«Oljefunnet på Ekofisk-feltet kan være langt større enn først antatt. Hvis de tall som er oppgitt viser seg å holde stikk, er feltet sammenlignbart med de store oljekilder i Midtøsten og den senere tids funn i Alaska, heter det blant annet», skrev Aftenbladet 15. mai 1970, i underkant av et år etter Ekofiskfeltet ble oppdaget. Videre står det: «Alle tilgjengelige facts peker derfor i retning av følgende konklusjon: Det er grunn til betydelig optimisme når det gjelder drivverdigheten av Ekofisk-feltet, men per i dag har man for få holdepunkter til å anslå den økonomiske betydning av funnet.» Se stor tidslinje i bunnen av artikkelen. Grunn til å holde hodet kaldt», skrev Aftenbladet 19. mai 1970. Faksimile: Stavanger Aftenblad «Ekofisk forandret Norge» I år er det 50 år siden Aftenbladets journalist spekulerte i den økonomiske betydningen av oppdagelsen av Ekofiskfeltet. Resten er historie. – Man kan på et vis si at det er 50 år siden det norske oljeeventyret begynte, forteller Gunleiv Hadland fra Norsk Oljemuseum i Stavanger, til Stavanger Aftenblad.  Han peker på en modell av den flyttbare riggen Gulftide, som var den første produksjonsplattformen på Ekofisk. Daværende statsminister Trygve Bratteli (Ap) var på åpningen av plattformen i 1971. I sin tale sa han at åpningsdagen for Ekofiskfeltet kunne bli en merkedag i vår økonomiske historie. Her er et frimerke med daværeende statsminister Trygve Bratteli (Ap) og Ekofiskfeltet. – I ettertid kan man trekke på smilebåndene av uttalelsen. Den var ganske riktig. – En oppsummering kan være at «Ekofisk forandret Phillips, Ekofisk forandret Norge». Phillips var et lite amerikansk selskap på den tiden som bygde seg opp på grunn av Ekofisk. Ekofisk er også historien om lille Norge som for alvor ble en oljenasjon, sier Hadland. Fakta Forlenge Lukke Dette er Ekofisk-feltet Den første olje: Olje- og gassfelt 300 kilometer sørvest for Stavanger. Oppdaget av Phillips (nå Conoco Phillips) i 1969, og var da det største oljefunnet til havs noensinne. Det første feltet på norsk sokkel som kom i produksjon (ordinær produksjon fra 1972). Knutepunkt: Alle omkringliggende felt benytter rørledningene som knytter Ekofisk til kontinentet og Storbritannia. Gassen går til Emden i Tyskland, mens oljen går til Teesside i England. Ekofisktanken (2/4T): Utviklet av norske ingeniører og bygget i Jåttåvågen i Stavanger. Ga mulighet for mellomlagring av olje hvis værforholdene gjorde det vanskelig å få den om bord i skip. Tanken er den første betongkonstruksjonen i offshore oljeindustri. Ble stengt i 1998. Erstattet: En rekke av de gamle plattformene på Ekofisk-feltet er erstattet – den nyeste ble satt i drift i 2015. Planen nå er at feltet skal produsere i 40 år til. Opprinnelig var forventet utvinningsgrad på 17 prosent, men nå er den beregnet til 50 prosent. Utvinningen har ført til at havbunnen har sunket med over ti meter, noe som gjorde at plattformene ble jekket opp i 1987 – uten at produksjonen ble rammet. Kilder: Store Norske Leksikon, ConocoPhillips.no, Aftenbladet.no Her er bilde av den ukontrollerte utblåsningen av olje og gass på Bravo-plattformen på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Det var stor dramatikk fram til brønnen ble temmet åtte dager senere. Hjelpefartøyet «Seaway Falcon» spruter vann på plattformen. Foto: Egil Eriksson Store hendelser Gjennom 50 år har mye forandret seg, også i oljebransjen. Hadland trekker frem flere hendelser som har vært viktige for Ekofiskfeltet. Blant annet Bravo-ulykken i april 1977, hvor det