– Med nye regulatoriske endringer fra myndighetene kan en se for seg at vi som selskap vil stimulere til at man fordeler belastningen på nettet gjennom prising, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås.
Endringer i kraftbransjen som følge av den teknologiske utviklingen var tema under Sysla Live i Bergen i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På scenen diskuterte Grønås og NVE-direktør Per Sanderud blant annet hvilke muligheter som ligger i den automatiske strømmåleren (AMS) som alle norske husstander skal ha installert innen 1. januar 2019.
AMS gir nye muligheter
Måleren gjør det mulig å hente ut forbruksdata i en helt annen utstrekning enn i dag, hvor nettsselskapene i stor grad baserer seg på det forbruket kunden selv rapporterer en gang i måneden.
Svein Kåre Grønås fra BKK og Per Sanderud fra NVE under Sysla Live Foto: Adrian Søgnen
– Denne digitaliseringen gir ekstreme muligheter til hvert nettselskap, og en helt ny verden av oversikt blir tilgjengelig. Kanskje et av de viktigste fortrinnene er at selskapene kan sette helt andre priser på strømmen, for å redusere forbruket når det brukes mest strøm. Det er disse toppene som belaster nettet mest, og dermed også koster, sier Sanderud.
I debatten tok også Sanderud til orde for at det høye antallet kraftselskaper i Norge kan føre til lavere innovasjonsgrad.(LENKE INN HER.)
Bruker 4-5 ganger mer enn andre
– Nøyaktig hvordan dette blir er vanskelig å spå, for vi vet ikke hvor raskt forbrukerne vil gå over til løsninger hvor man blir mer selvforsynt av strøm, sier Grønås i BKK. Han legger til at hans selskap akkurat nå jobber mye med å forstå hva kundene ønsker fremover.
Ifølge Sanderud er belastningen av strømnettet en særlig utfordring i nettet, fordi nordmenn i utgangspunktet bruker såpass mye strøm sammenlignet med andre land.
– En husholdning i Norge bruker mye strøm og mer enn i andre land. En norsk husholdning bruker nesten 4-5 ganger mye strøm som en dansk eller belgisk husholdning, sier Sanderud.
– Mer rettferdig fordeling
De er begge enig om at hvis nettleie øker på de tidspunktene hvor det er mest kø i nettet vil den gjennomsnittlige nettleie øke mindre enn det den ellers ville gjort.
– Poenget er at om du velger å lade elbilen, skru opp gulvvarmen, bruke induksjonsplaten på kjøkkenet på fullt; altså mange strømkrevende enheter samtidig, så kommer du dårligere ut. Det er litt av hensikten med dette at systemet blir slik at de som belaster strømnettet mest, også skal betale mest, sier Sanderud.
I en pressemelding sendt ut av NVE noen dager etter Sysla Live, utdyper avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker, bakgrunnen for denne tankegangen.
– Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i pressemeldingen.
Publikum under Sysla Live 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
Det har vært en spesiell tid for mange i mediebransjen i Bergen, undertegnede inkludert. I løpet av de siste ukene har nemlig stadig flere funnet sin plass i nyetablerte Media City Bergen (MCB). På mandag flyttet vi i Sysla inn, og vi fant oss fort til rette.
Hvorfor i all verden er dette interessant for deg?
Vel, det skjedde ting på huset allerede denne uken, som muligens kan bli svært interessant i et teknologi-perspektiv. Torsdag offentliggjorde nemlig NCE Media at de har inngått avtale med IBM som teknologipartner. Dette innebærer blant annet at medieklyngen i MCB får tilgang til IBMs Watson.
Hvis du vil motta disse nyhetsbrevene hver uke, meld deg på i boksen under. Vi har en egen teknologi-podkast også, sjekk den ut her.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Hva dette fører til i praksis, gjenstår å se. Men at det åpner for store muligheter for både mediebransjen spesielt og næringslivet generelt, bør være åpenbart.
IBM er helt i front når det kommer til bruk av kunstig intelligens, et område som inntar næringslivet med større fart enn noen gang før. I Nordeas ferske Economic Outlook-rapport, tar bankens sjeføkonom til orde for at mer kunstig intelligens ikke bør fryktes, det er snarere “akkurat det vi trenger”.
Så får det bare våge seg at Elon Musk mener at konkurransen om herredømme innenfor kunstig intelligens blir det som utløser tredje verdenskrig.
