Industri Energi og Safe representerer de ansatte, mens Norges Rederiforbund representerer arbeidsgiverne i meklingen, der forbundene ville ta ut henholdsvis 922 og 664 medlemmer i streik fra fredag om de ikke kom til enighet innen midnatt torsdag. Fire timer på overtid ble enighet oppnådd, etter 16 timer forhandlinger.
– Vi er overbevist om at den reelle streikeviljen i organisasjonen spilte en viktig rolle for å nå dette resultatet. Som forhandlingsutvalg var det viktig å ha dette mandatet i ryggen, opplyser Safe på sine nettsider
3,6 prosent opp
Resultatet etter meklingen innebærer at det gis et generelt tillegg på 3,6 prosent i gjennomsnitt, men minimum 24.679 kroner.
For gruppen individuelt avlønnede i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg innenfor en ramme på 3,6 prosent i snitt, dog slik at hver individuelt avlønnet skal være sikret et lønnstillegg på 2,6 prosent. Minstelønnssatsene for gruppen individuelt avlønnede økes med 24.670 kroner.
I tillegg blir nattillegget økt med 3 kroner til 85 kroner per time, og helligdagsgodtgjørelsen økes med 50 kroner til 2.025 kroner per dag.
Fornøyde
– Vi må si oss fornøyd med resultatet til tross for at forventningene var noe høyere. Likevel har vi fått økt det tilbudet som arbeidsgiverne ga oss i forhandlingene betraktelig, opplyser Safe.
– Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet et skikkelig lønnsløft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Også Alfheim understreker at meklingen førte med seg et resultat langt bedre enn tilbudet fra forhandlingene i slutten av mai.
Utfordrende
Rederiforbundet beskriver forhandlingene som svært utfordrende, men er tilfreds med at en streik blant i underkant av 1.600 riggarbeidere er avverget.
– Av hensyn til konkurransesituasjonen og arbeidsplasser på norsk sokkel er det helt avgjørende at vi har unngått konflikt og føler begge parter har måttet gi og ta, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Resultatet gjøres gjeldende fra 1. juni 2019.
Mot slutten av fjoråret lyste oljeselskapet Lundin Norway ut to lærlingstillinger på Edvard Grieg-plattformen i Nordsjøen – én i automatikerfaget og én innen kjemiprosess. Søknadsfristen var 25. januar i år.
Kandidater som var aktuelle for intervju, ble plukket ut. Men så ble prosessen stoppet og stillingene trukket tilbake.
Ifølge fagforbundet Safe ble ansettelsene stanset fordi Lundin ville innføre et nytt og lavere lønnstrinn for lærlinger. Dette nektet forbundet å godta.
– Trist
I mars sendte Safe-leder Morten Eriksen en e-post til medlemmene der han beklaget selskapets avgjørelse. I brevet står det blant annet:
“Lundin har nettopp besluttet å kansellere inntak av årets lærlinger. Prosessen var kommet så langt at kandidatene som skulle kalles inn til intervju var identifisert.
Offshorearbeider tapte mot Lundin i retten
HR kansellerer inntaket pga at Safe i Lundin ikke vil godta å legge til et nytt lønnstrinn «B0» i matrisen vår, altså et nytt trinn på bunn av matrisen. Vi kan ikke gå med på å føre lønnsforhandlinger utenom det etablerte avtaleverket og avviste derfor kravet. Kjenner at jeg blir trist når jeg nå sender ut info til dere alle om dette!”
Morten Eriksen bekrefter overfor Sysla at han sendte e-posten til Safe-medlemmene.
– Jeg mener Lundin her ikke forholder seg til avtaler som er inngått. Mange ansatte er skuffet over selskapets framgangsmåte, sier Eriksen.
Hør podkast om rekruttering til oljebransjen:
Samfunnsansvar
Han synes det er svært synd at lærlingopptaket droppes.
– Det er viktig at Lundin som en stor aktør tar sitt ansvar. Lærlinger er et pluss for hele organisasjonen, og folkene som jobber på Edvard Grieg, er veldig positive til å få inn lærlinger, sier Eriksen.
