Kategoriarkiv: Underskudd

GC Rieber Shipping halverer underskuddet

GC Rieber Shipping fikk inn litt over 60 millioner kroner i årets andre kvartal. Dette er en nedgang sammenlignet med samme kvartal i fjor på 32 millioner kroner – fra 92 millioner kroner. Les også: GC Rieber Shipping ser bedring i markedet Selskapet fikk et resultat før ned- og avskrivninger (EBITDA) på 9,3 millioner, som er en betydelig nedgang fra fjorårets resultat på 50,5 millioner. Selskapets ordrebok er ved starten av juli måned på 515 millioner kroner, som er noe mer enn i samme periode i fjor med 463 millioner. Subsea-delen av selskapet har en forventet utnyttelsesgrad på 92 prosent for resten av året, og Shearwater har arbeid ut hele året. Tall hentet fra kvartalsrapporten for andre kvartal. Foto: GC Rieber Shipping Skriver ned flåteverdien med 26 millioner Resultatet før skatt endte på negative ni millioner kroner, som er halvparten av selskapets resultat i samme periode i fjor på negative 18 millioner. Les også: GC Rieber-fartøy er sikret jobb de neste tre årene Noen av årsakene til det negative resultatet før skatt kommer av store nedskrivninger av enkelte eiendeler. Selskapet fikk anslag fra to anerkjente skipsmeglere på verdien av flåten. Den resulterte i en såkalt «reversed impairment» – nedskrivning til tidligere verdi – på 26,2 millioner kroner.

Stort underskudd for Fred. Olsen

Onsdag publiserte Fred. Olsen Energy resultatene sin for andre kvartal. Omsetningen har falt helt fra 69,5 millioner dollar ned til 17,2 millioner. Brutto driftsresultat har sunket fra pluss 31,8 i andre kvartal 2017 til et underskudd på 51,4 millioner dollar i år. Resultat etter skatt ser ikke noe penere ut: 207,2 millioner dollar i underskudd i andre kvartal 2018 mot 42,6 millioner minus i samme periode i fjor. Pengebingen er snart tom Fred. Olsen Energy har en flåte på tre boreenheter og fire rigger, men per i dag er det kun dyptvannsenheten Blackford Dolphin som er i arbeid. Den er på jobb for BP på britisk sokkel fra mai til oktober, med opsjon for forlengelse til desember. Dagraten er 98.000 pund. Situasjonen for riggselskapet begynner å bli kritisk. Kontantbeholdningen i andre kvartal er 192,6 millioner dollar, og med underskudd av typen Fred. Olsen leverer nå om dagen er det bare et spørsmål før pengebingen er tom. Sluttet å betale gjeld Selskapet er i forhandlinger med kreditorene sine om restrukturering. I en melding forrige helg opplyste Fred. Olsen at de ikke fikk betalingsutsettelse, og at de nå tar konsekvensene av dette ved å stanse utbetalinger av renter og avdrag til sine finansielle kreditorer umiddelbart. Selskapet vil likevel fortsette virksomheten sin som normalt, og har forsikret leverandører og handelskreditorer om at de vil få sin betaling som vanlig. Det kommer ingen ny informasjon om forhandlingen med kreditorene i kvartalsrapporten 11. juli. I stedet gjentar selskapet sin forrige melding om at en langsiktig løsning på de finansielle problemene vil kreve ny egenkapital, justeringer i bank- og obligasjonslån, og nedskrivning av gjeld.

