Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) diskuterer muligheten for å sette et tak på oljeproduksjon med blant annet Russland under et møte i Wien.
Et produksjonstak kan i sin tur gi høyere oljepris. Russland, som ikke er medlem av OPEC, deltar i møtene i Wien lørdag. Russerne har i flere måneder diskutert produksjonskutt, og president Vladimir Putin har bekreftet at Russland vil følge opp OPECs beslutninger hvis alle landene greier å bli enige.
Også andre land som ikke er med i organisasjonen deltok i samtalene lørdag, blant andre delegater fra Brasil og Mexico.
OPEC-leder Mohammad Barkindo uttalte lørdag at det er nødvendig at OPEC-landene og andre land står sammen for å få til en bedring i markedet.
I flere tiår var OPEC-landene i stand til å regulere oljeprisen ved å øke og kutte produksjonen, men i dag er det langt vanskeligere å få landene til å bli enige om en samlet linje.
Oljebremsen gjør seg også gjeldende i Nord-Norge der leverandørindustrien i fjor opplevde et fall i omsetningen på 16,7 prosent. Leverandørene venter ytterligere fall i år.
Rapporten «Levert» oppsummerer for sjette gang aktiviteten i den petroleumsrelaterte leverandørindustrien i de tre nordnorske fylkene.
Omsetningen falt med 940 millioner kroner til 4,7 milliarder kroner i fjor. Fra rekordåret 2014 ble også antall årsverk redusert med nær en femdel til 2.210 i fjor.
Forventet fall
Det er Kunnskapsparken i Bodø som står bak undersøkelsen som viste en vekst på 59 prosent i årene 2010 til 2014. Aktiviteten i fjor var på 2013-nivå.
– Etter fem år med vekst kom det et ventet fall i 2015. Hovedårsaken er oljeprisfallet kombinert med behovet for omstilling og effektivisering, sier seniorrådgiver Carl Erik Nyvold Kunnskapsparken.
Verre i år
De 207 bedriftene som har hatt leveranser til oljeindustrien, antar at omsetningen vil gå ytterligere ned i år med nær en firedel, til 3,54 milliarder kroner. Da vil aktivitetsnivået være tilbake på 2010-nivå.
Klargjøringen av problemplattformen Goliat i Hammerfest gjorde at omsetningsfallet er mindre i Finnmark enn i nabofylkene. Men også her regner leverandørene med at omsetningen i år vil gå ned med 11 prosent. I Nordland anslår bedriftene en reduksjon på hele 36,4 prosent i år.
Optimist
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) er likevel optimist på vegne av næringa i nord. En stor andel av de gjenværende ressursene er i Norskehavet og Barentshavet, påpeker oljeministeren.
– I likhet med fiskerinæringa er også olje- og gassnæringa konjunkturavhengig og preget av sterke oppturer og kraftige nedturer. Olje og gass er fortsatt den desidert viktigste næringa i
Norge som skaper verdier over hele landet, sier Lien.
Han ser flere lyspunkter for den nordnorske leverandørindustrien. Neste år er det ventet at Statoil og lisenspartnerne på det store Johan Castbergfeltet vil ta en investeringsbeslutning. I 2018 kommer Aasta Hansteen utenfor Nordland i produksjon.
– For første gang på mer enn 30 år har petroleumsindustrien fått tilgang til nye leteområder med utlysningene i Barentshavet i 23. runde. Vi har forventninger til hva som finnes i Alta/Ghota-området og Whisting i Barentshavet, sier Lien.
Robust og konkurransedyktig
«Levert»-rapporten måler ikke oljeselskapenes direkte aktiviteter i Nord-Norge, men leveransene fra lokal industri. Statoil er den desidert største aktøren utenfor Nord-Norge og investerer i år 10 milliarder og bruker 11 milliarder til vedlikehold på sine felt i Norskehavet og Barentshavet.
– Hvis det tas en investeringsbeslutning på Johan Castberg, snakker vi om 60 milliarder kroner. Av dette tror vi 1,1 milliarder vil gå til nordnorsk leverandørindustri. Det er viktig å ha en konkurransedyktig leverandørindustri i nord. Vi opplever den som både robust og konkurransedyktig, sier områdedirektør for Drift Nord i Statoil, Siri Espedal Kindem, til NTB.
Norsk industriproduksjon falt med 2,8 prosent i perioden juni til august 2016, sammenlignet med tremånedersperioden før.
Det er næringer nært knyttet til oljesektoren som bidrar mest til nedgangen. I perioden juli til august var nedgangen på hele 6,2 prosent, etter en tydelig økning fra juni til juli. Det viser ny statistikk fra SSB.
Regjeringen legger opp til å bruke 225 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for neste år, skriver NRK.
