Kategoriarkiv: HR

Færre sysselsatte i Rogaland

SSB har lagt frem nye tall for antall sysselsatte og ledige. De viser at det går fremover for landet totalt sett, men at oljefylket Rogaland fortsatt har en nedgang i antall sysselsatte. Totalt er det nå 115.000 arbeidsledige i Norge, og det utgjør 4,2 prosent av arbeidsstyrken. Det er en nedgang på 0,6 prosent sammenlignet med oktober i fjor. 2.640.000 nordmenn er nå i jobb, og det tilsvarer 66,8 prosent av befolkningen. – Bortsett fra en liten nedgang i sysselsettingen for dem som arbeider i Hedmark, var det vekst i sysselsettingen i samtlige fylker i Nord-Norge, Trøndelag og på Østlandet. For dem med arbeidssted på Sør- og Vestlandet var situasjonen noe annerledes. Det var redusert sysselsetting i alle fylker bortsett fra i Aust-Agder og Sogn og Fjordane, skriver SSB. Fremgangen skyldes primært en økning i antall sysselsatte kvinner på hele 4.000 sammenlignet med kvartalet før. Samtidig ble det noen flere arbeidsledige menn, og det skyldes først og fremst en nedgang i mannsdominerte bransjer som bergverksdrift og utvinning, samt industrien. Innen disse kategoriene falt sysselsettingen med henholdsvis 11,8 og 3,6 prosent. 824.000 jobber nå i offentlig forvaltning, noe som tilsvarer 31,2 prosent av den sysselsatte befolkningen. Slik fordeler de sysselsatte seg ifølge SSB’s kategorier: Bransjekategori Antall ansatte Bryting av steinkull og brunkull 103 Utvinning av råolje og naturgass 24031 Tjenester til bergverk og utvinning 24627 Petroleums- og kullvareindustri 1150 Kraftforsyning 15966

David Rockefeller (101) er død

Den amerikanske milliardæren og filantropen David Rockefeller er død, 101 år gammel. Det opplyser en talsmann for familien mandag. 101-åringen døde av hjertestans i sitt hjem i Pocantico Hills i delstaten New York. David Rockefeller var overhodet for den sagnomsuste Rockefeller-familien, en av USAs rikeste familier. Han ble født i 1915 som sønn av oljemagnaten John D. Rockefeller Jr. og barnebarn av John D. Rockefeller Sr. Sistnevnte var den første amerikaner som ble dollarmilliardær og ble i sin tid omtalt som «den rikeste mann i verdenshistorien». Barnebarnet David Rockefeller var ifølge Forbes selv god for 3,3 milliarder dollar, tilsvarende om lag 28 milliarder kroner. (©NTB)

Slutter som strategidirektør i Statoil

Basert på en gjensidig forståelse vil John Knight, en av Statoils høyest lønnede, avslutte sitt arbeidsforhold i selskapet med virkning fra 1. januar 2019. Det går fram av selskapets årsrapport for 2016. Ifølge Dagens Næringsliv får Knight med seg en lønnsøkning, som summerer seg til en totalpakke på 33 millioner kroner, på vei ut døren. Knight var allerede blant selskapets best betalte. I 2015 hadde han 8,7 millioner kroner i fastlønn og 16,9 millioner i skattbar inntekt. Han tjente dermed mer enn konsernsjef Eldar Sætre. Statoil begrunner lønnsøkningen i at de ønsker å «Sikre klarhet og forutberegnelighet knyttet til kompensasjoner og kostnader for Knights gjenstående ansettelsesperiode». Ifølge selskapet avviker dette ikke med statens retningslinjer for variabel lønn. Den Cambridge-utdannede juristen har vært ansvarlig for Statoils globale strategiarbeid siden 2011, og lanserte seg selv som en mulig etterfølger for tidligere Statoil-sjef Helge Lund fire år senere. (©NTB)