Kriseramma lakseeksportør må ut med millionbeløp etter tapt søksmål

Det var i 2014 at Global Salmon fekk klager frå japanske importørar om at laksen dei hadde kjøpt hadde kvalitetsmanglar. Det førte til reklamasjon og eit økonomisk tap på 10,9 millionar kroner for selskapet. Fisken var prosessert hos Romsdal Processing, og ifølgje Global Salmon var årsaka for sein innfrysning, då kuldeanlegget ikkje var kopla til då laksen vart frakta frå Midsund til Ålesund før transport til Japan. Retten, derimot, avviser påstandane og meiner hard prosesseringsgrad (etter tilvising frå Global Salmon) og lang lagringstid er meir sannsynlege årsakar til kvalitetsmanglar. – Me er sjølvsagt ikkje einig i retten si vurdering. Me har ikkje teke stilling til om me skal anke saka, seier advokat og styreleiar i selskapet, Jon Ketil Gjørtz, til iLaks. Dyrt for Global Salmon Advokat og styreleiar i Global Samon, Jon Ketil Gjørtz. FOTO: Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz. Å anke saka kan nemleg bety ytterlegare kostnadar for kriseramma Global Salmon, som har store økonomiske utfordringar etter reklamasjonen frå mottakarane Global Salmon Japan Inc (ikkje tilknyt det norske selskapet) og Sakanya Inc. Global Salmon er dømd til å betale 392.884 i produksjonskostnadar til Romsdal Processing, 332.576 kroner i forseinkingsrente i tillegg til 1.946.226 kroner i sakskostnader. Det utgjer totalt 2,67 millionar kroner. Kvalitetsmanglane iLaks har utan hell forsøkt å få kontakt med dagleg leiar i Romsdal Processing, Hugo Vegar Heggdal. «Ifølge de japanske kjøperne mistet laksefiletene ved tining etter kort tid celleveske og olje. I tillegg var filetene pa?ført betydelig spalting/gaping (revner i fiskekjøttet). (…) Dette medførte at de japanske kjøperne holdt tilbake betaling av leveransene, med den følge at Global Salmon stod i fare for a? lide et betydelig økonomisk tap», står det i rettsdokumenta. Les mer: Gjeldsmarerittet fortsetter for Global Salmon «Romsdal Processing hadde en egen kvalitetsmanual, og Global Salmon ma?tte kunne forvente at Romsdal Processing fulgte denne. (…) Innfrysing til – 18 grader skulle ifølge kvalitetsmanualen skje innen 36 timer», heiter det i Global Salmon sitt påstandsgrunnlag. – Fullstendig klar over behandlinga Slik svarar Romsdal Processing i retten: «Global Salmon har ikke klart a? sannsynliggjøre feil eller mangler ved bearbeidingen og innfrysingen av partiene med laks som omhandles i denne saken. Bevisføringen etterlater seg mange «sorte hull». (…) Fryselagringstemperaturen under sjøfrakten til Japan og under lagring i Japan foreligger ikke. Det samme gjelder hvordan fisken ble tinet opp etter den kom til Japan.» «Dag Ryste var til stede under produksjonen, og han var fullstendig klar over at den behandlingen fisken ble utsatt for, kunne medføre kvalitetsmessige problemer», står det vidare. Slik vurderte retten det Det fekk dei medhald i. Når retten avviser Global Salmon sitt hovudkrav, peiker dei på at det ikkje er tilstrekkeleg bevisført at kvalitetsmanglane skuldast feil innfrysing hos Romsdal Processing. «Det er mer sannsynlig at skadene har sammenheng med den relativt harde prosesseringsgraden som fisken, etter anvisning fra Global Salmon, ble utsatt for under produksjonen, samt belastninger som fisken ble utsatt for som følge av opptining og lang lagringstid (17–18 ma?neder)», står det i rettens vurdering. Les mer: Fem år på rad med underskudd, negativ egenkapital og høy gjeld. Romsdal Processing er eigd av Lerøy Aurora, SalMar Nord og Midsund Kommune. Dei to oppdrettselsskapa eig 44,4 prosent kvar, medan Midsund kommune har ein andel på 11,1 prosent. Dagleg leiar Ryste er største askjonær i Global Seafood. Mot konkurs? Advokat Gjørtz fortel om ein svært alvorleg økonomisk situasjon i selskapet. – Selskapet, gjennom heile denne affæra, har tapt eit betydeleg beløp, seier han og peiker på at selskapet oppførte verksemda i 2016. – Er ein konkurs nært føreståande? – Umogleg å seie. Situasjonen er som den er, svarar han. – Kva vil skje vidare no? – Det er ikkje godt å seie. Me får sjå kva me bestemmer oss for. Med dei problema me fekk i Japan og med utfallet rettssaka fekk er det ikkje enkelt.