I følge NRK vil statsbudsjettet inneholde følgende hovedtrekk:
Selskapsskatten reduseres
Senker skatten på «arbeidende kapital»
Foreslår tiltakspakke på fire milliarder
Vil øke forsvarsbevilgningene med 1,9 milliarder
– Uten oljepengene hadde ting vært veldig skralt, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eikagruppen til E24.
– Vi har tidligere ikke sett i nærheten av så høy oljepengebruk eller en så sterk økning i oljepengebruken, som under denne regjeringen, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU til NRK. Økningen skjer for raskt og oljepengebruken er for høy.
Torvik advarer mot å bruke opp nå, de pengene som skal dekke store pensjonsutgifter i framtida.
Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer de uttakene som er gjort så langt med den vanskelige situasjonen norsk økonomi har vært i nesten hele hennes regjeringstid. Det har vært nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, for å holde aktiviteten i økonomien oppe, framholder hun.
– Norsk økonomi har vært utsatt for et oljeprissjokk, som har ført til stor svikt i andre skatte- og avgiftsinntekter. Bedrifter som gikk med store overskudd og betalte skatt, gjør det ikke lenger. Samtidig har folk mistet jobbene sine, poengterer Solberg.
Regjeringen bruker mye mer oljepenger enn vi har råd til, mener NTNU-professor. I forslaget til statsbudsjett, som legges fram torsdag, setter statsminister Erna Solberg (H) trolig ny rekord igjen.
– Vi har tidligere ikke sett i nærheten av så høy oljepengebruk eller en så sterk økning i oljepengebruken, som under denne regjeringen, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU.
Hvis anslagene til ekspertene slår til, kommer den blåblå regjeringen til å bruke mellom 225 og 230 milliarder kroner i sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Det er en økning på rundt 10 prosent fra i fjor – og hele 70 prosent mer enn Stoltenberg-regjeringen brukte i sitt siste statsbudsjett, ifølge NRK.
– Økningen skjer for raskt og oljepengebruken er for høy, sier Torvik, som advarer mot å bruke opp nå, de pengene som skal dekke store pensjonsutgifter i framtida.
Økonomisk sjokk
Hvor stor uttak fra oljefondet regjeringen ønsker å gjøre neste år, blir først klart når finansminister Siv Jensen kommer til Stortinget med budsjettforslaget klokka 10.
Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer de uttakene som er gjort så langt med den vanskelige situasjonen norsk økonomi har vært i nesten hele hennes regjeringstid. Det har vært nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, for å holde aktiviteten i økonomien oppe, framholder hun.
– Norsk økonomi har vært utsatt for et oljeprissjokk, som har ført til stor svikt i andre skatte- og avgiftsinntekter. Bedrifter som gikk med store overskudd og betalte skatt, gjør det ikke lenger. Samtidig har folk mistet jobbene sine, poengterer Solberg.
Opp 10 prosent
Oljepengeinnslaget i den offentlige pengebruken har steget kraftige under den blåblå regjeringen, først og fremst i rene kroner, men også i andel av fondet. Det har vært en økning på over 20 prosent i oljepengebruken fra i fjor til i år, og det blir trolig brukt ytterligere 10 prosent mer neste år, tror Torvik.
Ekspertene Dagens Næringsliv har vært i kontakt med, anslår at regjeringen vil ta ut 3 og 3,2 prosent fra oljefondet, basert på lekkasjer om at budsjettets bidrag til vekst i økonomien – den såkalte budsjettimpulsen – blir 0,4 prosent.
De fleste ekspertene synes enige om at økonomien er på bedringens vei, og at det er betydelig mindre behov å sprøyte inn oljemilliarder gjennom, statsbudsjettet.
—
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Seadrill-aksjen steg tirsdag ettermiddag over hele 40 prosent på Oslo Børs. I 14-tiden var aksjen den tredje mest omsatte på hovedindeksen med over 135 millioner kroner.
Det skjer etter at anonyme kilder har opplyst til Bloomberg at storaksjonær John Fredriksen skal være villig til å låne penger til det kriserammede riggselskapet, melder E24.
Siden i fjor vinter har Seadrill arbeidet med en større restrukturering som følge av vanskelige markedsforhold og høy gjeld. Ifølge kildene kan lånet fra Fredriksen bli på mellom 800 millioner og 1,2 milliarder dollar.
Selskapet skulle opprinnelig ha lagt fram en skisse til løsning før sommeren, men dette har senere blitt utsatt. Konsernsjef Per Wullf opplyste nylig at målet er å finne en løsning innen året.
Seadrill-aksjen har falt betydelig i kjølvannet av oljeprisfallet fra sommeren 2014. Utviklingen har blitt forverret av overkapasitet i riggmarkedet.
Tross dagens store opptur er aksjen ned 86,23 prosent de siste to årene, og den har falt 28,3 prosent så langt i år.