– Vekst i privat sektor må prioriteres

Økt vekst i privat sektor og nedgang i arbeidsledigheten er de overordnede målene for statsbudsjettet for 2018, sier statsminister Erna Solberg (H). Satsing på økt vekst i privat sektor er svært viktig i arbeidet med nytt statsbudsjett. Det var den klare beskjeden både fra statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) før startskuddet for regjeringens budsjettkonferanse gikk tirsdag morgen. – Vi må satse sterkt på økt vekst i privat sektor. Det er det som vil gi økte skatteinntekter og som skal finansiere utviklingen i offentlig sektor, understreket Solberg på en kort seanse for pressen før regjeringens budsjettkonferanse på Hurdalssjøen. Sårbar – Ledigheten går ned, men er fremdeles for høy. Vi har kommet gjennom den første virkningen av fallet i oljesektoren på en bra måte, men det betyr ikke at omstillingsutfordringene for det norske samfunnet er over. Vi må hente veksten fra andre områder enn offentlig sektor, sa Solberg. Hun pekte også på at utviklingen i norsk økonomi er veldig sårbar for utviklingen i Europa og sa at resultatet av de kommende valgene i Europa kan slå inn på norsk økonomi. Finansminister Siv Jensen sa at de tapte arbeidsplassene i oljebransjen ikke kan erstattes av stillinger i offentlig sektor og sa at den fremste utfordringen derfor ligger i å legge til rette for ny vekst og økt sysselsetting i privat sektor. Tøffere – Vi må være forberedt på tøffere prioriteringer i statsbudsjettet, vi må i sterkere grad prioritere strammere. Det er et stort potensial for å effektivisere i offentlig sektor, sa Jensen. Jensen slo også fast at regjeringens økonomiske politikk virker og pekte på at den økonomiske veksten, lavere ledighet og rekordlav rente sammen med et moderat lønnsoppgjør bedrer norsk konkurranseevne. Samtidig understreket hun at også i 2018 er det satsing på samferdsel, innovasjon, forskning og utdanning som er hovedsatsingsområdene for regjeringen. (©NTB)

Norske arbeidsgivere mer optimistiske enn på lenge

Norske arbeidsgivere har ikke vært så positive på fire år, og forventer en økning i bemanningen, viser en ny undersøkelse. – Dette er gode nyheter for jobbsøkere i hele Norge, sier konsernsjef i ManpowerGroup, Maalfrid Brath. Hun refererer til ManpowerGroups arbeidsmarkedsbarometer som viser at norske arbeidsgivere forventer en økning i ansettelsesaktiviteten i andre kvartal i år. – Utsiktene er positive i både privat og offentlig sektor. Arbeidsgivere i arbeidsintensive sektorer som bygg og anlegg, handel og service og offentlig sektor forventer stor vekst i netto sysselsetting det kommende kvartalet, sier Brath. Sammenlignet med forventningene fra samme kvartal i fjor har ansettelsesforventningen steget i seks av ni observerte sektorer og fem regioner. Mest optimistiske er arbeidsgivere i Nord-Norge, men optimismen er også gryende på Østlandet og Sør-Vestlandet. Bare én sektor forventer netto nedbemanning. I olje og gass-sektoren forventer arbeidsgivere en nettoreduksjon i antall ansatte på 3 prosent. Bemanningen i sektoren har vært fallende siden råvareprisene falt i 2014. (©NTB)

Skipsverftet Rosenberg ansetter 200 nye folk

Det Stavanger-baserte skipsverftet Rosenberg varsler at de trenger 200 nye ansatte i tiden fremover. Dermed har lykken snudd for bedriften. Torsdag var det allmøte i kantinen i verftets kontorbygg, og der kom direktør Jan Narvestad i Rosenberg WorleyParsons AS med gode nyheter til de ansatte, til tross for at verftet nylig la fram et svakt resultat, ifølge Stavanger Aftenblad. Som følge av nedgangen i oljebransjen besluttet bedriften i 2014 å si opp 100 ansatte, og ytterligere 150 ble permittert slik at bedriften hadde en bemanning på 450. Før dette jobbet rundt 700 personer på verftet. –Snart har vi alle de permitterte tilbake i jobb, men videre skal vi oppbemanne med 200 personer før sommeren, sier Narvestad avisen, som skriver at Rosenberg i løpet av sommeren vil ha 800 faste ansatte. Årsaken til optimismen er at de har fått flere større ordre som gir trygghet i ordreporteføljen fram mot 2020. Særlig er det prosjekter i forbindelse med oljeplattformene Johan Sverdrup og Martin Linge som bidrar til den økte inntektsstrømmen. (©NTB)