Lundin deler hemmeligheter om Edvard Grieg-feltet
Lundin er forelagt flere konkrete spørsmål om denne saken – blant annet om hvorfor de vil innføre et nytt lønnstrinn. Disse spørsmålene er ikke besvart direkte, men kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik svarer følgende i en e-post:
– Å ta inn lærlinger er et samfunnsansvar vi ønsker å ta. Dette er unge under utdannelse, og vi bidrar med relevante oppgaver slik at de kan få den erfaringen de har behov for under utdannelsen. Vi ønsker å legge oss på et lønnsnivå for disse lærlingene som er solidarisk med fast ansatte i egen organisasjon, og som allerede har fullført sin utdannelse, og med lærlinger i vår egen industri og i andre industrier. Vi har ikke kommet til enighet med bedriftsklubben i Safe om avlønning for lærlinger, skriver Eldevik.
Betydelig lønnstap
Morten Eriksen er ikke enig i at selskapet opptrer solidarisk.
– Det solidariske ville vært å forholde seg til avtalene. De ønsker å innføre et nytt lønnstrinn som svekker lønnsutviklingen for våre ansatte.
– Oljeselskapene har utnyttet desperate arbeidere under krisen
Ifølge Eriksen har Safe beregnet at en nyansatt vil tape 100.000 kroner i løpet av sine åtte første år dersom Lundins ønsker innfris.
Fagforbundet reagerer spesielt på at selskapet tok opp temaet utenfor lønnsforhandlingene.
– Vi mener dette er noe som må tas opp i ordinære forhandlinger og ikke utenom normal prosedyre som her, sier Eriksen.
I august skal Safe i lokale lønnsforhandlinger med Lundin. Eriksen regner med at lærlingsaken blir et tema der.
Viktig med lærlinger
Bransjeforeningen Norsk olje og gass ønsker ikke å kommentere saker som omhandler enkeltselskaper.
– Men på generell basis kan vi si at det er viktig for olje- og gassindustrien å sørge for en jevn rekruttering av lærlinger. Slik kan vi sikre at kompetanse utvikles og overføres til nye generasjoner som skal være med på å ta næringen inn i framtiden, sier Jan Hodneland, direktør for arbeidsliv i Norsk olje og gass, via foreningens kommunikasjonsavdeling.
Onsdag kveld var årets forhandlinger for mer lønn for ansatte innen oljeservice ferdige. Resultatet ble 19.700 kroner, i tillegg til økning av natttillegg (tre kroner) og helligdagstillegg (50 kroner).
Mens forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sa seg tålig fornøyd, er tonen en annen hos det andre fagforbundet som var inne til forhandlinger. Safe ble ikke enig med arbeidsgiverforeningen Norsk olje og gass, og er skuffet over resultatet.
Likevel blir siste tilbud fra arbeidsgiverne gjeldende, siden årets oppgjør er et samordnet oppgjør uten konfliktrett, skriver Aftenbladet.
Likelydende avtaler
Industri Energi sin tariffavtale for dette området heter Oljeserviceavtalen og Safe sin heter Brønnserviceavtalen – men avtalene er likelydende.
– Vi har presset oss så langt vi kunne for å få til et oppgjør partene kunne enes om. Vi oppnådde enighet med Industri Energi. Det gjorde vi ikke med Safe, men de har godtatt at Norsk olje og gass vil iverksette det siste tilbudet som ble gitt, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass i en melding.
Safe sa også nei til siste tilbud i forhandlingene for ansatte i operatørselskapene – det såkalte Sokkeloppgjøret.
Tirsdag startet årets lønnsforhandlinger for offshoreansatte på norsk sokkel, mellom bransjeforeningen Norsk olje og gass og fagforbundene Industri Energi, Safe og Lederne.
