– Dette er den femte talen jeg holder i dag. På den femte åpningen. Det er godt nytt!
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var travel, men blid da hun i forrige uke åpnet konsulentselskapet Accentures digitale innovasjonssenter på Forus.
– Det skjer mye i regionen nå, sier hun etterpå.
Og mye av det som skjer, er knyttet til nettopp digitalisering. Sagen Helgø mener det er tydelig at den digitale transformasjonen i oljebransjen er i gang for fullt.
– Ting går mye fortere nå. Jeg tror det skyldes krisen og alle kuttene som måtte tas da, sier hun.
– Markant skifte
Konsulentselskapet Accenture, som har 459.000 ansatte i 120 land, tar altså konsekvensene av den utviklingen med sitt digitalsenter rettet mot energibransjen. Senteret har fått navnet “Digital Energy Hub”. Her skal de sammen med lokale energiselskaper utvikle nye løsninger og teknologi.
– Vi lever av å hjelpe kundene våre med å forbedre seg og tjene mer penger. Nå er den viktigste drivkraften digitalisering, sier Gunnar Presthus, som er sjef for energi i Accenture Norge.
Også han har sett en endring i oljenæringen den siste tiden.
– De siste tre til seks månedene har det virkelig skjedd noe. Det virker som om mange har blitt bevisste på dette samtidig. Det er et markant skifte både i hastighet og investeringslyst. Det finnes et stort potensial som foreløpig ikke er utnyttet, sier Presthus.
Må endre folk
Han er klar på at det største hinderet for å ta ut potensialet ligger hos menneskene som skal jobbe med teknologien.
– Den kulturelle komponenten er den viktigste. Det tar lenger tid å endre folk enn å endre teknologien. Der ligger er nøkkelen, sier Presthus.
Han peker på at ny teknologi ikke har noen verdi før den utnyttes.
– Teknologi skaper ikke verdi i seg selv, men gir muligheter for det. Man tjener ikke penger før teknologien blir tatt i bruk, sier Presthus.
Skal vokse kraftig
Accenture har i dag 100 medarbeidere på Stavanger-kontoret. Målet er å doble antallet.
– Mye av dette vil være digitale stillinger. Men om det skjer neste år eller året etter, er vanskelig å si.
Christine Sagen Helgø er fornøyd med signalene fra Presthus.
– Jeg er veldig glad for at Accenture satser her. Det er jo et enormt stort og internasjonalt selskap, sier Stavanger-ordføreren.
Hun har lenge vært opptatt av mulighetene som ligger i digitale løsninger. Blant annet vil Stavanger bli ledende på smartbyløsninger.
– Det er viktig å ha denne kompetansen i regionen. Jeg tror også det er gode muligheter for overføringer mellom oljebransjen og andre sektorer. Vi ser bare starten nå, sier Sagen Helgø.
Først Nysnø Klimainvesteringer AS og nå Vår Energi AS.
Det er vanskelig å komme utenom navnevalget når Eni Norge og Point Resources slås sammen til en ny olje- og gassgigant (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Vår Energi
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper,
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen.
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Selskapet vil operere fra Nordsjøen til Barentshavet.
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent) og blir dermed fortsatt under italiensk kontroll, selv om norskinnslaget blir betydelig.
Selskapet har hovedsete i Stavanger.
Det nye lete- og produksjonsselskapet vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen og planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
– Så bra at det velges norske navn
Tina Bru (H), andre nestleder i energi- og miljøkomiteen, liker navnevalget.
– Det er kjempegøy. Jeg synes det er så bra at det velges norske navn og norske ord. Det har jo gått en diskusjon i det siste om hvorfor vi velger så mange engelske ord, og derfor er det veldig gøy at Fornybarfondet ble Nysnø Klimainvesteringer AS og at vi nå får Vår Energi AS.
– Hvorfor blir det slik, tror du?
– Eni har holdt på og skal holde på i Barentshavet lenge, og da tenker jeg gjerne at Barentshavet blir sett på som The New Frontier, en ny vår, for industrien i nord. Vår kommuniserer optimisme og framtidstro og er et positivt ladet ord, sier Bru.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Bru mener alle nyheter om en ny, stor aktør som vil satse på norsk sokkel og beholde hovedsetet i Stavanger, er bra.