Gikk fra 52 til 19 ansatte i deres tyngste periode noensinne. Nå har de kjempet til seg storkontrakt.

I 2016 hadde den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes et årsresultat på nær 23 millioner i minus, og egenkapitalen lå på minus 15,5 millioner. Med 48 millioner i gjeld oppå det hele, var det liten jubel å spore blant de den gang 52 ansatte i bedriften, som ligger under Housten-selskapet Freudenberg Oil & Gas Technologies. Daglig leder Leif Jarle Grødeland sier at de har gått fra å være en bedrift på 52 til 19 ansatte, og har nå vært gjennom den tyngste perioden i deres historie. I løpet av året har de lagt ned avdelingskontorene i både Bergen og Porsgrunn. – Jubelen sto i taket Etter kraftig nedbemanning og én stor gladnyhet, har den tunge tiden blitt noe lettere for dem som er igjen. Nå har selskapet signert en flerårig kontrakt med Equinor, som sammen med opsjoner skal ha en samlet verdi på rundt 100 millioner kroner. – Jubelen sto i taket. Etter tøffe tak i olje- og gassbransjen betyr dette mye for de 19 ansatte i Sandnes, uttaler daglig leder Leif Jarle Grødeland i en melding. I en e-post til Sysla skriver han at Vestpak har diskutert med Equinor hvorvidt de kan offentliggjøre over hvor lang tid avtalen og opsjonene strekker seg, men Equinor har sagt nei. Lover kake Selskapet leverer pakninger og tetninger primært til olje- og gassapplikasjoner. Estimatet på 100 millioner kommer fra solide historiske data, skriver Grødeland, siden Vestpak har levert til Equinor i en årrekke. Den daglige lederen roser de ansatte i bedriften. – På tross av det høye presset har de ansatte prestert langt over hva man kan forvente. Det er ikke vanskelig å lede slike mennesker, sier Grødeland, og lover kake i løpet av dagen. !function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");

