Thorson.
Nå vil de utfordre dronene.
– Vi er veldig glade i droner, men da får man bare bilder langt ovenfra. Med vår løsning kommer man tettere på, og på steder der droner ikke har lov til å fly, eksempelvis innendørs og over folkemengder.
Wiral Lite kan derimot ikke roteres, slik droner kan. Har man satt kameraet, filmer det med samme utsnitt og vinkel, og kan kun beveges på denne linen. Eventuelt må man ha bevegelig ekstrautstyr.
Teamet: Andrea Holvik Thorson, daglig leder, Eivind Sæter, sjefsdesigner og idehaver,Osmund Bøe, produktutvikler, Helle Grande, designer og konseptutvikler, Eivind Nervik Lea, kreativ ansvarlig, Emilie Aabakken, markedssjef, Øivind Aabye, teknisk leder. De som er i plakatform er i Kina og jobber opp mot produksjonen. Foto: Wiral
Satser på produksjon i mars
Nå går millionen inn i produksjonsstarten.
En person fra selskapet jobber i Kina med partnere, som skal forsøke å sette opp produksjonen. Går det veien, vil de kunne levere et ferdig produkt i mars.
– Jeg har ikke blitt rik enda, men vi har klart å skape vår egen arbeidsplass. Det er jo veldig kult. Jeg har to mastergrader, og kunne sikkert fått meg en jobb, men har valgt å slite i månedsvis. Nå skal vi klare dette videre, sier Thorson.
Buheii vindkraftverk fikk konsesjon fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) i 2015, til å bygge en 23 vindmøller på Buheii. Området er berørt, og både naturaktivister, grunneiere og lokalpolitikere har kritisert vedtaket.
De klagde til Olje- og energidepartementet som i dag har gitt sin beslutning:
Vindmølleparken kan bygges.
Blant annet var det hubro i området, men det er lagt opp en såkalt kompensasjonsplan for uglene. Ekstra utsatte ledningsmaster og -trekk skal sikres.
Konsesjonen omfatter inntil 81 megawatt med en anslått årlig produksjon på rundt 280 gigawattimer (GWh), skriver departementet i en pressemelding. Det tilsvarer strøm for 14.000 husstander.
Buheii Vindkraft AS eies av HybridTech og Nordsik Vindkraft.
Bjerkreim-kraftverk fikk også ja
Faurefjellet vindkraftverk i Bjerkreim i Rogaland fikk også ja fra NVE, noe som Forum for natur og friluftsliv Rogaland klagde på. Fylkesmannen fremmet også innsigelse, og mente at vindkraftverket ville være for dominerende.
Departementet mente at det ikke ville være for prangende, og opprettholdt konsesjonen til NVE.
Konsesjonen omfatter 60 MW med årlig anslått produksjon på cirka 180 GWh, som tilsvarer forbruk til omlag 9.000 husstander.
Den opprinnelige planen var at oljeproduksjon fra Maria-feltet skulle starte opp i fjerde kvartal i 2018.
I dag kommer det frem i en pressemelding fra Oljedirektoratet at produksjonen starter allerede nå i desember. Det har tidligere vært kjent at boring av de seks brønnene startet i mars, og at de lå foran skjema. Produksjonsstart ble fremskyndet til første halvdel i 2018, men kan nå starte enda tidligere.
Maria-feltet har vært billigere enn forventet. 12 milliarder kroner er brukt, men beregningene i forkant tydet på 15,7 milliarder kroner i investeringskostnader.
Feltet, som ligger 240 kilometer nordvest for Trondheim, opereres av det tyske oljeselskapet Wintershall.
Forventet levetid på Maria-feltet er 22 år.
Førre veke vart det kjent at regjeringa tilbyr oppdrettarane vekst, mot ein konsesjonspris på 93,6 millionar kroner.
Det meiner norske oppdrettarar er svært dyrt. Ein tredjedel av veksten som er tilbudt går til nemnde fastpris (120.000 pr. tonn), medan resten kan bli solgt på auksjon.
Utkastet til forskrift om kapasitetsauke er fram til 8. desember ute på høyring. Fastprisen på 120.000,- pr. tonn er likevel allereie vedteke.
– Ikkje vits
Sjømatanalytiker Aukner meiner heile veksten burde gått på auksjon, for å sikre reell marknadspris, og at all veksten vert tatt.
– Spør du meg, burde heile veksten vore lyst ut på auksjon. Då hadde ein iallfall blitt sikker på at all veksten blei teken, og prisane hadde blitt korrekte. Det er den enklaste måten å gjere det på. Å lyse ut med fast pris er eg ikkje sikker på om er den riktige måten å gjera det på. Dei tilbyr vekst, men krava er såpass strenge – og då er det ikkje vits, seier Aukner til iLaks.
Fiskeriminister Per Sandberg presenterte en konsesjonpris som kritiseres.
– Overraskande vurdering
Ein som òg reagerer på prisnivået er konsernsjef Trond Williksen i SalMar.
– Det er ein høg pris, og det er ein pris som reflekterer at næringa i ein historisk kort periode har tent mykje pengar. Det reflekterer òg ein skarp kommersiell prising. I mitt hovud er det sånn at dersom ein kjøper noko frå ein kommersiell aktør, har ein kanskje ikkje like mange plikter som dersom ein kjøper noko frå styresmaktene, der det implisitt ligg ei plikt til å skape verdiar rundt seg. Så det overraskar litt at styresmaktene ikkje gjer ei slik vurdering i større grad, sa konsernsjef Trond Williksen i SalMar på selskapets kvartalspresentasjon onsdag, ifølgje TDN Finans.
