Norge er en energinasjon, og vi produserer mer kraft enn vi forbruker. Det gjør det mulig å eksportere noe av kraften til utlandet. Samtidig er det stor forskjell på fylkene når det gjelder hvor mye som produseres og forbrukes. I en tidligere artikkel om det norske kraftnettet tok enerWE en titt på nettleien, og da fant vi blant annet ut at Oslo og Akershus hadde den billigste nettleien. Det har sin naturlige forklaring ettersom dette er det tettest befolkede området i Norge, men det var et frustrasjonsmoment for mange som mente at det var urettferdig at fylkene med så lite strømproduksjon slapp billigst unna. Vi bestemte oss derfor for å se litt på hvor strømmen produseres og brukes i Norge, og det har vi gjort med utgangspunkt i statistikk fra SSB. Kraftforbruket er størst i Hordaland. I 2016 hadde fylket et forbruk på hele 13,4TWh. Deretter fulgte Møre og Romsdal med 11,8TWh og Rogaland med 11,2TWh. Hovedstaden Oslo er på femteplass med et totalt forbruk på 8,9TWh i 2016. Kraftforbruket er størst i Hordaland og Møre og Romsdal. Mye av forbruket kan i enkelte fylker forklares med mye kraftkrevende industri. Det gjelder spesielt Møre og Romsdal som brukte 6,5TWh på kraftkrevende industri i 2016. Så kommer Nordland med 5,9TWh og Sogn og Fjordane med 5,0 TWh. Hovedstaden Oslo har noe kraftkrevende industri, men de bruker kun strøm tilsvarende en hundredel av Nordlands kraftkrevende industri. Den kraftkrevende industrien er ikke helt jevnt fordelt utover landet. Ser vi på kraftproduksjonen ser vi at Hordaland også topper listen med en årlig kraftproduksjon på 20,3 TWh. Deretter følger Nordland med 17,6TWh og Sogn og Fjordane med 17,0TWh. Hordaland er fylket med størst kraftproduksjon. Hovedstaden Oslo produserer litt, men ikke mer enn at det så vidt er mer enn på Svalbard og i Vestfold. Når vi så sammenligner fylkenes kraftproduksjon med kraftforbruk blir det fort interessant. Oslo og Akerhsus topper listen med størst fylkesvis strømunderskudd. Da ser vi at Oslo har et strømunderskudd på hele 8,9TWh på et år. De følges tett av nabofylket Akershus som har et strømunderskudd på 7,4TWh. I den andre enden av skalaen er det Sogn og Fjordane som har det største strømoverskuddet. De produserer hele 10,0TWh mer enn de selv bruker. Deretter følger Telemark med et strømoverskudd på 9,8 TWh. Les også: Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Så mye strøm bruker trikken og t-banen Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

Fyllingsgraden i Norges vannmagasiner fortsetter å falle. – Ved utgangen av veke 47 var fyllingsgraden i norske magasin 81,6 prosent. Gjennom uka gikk fyllingsgraden ned med 1,5 prosentpoeng, mot 1,9 prosentpoeng uken før, skriver NVE i sin ukentlige oppdatering. Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2016 var 80,8 prosent, og minimumverdien 61,0 prosent. Vannstanden ligger altså godt over dette, og det lover godt for prisnivået i tiden fremover.

