Kjære 2016!
Så var vi kommet til veis ende du og jeg. Du stopper her, mens jeg fortsetter videre. Helt ærlig? Det kjennes ganske godt. Alle år har sine særpreg, jeg har noen veldig gode årganger, et par skikkelig dårlige og mange helt gjennomsnittlige. Du var liksom litt obsternasig du, 2016. Litt stort markeringsbehov, litt lite medfølelse og det er mulig jeg tar feil, men du virker som typen som liker å overraske?
Det har du forsåvidt klart. Overraskingen altså. Men jeg tror jammen stokkingen av kortene ga meg noen ess i ermet du kanskje ikke så komme. Som for eksempel jobbmessig. Du serverte noen kjepper i hjulene. Først for noen jeg bryr meg veldig om.
Kanskje du ikke tenkte så nøye igjennom konsekvensene av det? Konsekvensene som tok form av at vennskapsbåndene ble enda sterkere og erfaringen at et glasstak virker kanskje ugjennomtrengelig en stund, men hva er det de sier; What goes around comes around?
Så strammet du grepet og intensiverte forsøket på å gjøre jobblivet mitt litt syrligere. Jeg innrømmer det glatt. Å bli permittert er ikke akkurat noen boost for verken motivasjon eller selvtillit. Men du gjorde en litt dårlig konsekvensutredning igjen, og jeg kunne bruke nok et ess. Fordi det er utrolig hva mer tid sammen hjemme gjør med en familie. Hvordan frustrasjon og fortvilelse blir gjødsel for de gode lange samtalene om hva som egentlig betyr noe. Og hva et enkeltmannsforetak gjør med tilliten til et godt nettverk. Likevel, det viktigste? Erkjennelsen, eller gjenoppdagelsen av at jeg er mer enn jobben min.
Så 2016, kanskje var det ikke intensjonen, men du lærte meg mye om hvilke mennesker som er store i ord, men så bittesmå på jord. At selvinnsikten ofte er omvendt proporsjonal med summen av selvtilliten og markeringsbehov. De tomme tønnene som ramler mest. Og du lærte meg mer om noe mye viktigere; å se de mer stillfarne diamantene som er det stikk motsatte av høye på seg sjæl. Rause, ærlige, ekte, sårbare og med integritet som holder dem godt jordet.
Sånn på privaten har du også gjort noen forsøk. Det var jo ganske forutsigbart å bruke følelser som virkemiddel, synes jeg. Likevel blir jeg vippet av pinnen av coctailene blandet på følelser av det mørke slaget.
Og jeg har visst ikke enda klart å kjenne dem igjen før jeg har skålt i en av dem og ropt «Bånnski!» Det hadde kanskje vært enklere om jeg var mer rasjonell og ikke så full av følelser. At skalaen var litt mindre, enklere og lettere å forstå for de rundt meg. Men sorry 2016, nok et ess, jeg ville ikke vært dem foruten. Fordi effekten de kjipe, triste og vonde følelsene har ved å forsterke hverandre møter jeg igjen i den andre enden av skalaen. Touché!
Storpolitisk har du gjort en hederlig innsats, den skal du ha. Du har gjort meg redd for effekten av Trump, særlig i kameratskap med Putin, bunnløst fortvilet over bildene fra Syria, sur for lav oljepris og inderlig lei av polariserte offentlige diskusjoner og debatter uavhengig av tema. Denne skal du få. Jeg er ganske spent på hva din arvtager 2017 har gjort rede for oss.
Uansett, de ganske innbitte og «udkråbne» (Siddis for utspekulert. Red anm) forsøkene dine på å gå inn i historien som et Annus Horribilis, tror jeg at jeg vil erklære for suksessløse. Ingenting av det du har sendt min vei har gjort meg svakere, reddere, eller mindre rustet til å ta i mot 2017 med åpne armer. Tvert i mot.
Jeg har ryddet endel mentalt dette året. Krevende øvelse, men den hadde ikke tvunget seg frem uten deg, 2016. Som en klok fyr jeg kjenner ville formulert det. “Du ska nu ha så mange slags takk!”