– Jeg tror på mangfold og konkurranse, og jeg tror denne etableringen vil styrke nettopp det. Dette signaliserer også at utenlandske aktører fortsatt har tro på norsk sokkel. Det er bra at Eni velger å bli til tross for at det har vært litt røft i det siste. Samtidig er det positivt med en betydelig norsk eierandel.
– Hvorfor det?
– Jeg synes alltid det er positivt at vi har norske aktører som kan være med og dra lasset. Samspillet mellom norsk og utenlandsk er bra for norsk sokkel, sier Bru.
Navnet overrasker Ap
– Jeg synes det er en spennende konstellasjon. Det mest overraskende er vel egentlig navnet. Jeg synes det er positivt overraskende, sier Hege Haukeland Liadal, oljepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, om etableringen av det nye selskapet.
– Ligger det noe mer grønt og fornybart i navnet enn bare navnet i seg selv?
– Ja, det er jeg helt overbevist om. Olje- og gassindustrien tar innover seg, gjerne i større grad enn politikken, at det i framtiden er en annen energimiks enn i dag. At navnestrategien gjenspeiler det, er smart og lurt. Navnet signaliserer et veivalg, en grønnere profil og å utnytte det norske. Det ligger en verdi i norsk kompetanse, norsk arbeidsfolk og norsk profil, sier hun.
– Men skal de virkelig skrive Vår Energi med «å»? spør Liadal.
– Ja.
– Men det tror jeg kommer til å gå bra, sier hun.
Investoren får ros av oljeministeren
– Det er gjennom norsk olje- og gassbransje at vi kommer til å nå parismålene, fordi alt det andre vi gjør gjennom miljøvennlige bygg og elbiler, blir peanøtter sammenlignet med betydningen av denne bransjen for å nå togradersmålet, sier hun.
Liadal mener det er viktig at verdifull kompetanse fra to selskap bevares i det nye. Hun er også glad for at Stavanger blir hovedbasen.
– En litt mer norsk hånd over Goliat-feltet… Har det noe å si?
– I utgangspunktet ikke. Vi er pragmatiske til eierskap. Det som er viktig, er signalene fra de tre-fire siste årene fra Stortinget om at man ønsker å bli informert om alle avvik. Det skyldes at en del har kommet overraskende på oss, sier Liadal.
Lars Haltbrekken (SV) Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix
SV er kritisk
Lars Haltbrekken (SV) er den som oftest nevner Goliat-feltet i sine innlegg på Stortinget, ifølge «Sagt i salen».
– Eni har hatt en stygg historie på norsk sokkel særlig knyttet til manglende sikkerhet på Goliat-byggingen, og dessuten store økonomiske overskridelser. Problemene gjør at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt selskapet i det hele tatt er skikket til å ha operatørskap på norsk sokkel. Disse problemene går ikke bort selv om eierne nå skifter navn, og SV forventer at myndighetene følger det nye selskapet tett, skriver han i en e-post.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at myndighetene vil bruke rundt et par måneder på å behandle sammenslåingen.
Christine Sagen Helgø. Foto: Pål Christensen
Skryter av toppsjef
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) mener sammenslåingen er veldig positiv.
– Selskapet skal virkelig satse store summer på norsk sokkel, og det er kjempebra for oss. Det er også positivt at hovedkontoret blir værende i Stavanger-regionen. I tillegg er navnet spennende. Det kan vekke litt oppsikt internasjonalt også.
– Å bruke den typen navn er kanskje en trend, der man går fra det veldig amerikanske og engelske til å tenke at verden tåler norske bokstaver og navn.
– Er det fordel med norske deleiere i et Goliat-perspektiv?
– Ja, klart det. Det er kjempepositivt. Det virker som om selskapet har tenkt nøye gjennom hvordan en felles driftsorganisasjon skal bli og at man ønsker å være tett på Goliat, siden det har vært så veldig mye negativt rundt det, sier Sagen Helgø.
Kristin Kragseth. Foto: Jan Inge Haga
Hun har kjent Vår Energi AS’ nye toppsjef, Kristin Kragseth, gjennom flere år, både fra ExxonMobil, Point Resources og Viking FK.
– Det er et veldig godt valg. Jeg kjenner henne som en veldig dyktig leder. Erfaringen fra Exxon kan komme godt med opp mot Goliat og alle de andre prosjektene, sier hun.