Har tapt penger hvert år siden bruddet med DNV – likevel beholder eierne troen

Siden oppstarten i 2011 og 2012 har bergensbedriften, som har spesialisert seg på inspeksjonsløsninger til olje- og gassnæringen, gått med betydelig underskudd. I sitt første år i drift endte Halfwave opp med et underskudd på hele 32,4 millioner (se oversikt nederst i artikkelen). Siden den tid har inntektene gått opp, men resultatene har holdt seg godt under null. Likevel har eierne beholdt troen på selskapet. Hva er det gründerne i Halfwave har gjort riktig? if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["sRfQJ"]={},window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas={"100":382,"200":334,"300":334,"400":318,"500":318,"700":318,"800":318,"900":318,"1000":318},window.datawrapper["sRfQJ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-sRfQJ"),window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("sRfQJ"==b)window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Begynte ikke fra scratch Utviklingen av inspeksjonsteknologien som Halfwave i dag eier, ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene. Den opprinnelige målsettingen var å utvikle teknologi for å identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher i Drøbakksundet. Våren 2012 ble Halfwave utfisjonert fra DNV og etablert som et eget AS. Eksterne investorer ble invitert inn og overtok styringen av selskapet, som i dag har 52 ansatte. Einar Gamman i EV Private Equity. Blant dem som så potensialet i den nye teknologien var investeringsselskapet Energy Ventures, nå EV Private Equity. –  Vi kom inn på eiersiden i siste del av 2012, og begynte å legge en plan for kommersialisering av produktet, sier styreleder Einar Gamman. – Ekstra krevende Det viste seg at det å tre inn i olje- og gassmarkedet ble langt dyrere og mer tidkrevende enn de først tenkte. – Når du skal utvikle en teknologi som går rett i oljenæringens livsnerve, nemlig eksportinfrastruktur, er kravene til systemer, testing og kvalitetssikring skyhøye. Å støtte lovende teknologiselskap og få dem ut i markedet er vår profesjon, men i dette tilfellet har det vært ekstra krevende. EV Private Equity og deres medaksjonærer endte opp med å bruke omtrent to år og 100 millioner kroner mer enn planlagt på å få produktet ut i markedet, og selskapet opp og stå. Totalt har de fire største aksjonærene brukt i overkant av 250 millioner på å utvikle selskapet, hvorav 50 fortsatt er på bok. Dette kommer i tillegg til investeringen i selve teknologien, som DNV og Halfwave har brukt rundt 400 millioner kroner på, over ti år. – Selv om det har vært vanskelig er Halfwave sin situasjon i dag et bevis på at det lønner seg å være tålmodig. Selskapet har nå posisjonert seg for en fantastisk vekst, med en solid ordrereserve, 50 millioner cash i banken og en vekst på 180 prosent fra 2016 til 2017. Deler av Halfwave sitt inspeksjonsverktøy. I midten: daglig leder Paul Cooper. Foto: Halfwave AS. Koker ned til én ting Alt tyder på at selskapet vil vokse med mer enn 100 prosent også i 2018, og for første gang har Halfwave budsjettert med driftsoverskudd (resultat før skatt), ifølge Gamman. – At vi har beholdt troen på selskapet i alle disse årene med underskudd koker ned til selve teknologien. Den er helt unik, og har et enormt potensiale. – Når et megaprosjekt som Nord Stream 2 nå velger denne teknologien fremfor andre, gjør de ikke det på grunn av pris – de gjør det utelukkende på grunn av kvaliteten på de dataene som våre inspeksjonstjenester gir, sier styrelederen. Fakta Forlenge Lukke Halfwave AS Startet opp i 2011. 52 ansatte internasjonalt, hvorav 32 jobber i Norge. Hovedkontor i Bergen. Holder også til i Oslo og Storbritannia. I løpet av 2018 skal de etablere kontor i Texas. Utvikler teknologi for innvendig inspeksjon av transportrørledninger og utvendig inspeksjon av undervannssystemer. Teknologien har fått navnet Akustisk Resonans Teknologi (ART), og utviklingen ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene. Teknologien skulle i utgangspunktet identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher. Utfisjonerte fra DNV våren 2012 og ble etablert som eget aksjeselskap. I dag eier DNV kun én prosent av selskapet. De største eierne er EV Private Equity, Shell Technology Ventures og Chevron. I desember 2017 fikk Halfwave kontrakt på gigantprosjektet Nord Stream 2. De skal levere fire inspeksjonsverktøy til gassrørene, som er ventet å stå ferdig i 2019. For 2017 anslår selskapet en omsetning på litt over 60 millioner kroner, og minus 11 millioner i resultat før skatt (EBITDA). 2018 blir første år selskapet budsjetterer med overskudd. Daglig leder: – Det har tatt tid Daglig leder i Halfwave, Paul Cooper, påpeker viktigheten av fjorårets kontrakter. – Vi fikk flere langsiktige kontrakter. Den siste kom i desember, og var på fire inspeksjonsverktøy til gassrørene i Nord Stream 2-prosjektet. Nord Stream 2 er 1200 kilometer med offshore-rør som skal legges gjennom Østersjøen, og frakte gass fra Russland til Tyskland. – Det har tatt tid å utvikle et nytt produkt i dette svært krevende markedet. Men kontraktene har vært med på å gi oss tillit fra eierne, og mulighet til å utvide og planlegge langsiktig. Det har betydd veldig mye, sier Cooper. Den første store langtidsavtalen dro selskapet i land i 2014. Da fikk de en tiårs kontrakt på inspeksjon av statseide Gassco sine rørledninger. I 2017 fikk Halfwave både en bit av Nord Stream 2-kaken og storkontrakt av Inpex Australia for inspeksjon av en 890 kilometer lang rørledning på havbunnen utenfor Australias vestkyst. Samme år doblet de antall ansatte fra 17 til 34. I dag har Halfwave 52 ansatte og er i ferd med å etablere seg i USA. – Alt dette er utrolig gledelig for et selskap som har gått i minus i alle år, sier Cooper. !function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");

