Det ble utlyst 17 prosent flere stillinger i september i år, sammenlignet med september i fjor. Antall stillinger går opp i alle landsdeler, Vestlandet inkludert. Midt Norge og Nord Norge viser til sterkest oppgang, viser ferske tall fra FINN jobb.
Dette er femte måned på rad at antall ledige stillinger er høyere enn fjoråret, og den positive tendensen i stillingsmarkedet fortsetter inn i oktober. I september 2016 var det 16 700 utlyste stillinger på FINN jobb. Det er særlig innen privat sektor at økningen er stor, her er det 22 prosent økning i utlyste stillinger, mens antall offentlige stillinger er stabilt mot fjoråret.
– De siste månedene har stillingsmarkedet snudd til det positive, med unntak av Vestlandet. Det er derfor gledelig å se at oppgangen i september er bred, og at antall ledige stillinger går opp i alle landsdeler, Vestlandet inkludert. Vestlandsfylkene opplever en 10 prosent økning i utlyste stillinger, sammenlignet med september i fjor, sier jobbanalytiker og produktdirektør i FINN jobb, Fredrik Schjold.
Selv om Vestlandet også opplever en kraftig økning i antall utlyste stillinger, er det fortsatt dårlige nyheter for arbeidsledige oljeansatte som prøver å komme tilbake til bransjen.
– Olje og offshore fortsetter nedgangen, og har 25 prosent færre utlyste stillinger i september 2016 sammenlignet med i fjor. Antall ledige stillinger innen industri- og produksjonsvirksomheter har til gjengjeld økt med 18 prosent i september, sier Schjold.
I løpet av september var det over 1,7 millioner unike brukere innom stillingsannonsene på FINN.no. Til sammenligning var det litt over 1,6 millioner unike brukere til sidene i september i fjor.
– Høsten er en periode hvor mange ser etter nye muligheter. For de som ønsker seg en ny jobb i det nye året, er aktiviteten gjerne høy i august og september, sier Schjold.
EL og IT Forbundet trapper for andre gang opp streiken mot KS Bedrift i energisektoren.
– Nå er det alvor. Det kan fort skje at strømbrudd ikke blir rettet med mindre det står om liv og helse, sier Bjørn Fornes, forhandlingsleder i EL og IT Forbundet i en pressemelding.
Etter to uker med streik er det fortsatt ingen enighet i energisektoren mellom EL og IT Forbundet og KS Bedrift. EL og IT Forbundet øker nå omfanget av streiken til å omfatte ytterligere 156 ansatte i 8 nye selskaper. Totalt vil omlag 660 medlemmer i 38 selskaper være i streik fra og med arbeidstidens start tirsdag. Så å si hele landet er berørt.
Konflikten dreier seg først og fremst om avspaseringsordningen til beredskapsvaktene. Den typiske beredskapsvakten er på syv i døgn i strekk, hver femte uke gjennom hele året.
– KS-kravet fratar våre medlemmer ti hviledager i året. Vaktene blir tøffere og tøffere med mer ekstrem vær, større vaktområder, mindre bemanning og null i responstid. Det er ingen grunn til at vaktene skal fratas kompensasjon, sier Fornes.
Beredskapsvakten i energisektoren er en av samfunnets skarpeste og mest kritiske, og streiken påvirker strømberedskapen.
– Ved strømbrudd, for eksempel ved storm eller lynnedslag, så kan det mørklagte hjem og kontorer i lang tid. Vi tar selvfølgelig hensyn til liv og helse, inkludert dyrevelferden, men skrur nå ordentlig til for sende et tydelig signal til KS Bedrift, sier Fornes.
Beredskapsvakter i energiselskaper hos NHO har allerede tariffestet den avspaseringsordningen EL og IT Forbundet krever hos KS Bedrift. Bakgrunnen for uenigheten er regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven, hvor den lovbestemte avspaseringsfaktoren er endret slik at beredskapsvaktene må jobbe syv timer for å få en time med avspasering, mot fem slik det har vært fram til i år.
Meklingen mellom Norsk olje og gass (NOG) og Safe har ført til enighet. Dermed blir det ingen streik for 338 oljeansatte.