Så godt som alle strømkundene i Oslo sentrum har fått strømmen tilbake, etter at en brann gjorde over 500 kunder strømløse – deriblant flere departementer. Det var en brann i en transformatorstasjon i Rådhusgata i Oslo som førte til strømbruddene. Politiet meldte om kraftig røykutvikling fra et høyspentrom klokken 0.48 natt til søndag. Det var åpne flammer på stedet, men ingen ble skadd i brannen. I flere timer søndag var over 500 kunder uten strøm, men klokka 15.15 opplyser kommunikasjonssjef Kjell Stamgård i Hafslund at strømmen er tilbake hos de aller fleste. – Vi har fortsatt et lite problem i Rådhusgata 27, men jeg tror det skal gå ganske fort å få løst. Det er en stor bygård, men ellers er strømmen tilbake. Vi har reparert med provisoriske kabler, og har satt inn en del aggregater for å levere strøm midlertidig, sier Stamgård til NTB. Ifølge Hafslund var 558 kunder uten strøm like før klokken 12. søndag formiddag. Tallet steg noe på grunn av arbeidet med å omkoble kabler for å etablere strømforsyningen. Strømbruddet rammet et område i kvadraturen mellom Oslo domkirke, Stortinget og sørover ned mot Akershus festning. – Det er et større sentrumsområde, men hovedsakelig med forretningsbygg, opplyste Stamgård. Departementer uten strøm Ifølge Aftenposten gikk flere departementer og Norges Bank på nødstrøm etter brannen. DSS, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, ønsker ikke å fortelle hvilke departementer som er berørt. – De departementene vi har i Kvadraturen, er sikret ved hjelp av backupsystemer, sier presseansvarlig Margot Vågdal i DSS til Aftenposten. I det aktuelle området ligger blant annet Forsvarsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Også Norges Bank er uten vanlig strømforsyning, skriver avisen. Banken opplyser at de har nødprosedyrer og nødaggregater som automatisk trer inn ved strømstans. Rådhuset er ikke rammet av strømbruddet. Veisperring i Oslo sentrum I første omgang ble Rådhusgaten sperret av mellom Akersgata og Rosenkrantz gate på grunn av brannen. Sperringene ble raskt utvidet helt ned til Rådhusplassen. Det kom smell fra området og folk ble bedt om å holde seg unna, men det ble ikke nødvendig med evakueringer som følge av brannen. Brannen ble ifølge politiet slokket ved 5-tiden Veisperringen ble søndag formiddag begrenset til brannstedet ved Rådhusgaten 27. Men det førte til at noen bussruter som normalt kjører i Rådhusgaten i stedet kjørte gjennom Operatunnelen. Stortinget T-banestasjon måtte stenges en periode søndag fordi Hafslund må stenge strømmen der i forbindelse med reparasjonsarbeidet. (©NTB)

Deler av Oslo sentrum har mistet strømmen, og flere gater er sperret av etter at det begynte å brenne i en trafostasjon ved rådhuset i Oslo natt til søndag. Noen bygninger har fått tilbake strømmen søndag morgen, men ikke alle, opplyser politiet til NTB. Politiet meldte først om kraftig røykutvikling fra et høyspentrom klokken 0.48 natt til søndag. Etter hvert ble det klart at det brant i en trafostasjon. Det var åpne flammer på stedet, men ingen ble skadd i brannen. Ved 2-tiden opplyste politiet at et større område i kvadraturen er uten strøm på grunn av brannen i en transformatorstasjon, men at brannen har avtatt. I første omgang ble Rådhusgaten sperret av mellom Akersgata og Rosenkrantz gate på grunn av brannen. Sperringene ble raskt utvidet helt ned til Rådhusplassen. Det kom smell fra området og folk ble bedt om å holde seg unna, men det ble ikke nødvendig med evakueringer som følge av brannen. – Brannen ble slokket ved 5-tiden, og da forlot politiet stedet. Brannvesenet er fortsatt i beredskap, og Hafslund jobber på stedet søndag morgen for å få tilbake strømmen, sier operasjonsleder Finn Belle hos politiet i Oslo til NTB ved 8-tiden søndag morgen. (©NTB)

Tidligere denne uken publiserte enerWE en større gjennomgang av elavgiften, hva den er, hvem som må betale den og hvor mye den utgjør for statens inntekter. Kort fortalt er den nå på 16,32 øre pr. kWh, og den vil bringe inn 10,5 milliarder kroner til statskassen i år. Det er mye penger, men de færreste har et klart forhold til hvor mye litt over 10 milliarder faktisk er. Vi tenkte derfor at vi skal se litt på hvordan elavgiften står seg opp mot andre særavgifter som den norske stat ilegger forskjellige typer forbruk. For å få et ordentlig perspektiv har vi valgt å se på tallene både litt bakover og fremover i tid. Ved å se på offentlige tall fra Statsregnskapet.no og statsbudsjettet for 2018, samt litt god hjelp fra Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) har vi satt opp statens inntekter for utvalgte særavgifter fra 2010 og frem til neste år. For perioden 2010 til 2016 baserer vi oss på faktiske tall, mens vi for inneværende år baserer oss på