Ukens utvalgte saker:
Frakt for førerløs fisk
Det mangler ikke på skriverier om autonome, altså selvgående ditt og datt for tiden. Men når DNV GLs direktør for innovasjon, Bjørn Kjærand Haugland, vier sin faste spalte i Huffington Post til temaet, da kan det være verdt å spisse ørene.
I løpet av noen hektiske sommer-uker har en gruppe studenter laget en prosjektskisse for frakt av sjømat ved bruk av autonome skip. Bildet i artikkelen ser ganske science-fiction ut, men det er mange som mener at denne utviklingen kommer til å gå meget raskt fremover.
I bloggen deler også Haugland noen lederskapserfaringer han trakk ut av prosjektet med studentene. Anbefales.
Won´t back down
27-juni, og ukene som fulgte, er en periode som Maersk-sjef Søren Schou neppe kommer til å glemme med det første. Petya-viruset, et relativt primitivt løsepengevirus, slo ut datasystemene til verdens største shippingselskap.
I sitt første intervju om saken beskrev Schou opplevelsen som “sjokkerende”. Maersk har lenge vært en digital spydspiss innenfor det maritime, og nylig besøkte en av selskapets ledende dataingeniører Norge.
Vi spurte henne om angrepet hadde fått selskapet til å endre kurs på noe vis. Nope.
20 000 ord om Oreo
Ordene er ikke skrevet av noen som er veldig glad i denne populære kjeksen som smelter på tungen.
Uansett, Androids nye operativsystem, Android 8.0 Oreo, ble sluppet i slutten av august. Ars Technica har lagt imponerende mye arbeid ned i sin dekning av siste versjon av verdens mest benyttede operativsystem.
Joda, det er for meget spesielt interesserte, men her: Intet mindre enn 20 000 ord om Oreo.
Hackere kan kutte strømmen
Datasikkerhetsselskapet Symntec rapporterer at kraftverk i USA, Sveits og Tyrkia den siste tiden er rammet av sofistikerte dataangrep.
Ifølge Axios, som på kjent vis oppsummerer bra, er hackerne på et nivå hvor de – om de ønsker – kan mørklegge flere steder på amerikansk jord. Et interessant kjennetegn på angrepene er at hackerne tilsynelatende lagret skjermdumper av fremgangen sin underveis i angrepet.
Dette kan forstås som at angriperne er interessert i å lære mer om hvordan et kraftverk opererer.
Paul-Christian Rieber konsernsjef CEO GC Rieber Toppsjef Foto: Chris Ronald Hermansen
Mannen på bildet, GC Rieber-sjef Paul-Christian Rieber, har vært næringslivsleder i over 30 år. I fjor opplevde han et underskudd han aldri har vært i nærheten av før: – 811 millioner kroner.
I denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”, forteller Rieber om et av grepene han tar for å møte de dårlige tidene. GC Rieber er på jakt etter en ny digitalsjef.
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
I neste uke:
Mandag: Statoil arrangerer leverandørdag i Bergen, hvor blant
andre teknologi-direktør Margaret Øvrum deltar.
Tirsdag: Det knyttes forventinger om ny iPhone på Apples “special event”, 12. september.
Torsdag: Bergen Næringsråd arrangerer frokostmøte: “Oljeeteknologi revolusjonerer helsesektoren”.
Ny episode av “De nye digitalsjefene”.
Ny podkast: Tekno-gründer med sleisvspark mot pengesterke vestlendinger.
Noe jeg ellers burde få med meg?
Gi meg en lyd.
Styremedlem og medgründer i Hyperloop Transportation Technologies, Bibop Gresta, var for mange et av de mest uventede navnene på årets Nor Shipping-messe. For hva har vel Hyperloop med shipping å gjøre?
Fakta
Hyperloop
Et høyteknologisk hurtigtog som Tesla-skaper Elon Musk hadde idéen om.
Denne idéen delte han gratis med hele verden i 2013, da han publiserte et såkalt alpha-dokument hvor teknologien ble beskrevet i detalj.
Utgangspunktet er at mennesker skal transporteres i tubeliknende kapsler over store distanser, i en hastighet på 1100 kilometer i timen.
Hyperloop Transportation Technologies er, foruten Hyperloop One, selskapet som er nærmest å kommersialisere tankene som Musk delte for fire år siden.
Mer enn de fleste klarer å se for seg nå, forteller Gresta.
Sysla får bekreftet at selskapet i disse dager er nær ved å inngå en stor avtale med et skandinavisk shipping-selskap.