– SAFE har i land-meklingen klart å øke rammen for medlemmene i Shell og Esso utover tilbudene som ble gitt i lokale forhandlinger. Det er vi selvsagt tilfreds med, men vi skulle gjerne hatt et bedre utgangspunkt for denne meklingen enn det andre organisasjoner ga oss ved å signere i de lokale forhandlingene, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst.
– Er dere fornøyde
– Vel. Det burde vært bedre, tatt i betraktning hvor godt det går på raffineriene nå, men det var så langt vi kom, sier Rysst til enerWE. Vi fikk orden på de lokale forholdene, og det var viktig. I tillegg til en erkjennelse om at partene har forpliktet seg til å vurdere lønnsdannelsens utvikling framover for å sikre lønnsutvikling for medlemmene på denne avtalen over tid.
Motparten Norsk olje- og gass er fornøyde med å unngå streik.
– Vi er fornøyd med at partene er kommet til enighet i meklingen om ny tariffavtale for den neste toårsperioden, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass, i en pressemelding.
Partene kom til enighet tre timer på overtid klokken 03.00 fredag morgen.
– Så, summa sumarum, absolutt verdt å ta turen, og sammen unngikk vi streik, fordi vi fikk orden på de lokale forholdene. Ihvertfall der hvor ikke konkurrerende forbund hadde signert, sier hun til enerWE, før hun avslutter med at nå er det kveld.
– Bakgrunnen for at oppgjøret gikk til mekling, er at Safe opplever at NOGs medlemsbedrifter ikke vil forholde seg til frontfagsoppgjørets rammer i årets oppgjør. Vi håper det skal la seg gjøre å finne en løsning, men er forberedt på streik dersom det blir nødvendig, sa Roy Aleksandersen, første nestleder i Safe torsdag.
Safe aksepterte ikke forhandlingsresultatet på Oljeoverenskomsten som blant annet gjelder for landanlegg. Dermed går oppgjøret til mekling som starter i dag, med avslutning ved midnatt, skriver Norsk olje og gass i en pressemelding.
Under forhandlingene i mai i år ble Norsk olje og gass og Safe enige om en anbefalt avtale for neste tariffperiode med svarfrist 1. september.
Overenskomsten er primært en rammeavtale, noe som blant annet innebærer at lønnen fastsettes/forhandles lokalt. Safe er ikke fornøyd med forhandlingsresultatene som er oppnådd hos bedriftene innen fristen, og dermed har oppgjøret gått til mekling som starter i dag. Mekler er Anne Cathrine Frøstrup.
På SAFE sine nettsider kan vi lese at SAFE vil ta ut 338 medlemmer ved terminalene på Melkøya, Nyhamna og Slagen i streik fra torsdag klokken 24.00 dersom det ikke lykkes Riksmekleren å finne en løsning i Land-oppgjøret mellom SAFE og Norsk olje og gass. Meklingen starter klokken 10. torsdag 6. oktober.
– Bakgrunnen for at oppgjøret går til mekling er at SAFE opplever at NOGs medlemsbedrifter ikke vil forholde seg til frontfagsoppgjørets rammer i årets oppgjør. Dette til tross for at partene i de sentrale forhandlingene i mai understreket at frontfagsoppgjøret ”bygger på viktige prinsipper og intensjoner som gir retning for etterfølgende, lokale forhandlinger i 2016, sier Roy Aleksandersen, 1. nestleder i SAFE.
– I de lokale forhandlingene har bedriftene ikke levd opp til dette, men presentert rene lønnsdiktater, uten reelle forhandlinger. For enkelte av SAFEs medlemmer ville en aksept av resultatet medført reallønnsnedgang for 3. året på rad – og det i en del av bransjen som leverer store overskudd. Vi håper det skal la seg gjøre å finne en løsning, men er forberedt på streik dersom det blir nødvendig, understreker Aleksandersen.
– Det er noe krevende å se hva vi skal mekle om ettersom de materielle tingene som lønn og tillegg skal forhandles om lokalt – ikke sentralt. Men vi håper selvsagt at vi kommer frem til en løsning, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder i Norsk olje og gass.