I natt ble det brudd i forhandlingene med Lederne. Industri Energi forlot også forhandlingene. Safe aksepterte ikke tilbudet, men har signert protokoll på at partene er uenige. Verken Industri Energi eller Safe har streikerett i årets oppgjør.
– Oppgjøret låses ved brudd. Uten streikerett har vi da to muligheter: Signere protokoll om at vi er uenige, eller gå uten å signere protokoll, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst til Sysla.
-Vi er så langt ikke fornøyd med tilbudene vi har fått og velger å forlate forhandlingene med Norsk olje og gass. Vi forventer å bli innkalt til nye forhandlinger når arbeidsgiverne er klar, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi i en pressemelding.
Overfor NTB understreker Alfheim at Industri Energi ikke har streikerett og at oppgjøret derfor ikke kan tas til mekling for deres del. Han sier forbundet har gått fra bordet for å vurdere sine muligheter.
Mellomoppgjør
Industri Energi forlot forhandlingene uten at det ble signert protokoll. Oppgjøret med Lederne går videre til mekling.
– Bransjen må fortsatt fremstå attraktiv for ungdom i en tid da mange oljearbeidere føler seg stigmatisert. Slik sett blir disse forhandlingene viktige, uttaler forbundsleder Audun Ingvartsen.
– Det ble fremlagt tilbud til alle tre som hadde en ramme som er på linje med det som ble gitt i de sentrale forhandlingene mellom hovedorganisasjonene tidligere i år, opplyser forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass i en pressemelding.
Årets forhandlinger er et mellomoppgjør – som betyr at det bare forhandles om lønn.
Tirsdag og onsdag møter en offshorearbeider Lundin Norway i Asker og Bærum tingrett. Han har saksøkt oljeselskapet og krever fast jobb etter å ha gått i turnus som innleid instrumenttekniker på Edvard Grieg-plattformen i nesten fire år.
– Han har vært en del av den daglige driften og jobbet skulder ved skulder med fast ansatte. Lundin spekulerer i fireårsregelen, sier Karianne Rettedal til Sysla. Hun er advokat i fagforbundet Industri Energi og representer offshorearbeideren.
Arbeidsmiljøloven gir rett til fast ansettelse dersom en person har vært leid inn til en bedrift i fire år.
Lundin avviser kravet.
– Dette er en privatperson som er leid inn gjennom et bemanningsselskap. Vi mener å ha leid inn i tråd med de reglene som gjelder. Vi ønsker imidlertid ikke å prosedere saken i media, men vil komme med alle våre synspunkter i retten, sier juridisk direktør Ian Anders Tobiassen i Lundin Norway.
13 dager
Offshorearbeideren, som er i slutten av 30-årene, hadde sin første arbeidsdag på Edvard Grieg-plattformen 7. januar 2015.
Da var plattformen fortsatt på Stord, der den ble bygget.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lundin Norway
Olje- og gasselskap som er datterselskap av svenske Lundin Petroleum.
Hovedkontor: Lysaker
Ansatte: 370
Toppsjef: Kristin Færøvik
I november samme år startet produksjonen på feltet 180 kilometer vest for Stavanger. Instrumentteknikeren gikk i fast turnus på plattformen fram til han dro hjem fra sitt siste skift 2. juledag i fjor – 13 dager før han ville ha jobbet der i fire år.
På den siste turen var det også leid inn en ny tekniker fra et annet bemanningsselskap. Ifølge Rettedal er denne personen foreløpig engasjert ut 2019 i samme stilling og rotasjon.
– Min klient lærte opp sin etterfølger, som deretter gikk inn i hans turnus. Dette er ikke i tråd med regelverket. Det er ikke meningen at man skal leie inn en person i fire år, for deretter å hente inn en ny når perioden er over.
– At han måtte ut like før det hadde gått fire år, viser at Lundin spekulerer i fireårsregelen. Selskapet driver en systematisk omgåelse av regelverket, mener Rettedal, som hevder fagforeningen har fått flere henvendelser om lignende tilfeller.
Lundin avviser påstanden.