Mareritt-resultat i fjor, nå vil Rieber bli utfordret på gamle sannheter

De nye digitalsjefene En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv. De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper. Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig? Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes. Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss! “GC Rieber søker CTIO – Chief Technology Innovation Officer”. Slik lød overskriften på stillingsutlysningen som selskapet publiserte like før sommeren. – Nå er jo den tittelen litt voldsom, flirer konsernsjef Paul-Christian Rieber. Men likevel helt nødvendig, mener lederen for et av Bergens eldste familiedrevne konsern. – Aldri opplevd verre Noe av bakgrunnen er fjorårets resultat. Fasiten er blodrød: 811 millioner kroner i underskudd. For å sette det i perspektiv: En tredjedel av konsernets egenkapital er borte. Hovedårsaken er svikt i shippinginntektene og nedskrivning av verdier på selskapets skip. For selv om konsernets grunnleggende filosofi er tuftet på tanken om aldri å plassere for mange egg i samme kurv, har oljeprisfallet som startet i 2014 svidd. Kraftig. Fakta Forlenge Lukke GC Rieber Bergensbasert familieselskap etablert i 1879. Paul-Christian Rieber er fjerde generasjons konsernleder. Gikk i fjor med 811 millioner kroner i underskudd. Nedturen startet med oljeprisfallet i 2014. Er for tiden i sluttfasen i prosessen hvor selskapet skal ansette en ny digitaliseringssjef i konsernledelsen.   – Det er et helt forferdelig tall, som jeg aldri har opplevd i min 30-årige karriere i dette selskapet, sier Rieber hoderystende. Toppsjefen vil bli utfordret GC Rieber har fortsatt midler å ta av, men sjefen selv er klokkeklar på at en slik situasjon ikke kan fortsette for lenge. Ett av flere tiltak for å snu situasjonen er den nevnte stillingsutlysningen. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["PLgZO"]={},window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas={"100":324,"200":299,"300":274,"400":274,"500":274,"600":274,"700":274,"800":274,"900":274,"1000":274},window.datawrapper["PLgZO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-PLgZO"),window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["PLgZO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("PLgZO"==b)window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); GC Rieber jakter i disse dager en digitalsjef som skal inn i konsernledelsen. Den erfarne næringslivs-toppen vil at vedkommende skal utfordre det etablerte. – Det er alltid en fare for at man gjør de samme tingene som før i et “langvillig” selskap som vårt. Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sier Rieber. Lanseres med hornmusikk Paul-Christian Rieber er ingen hvem som helst i norsk næringsliv. Han har vært med en stund, og forteller at han drar kjensel på den fasen som næringslivet er inne i nå. – Dette går i sykluser. På et tidspunkt var det produktivitetsledere som var det store, de skulle øke effektiviteten i selskapet. Deretter kom en fase hvor alle måtte ha en kvalitetssikringssjef. Nye roller opprettes ofte med hornmusikk, før de glir over til å bli en helt naturlig del av bedriftens kompetansebase, sier Rieber. Han mener vi nå ser starten av en ny, slik fase med fremveksten av digitaliseringssjefer. – Vi kan sitte på konferanse hver eneste dag i uken og høre store, flotte ord om 3D-printing, tingenes internett og lignende. Det mange sliter med er å se hvordan man gjøre dette relevant for sin bedrift og sine kunder, mener Rieber. – Skal ikke ha noen “nerd” Det er ventet at beslutningen tas i løpet av utgangen av denne måneden. Rieber avslører at han er overrasket over interessen. – Det er ikke noen digital nerd vi skal ha. Vi skal ha en leder med digital innfallsvinkel. Det er gledelig for meg å se at toppledere, konsulenter og andre med bred kompetanse har søkt stillingen. Det var gøy å se, sier han. Om vedkommende bidrar til at 2017-resultatene bli noe penere enn 2016 ble, vil tiden vise. Paul-Christian Rieber, konsernsjef i GC Rieber. Foto: Chris Ronald Hermansen