Disse feriereglene er det få som kan

Norske ledere kjenner ikke til regelverket ferie. Her er reglene færrest kan.  Infotjenester har de siste ukene kartlagt kunnskapene om ferieloven. 600 norske toppledere har blitt testet av Norstat, mens nesten 11.000 personer til nå har testet seg selv i de samme påstandene i vår quiz, som du finner nederst i denne artikkelen. (Test deg selv før du leser videre!) Mens lederne i Norstat-undersøkelsen i gjennomsnitt svarte feil på 49 % av oppgavene, var den gjennomsnittlige feilprosenten blant leserne av Infotjenesters nyhetsbrev 31 %. Ferie på enkeltdager Den påstanden flest Infotjenester-lesere svarte feil på, var hvorvidt arbeidstakere kan kreve å ta ut deler av ferien som enkeltdager. 55 prosent av leserne har svart at arbeidstakere har krav på dette. Det har de ikke, sier Infotjenesters jurist og ekspert på ferieloven, Camilla Schie-Veslum. – Arbeidstakere har ikke krav på å få ta ut ferie som enkeltdager. Arbeidsgiver bestemmer tidspunktet på ferie, og kan derfor også bestemme at ferien skal avvikles i hele uker, sier Schie-Veslum. Hun understreker at det ikke er noe i veien for at arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler uttak av ferie på enkeltdager, så lenge begge parter er enige. Her kan du laste ned Infotjenesters populære ferieplan for 2017 Kan kreve sammenhengende ferie Arbeidstaker har nemlig den motsatte retten; de kan nekte å ta ut ferie som enkeltdager. – Alle ansatte kan kreve å få minst tre sammenhengende ferieuker i hovedferieperioden mellom 1. juni og 30. september. For arbeidstakere som har fem uker ferie, gir de fleste tariffavtalene rett til å til å kreve hver av de to siste ferieukene som én pluss én sammenhengende ferieuke. Det betyr imidlertid ikke at de to ukene kan kreves i sammenheng, sier Schie-Veslum. Arbeidstakere som bare har den lovfestede ferien på 4 uker og 1 dag kan kreve hele restferien på 1 uke og 1 dag i sammenheng. Kan legge all ferie på sommeren Dette leder over til påstanden nest flest svarte feil på. 54 % av dem som har testet sine kunnskaper om ferieloven har svaret feil på påstanden om at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakere under 60 år å ta all ferien om sommeren. – Det er ingenting i veien for at arbeidsgiver legger all ferien om sommeren, så lenge arbeidstakerens rett til å få ferie i sammenheng innfris. Grunnen til at vi har tatt med forbeholdet om at dette gjelder arbeidstakere under 60 år, er at arbeidstakere over 60 år selv bestemmer når de skal ta den ekstra ferieuken de har krav på fra det året de fyller 60, sier Infotjenesters jurist. Men også for denne gruppen kan arbeidsgiver legge all ferie unntatt seniorferien til sommeren. Med Faghjelp Personal fra Infotjenester har du oppdaterte forklaringer til regelverket for ferie tilgjengelig til enhver tid. Med fagsupport har du også fri tilgang til våre juridiske rådgivere. Prøv gratis i 3 dager! Les mer:  Mangelfull kontroll på ferien kan bli dyrt Dette skjer med ferie etter sykdom og foreldrepermisjon Sjekk hva feriepengeutbetalingen blir