– Vi omgår ikke fireårsregelen, sier Ian Anders Tobiassen.
– Er det vanlig praksis i Lundin at innleide må ut når de nærmer seg fire år i selskapet?
– Det vil jeg ikke svare på, sier Tobiassen.
Karianne Rettedal. Foto: Jon Ingemundsen
Ekstraordinært behov?
Et sentralt punkt i retten blir hvorvidt saksøker har utført vanlig eller ekstraordinært arbeid. Loven åpner for innleie for å ta unna midlertidige arbeidstopper. Advokat Rettedal mener imidlertid at mannen har fylt et løpende og permanent behov.
Lundin hevder på sin side at han har utført både vanlig og ekstraordinært arbeid, viser sluttinnlegget som er sendt retten. Sluttinnleggene sendes inn på forhånd og inneholder blant annet informasjon om partenes påstander og aktuelle lovbestemmelser.
Selskapet viser i sitt innlegg til at det har vært særskilt mye arbeid som følge av at Edvard Grieg-feltet har vært i en oppstartsfase.
Lundin deler hemmeligheter om Edvard Grieg-feltet
«Avgjørende er at det er en sterk økning i arbeidsmengden i innkjøringsfasen, som er ekstraordinær sammenlignet med normal drift på plattformen,» skriver Lundin-advokat Kjersti Lyster Ryen i sitt innlegg og viser til at det derfor er tydelig at mannen ikke var leid inn for å dekke et permanent arbeidsbehov.
Ryen skriver også at det ikke har betydning at mannen i tillegg har deltatt i den ordinære driften.
– Jeg er helt uenig. Loven er klar på at faste oppgaver skal løses av fast ansatte, svarer Karianne Rettedal.
Lang innkjøringsperiode
Hun undrer seg også over at Lundin argumenterer med at Edvard Grieg har vært i en innkjøringsfase.
– Dette var kanskje riktig tidligere. Nå har plattformen vært i drift i over tre år, og det har vært behov for høyere bemanning hele perioden, sier Rettedal.
Ian Anders Tobiassen ønsker ikke å kommentere hva selskapet anser som en rimelig innkjøringsperiode.
Lundin har tidligere selv framhevet at oppstarten på Edvard Grieg har gått svært bra.
«Siden oppstart i 2015 har teamet som jobber om bord sørget for at plattformen har produsert med svært høy regularitet helt fra første dag,» skrev selskapet på egen hjemmeside i februar i fjor.
Tror på dobbelt så mye produksjon på Edvard Grieg
I sitt sluttinnlegg viser Lundins advokat til at arbeidsbehovet ble kartlagt i en studie utført av Safetec før feltet kom i drift.
Dagens faste bemanning tar utgangspunkt i denne rapporten.
– Dette har ikke på noe tidspunkt vist seg å stemme. Lundin har hele tiden benyttet mye innleid arbeidskraft, og det blir ikke lovlig fordi de trodde de skulle klare seg med færre, sier Rettedal.
Et annet vesentlig punkt i saken er at fagforbundet Safe i desember 2017 inngikk en avtale med Lundin som åpnet for utvidet innleie i ett år. Karianne Rettedal mener hennes klient ikke omfattes av denne fordi han allerede var satt opp i turnusplanen da avtalen ble inngått. Lundin hevder på sin side at alle innleieforhold, også de som allerede eksisterte, var omfattet av spesialavtalen.
Etterlyser flere faste
Morten Eriksen er hovedtillitsvalgt for Safe i Lundin. Han er selv instrumenttekniker på Edvard Grieg og har vært arbeidsleder for mannen som nå går til søksmål.
– Jeg forventer at han kommer til å vinne. Slik jeg kjenner arbeidsmiljøloven, har han en god sak, sier Eriksen.
– Det er ikke riktig å hive ham ut, for så å leie inn en ny i hans sted. Jeg oppfatter at det har skjedd her, legger han til.
Ifølge Eriksen er det til enhver tid tre instrumentteknikere på jobb på Edvard Grieg-plattformen – to faste og én innleid.