Så til deg kjære Facebook-venn, det handler ikke om hvor dyr vinen er, hvor fin hytta er, om sofaen er siste skrik, om hybelkaninene truer med å annektere hele eller deler av stua di, om hvor full kontoen er eller hvor ny bilen din er, hva du kan og hvilke resultater du har oppnådd. Eller hvor mange likes vinglasset får på Instagram. Det handler om hvem du deler vinen, hytta, sofaen, hybelkaninene og eventuelt også bilen og kontoen med. Om hvem du er når du står der uten staffasjen.
La 2017 være året der du velger relasjonene med omhu. Der du bestemmer hvem og hva som betyr noe for deg. Der du har fasiten for deg og ditt liv, og står støtt i hvem du vil være. Der det du gjør teller mer enn det du sier.
Nå skal ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men den listen over her er ambisiøs. Den krever aktive valg mange ganger om dagen. Jeg har valgt hvem jeg skal ha med meg inn i 2017 som de som får bety noe.
Fordi da blir den ambisiøse listen litt lettere å møte med krum hals.
Så kjære 2016, takk for laget. Gleden er ikke udelt, men du gjorde meg klokere og mer takknemlig. Nå tar vi farvel på nesten samme måte som vi møttes.
Sammen med den familien jeg har valgt i tillegg til den jeg er født og giftet inn i. Selv om de to mennene i livet mitt feirer hjemme på grunn av et siste lite oppgulp fra deg, 2016. En kraftig virusinfeksjon som har slått den yngste av de to helt ut. Sammen med noen av de fineste folka jeg kjenner skal vi vri siste rest ut av deg 2016, med latter, god mat og tradisjonsrik pakkelek, før vi tar på oss regnklær og tar med oss stjerneskuddene og minnene ut for å møte fyrverkeriet som Kommunen åg di spanderer som mottakelse for 2017.
Til deg 2017; Velkommen! Gleder meg til å bli kjent med deg! Jeg har store forventinger til samarbeidet mellom oss! No pressure!
—
Av Tone Klepaker Skartveit
enerWE skal ikke gi svarene på om smartby er den nye oljen. Likevel kan det være interessant å reflektere over hvordan erfaringene fra oljebransjen kan tas inn i nye næringer. En som har tatt refleksjonen fra tanker til faktiske endringer er Karl Kristian Mydske fra Induct AS, som deltok i paneldebatten om Business Scaling under Nordic Edge.
Etter å ha vært en årrekke i Statoil Fuel & Retail og jobbet innen flere forskjellige fagfelt som strategi, salg, operasjon og innovasjon, og ikke minst forberedelsene til å ta selskapet på børs, valgte Mydske i 2013 å tenke annerledes. Da han valgte å forlate Statoil var det til fordel for et oppstartsselskap og et ungt vekstselskap. Oppstartselskapet var Kolonial.no, som er Norges største dagligvarebutikk på nett. Mydske var en av ti gründere som startet selskapet basert på ideen om at nordmenn ønsker å bruke mindre tid i butikken. Han var styreleder i Kolonial.no de tre første årene og er i dag aktiv aksjonær og ambassadør for selskapet. Samtidig med oppstarten av kolonial startet han som COO i Induct AS som leverer software som skal bidra til å gjøre innovasjonsprosesser i organisasjoner bedre og knytte innovasjonsmiljøer sammen. Selskapet er norsk og etablert i 2008. Over halvparten av norske helseforetak er i dag med i Inducts nettverk og selskapet har nå kontorer i Spania, UK, Brasil og India. Selskapet var det første til å bli notert på Merkur Market på Oslo børs, et tilbud til mindre og mellomstore selskaper som ønsker enklere tilgang til kapitalmarkedet, samt store selskaper som ikke oppfyller kravene eller ønsker full notering på regulert marked.
– Det finnes utrolig mye talent og verdifull erfaring i de store selskapene. Men det er mange som har en mental sperre for å forlate det komfortable for å teste noe nytt og mer utrygt. Man må ville det, og det er ikke for alle. Selv er jeg veldig glad for å gjort det skiftet, forteller Mydske.