skjedde en ukontrollert utblåsning fra en av brønnene på plattformen Ekofisk B. Ulykken var den første alvorlige ukontrollerte utblåsningen i Nordsjøen, hvor det sprutet olje og gass 25 meter opp i luften og ut i havet i åtte dager. Les Syslas tidligere intervju med han som var sjef da dette skjedde: Etter tre dager som Ekofisk-leder måtte Olaf slå full katastrofealarm Det var stor dramatikk fram til brønnen ble temmet åtte dager senere. Brønndreperne Paul Adair (t.v.) og Asger Hansen kunne koste på seg et smil på pressekonferansen i Stavanger lørdag 30. april.Foto: Geir Arnesen – Den berømte amerikaneren Paul Adair kom og ordnet opp i utblåsningen, som fikk ekstrem oppmerksomhet i mediene, forteller Hadland, som også trekker frem innsynking av havbunnen på 80-tallet. På grunn av at krittbergarten i reservoaret ble sammenpresset etter hvert som gass og olje ble utvunnet oppdaget man at havbunnen hadde sunket. – Så skjedde Alexander Kielland-ulykken på feltet i 1980, som er den største ulykken som har skjedd på et norsk oljefelt. Den hadde store konsekvenser for oljevirksomheten, særlig for sikkerhetsreguleringene. Disse ble mye strengere etter ulykken, noe som så klart var bra. Gunleiv Hadland ved Oljemuseet i Stavanger viser Aftenbladet en miniatyr av Ekofiskfeltet. Foto: Pernille Filippa Pettersen Cowboykultur Hadland forteller om en amerikansk cowboykultur i oppstarten på 70-tallet. – Amerikanerne var ekspertene. Norge hadde veldig lite kompetanse da letingen og utvinningen begynte. Amerikanerne gikk inn og gjorde ting på den enkleste og mest effektive måten. Det er klart det gikk på bekostning av sikkerheten. Det kan rett og slett ikke sammenlignes med slik det er i dag. Det kjenner Per Inge Grimsmo seg igjen i. Han begynte å jobbe på Ekofisk i 1977 i Moran Brothers – en liten boreentreprenør. Senere på 70-tallet var han på den nordligste Phillips plattformen, Cod. Per Inge Grimsmo har mange gode historier fra 50 år i oljebransjen. Foto: Jarle Aasland Røyking om bord – Phillipssjefen om bord gikk sidelengs som en krabbe, var gammel og svaksynt. Den gangen var det også forbudt å røyke ute på grunn av eksplosjonsfaren, men det ble ikke alltid tatt på alvor, heller ikke i boretårnet. En gang jeg kom ned derfra fikk jeg beskjed om at jeg skulle sendes i land umiddelbart og at plass på helikopteret var bestilt. Begrunnelsen var jeg hadde røykt i boretårnet. Jeg blånektet på udåden men delte ut ros for at også ledelsen brydde seg om sikkerheten. Jeg tillot meg samtidig å sette spørsmål om hvordan en svaksynt gammel mann kunne se at noen røyke over 30 meter høyere oppe, forteller Grimsmo, som ble pensjonist forrige uke etter det han beskriver som 50 gode år i arbeidslivet. Basseng og 17.mai-tog En annen oljeveteran, Rolf Pettersen, minnes også strenge formenn og et til tider røft arbeidsmiljø på 70-tallet. Det stoppet derimot ikke mannskapet fra å finne på guttestreker å ha det hyggelig sammen. – Jeg minnes en gang det var hetebølge og vi fikk kranføreren til å heise ned en container og fylle den med vann slik at vi fikk et basseng å kjøle oss ned i. En annen gang fikk vi også tak i et norsk flagg som vi heiste opp og lagde 17. mai-tog. Det var forløperen til det som har blitt en fin tradisjon, sier Pettersen og humrer. Operatøren ConocoPhillips med ny plattform (til høyre) på Ekofisk-feltet. Foto: Fredrik Refvem Inviterer til selskap I 2002 ble Phillips Petroleum slått sammen med Conoco Inc., som sammen ble til ConocoPhillips. I Norge har selskapet rundt 1800 ansatte, og i forbindelse