– Vi mener det er permanent behov for tre instrumentteknikere. Arbeidsmengden tilsier det. Fagforeningene har lenge kjempet for å få inn en ekstra person for å kunne ta unna alt arbeidet, sier han.
Safe-lederen er ikke imponert over Lundins argument om at feltet har vært i en innkjøringsfase.
– Det er litt tynt. Feltet har vært i produksjon siden november 2015, og man har vel knapt sett bedre regularitet for en ny plattform i Nordsjøen, sier Eriksen.
Sist uke var det årsmøte i fagforeningen Safes sokkelklubb i Equinor. I over ett år har klubben vurdert om den skal melde seg ut av fagforbundet Safe.
Saken oppsto etter strid om nestledervervet på kongressen i november 2017, noe som endte med at landsstyret i Safe ble uten noen fra sokkelklubben i Equinor.
Dramatisk
Melder Equinor-klubben ut av Safe, vil det være dramatisk for fagforbundet og dagens forbundsleder Hilde-Marit Rysst, som selv kommer fra Equinor.
Safe oppsto som en fagforening for operatøransatte på 70-tallet, før forbundet også tok opp ansatte fra flere områder innen oljebransjen. Sokkelklubben i Equinor har 1744 betalende medlemmer, mens fagforbundet Safe har 7100 betalende medlemmer.
Vurderer Lederne
På årsmøtet i fjor bestemte Safe Sokkel i Equinor seg for å se på alternativ organisasjonstilhøriget. En gruppe har sett på hvilke muligheter som finnes, og har landet på at Lederne er det beste alternativet.
To sonderingsmøter er blitt gjennomført. Partene er enige om hvordan en ny klubb kan bli etablert og organiseres – samtidig som de skal se på konsekvensene av en slik sammenslåing, framgår det av en oppsummering etter årsmøtet i Safe Sokkel i Equinor i forrige uke.
Sonderingsarbeidet er ikke kommet langt nok til at årsmøtet kunne behandle en sak om utmeldelse av Safe eller ikke. Men det kom et forslag om at arbeidet med overgang til Lederne skulle avsluttes og at klubben fortsatt skal være tilsluttet Safe. Forslaget ble nedstemt med klart flertall, framgår det av oppsummeringen.
Dermed fortsetter arbeidet, med mål om at gruppen skal gjøre seg ferdig så fort som mulig. Blir konklusjonen en anbefaling om utmeldelse av Safe og inn i Lederne, kan det bli behov for et ekstraordinært årsmøte.
Etter at Riksrevisjonen i januar kom med krass kritikk av Petroleumstilsynet, har fagforeningen Safe i Equinor kommet til at nok er nok. Tilsynsdirektør Anne Myhrvold bør ikke få fornyet tillit når åremålet hennes går ut i vår.
– Vi ønsker at regjeringen ikke gir Anne Myhrvold ytterligere tillit utover åremålet som går ut nå i vår. Vi sier ikke at hun må gå av i dag eller i morgen, men Petroleumstilsynet trenger å bygge ny tillit, fornyet tillit i politikken, næringen og vernetjenesten, sa nestleder Owe Ingemann Waltherzøe i Safe i Equinor til Dagens Næringsliv.
Men sentralt i fagforbundet Safe får Safe-klubben i Equinor liten støtte, skriver Stavanger Aftenblad. I en uttalelse på hjemmesiden uttaler forbundsleder Hilde-Marit Rysst at det viktigste nå ikke er å kaste folk.
– Det viktigste er ikke å bytte ut Anne Myhrvold, men å ta tak i alle de tre nivåene av sikkerhetsarbeidet. Om Anne Myhrvold er den rette til å gjøre det, er det departementets oppgave å vurdere. Det trengs en «hestekur», og om et lederskifte inngår i denne kuren, vil tida vise, sier Rysst, som selv har bakgrunn fra Equinor.
– Må ha tillit og dialog
Hun frykter at å bytte ut toppsjefen i tilsynet vil skade mer enn det hjelper.
