I dag har Statoil lagt frem resultatet for årets første kvartal, og det er gode tall. Som omtalt i en tidligere artikkel i dag leverte selskapet et resultat etter skatt på 1,5 milliarder kroner. Det er hele 1,1 milliarder kroner mer enn på samme tid i fjor.
Resultatet etter skatt er kanskje det mest interessant for aksjonærene i Statoil, og den norske staten eier da også 70,21 prosent av aksjene direkte (67%) og gjennom Folketrygdfondet (3,21%). Statoils verdiskaping for Norge stopper likevel ikke med det.
Selskapet betaler også skatt, og gjennom den norske ordningen med selskapsskatt og særskatt på petroleum blir det fort snakk om enorme beløp.
Når Statoil nå rapporterte et resultat etter skatt på 1,5 milliarder dollar, så er det med utgangspunkt i et driftsresultat på hele 4,4 milliarder dollar.
I løpet av årets første kvartal betalte Statoil hele 2.940 millioner dollar i skatt.Med dagens dollarkurs på 7,92 kroner tilsvarer det 23,3 milliarder norske kroner.
For å sette det i perspektiv så har Statoil allerede betalt mer i skatt enn det Norge på et helt år bruker på ting som:
Politi og påtalemyndighet (20 milliarder)
Barnetrygd og kontantstøtte (16,8 milliarder)
Jordbruksavtalen (15,1 milliarder)
Og fortsatt gjenstår tre fjerdedeler av året.
I løpet av de tre første månedene av 2018 har det blitt innbetalt 249 milliarder i skatt, en økning på 5,6 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
I rene tall viser skatteregnskapet at de samlede skatteinnbetalingene så langt i år har økt med 13 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
Til sammenligning økte innbetalt skatt med 2,1 prosent fra første kvartal 2016 til første kvartal 2017.
Av de totalt 249 innbetalte skattemilliardene hittil i år, har personlige skattytere betalt 202 milliarder, en økning på 2,4 prosent fra fjoråret. Nesten halvparten har gått til medlemspremier og arbeidsgiveravgift til folketrygden.
Upersonlige skattytere, eksempelvis aksjeselskap og institusjoner, bidro med 32 skattemilliarder første kvartal, en økning på 22,4 prosent.
Skatt til kommuneforvaltningen har økt med 2 milliarder kroner siden i fjor, og utgjør ved utgangen av mars 56 milliarder. Alle fylker utenom Vest-Agder har så langt opplevd en økning i innbetalingene sammenlignet med i fjor, og i prosent er økningen størst i Sogn og Fjordane.
Skattleggingen av olje- og gassutvinningen på norsk sokkel utgjorde 15 milliarder kroner. Det er hele 62,7 prosent mer enn på samme tid i fjor. Da hadde disse skattene dratt inn «bare» 9 milliarder kroner. Året før det igjen, i 2016, hadde oljeskattene bidratt med 11 milliarder kroner etter årets tre første måneder.
For første gang siden midten av 90-tallet er Norges utgifter større enn inntektene.
Innlegget Norge i underskudd for første gang på over 20 år dukket først opp på Petro.no.
For første gang siden midten av 90-tallet er Norges utgifter større enn inntektene.
Innlegget Norge i underskudd for første gang på over 20 år dukket først opp på Petro.no.
Statens inntekter fra olje- og gassindustrien har falt med NOK 35,36 milliarder sammenlignet med juni i fjor, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Innlegget SSB: Oljeskatten trekker fortsatt ned dukket først opp på Petro.no.
Lavere oljeinntekter, eldrebølge og en offentlig sektor som eser ut, kan kvele all vekst i norsk økonomi, ifølge professor Jørn Rattsø, som har ledet produktivitetskommisjonen.
Innlegget Varsler skatt på 65 prosent i 2060 dukket først opp på Petro.no.