Erfaringen fra et stort konsern innen oljebransjen har vært verdifull på flere plan i arbeidet med oppstartsselskaper. Forretningsforståelse er sentralt og er en viktig dimensjon i møte med entusiasme og drivkraften i oppstartsmiljøer. Mydske sin karriere er et godt eksempel på hvordan man kan bruke eksisterende kompetanse på nye områder. Han mener dette er mulig på mange områder der oljebransjen har bygget solid erfaring som nå kan tas inn i andre bransjer.
– Prosjektledelse, endringsledelse, strategiarbeid, analyse, håndtering av store mengder data, alt dette er kompetanse det vil være stort behov for i andre bransjer på kort og lang sikt. Men man må selv ta ansvar for å oppsøke miljøer og arenaer der man kan utforske mulighetene, sier han
Mydske mener at ved å skaffe seg oversikt over mulighetene og hva som beveger seg, samt med litt planlegging og forberedelse av ide og konsepter kan man starte å bygge opp noe før man tar skrittet helt ut.
– Mulighetene for å involvere seg er mange. Man kan bistå selskaper som er i oppstartsfasen, eller bidra som mentor. Har man kapasitet finansielt kan man også gå inn som engleinvestor. Alt dette bidrar til å lære og se muligheter, avslutter han.
Det er tett mellom buzzordene på Nordic Edge Expo, og det er umulig å ikke la seg rive med av engasjementet og fremtidstroen som blomstrer på scenene og standene på konferansen. Fra både hovedscenen og de mindre arenaene blir ideer delt, utfordringer belyst og gjennomgangstonen på arrangementet er de endeløse mulighetene som ligger foran oss
En av dem som viser stort engasjement er Dag Øyvind Meling, administrerende direktør i Roxel. Han leder et selskap med 115 ingeniører og på deres vegne er han svært ambisiøs. Gjennom å koble sammen infrastruktur, de forskjellige næringene i regionen og utdanningsmiljøene ønsker han å etablere et super cluster for smarte løsninger.
– Skal bestefar på sykehjemmet styre lyset med en iPad? Kom igjen! Vi må være mer ambisiøse enn som så!, utfordrer han fra scenen på Centre Court.
Velferdsteknologi er et sentralt tema, og et av mange områder der vi er avhengige av å utvikle og ta I bruk smartteknologi for å møte utfordringene vi vil møte når antallet eldre er mye større enn antallet hender som skal hjelpe. Meling mener at det å sikre at vi bruker erfaringene og kompetansen fra oljenæringen vil være sentralt, og nettopp her har Stavanger fantastiske forutsetninger.
Internasjonale og velkjente selskaper som Microsoft, IBM, Cisco og Siemens kjenner sin besøkelsestid med tydelig tilstedeværelse, og det samme gjelder det offentlige som er representert både gjennom politisk og kommunal tilstedeværelse. I tillegg til de viktige bidragene fra allerede godt etablerte virksomheter er miljøet for oppstarts- og vekstselskaper sentrale bidragsytere. Nordic Edge har et godt tilbud til selskaper i dette segmentet. DNB samlet oppstartsmiljøet til en paneldebatt med representanter for investorer, Merkur Market ved Oslo Børs og teknologiakseleratorer for å diskutere forskjellige aspekter ved det å sikre at oppstarts- og vekstselskaper skalerer og vokser internasjonalt.
For oppstarts- og vekstselskapene er kapital sentralt i tillegg til det åpenbare; den gode ideen.
– Vi ønsket å trekke frem nettopp utfordringene norske selskap har med å vokse og bygge kompetanse for hva som skal til forklarer Relations manager Startup & Growth companies i DNB Karen Elisabeth O Heskja,
– Vi er opptatt av å skape gode møteplasser for investeringsklare selskap og investorer, om vi har gjort her på Nordic Edge og som vi gjør 19 oktober i Oslo. Nettopp denne type møteplasser er noe både gründerne og investorene har etterspurt avslutter hun.
For en by preget av høy arbeidsledighet og omstilling er det viktig å finne tilbake til dugnadsånden og skaperviljen for å finne veiene ut av den noe dystre stemningen som råder. Nordic Edge har store ambisjoner, og disse to dagene har vært et viktig bidrag til å synliggjøre mulighetene som ligger i å ta posisjon som smartby.