– Bransjens sikkerhetsfilosofi er grunnlagt på åpenhet, tillit, dialog, for å nevne noe. Det har Petroleumstilsynet faktisk vært gode på. Begynner man å «slå hånda av selskapene», vil bransjen lukke seg og ingenting rapporteres. Det gagner ikke sikkerheten og sikkerhetsarbeidet, sier Rysst på hjemmesiden.
Safe-klubben i Equinor har over en tid vurdert om den fortsatt skal være tilsluttet Safe, eller finne seg et nytt forbund. Sentrale tillitsvalgte i Safe i Equinor har lenge vært frustrert over situasjonen i fagforbundet. Høsten 2017 resulterte avstemningen på kongressen til Safe at forbundsstyret ble uten medlemmer fra sokkelklubben i Equinor og dermed begynte arbeidet med å se på alternativer til Safe.
Det er signalene fra det nye selskapet Tios Subsea som får alarmklokkene til på ringe hos de to store forbundene som organiserer oljearbeidere.
– Dette er arbeidsoppgaver som er innenfor NR-avtalens (flyteriggavtalen) virkeområde. Denne avtalen er viktig for oss. Dersom Tios får til det selskapet prøver på, ligger hele NR-området til for hogg, da kan andre selskap forsøke det samme. For oss er derfor dette en kjempeviktig sak, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe til Aftenbladet.
NRK Radio omtalte saken torsdag. Her var Rysst bekymret for dårlige arbeidsvilkår og verre skiftordninger for de ansatte om Tios får gjennomslag. Dette kan legge press på hele skiftordninger i Nordsjøen innenfor det aktuelle avtalefeltet, mener de.
Fakta
Oljeservicegiganten Technip FMC kjøpte tidligere i år opp 51 prosent i Island Offshore Subsea. Som en del av oppkjøpet skulle ansatte i Island Offshore overføres til dette selskapet, som nå er døpt om til Tios.
Tios har en uttalt ambisjon om å bli verdensledende innen fartøysbasert brønnservice. Men så langt har selskapet sagt nei til å videreføre flyteriggavtalen. Selskapet har meldt seg inn i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri og uttalt at de ønsker en annen tariffavtale med de ansatte.
Etter at noen har gått av med pensjon og andre gått over i andre jobber, er det nå 34 arbeidstakere som går fra Island Offshore over i det nye selskapet Tios fra 1. januar.
Da Tios sa nei til å videreføre tariffavtalen de ansatte hadde hos sin tidligere arbeidsgiver, ga de ansatte først beskjed om at det var uaktuelt å bli med over til ny arbeidsgiver. Dette endret seg imidlertid i midten av desember.
Møte på nyåret
Odd Strømsnes, som skal lede det nye selskapet Tios, sier til Aftenbladet at selskapet ikke har landet på hvilken avtale selskapet ønsker å gå inn på.
– Vi er opptatt av å ha en god dialog og tar møte med de andre partene på nyåret. Ingenting er forandret siden sist og vi står der vi sto, sier han.
Strømsnes har overfor Aftenbladet tidligere begrunnet at satsingen som selskapet skal gjøre, krever rotasjonsordninger og systemer som får ting til å fungere som de skal – og da er fleksibilitet et nøkkelord. Dermed er for eksempel en gitt arbeidstidsordning med to uker jobbing og fire uker fri ikke nødvendigvis den rette:
– Vi er i en bransje hvor forutsigbarheten er mindre enn for eksempel i tyngre utbyggingsprosjekter. Derfor trenger vi en fleksibel organisasjon både på land og til havs, sa Strømsnes til Aftenbladet i begynnelsen av desember og la til:
– Flyteriggavtalen er tilpasset norsk sokkel, men vi skal også jobbe mange andre steder. En tariffavtale er bra, men vi må finne den rette avtalen.
Aksepterer ikke dårligere vilkår
Selv om Island Offshore-ansatte går over til det nystiftede selskapet Tios fra 1. januar, understreker forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi at NR-avtalen/flyteriggavtalen også skal gjelde for det nye selskapet.