25 % dyrare enn spådd
Aukner fortel at han såg for seg ein pris pr. konsesjon på rundt 70 millionar kroner. Likevel vart prisen ein fjerdedel dyrare.
– Det gjer at ein er nødt til å rekne med ein ganske høg margin framover. Kvar enkelt oppdrettar må rekne på dette sjølv, men eg må sei prisen er høgare enn me hadde sett for oss. Me hadde sett for oss ein pris på rundt 70 millionar, seier han til iLaks.
Dagens nyhetsbrev
På Goliat-feltet på Tromsøflaket ble det funnet olje i år 2000, og det italienske oljeselskapet Eni tok over operatørrollen i 2004.
I 2009 godkjente Stortinget planene for utbygging og drift, da med en visshet om at lønnsomheten ville bli marginal. Stortinget mente at politikerne måtte se særlig til lønnsomheten på dette feltet.
Siden økte utbyggingskostnaden fra 30,7 milliarder til 47 milliarder ved oppstart. Siden har prisen steget enda mer, og har nå bikket 50 milliarder. Arbeidet ble utsatt flere ganger grunnet uønskede hendelser på feltet før den første olje ble pumpet opp i fjor. Feltet har en beregnet levetid på 15 år.
Frem og tilbake med lønnsomhetstall
I oktober ble Søviknes spurt i Stortinget om når disse investeringskostnadene kom til å bli dekket inn, og at Norge kunne begynne å tjene penger på Goliat. Petroleumsskattesystemet i Norge gjør at oljeselskapene betaler skatt til Norge på 78 prosent av inntektene sine mot at Norge dekker 78 prosent av investeringene.
Søviknes svarte skriftlig til stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) at det italienske oljeselskapet Eni mente at investeringskostnaden for Goliat ville være tilbakebetalt i 2019 med en gjennomsnittlig oljepris på om lag 50 dollar fatet. Dette viste seg å være feil, da Søviknes korrigerte seg selv til 2022. Ifølge tall som professor Knut Einar Rosendal ved Handelshøyskolen NMBU utviklet for miljøorganisasjonen Bellona, vil man trenge en oljepris på over 75 dollar fatet for at det skal være lønnsomt i 2022, ifølge Teknisk Ukeblad.
I går kom det frem at Oljedirektoratet hele veien satt på tall som de utarbeidet i 2015, som viste at Goliat var marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt. Det skrev departementet selv i en pressemelding i går.
Tema i spørretimen
I Stortingets spørretime ble det stilt spørsmål ved å hente prognoser fra oljeselskapet, all den tid myndighetene selv har tall. Da vernet statsminister Erna Solberg (H) om sin statsråd, og mente at det var helt vanlig å hente inn data fra operatøren.
– Det departementet selv sitter på, er data fra 2015. De fleste vet at det har skjedd mye i oljesektoren fra 2015 og fram til i dag, sa statsministeren, ifølge NTB.
Opposisjonen mente at dette var uhørt, og Kari Elisabeth Kaski i SV påstod at Søviknes var et ukritisk postbud for Enis synspunkt.
– På grunn av skattesystemet tar staten Norge størstedel av risikoen ved utbyggingen. Staten kan ha tapt 50 milliarder kroner i skatteinntekter. Kan statsministeren love at man nå vil legge fram vurderinger av når staten Norge vil tjene penger på Goliat? spurte SVs Kari Elisabeth Kaski.
Få også med deg:
Hvor mye av Statoils data bør være åpent for allmennheten? Mer enn i dag, mener Cognites John Markus Lervik. Han mener Statoil må dele mer.
Goliat måtte stenge ned fem fanger i løpet av sitt første produksjonsår, noe som gjorde at Petroleumstilsynet varslet et helårstilsyn av oljeplattformen. I denne saken oppsummeres alt som har gått galt med selve feltet.
Statoil bøtelagt for forsøk på markedsmanipulasjon. Oljeselskapet er i USA ilagt et forelegg på 4 millioner dollar etter forsøk på å manipulere indeksen som styrer prisen på propangass.
– Oljemarkedet er i kjempeform. Det vokser raskere enn det har gjort tidligere, sier Jarand Rystad i Rystad Energy. Men likevel oljepriskollaps og advarer mot et veldig volatilt oljemarked fremover hvor oljeprisen kan falle til rundt 40 dollar fatet i slutten av neste år hvis Opec ikke tar grep, skriver Hegnar.
Eidesvik Offshore-sjefen venter å ha på plass en re-finansieringsløsning til årsskiftet. Den vil inkludere påfyll av egenkapital, skriver Finansavisen. Rederiet har en gjeld på 2,6 milliarder, men har samtidig en kontantbeholdning på 550 millioner som gir litt armslag.
Atlantic Offshore Scotland Limited, som nå er en del av det norskbaserte Aeogopodium, sysselsetter om lag 210 personer.
Selskapet betegner seg selv som en ledende operatør av beredskapsfartøy (EERV), der deres båt EERV Ocean Troll nå skal utføre nød- og redningstjenester for Maersk Oils Cluzean-prosjekt på engelsk side i Nordsjøen.
Det kommer frem av en børsmelding onsdag.
Kontrakten er på to år med opsjoner på et eller to år videre.
Ocean Troll har kapasitet på 21 folk og styres av basen til Atlantic Offshore Scotland i Aberdeen.
I august skrev Sysla at selskapet økte bemanningen for første gang på to år, da Ocean Troll fikk en ny kontrakt. Selskapet investerte da i et nytt beredskapsfartøy.
Sotra-rederiet ble i fjor solgt til Aegopodium, som har H. Øgreid og Sønner AS som hovedeier.