Saken ble først publisert på VEKST.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
Helseminister Bent Høie hadde fått æren av å offisielt åpne Nordic Edge Expo, og sammen med ordfører i Stavanger Christine Sagen Helgø satte han tonen for to dager med store ambisjoner for hva smarte byer kan bety. Det er andre året arrangementet går av stabelen, og antallet deltakere er mer enn tredoblet fra i fjor. Over 1900 registrerte deltakere forteller noe om interessen for fremtidsrettede løsninger i Stavanger-regionen.
Ivar Rusdal, styreleder i Nordic Edge var første mann på podiet, og han gav på en humoristisk måte tilhørerne annerkjennelse for å velge å delta. Etter eget sigende spådde Rusdal under fjorårets arrangement at flere ville oppdage verdien av en møteplass som Nordic Edge Expo.
– I told you so! Folk er ikke dumme, de ønsker å bidra!, sa Rusdal fra scenen under åpningen.
I løpet av to dager vil deltakerne få mulighet til å følge til sammen 50 presentasjoner med fokus på mulighetene innen utvikling av smarte byer. For en region i stor omstilling gir dette inspirasjon og tro på fremtiden.
– Smartby er et særdeles spennende næringsområde for byen, regionen og teknologimiljøene våre. Det internasjonale markedspotensialet og behovene i byene er så store at det ligger solide muligheter for bygge nye bærekraftige inntektskilder for de bedriftene som ønsker å satse innenfor smartbyområdet. Den kompetansen energiselskapene har bygget seg opp passer som hånd i hanske for de behovene smartbyene etterspør. Vår region har en stor fordel ved at vi har kompetansen her, vi slipper å bygge den, sier Jan Erik Søndeland, bystyrerepresentant for Venstre.
Les også: – Hele verden kommer til Stavanger
70% av oss bor i byer og det tallet kommer ikke til å minke i årene som kommer. Derfor er det sentralt å sikre at vi tar i bruk teknologi på en intelligent måte. Tim Turitto, World Wide General Manager Government, Microsoft brukte lite tid i sin presentasjon på å presentere teknologi, men la stor vekt på å snakke om viktigheten av å fokusere på inkludering, bærekraft og samhandling når vi utvikler teknologi og smarte byer. Gapet mellom de som lett kan ta i bruk ny teknologi og de som ikke kan det vil bare øke dersom vi ikke ivaretar alle samfunnslag og aldersgrupper i utviklingen av smarte løsninger.
Løsningene er svært komplekse og det er en krevende øvelse å sikre at de er så intuitive og brukervennlige at de kan tas i bruk og skape verdi. Dette er blant temaene som vil belyses i forskjellige fora i løpet av disse to dagene.
Oljehovedstaden er denne uken vertskap for Nordic Edge Expo, en stor konferanse om smarte byer. Vi har tatt en prat med Tone Grindland, Næringssjef i Stavanger kommune, om hva Nordic Edge er og hvorfor dette er en stor begivenhet for Stavanger og kommunene rundt.
Nordic Edge er resultatet av langsiktig jobbing mot målet om å gjøre Stavanger til en smart by. Stavanger kommune ønsker å løse utfordringene sammen med næringslivet, og Nordic Edge er en slik møteplass der forskjellige aktører møtes for å sammen finne løsningene på fremtidens utfordringer. Også andre smarte byer kommer for å dele kunnskap og erfaringer.
– Hele verden kommer til Stavanger på torsdag, forklarer Grindland engasjert.
Begrepet smartby er ikke en naturlig del av vokabularet for alle enda, og vi ba Tone Grindland forklare hva dette begrepet egentlig innebærer:
– Det er utrolig mange definisjoner og forklaringer på hva en smartby er. Fra kommunalt ståsted er det kort og godt en bedre by for innbyggerne, der ressursene utnyttes optimalt. Det innebærer samarbeid mellom næringslivet, arbeidstakerne i kommunen, innbyggere og forskningsinstitusjoner.
Til tross for forsiktig optimisme etter at oljeprisen steg på meldinger om OPEC-medlemmene ble enige om å kutte oljeproduksjonen, er markedet i Stavangerregionen preget av nedgangen i oljenæringen. Arbeidslivet kan for mange kjennes ut som det er i fritt fall, og det er langt mellom lyspunktene. Skal smartby bli ”den nye olja»?