Stavanger, med ordføreren i spissen, arrangerer ett årlig treff for ledere og representanter fra olje- og gasselskaper samt ett årlig treff for ledere i leverandørbransjen.
– Jeg prøver også å ha møter med alle direktørene som er nye. Da prøver jeg å invitere til lunsj eller en kopp kaffe. Vi ønsker jo å være en god vertsregion for næringen, sier Sagen Helgø, som blant annet er styreleder i det offentlig eide næringsutviklingsselskapet Greater Stavanger.
Terje Halleland (Frp). Foto: NESVOLD, JON OLAV / NTB SCANPIX
Frp vil kjøre på i nord
Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Frp, tror norsk sokkel kan vitaliseres av å få på plass en større aktør i sjiktet under Equinor.
– Utfordringen i Barentshavet er manglende infrastruktur, og hvis vi får selskaper som vil satse og ser muligheten, må vi være med og utfordre for å få nødvendig infrastruktur på plass for å senke terskelen for å sette i gang nye felt. Det er betydelig færre felt i Nordsjøen som blir drivverdige enn i Barentshavet, sier Halleland, som ikke er en utpreget navneekspert.
– Akkurat det har jeg ikke mye spisskompetanse på, men vi ser jo at det er en del som kommer til Norge og tar i bruk norske bokstaver. Teorien med Nysnø Klimainvesteringer (navnet på «Fornybarfondet»), var et det skulle virke mer positivt enn negativt, og da ble Snøhetta brukt som et eksempel på det, sier han.
Philip D. Hemmens, som blir styreleder i Vår Energi AS, forklarer navnet slik:
– Det handler om de to betydningene av ordet vår. Årstiden – når ting vokser, og det at det er vårt felles selskap, sier Hemmens til Aftenbladet.
Desember har vært travel for olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). De siste ukene har han mottatt syv utbyggingsplaner (PUD-er) for norsk sokkel til en samlet verdi på over 100 milliarder kroner.
I går fikk han den siste da Statoil leverte planen for Snorre Expansion Project – prosjektet som skal forlenge Snorre-feltets levetid med 25 år.
Fakta
Snorre-feltet
Oppdaget i 1979
Ligger i Tampen-området nord i Nordsjøen
Produksjonen startet i 1992
Opprinnelig trodde man produksjonen vil pågå til mellom 2011 og 2014
Som følge av Snorre Expansion Project vil levetiden utvides til minst 2040
Statoil er operatør
Petoro, Exxon Mobil, Idemitsu, DEA og Point Resources er er partnere
– Det har vært en strålende måned. Det er veldig kjekt å se hvor mye dette betyr for bransjen. Den har vært gjennom tøffe år, sier Søviknes til Sysla.
Tidenes julegave
Med bare dager igjen til julaften hadde Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, naturlig nok pakket inn utbyggingsplanen i gavepapir. Investeringen er på om lag 19 milliarder kroner.
– Dette er tidenes julegave. Vi har jobbet og slitt siden 2008 for å få til en løsning med Snorre. En periode var dette et av prosjektene jeg synes det var vanskeligst å få lønnsomhet i, sier Øvrum.
Det har nemlig vært svært vanskelig å finne ut hvordan man skal tjene penger på Snorre-investeringen, og derfor har det tatt lang tid å komme fram til en løsning. Kostnadskutt, effektivisering og kreativitet har imidlertid gjort at prosjektet til slutt ble lønnsomt.
– Vi har virkelig snudd alle steiner for å få dette til, sier Øvrum.
Parallelt med at kostnadene er presset ned, er anslagene for de ekstra ressursene som kan utvinnes som følge av prosjektet, økt til 200 millioner fat olje. Til sammenligning inneholder Maria-feltet, som startet produksjonen denne uken, om lag 180 millioner fat.
Mye til norske bedrifter
Samtidig med leveringen av utbyggingsplanen ble det signert leverandørkontrakter for ni milliarder kroner til prosjektet. Avtalene gikk til Aibel, Subsea 7, Technip FMC og Transocean.
Aibel skal utføre modifikasjoner på Snorre A-plattformen, som skal ta imot den ekstra oljen som utvinnes. Kontrakten har en verdi på 1,6 milliarder og vil på det meste sysselsette 160 ingeniører på kontoret i Stavanger og opptil 100 på verftet i Haugesund.