foreløpige tall og prognoser. For 2018 tar vi utgangspunkt i estimatene som Finansdepartementet oppgir i statsbudsjettet for 2018. Fra 7,3 til 11,1 milliarder kroner Tallene viser at statens inntekter fra elavgiften har økt kraftig de siste årene. I 2010 dro staten inn 7,3 milliarder kroner i elavgift, og den lå på mellom 7 og 8 milliarder kroner frem til og med 2014. Etter det steg den kraftig, og den passerte 10 milliarder kroner for første gang i 2016. Neste år forventes det at den stiger til 11,1 milliarder kroner. Elavgiften bidro med 7,3 milliarder kroner til statskassen i 2010. I 2018 forventes det at den drar inn 11,1 milliarder kroner. Fra 11,01 til 16,58 øre kWh Noe av dette skyldes økt forbruk, men mye skyldes økt avgift. Fra 2010 har elavgiften steget fra 11,01 øre pr. kWh til 16,32 øre i år. Til neste år øker den til 16,58 øre pr. kWh. Elavgiften har økt fra 11,01 øre pr. kWh i 2010 til 16,58 øre kWh neste år. Fra minst til nest størst Ser vi på elavgiften opp mot andre særavgifter som alkoholavgiften, tobakksavgiften og veibruksavgiftene for bensin og diesel, ser vi at elavgiften har gått fra å være den minste av disse i 2010 til å bli den nest største i 2018. Den tykke blå linjen viser statens inntekter fra elavgiften, mens den røde er alkoholavgiften, den brune er tobakksavgiften, den gule er veibruksavgiften på bensin og den grønne er veibruksavgiften på diesel. Større enn tobakksavgiften Mens elavgiften går fra 7,3 milliarder i 2010 til 11,1 milliarder i 2018, har tobakksavgiften gått fra 7,4 til 7,1 milliarder kroner. Alkoholavgiften utgjør fortsatt markant mer enn elavgiften, men forskjellen er ikke lenger like stor. Den har gått fra 11,3 milliarder kroner i 2010 til 13,6 milliarder neste år. Det betyr at elavgiften har gått fra å utgjøre 64,6 prosent av alkoholavgiften til å utgjøre 81,6 prosent av den. Det betyr at dersom utviklingen fortsetter er det bare et spørsmål om tid før elavgiften også blir større enn alkoholavgiften. Elavgiften vs bensin og diesel Det er også interessant å se at elavgiften er i ferd med å bli større enn veibruksavgiftene for både bensin og diesel. Veibruksavgiften er en avgift som må betales for hver liter, og den utgjør brorparten av bensin- og dieselavgiftene. For bensin er den nå på 5,19 kroner pr. liter mens den for diesel er 3,80 kroner literen. Veibruksavgiften for bensin har gått fra å dra inn 7,4 milliarder kroner i 2010 til 5,2 milliarder kroner neste år. Nedgangen kommer på tross av at denne avgiften har økt i løpet av perioden, og det er fordi det selges stadig mindre bensin. For diesel har veibruksavgiften gått fra 8,5 milliarder kroner i 2010 til 10,2 milliarder neste år. Den har altså økt, men ikke like mye som elavgiften. Så må det bemerkes at veibruksavgiften ikke er den eneste avgiften på bensin og diesel. De ilegges også CO2-avgift, og den er på 1,04 kroner pr. liter for både bensin og diesel. Det betyr at diesel fortsatter bringer inn mer penger til statskassen enn elavgiften når man legger sammen veibruksavgift og co2-avgift, men at elavgiften fortsatt er større enn vebruksavgiften og CO2-avgiften for bensin. Oppsiktsvekkende utvikling Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge synes tallene er interessante og oppsiktsvekkende. – Det mest oppsiktsvekkende er at inntektene fra elavgiften øker såpass mye i perioden, mens fossile avgifter faller eller flater ut, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge til enerWE. Energi Norge mener dette er en god illustrasjon på hvor problematisk skatte- og avgiftsnivået er for norsk kraft. – Tallene er egentlig enda høyere, fordi det også betales moms på toppen av avgiften. Strømregningen består nå av 40 prosent avgifter. Det mener vi er uheldig av flere grunner. Både fordi det sender et signal om at det skal straffe seg å bruke klimavennlig energi. Men også fordi politikerne skyver en større regning over på forbrukerne, som de kommende årene også må regne med å betale mer for de store investeringene som er planlagt i strømnettet, sier Øverås. Interesseorganisasjonen mener at den norske kraftbransjen totalt sett skattlegges for hardt, og mener det blir feil at fornybar vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass når man tar med selskapsskatten, eiendomsskatten, naturressursskatten, konsesjonsavgiftene og grunnrenteskatten. Greit for Zero Energi Norge får likevel ikke støtte for sitt syn hos Miljøorganisasjonen Zero. De ser i utgangspunktet ikke noe galt i at elektrisiteten avgiftslegges på denne måten selv om det er en avgift på en fornybar energikilde. – Det er generelt fornuftig å hente inntekter fra energiforbruk, fordi det gir incentiver til effektivisering og atferdsendring. Selv om inntekten fra elavgiften totalt sett er høyere enn fra dieselavgiften og bensinavgiften, er det heldigvis slik at avgiften per kWh fossilt drivstoff er langt høyere enn på elektrisitet, sier Holm til enerWE. Holm er mer opptatt av at avgiftene på fossilt drivstoff må økes. – Vi ønsker at avgiftene på fossilt drivstoff skal øke gradvis, og ønsker ikke tilsvarende økning på el, fordi det vil svekke lønnsomheten i elektrifisering, altså at vi erstatter fossil energibruk med strøm i alle sektorer der det er mulig. Samtidig er det ønskelig med avgift på el for å stimulere energieffektivisering, men vi mener det viktigste er å svekke konkurransekraften til fossile energibærere, sier Holm. Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN Les også: Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Så mye strøm bruker trikken og t-banen Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

I gjennomsnitt kostet strømmen 33,3 øre per kilowattime i tredje kvartal i år, en økning på 9 prosent fra den samme perioden i fjor. Tar man med nettleie og avgifter måtte norske husholdninger ut med i gjennomsnitt 95,2 øre, viser elektrisitetsprisene som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram fredag. Mens nettleien utgjorde 27,9 øre, var forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merverdiavgift på 34 øre. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat er en viktig årsak til prisøkningen høy eksport av strøm som følge av uvanlig mye stans i svensk kjernekraft. Prisstigningen har også sammenheng med høyere kullpriser. Fortsatt er det slik at det er kontrakter med variable priser som er dyrest, i snitt 36 øre utenom avgifter og nettleie. Den vanligste kontraktstypen følger den såkalte elspotprisen. Her var den gjennomsnittlige strømprisen 32,3 øre. Den billigste strømmen fikk de som har inngått ettårig fastpriskontrakt. Her var den gjennomsnittlige strømprisen 31 øre. (©NTB) Les også: – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Elbiler får mye oppmerksomhet i Norge, og det er ikke så rart. Vi ligger helt i verdensteten når det gjelder antall solgte elbiler sett opp mot beforkningsstørrelsen. Det betyr ikke at den norske transportbransjen er elektrifisert. – Så mye fokus som transportbransjen nå har på batterier og hydrogen, kan man få inntrykk av at vi er langt inne i el-revolusjonen, men ennå er vi bare i startgropa. Selv om elbiler nå riktignok utgjør 15 prosent av nybilkjøpene, er fortsatt bare 4 prosent av den norske bilparken elektrisk. Veitransporten er i all hovedsak fossil, sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova, i en pressemelding. Enova har lagt ut en ny markedsutviklingsrapport, og der skriver de at utslippene fra transportsektoren er relativt stabile. De positive effektene av økt antall elbiler og stadig flere hybridbiler spises opp av økt transportmengde. – På veien mot lavutslippssamfunnet må utslippene fra bilparken ned mot null, men for at utslippene i det hele tatt skal minke, må klimavennlige alternativer tas i bruk i langt større grad, sier Leistad. Enova bidrar med støtte til næringslivet og offentlige virksomheter gjennom bygging av hurtigladere, innkjøp av nullutslippskjøretøy og testing av ny teknologi. Enovas markedsutviklingsrapport viser at mens årlig elektrisitetsbruk vokste i takt med effektbruken fram til 2011, har maksimalt effektuttak økt raskere. – Det er for tidlig å si om den raskere økningen i effektbruk er en ny trend som vil fortsette. Flere andre utviklingsforhold i samfunnet peker riktignok i retning av dette, hvor økt antall elbiler er ett av dem. Faktorer som befolkningsvekst, større bygningsmasse, elektrifisering av sokkelen, mer kraftkrevende industri og landstrøm til skip vil også øke behovet for å levere mer elektrisitet samtidig, sier Leistad. Dette må ses i sammenheng med det etterhvert vil bli innført effektprising i Norge. – Dagens kraftnett er ikke bygget for at alle norske husstander setter en elbil på lading omtrent samtidig når man kommer hjem fra jobb. Å skulle bygge ut nettet for slike effekttopper ville blitt meget kostbart, sier Leistad. For å kunne implementere effektprising må alle norske kunder ha en AMS ferdig installert. Sånn sett er AMS en forutsetning for å kunne implementere effektprising, men det kan også være en del av en løsning som gjør det mulig å droppe det. – Nye, digitale strømmålere med gode tilleggsløsninger åpner for smarte tiltak som for eksempel tidsriktig lading av elbiler, og sammen med effektprising kan dette bidra til å redusere effektproblematikken. Batteriene i elbilene kan til og med brukes som buffer for å ta unna toppene i energibruk i hjemmene. Igjen er vi avhengige av innovasjon for å få dette til i praksis, sier Leistad. Her kan du laste ned og lese Enova-rapporten.