Overenskomsten gjelder for medlemmer av Safe, og de tilsluttede fagforbundene Parat og Negotia. De arbeider i hovedsak fast på land i operatørselskapene. Safe har varslet plassfratredelse for sine medlemmer i følgende bedrifter/arbeidssteder:
Esso Norge AS Slagentangen (114 personer)
A/S Norske Shell Ormen Lange, Nyhamna (105 personer)
Statoil ASA Melkøya (119 personer)
Hvis konflikt er konsekvensen at Ormen Lange/Nyhamna og Melkøya må stenge ned. Slagentangen har for tiden revisjonsstans, og en eventuell konflikt vil forlenge denne stansen.
Fra og med i dag tar jeg over etter gründer Chul Christian Aamodt som ansvarlig redaktør for enerWE, Vekst.media og Havbruk.media. Det er noe jeg har gledet meg til i flere måneder, og det skal bli godt å endelig komme i gang.
Jeg kommer fra konsulentselskapet Knowit hvor jeg i nesten fire år har jobbet som forretningsutvikler og teknologievangelist. Før det har jeg jobbet både kommersielt og redaksjonelt i flere mediebedrifter. Jeg var blant annet nettsjef i Teknisk Ukeblad, redaksjonssjef i digi.no og har vært produktsjef for digitale annonser i Aftenposten. I tillegg har jeg vært skribent for medienettstedet Kampanje, og jeg har skrevet fagboken Digitalt kildevern for journalister. Ved siden av jobbene har jeg også vært leder av Stopp Datalagringsdirektivet og Digitalt personvern. Av utdanning har jeg en Master of Management fra Handelshøyskolen BI, og en bachelor i Kultur og samfunn fra NKS/HiOA.
Vi skriver om og for bransjen med en ambisjon om at vi også klarer å løfte viktige bransjesaker ut av bransjen og over til allmennheten og politikken. Vi er ikke et forbrukernettsted, men vi skal skrive om de viktige og tunge bransjesakene på en måte som gjør at også hvermansen får en forståelse av hva som skjer, hvorfor det skjer og hva som blir konsekvensene av det.
«Hva innebærer det?» er mitt favorittspørsmål, og dette spørsmålet skal vi stille flittig når vi går under overflaten på saker vi selv graver frem eller der vi følger opp andre mediers innledende pressedekning.
enerWE, Vekst.media og Havbruk.media er nettaviser som jobber etter Vær varsomplakaten og redaktørplakaten. Det betyr blant annet at vi har et klart skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Som ansvarlig redaktør jobber jeg utelukkende med det redaksjonelle arbeidet, samtidig som jeg har et overordnet ansvar for at det kommersielle innholdet er tydelig merket og at det ikke bryter med det presseetiske regelverket som vi forholder oss til.
Gjennom et medlemskap i TEAM enerWE kan våre medlemsbedrifter publisere sine egne artikler og videoer på enerWE.no, vekst.media og havbruk.media. Disse blir tydelig merket med ordet «annonse» eller «reklame», samt avsendernavn og merking på forsidebildet. I de kommersielle artiklene starter og avslutter vi også med en informasjonstekst om hvem som har skrevet artikkelen og at de er en kunde av enerWE. Det skal således ikke være noe tvil om hva som er redaksjonelt og hva som er kommersielt innhold hos oss.
Ettersom vi skriver om og for bransjen vil det hende at vi omtaler våre annonsører på redaksjonell plass. Disse artiklene skrives av redaksjonelt ansatte. Vi er også nøye på å informere når omtalte bedrifter er kunder av enerWE.
Som ansvarlig redaktør har jeg det fulle og hele redaksjonelle ansvaret for enerWE, samt for våre søsterpublikasjoner Vekst.media og Havbruk.media. I løpet av høsten kommer vi også til å lansere en ny digital kanal for IT-bransjen.
Dette blir en spennende høst for meg og for oss, og forhåpentligvis vil dere som lesere merke at vi nå girer opp satsingen vår. Hvis dere har tips eller innspill til hva vi kan eller bør skrive om, er det bare å ta kontakt. Dere når meg på anders@enerwe.no eller på 90077860.
Vi snakkes!
Kommentar av Ingvar Aga.
Eg er riggarbeidar, er organisert på Flyteriggavtalen og har vore medlem av både SAFE og IE.