– Dette gir etterlengtet påfyll til ordreboken og forutsigbarhet for de ansatte. Stavanger-kontoret vårt ble hardt rammet av krisen, så det er ekstra gledelig at det blir mye arbeid der, sier konsernsjef Mads Andersen.
– Det er jobbet hardt i hele industrien for å få ned kostnadene. Det gjør at vi nå vinner i konkurranse med utlandet, mener Andersen.
Prosjektfasen av Snorre-utvidelsen vil totalt skape 23.000 årsverk. Over 80 prosent av kontraktene går til norske leverandører.
– Jeg blir faktisk rørt. Det er utrolig hyggelig at mange avtaler går til norske bedrifter. Dette redder arbeidsplasser, sier Øvrum, som understreker at kontraktene er vunnet i konkurranse med utenlandske leverandører.
Kuttet tidlig
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var også invitert til seremonien. Hun pekte på at 45.000 arbeidsplasser har forsvunnet i oljekrisen, 15.000 av dem i stavangerregionen.
– Dette er en stor dag. Da jeg så hvor mange årsverk Snorre skaper, smilte jeg mer og mer. Vi trenger dette prosjektet, sa Sagen Helgø.
– Konkurransekraften til norske aktører er blitt betydelig bedre, og det kommer vi til å tjene stort på framover. Det at Statoil og andre startet kuttene allerede før oljeprisen begynte å falle i 2014, gjør nok at vi har et forsprang sammenlignet med internasjonale konkurrenter, sier Terje Søviknes.
At det ligger an til færre prosjekter om noen år, legger likevel en liten demper på gleden.
– Det er en utfordring som vi alle kjenner på. Etter Johan Castberg i 2022 er det ingen store funn som er klar for utbygging, sier Søviknes.
Saken ble først publisert på VEKST.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
Helseminister Bent Høie hadde fått æren av å offisielt åpne Nordic Edge Expo, og sammen med ordfører i Stavanger Christine Sagen Helgø satte han tonen for to dager med store ambisjoner for hva smarte byer kan bety. Det er andre året arrangementet går av stabelen, og antallet deltakere er mer enn tredoblet fra i fjor. Over 1900 registrerte deltakere forteller noe om interessen for fremtidsrettede løsninger i Stavanger-regionen.
Ivar Rusdal, styreleder i Nordic Edge var første mann på podiet, og han gav på en humoristisk måte tilhørerne annerkjennelse for å velge å delta. Etter eget sigende spådde Rusdal under fjorårets arrangement at flere ville oppdage verdien av en møteplass som Nordic Edge Expo.
– I told you so! Folk er ikke dumme, de ønsker å bidra!, sa Rusdal fra scenen under åpningen.
I løpet av to dager vil deltakerne få mulighet til å følge til sammen 50 presentasjoner med fokus på mulighetene innen utvikling av smarte byer. For en region i stor omstilling gir dette inspirasjon og tro på fremtiden.
– Smartby er et særdeles spennende næringsområde for byen, regionen og teknologimiljøene våre. Det internasjonale markedspotensialet og behovene i byene er så store at det ligger solide muligheter for bygge nye bærekraftige inntektskilder for de bedriftene som ønsker å satse innenfor smartbyområdet. Den kompetansen energiselskapene har bygget seg opp passer som hånd i hanske for de behovene smartbyene etterspør. Vår region har en stor fordel ved at vi har kompetansen her, vi slipper å bygge den, sier Jan Erik Søndeland, bystyrerepresentant for Venstre.
Les også: – Hele verden kommer til Stavanger
70% av oss bor i byer og det tallet kommer ikke til å minke i årene som kommer. Derfor er det sentralt å sikre at vi tar i bruk teknologi på en intelligent måte. Tim Turitto, World Wide General Manager Government, Microsoft brukte lite tid i sin presentasjon på å presentere teknologi, men la stor vekt på å snakke om viktigheten av å fokusere på inkludering, bærekraft og samhandling når vi utvikler teknologi og smarte byer. Gapet mellom de som lett kan ta i bruk ny teknologi og de som ikke kan det vil bare øke dersom vi ikke ivaretar alle samfunnslag og aldersgrupper i utviklingen av smarte løsninger.
Løsningene er svært komplekse og det er en krevende øvelse å sikre at de er så intuitive og brukervennlige at de kan tas i bruk og skape verdi. Dette er blant temaene som vil belyses i forskjellige fora i løpet av disse to dagene.