med jubileumsåret 2019 skal både selskapet og de ansatte feires. Kommunikasjonsdirektør i ConocoPhillips, Stig Kvendseth, forteller at de startet feiringen i august med kakeselskap på hovedkontoret i Tananger, terminalen i Teesside og på plattformene i Ekofisk-området for å markere borestart på forløperen til funnbrønnen av Ekofisk. Lørdag ble den første gruppen med vel 1300 ansatte med følge feiret. For å inkludere alle offshoreansatte blir det også en lik feiring i oktober. – Det er en stor begivenhet at Ekofisk feirer femti år. Funnet av Ekofisk er det første kommersielle funnet på norsk sokkel og markerer begynnelsen på den norske oljealderen. Det var det den første sesongen av «Lykkeland» på NRK handlet om. Derfor kommer ansatte som er bosatt over hele Norge til Stavanger og blir satt pris på, sier Kvendseth. Det skal være en markering 25. oktober hvor Oljemuseet åpner en Ekofisk-utstilling. Les også: Da Ekofisk ble funnet: «I think we’ve got an oilfield here» Tidslinje: 1965: Norske myndigheter ga for første gang konsesjoner for leting etter petroleum i Nordsjøen. 1969: Ekofiskfeltet ble oppdaget 9. juni og var verdens største petroleumsfelt til havs. Phillips-sjefer møtes i Brussel for å diskutere en ny letebrønn i området. De norske sjefene har med seg en flaske med olje fra den første boringen. De beslutter at brønn 2/4-2 skal bores en kilometer fra den første. 1971: 15. juni startet produksjonen av det som ble det første drivverdige petroleumsfeltet som ble bygget ut på den norske kontinentalsokkelen. Totalt 32 plattformer er eller har vært plassert i området. 1974: Mellom 1971 og 1974 ble det produsert råolje fra fire brønner ved hjelp av undervannsbrønnhoder. 1975: Ekofiskfeltet er bygd i seks faser. I 75 kom godkjenning for fjerde utbyggingsfase, som omfattet bygging av en boligplattform, Ekofisk H (hotell), ved Ekofisk-senteret, samt utbygging av feltene Albuskjell, Edda og Eldfisk. 1977: I april skjedde det en utblåsning fra en av brønnene under overhaling på Ekofisk B, også kjent som Bravo-ulykken. Ulykken var den første alvorlige ukontrollerte utblåsning i Nordsjøen. I åtte dager, fra 22. april til 30. april, sprutet det olje og gass 25 meter opp og ut i havet. 1980: Boligplattformen «Alexander L. Kielland» kantret 27. mars, da ett av plattformens fem ben ble revet av i høy sjø. 123 mennesker omkom i ulykken som skjedde i Ekofiskfeltet. 1987: For å opprettholde reservoartrykket slik at man kunne øke utvinningsgraden ble vanninjeksjonsplattformen K bygget og kom i drift i 87. Denne har flere ganger blitt utvidet, og er i dag på over 800 000 fat/dag. 1990: Embla-feltet ble vedtatt utbygd og hadde produksjonsstart i 93. 1994: Stortinget godkjente planene for utbygging som sikrer fortsatt drift på Ekofisk. Utvinningstillatelsen og Norpipes transporttillatelse ble samtidig forlenget ut 2028. 1998: Feltene Cod, Albuskjell, Edda og Vest-Ekofisk stanset produksjonen i 1998, i forbindelse med åpningen av Ekofisk 2. 2003: Utbyggingsprosjektet Ekofisk Vekst ble godkjent, med hensikt å øke utvinningen fra Ekofisk med 182 millioner fat oljeekvivalenter. 2007: Ny produksjons- og prosessplattform, Ekofisk M, ble installert. 2013: Brønnhodeplattformen Ekofisk 2/4 Z hadde driftsstart. 2014: Den nye bolig- og feltsenterplattformen Ekofisk 2/4 L, som erstattet boligplattformene Ekofisk H og Q, hadde driftsstart. 2016: Feltet Tor stanset produksjonen i januar. 2018: Følgende felt var i produksjon: Ekofisk, Eldfisk og Embla. Kilder: Store Norske Leksikon, ConocoPhillips.no.