Eg er som mange andre ramma av streiken og vert permittert så snart eg har avspasert opparbeida fritid, noko som vil ramma meg økonomisk. Det er lett å bli forbanna når ein er uskuldig tredjepart og mister mykje av ei inntekt ein er avhengig av.
Det er og vanskeleg å sympatisera med nokon som streiker når så mange har mista jobben, men kva hvis me set ting i eit litt anna perspektiv?
Dei dårlege tidene kan komma til å vara lenger enn me håpar og om under to år er det hovudoppgjer på Flyteriggavtalen igjen. Kva vil me gjere hvis våre rotasjonsordningar vert utfordra? Vil me akseptere eit framlegg frå Norsk Rederiforbund om å sette ned eit utvalg som skal sjå på fleksibilitet, skift og arbeidstidsordningar på vår avtale?
Vil me akseptere at ei fagforeining som organiserer få medlem skriv under ein dårlig avtale som deretter Norsk Rederiforbund tvinger på oss mange?
Vil me få sympati hvis me i framtida skal stå på krava og kjempe for rettigheitene me har forhandla om og kjempa for i mange år når me ikkje er solidariske med dei som kjemper den kampen idag?
Les også: Driver IE russisk rulett med uskyldige mennesker?
Det er allerede falle mange harde ord mellom Industri Energi og SAFE, faktisk treng knapt IEs eigentlege motpart Norsk Olje og Gass gjere noko som helst. Dei kan sitte stille og sjå på to fagforeiningar som eigentleg representerer dei same interessene gjere sitt beste for å sverte kvarandre. Det er trist at både organisasjonane og medlemmer no bruker dei argumenta som arbeidsgjevarsida vanlegvis ville brukt mot streiken.
Sjølv om me er ein uskuldig tredjepart og føler at me vert urettferdig ramma må me prøve å støtte kollegaer som kjemper for sine opparbeidde rettigheiter.
Det er faktisk Norsk Olje og Gass som provoserer med krav om meir fleksibilitet frå dei mest fleksible offshorearbeidarane, ikkje IE som har fremma urimelege krav!
Klikk her for å diskutere saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Til sammen 90 ansatte står uten jobb når Eide Marin Services med hovedkontor i Kvinnherad melder oppbud mandag.
Ifølge Kvinnheringen opplyser selskapet i et brev til kreditorene fredag at det ikke har noe annet valg enn å gå til skifteretten.
Selskapet, som med en flåte på rundt 40 skip driver med slep og tunge løft til sjøs, har hovedkvarter i Høylandsbygda i Halsnøya i Kvinnherad. I 2015 hadde det et resultat før skatt på minus 128 millioner kroner, ifølge Bergens Tidende.
– Det er en mørk dag for hele samfunnet i Kvinnherad. Det er en dramatisk situasjon, og jeg tenker på alle som står uten arbeid og familiene deres, som går inn i en tid med stor uvisshet, sier ordfører Peder Sjo Slettebø (H) til Kvinnheringen.
Nav Rogaland forbereder nå hundrevis av langtidsledige på at det snart er slutt på dagpenger. Når de mister dagpengene er det mange som ikke har rett på sosialstøtte.
Fra juni 2014 til juni 2016 har 28.000 personer i Rogaland fått varsel om oppsigelse eller permittering. I august var det registrert 11.462 personer på dagpenger i fylket, hvorav 1.434 personer hadde fem måneder eller mindre igjen med rett på dagpenger. Nav kaller dem nå inn til møte, kommune for kommune:
– Stadig flere vil nå maksgrensen for hvor lenge de har krav på dagpenger, sier Egil Tengs, avdelingsdirektør i Nav Rogaland til Stavanger Aftenblad.
Mange av de ledige vil ikke innfri kravene til sosialstøtte, og da får de ingenting. Ektefelles lønn, oppsparte midler eller salg av hytte eller bil kan bli løsningen.
Direktør Truls Nordahl i Nav i Rogaland påpeker at situasjonen får det til å brenne under føttene på mange:
– Mange ledige får fart på jobbsøkingen sin først når de for alvor nærmer seg grensen for å miste dagpengene fra Nav.