– Både i Stavanger og i Norge som nasjon vil vi være orientert rundt produksjon av olje og gass i overskuelig fremtid. Næringen er imidlertid i stor omstilling, og det er kommunene også. Det er ingen motsetning mellom olje og gass på den ene siden og smarte byer på den andre. Utviklingen av smarte byer handler om å omstille komplekse samfunnssystemer, få ting til å henge sammen på tvers av fagområder, og på denne måten la enda større deler av befolkningen få glede av utviklingen, forklarer hun.
Det er denne omstillingen og utviklingen som skal belyses under Nordic Edge. Til sammen 1500 besøkende er ventet til konferansen og utstillingen i tilknytning til den. I oktober 2014 ble Stavanger ble utnevnt til europeisk fyrtårnsby sammen med Manchester og Eindhoven på smart city. Dette representerte et skifte i hvordan byen så på seg selv i smartby-sammenheng. Igjennom Triangulum-prosjektet ble Stavanger en pilot innen mobilitet, energi og IKT.
– På de to årene har det skjedd utrolig mye i Stavanger, og på Nordic Edge Expo skal vi sammen se muligheter for nye løsninger, oppskalering og innovasjon, avslutter Grindland.
Oppfordringen kommer fra gründerne André Backen og Marius Kjeldahl i Oliasoft. Det er ikke første gangen de to slår hodene sammen om en felles idè om å skape noe nytt. Begge har bred erfaring fra en rekke prosjekter som spenner fra spillutvikling til finans og betalingsløsninger.
Mens dagens unge boreingeniører, som er målgruppen for Oilasoft, fremdeles gikk i bleier holdt de to gründerne på med spillutvikling i Funcom. Fremdeles er motivasjonen å lage nyskapende programvare som utfordrer grensene og utfordrer etablerte sannheter.
Oliasoft utvikler programvaren Wellplan TM som er et verktøy for brønnplanlegging og den omfattende løsningen har som mål å gi boreingeniøren kontrollen fra A til Å.
– Norge har bygget noe unikt når det kommer til kompetanse og rammevilkår for prosjekter som vårt. Samtidig er dette programvare som kan benyttes globalt. Den sterke kompetansen vi har her i Norge gir oss et godt utgangspunkt, sier André Backen, CFO i Oliasoft.
Hvert år bores det totalt 30 000 brønner på verdensbasis, og disse representerer et stort marked for Wellplan. Samtidig er det krevende å sikre finansiering fordi til tross for at Norge har mange flinke ingeniører, er investeringsviljen mindre her enn for eksempel Silicon Valley.
Planlegging av brønner både letebrønner, avgrensningsbrønner og produksjonsbrønner innebærer krevende beregninger og mulighet for å simulere scenarier med store mengder data. Eksisterende løsninger er gamle og setter fageksperten tilbake i tid gjennom utdaterte brukergrensesnitt.
– En ung boreingeniør er vant med flotte, realistiske og brukervennlige flater i alt fra sosiale medier til tekniske verktøy. Vi ønsker å gi henne en tilsvarende opplevelse i brønnplanleggingsverktøyet. forklarer Marius Kjeldahl, CTO.
I tillegg er lisensproblematikken som tradisjonelt har preget denne type verktøy løst. Der man tidligere hadde lisenser låst til en spesifikk maskin, og dermed møtte på problemer med filoverføring og låste lisenser dersom to boreingeniører skulle samhandle om de samme dataene, går dette nå sømløst i nettleseren med skybaserte data.
En analog kan være utviklingen i Microsoft sin Office-pakke, som man før måtte kjøpe på CD og installere på en dedikert maskin med en lisensnøkkel. Nå kan man jobbe rett i dokumentene sine i nettleseren i Office 365 gjennom å logge på applikasjonene uavhengig av hvilken og hva slags datamaskin man har for hånden.
Marius Kjeldahl (t.v) og Andé Backen
På spørsmål om hvordan responsen var på å lansere et startup innen olje samtidig som oljeprisen raste, svarer Kjeldahl raskt,
– Vi tenkte ikke så nøye over det. Vårt mål er å finne varige løsninger som skal utvikle seg positivt over tid. Vi har et langt perspektiv, og advarslene vi møtte i begynnelsen er snudd til positiv overraskelse.