– Flere og flere får alvorlige senskader av skismørning

Å puste inn støv og giftige gasser er veldig farlig. Likevel blir mange utsatt for dette på arbeidsplassen daglig. Derfor er det viktig med høyt fokus på å beskytte inngangspartiene til vårt åndedrettssystem: munn og nese. Store forskjeller på miljø og ansiktsformer Støv og gass kommer i alle former og varianter, så hvordan går man fram for å beskytte seg riktig? Pål Bakken fra Tools har god oversikt over de forskjellige former for åndedrettsvern. Han forklarer at det ofte ikke er en enkel sak å vite hvordan man skal beskytte seg, da det er store forskjeller på hva man trenger, avhengig av hvilket miljø man oppholder seg. Pål Bakken Store forskjeller mellom oss mennesker som skal bruke utstyret, gjør at maskene må tilpasses. – Det som passer for deg og din ansiktsform, passer kanskje mindre godt for meg. Det er helt klart en utfordring for maskeprodusentene, forklarer Bakken. – Derfor er det viktig at du får prøve ulike masker helt til du finner den som passer deg best. For dersom passformen er feil, vil du slippe inn farlige gasser. Unngå luftveislidelser, løsemiddelskader og kreft Det kan være livsfarlig å puste inn en del typer støv og gass. Sykdommer arbeidstakerne kan rammes av, er blant annet hud- og luftveislidelser, løsemiddelskader og kreft. Mange av disse kan ha dødelige eller dødsfremskyndende konsekvenser. Dette gjør at man gjerne får et svært begrenset privatliv, for eksempel hvis man lider av store og smertefulle eksemer, astma eller KOLS. Beskyttelse mot skismørning Skiglade nordmenn blir også utsatt for gasser når man for eksempel smører ski. – Det høres kanskje uskyldig ut, men det er en grunn til at det norske skilandslagets smørere i dag jobber med maske på seg og er blitt svært opptatt av å beskytte åndedrettet, sier Bakken. Tips til bedrifter som ønsker å beskytte seg Det er mange tiltak man kan gjøre for å beskytte seg selv og sine ansatte. Det første man bør se på er om man kan erstatte bruken av farlige stoffer med mindre farlige. Hvis farlige stoffer er nødvendige å bruke, så er det viktige å fjerne forurensningene i lufta, for eksempel ved ventilasjon eller andre tekniske tiltak. Ved fortsatt risiko for eksponering, skal åndedrettsvern brukes.

Ledigheten falt for tredje måned på rad

I februar ble det 900 færre helt arbeidsledige, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Ledigheten er nå på 3,1 prosent, ned fra 3,3 prosent i februar i fjor. I februar var det registrert 84.800 helt arbeidsledige hos Nav, en nedgang på 6.100 personer sammenlignet med februar i fjor. 60 prosent av de helt ledige mottok dagpenger. Bruttoledigheten, inkludert arbeidssøkere på tiltak, falt med 800 personer i februar, viser tallene Nav la fram fredag. – Ledigheten falt i februar for tredje måned på rad. Vi ser også en bedring i vestlandsfylkene som har vært spesielt rammet av nedbemanningen i oljesektoren. Nedgangen skyldes at det stadig blir færre nye som registrerer seg som ledige, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng. Til sammen er 106.400 personer registrert som enten helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak fra Nav (bruttoledigheten). Det er 2.000 færre enn for ett år siden og tilsvarer 3,8 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,9 prosent i fjor.

Nav tror på moderat bedring i arbeidsmarkedet

Økt boligbygging og eksport, flere investeringer i tradisjonell industri og mer aktivitet innen reiseliv vil bidra til å redusere ledigheten i 2017, tror Nav. Fram mot 2018 venter Nav at ledigheten i Norge vil synke noe og at vi får en moderat oppgangskonjunktur der sysselsettingen vil begynne å øke, viser Navs ferske arbeidsmarkedsprognose. – Arbeidsmarkedet i Norge vil fortsatt være todelt gjennom 2017. Svak krone og lav rente vil være positivt for eksportindustrien og turistnæringen, og vi venter ytterligere økning i boliginvesteringene som vil styrke etterspørselen innen bygge- og anleggsnæringen. – Fortsatt synkende oljeinvesteringer bidrar derimot til fall innen oljerelatert sysselsetting. For arbeidssøkere blir det derfor viktig å se etter jobbmuligheter innen andre yrker og i andre deler av landet, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. I 2016 var antallet helt ledige i snitt på 84.000. NAV venter at antallet vil reduseres til gjennomsnittlig 79.000 i år og 76.000 neste år, noe som tilsvarer en registrert ledighet på henholdsvis 2,9 prosent og 2,7 prosent. Summen av helt ledige og personer på tiltak, den såkalte bruttoledigheten, ventes å bli 3,5 prosent i år og 3,3 prosent neste år. Stadig flere er arbeidsledige lenge. Sammenlignet med for ett år siden var det i januar 19 prosent flere registrerte ledige som har vært ledige i mer enn ett år. Økningen har særlig kommet innen ingeniør- og IKT-fag i Rogaland og Hordaland. Flest er likevel arbeidsledige lenge i yrker som krever mindre utdanning. (©NTB)