– Vi har vært veldig klar på at vi ikke skal ha noen tariffhopping mellom avtaler og sagt klart i fra at vi ikke aksepterer en avtale med Norsk Industri med dårligere vilkår for arbeidstakerne, sier Alfheim.
– Hvor viktig er denne saken?
– Det er med på å rote til det mønsteret vi har for arbeidsgiver og arbeidstakersiden, og det kan vi ikke akseptere. Vårt klare utgangspunkt er at dagens avtale skal gjelde også når de ansatte går over til nytt selskap fra 1. januar, sier Alfheim.
I midten av januar skal det være et møte mellom forbundene Safe, Industri Energi og Tios. Hvis forbundene ikke når fram her, sier Rysst at da må den “lange veien” gås, både med tariffmessige spor og saken må tas med i vårens tariffoppgjør.
– Forbundet vårt står helt bak at det er NR-ordningen som gjelder for arbeidet disse arbeidstakerne utfører. Alle lovlige midler vi kan ta i bruk vil kunne brukes for å nå fram i denne saken, sier Rysst.
Oljeservicegiganten Technip FMC kjøpte tidligere i år opp 51 prosent i Island Offshore Subsea. Som en del av oppkjøpet skulle ansatte i Island Offshore overføres til dette selskapet, som nå er døpt om til TIOS, skriver Stavanger Aftenblad.
Da TIOS sa nei til å videreføre tariffavtalen de ansatte hadde hos sin tidligere arbeidsgiver – tarfiffavtalen som gjelder for flyttbare borerigger og fartøy som jobber med boring på sokkelen, den såkalte flyteriggavtalen – ga de ansatte først beskjed om at det var uaktuelt å bli med over til ny arbeidsgiver fra 1. januar. Da var de i tilfelle klare til å bli arbeidsledige.
Saken er viktig for fagforbundet Safe, fordi frykten var at hvis en slik tariffendring skjedde i TIOS, ville flere selskap følge etter.
Island Wellserver er et såkalt brønnitervensjonsfartøy som opereres av Island Offshore Subsea – nå blir det TIOS. Foto: Equinor
Likevel «ja»
Etter kontakt mellom partene har de ansatte nå likevel sagt ja til å bli virksomhetsoverført til TIOS, uten at den nye arbeidsgiveren har gått inn på ny avtale. De ansatte beholder sine rettigheter, slik de har krav på i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse – men bedriften er ikke bundet av en tariffavtale.
TIOS har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker å knytte seg til tariffatavtalen til Norsk Industri, Industrioverenskomsten. Administrerende direktør Odd Strømsnes forteller at de er glade over siste utvikling i saken.
– Ellers er det ikke noe nytt i saken for vår del. Vi står på de samme prinsippene, sier han.
– Måtte endre strategi
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst viser til at situasjonen endret seg, slik at det ble naturlig å anbefale medlemmene i Island Offshore å gå med på en overføring til TIOS.
– Alternativet var å stå uten jobb fra 1. januar, mens bedriften hadde gått for fullt. Bedriften har malt fanden på veggen og vi endret strategi. Kravet om tariffavtalen er like sterkt, og det tar vi med oss mot vårens tarifforhandlinger hvis ikke det blir løsning før det. Vi mener at aksjonen har fungert med at vi har fått bedriften tilbake til forhandlingsbordet, allerede tidlig i januar , og de har signalisert at de ønsker å finne løsninger, sier Rysst.
Sekretær og styremedlem Vegard Risberg i Safe-klubben i Island Offshore – snart TIOS – er fornøyd med at de ikke havner på en tariffavtalen til Norsk Industri, men beholder rettighetene fra sin nåværende tariffavtale.
– Så står vi fortsatt fast på kravet om at TIOS skal bli medlem i Norges Rederiforbund og forplikter seg på tariffavtalen som gjelder der, sier Risberg.
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