Reaksjonene fra sluttbrukerne er positive, og spesielt nye unge ingeniører setter stor pris på løsninger som anerkjenner behovene hos dem som sluttbrukere, og gir dem nye mer tidsriktige måter å jobbe på.
Nå benytter de to anledningen til å treffe nettopp sluttbrukerne under ONS i Stavanger.
I dag starter 30 unge lovende elever det første av tre år på Teknologilinja ved Kuben videregående skole i Oslo. Dette er en linje for hardtarbeidende ungdommer som ønsker studiespesialisering med fokus på realfag, teknologi og innovasjon. De tre årene kvalifiserer til opptak på ingeniør- og medisinstudier, ettersom de vil ha alle nødvendige realfag for en slik studieretning.
– Teknologilinja er krevende, og ungdommene som velger denne retningen møter høye forventninger, sier rektor Kjell Ove Hauge ved Kuben videregående skole.
Dette er tredje året man tilbyr denne linjen ved skolen, og målet er å gi elevene formell kompetanse, men i tillegg gi dem erfaringer med å jobbe med kreativt og med problemløsning i team. Derfor har Kuben videregående skole inngått samarbeid med olje- og gassnæringen for å gi elevene et innblikk i hvordan arbeidslivet fungerer og hvilke oppgaver som venter dem.
– I løpet av de tre årene hos oss får elevene bryne seg på reelle tverrfaglige utfordringer sammen med våre samarbeidsbedrifter som for eksempel Technip og Aibel. Bedriftene bidrar med ansatte som gir elevene reelle oppgaver og hjelper dem å løse dem, stiller som mentorer og foredragsholdere, samt gir tilbakemelding på sluttproduktene, forteller Hauge.
Dette samarbeidet kom i stand på initiativ fra Norsk Olje og Gass, og er et godt eksempel på at et tett samarbeid mellom skole og næringsliv fungerer.
– Slike samarbeidsformer tror jeg at vi vil se mer av i årene som kommer. Kuben er første videregående skole i landet som tilbyr teknologilinje i samarbeid med olje og gassindustrien. Samarbeidet kom i stand etter møter mellom Kuben og Norsk olje og gass før oppstart av teknologilinjen. Vi koblet deretter på våre medlemsbedrifter som er opptatt av og ønsker å bidra til at flere elever velger realfag og ingeniørrettet utdannelse, sier Evelyn Blom-Dahl kompetanserådgiver i Norsk Olje og gass.
For noen av elevene er møtet med samarbeidsbedriftenes representanter, også på toppledernivå, litt skummelt. Utfordringene de får ligger i øverste sjikt av ferdighetsnivå, og de må strekke seg for å klare å løse oppgavene.
– Det er utrolig å se hvordan elevene flyr på mestringsfølelsen når de lykkes, sier rektor Hauge, som også legger til at resultatene ikke ville vært mulige en stab av dyktige, dedikerte og engasjerte lærere som jobber aktivt med den enkelte elev.
Les også: Slik vil Veidekke få flere til å velge yrkesfag
I tillegg til engasjement fra samarbeidsbedriftene reiser elevene ved teknologilinja på årlige ekskursjoner som er ment å rette dem inn mot en karriere innen teknologi og innovasjon. Mange av elevene fortsetter utdanningsløpet ved NTNU og derfor går turen dit når elevene går i tredje klasse. De to første årene går turene til CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning i Sveits og Andøya Space Center.
– For elevene er det viktig å at se hvordan kunnskapen de tilegner seg på skolen kan brukes i praksis. Det kan igjen være med å øke motivasjonen, gjennomføringsgraden og stimulere flere elever til å velge real- og teknologifag i høyere utdanning, forklarer Blom-Dahl
– Det er kunnskap som driver oss videre, enten dette er for å utvikle mer miljøvennlige løsninger for utvinning av olje og gass, eller det er utvikling av ny teknologi innenfor energisektoren. Derfor er arbeidet som gjøres ved teknologilinja ved Kuben videregående skole utrolig viktig, avslutter hun.