SSB har oppdatert kvartalstallene for investeringene, og de viser totalt sett en nedgang på 6,7 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. De samlede anslagene for investeringer innen olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning anslås til 205 milliarder kroner. Nedgangen drives av et fall på over 11 prosent innenfor olje- og gassvirksomheten. Selv om det er fortsatt nedgang innen olje og gass, er ikke nedturen like bratt som den var. Den samlede nedgangen kunne vært større, men fallet dempes av at investeringsveksten innen kraftforsyning er på hele 21 prosent. – For 2018 anslås de samlede investeringene nå til 203,6 milliarder kroner. Dette er 3,4 prosent høyere enn tilsvarende anslag for 2017, gitt i 4. kvartal 2016. Oppgangen i 2018 drives av at det indikeres svært høy investeringsvekst innenfor både industri og kraftforsyning, skriver SSB. Det er først og fremst innen distribusjons- og produksjonsleddet at det er stor vekst i kraftforsyningen. – Virksomhetenes anslag for samlede investeringer i kraftforsyning er nå anslått til 32,7 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Anslaget ligger nesten på 21 prosent over tilsvarende anslag for 2016. Betydelig vekst innenfor både distribusjons- og produksjonsleddet bidrar til oppgangen, skriver SSB. Installasjonen av AMS i alle hjem bidrar også. – Innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet kan økningen knyttes til videre oppgradering av kraftnettet, samt installering av smarte strømmålere (AMS). Arbeidet med installering av smarte strømmålere pågår i perioden 2016–2018, hvor hovedtyngden av investeringene utføres i år, skriver SSB Det er også stor aktivitet innen utbygging av nye vindparker, og SSB skriver at det trolig henger sammen med nye avskrivingsregler, samt at elsertifikatordningen utgår i 2021. Det gir prosjektene et insentiv for å sette i gang nå. – De nyeste anslagene for 2018 antyder en ny rekord i kraftforsyning på 37,7 milliarder. Anslaget for neste år ligger om lag 19 prosent over anslagene for 2017, gitt i 4.kvartal fjor. Det er særlig veksten i næringen produksjon av elektrisitet som bidrar til oppgangen, men også for overføring og distribusjon av elektrisitet ventes det vekst i 2018, skriver SSB.

De borgerlige partiene er enige om å fjerne maskinskatten, og det er samtidig enighet om flere kompenserende tiltak for kommunene som rammes av skattekuttet. Finansdepartementet sendte i sommer ut på høring forslagetom å endre reglene om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner i verk og bruk. Regjeringen anslår inntektstapet til minst 1,2 milliarder kroner for kommunene. Det er særlig kommuner med store industribedrifter som rammes av at maskinskatten kuttes. Etter gjeldende regler skal verdien av arbeidsmaskiner tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de anses å være en del av foretaket. Administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke er glad for at skatten fjernes. – Vi har gått imot denne maskinskatten fordi den rammer verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i Distrikts-Norge, sier hun til NTB. Gjennombrudd for datasentre – Et tiltrengt gjennombrudd for datasentrene, jubler IKT-Norge som konstaterer at kommunene ikke vil få adgang til å eiendomsbeskatte datautstyr i datasentrene. – Når denne potensielle skattebomben nå ryddes av veien, vil Norge bli enda mer interessant som et land for å lagre og bearbeide data, sier Roger Schjerva fra IKT-Norges Forum for industrielle datasentre. IKT-Norge jobber for at datasenterindustrien skal bli en stor og viktig næring for Norge og har derfor jobbet for bedre rammevilkår. Fjernes over sju år NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier det er svært gledelig at de fire borgerlige partiene har fjernet maskinskatten. Etter planen skal skatten gradvis fjernes over en sjuårsperiode. – Det viktigste for Norge fremover er å skape flere arbeidsplasser – det er nødvendig for å sikre velferden. Å fjerne maskinskatten er et av mange svar på denne utfordringen. Denne uforutsigbare skatten er et hinder for nyetableringer og en stor ulempe for etablerte bedrifter, sier NHO-sjefen. Også skogeierne er tilfredse. – Vi er svært fornøyd med at det er oppnådd enighet om å avvikle maskinskatten. Dette vil gi økte investeringer i norsk industri og styrke verdiskapingen, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund. (©NTB)