– Jeg anslår at vi vil offentliggjøre innholdet i avtalen i løpet av to måneder. Foreløpig kan jeg ikke si hvilket selskap vi snakker med, men jeg kan bekrefte at det er et skandinavisk selskap, sier strategist i Hyperloop Transportation Technologies, Rodrigo Sá til Sysla.
– The business is broken!
Selskapet er tilbakeholdne med konkret informasjon om hva samarbeidet med den foreløpig ukjente skandinaviske shippingaktøren skal gå ut på.
I et intervju med Sysla under Nor Shipping deler likevel medgründer Bibop Gresta sine tanker om hvordan Hyperloop kan utfordre den eksisterende shipping-industrien. Han er ikke nådig om dagens situasjon.
Bibop Gresta på Høvik under Norges-besøket. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Den eksisterende bransjen er “broken”. Det er ingen i bransjen som har en modell som kan overleve de endringene som skjer nå. Så fort ett land våkner opp og tenker annerledes om hvordan vi har lagt opp logistikkløsningene våre, vil hele bransjen endres totalt. Forandringen kommer enten man vil, eller ikke, mener Gresta.
Vil flytte havner til havs
Han tror dagens havner i fremtiden blir overflødige. Kjernen i Hyperloops tankegang er å bekjempe problemer som trafikk skaper i samfunn over hele verden.
Gresta ser for seg en løsning hvor dagens havner blir flyttet til havs. Derfra skal transporten skje i et nettverk av Hyperloop-linjer som går inn land. Disse nye transportsentralene på land skal i Hyperloop-sjefens bilde plasseres på steder der videre transport vil føre til minimale trafikkutfordringer.
Bibop Gresta tror på store endringer innen shipping, snarlig. Foto: Chris Ronald Hermansen
– På denne måten vil vi unngå trafikkproblemene som skaper så store problemer for menneskeheten i dag. Hvorfor skal vi bruke den mest verdifulle delen av landarealet vårt, kysten, til å lagre containere med last, spør han engasjert.
Tror på Hyperloop i Norge
Foruten å tale til en fullsatt konferanse under Nor Shipping-messen, har også Hyperloop-sjefen rukket å møte norske myndigheter. Det var hele tiden planen hans å innlede samtaler med det offisielle Norge.
Han sier at den politiske viljen som Norge har vist til å tilrettelegge for bruk av el-biler, gir ham tro på at også Hyperloop kan bli en måte å flytte personer over store avstander også her til lands.
– Flere har påpekt at geografien her vil gjøre det utfordrende å realisere et slikt prosjekt?
– Jeg har fått med meg at flere har sagt dette. Til det sier jeg: Hva så? Dere har jo klart å skape en infrastruktur i den samme geografien i dag. Vi har teknologien som skal til for å gjennomføre dette, det eneste som må til er vilje, mener han.
Listen vokser
Så langt er avtaler om det science fiction-pregede “hurtigtoget” signert i USA (California), Slovakia, Frankrike, Tsjekkia, Forente Arabiske Emirater (Abu Dhabi) og Indonesia. Gresta forteller at hans tro på at Norge kan bli et av de neste landene på denne stadig voksende listen, var en av grunnene til at han valgte å delta på NorShipping.
– Jeg blir invitert til mange konferanser. Jeg valgte å komme hit fordi jeg har et bestemt inntrykk av at nordmenn virkelig er opptatt av bærekraftige løsninger. Jeg tror Norge kan bidra til å starte en revolusjon innen transport, men også innen shipping, sier han.
– Ikke et hippie-prosjekt
Hyperloop-toppen bruker store ord når han beskriver ambisjonene til selskapet. Men, legger han til, dette er ikke et “hippie-prosjekt” hvor selskapet hans er opptatt av å “være snille”.
– Dette handler om at vi må gjøre noe. Vi har 70 år igjen med olje, etter det er vi ille ute. Vi blir kort og godt nødt til å tenke nytt om måten vi bygger samfunnene våre, sier han.
Da Tesla-skaper Elon Musk lanserte idéen om Hyperloop i 2013, meldte flere selskaper umiddelbart sin interesse.
Illustrasjon: Hyperloop Transportation Technologies
I 2017 er det foruten Hyperloop Transportation Technologies, bare Hyperloop One som har kommet seg bort fra tegnebrettet. Sistnevnte utførte tidligere år den første testen av teknologien ved deres anlegg i Nevada-ørkenen.
Hyperloop-prosjektet har fått kritikk, blant annet er det hevdet at anslagene om kostnadene knyttet til utbygging har vært for lave. Grestas selskap har imidlertid vært tydelige på at de forventer at passasjerer allerede i 2020 kan sette seg inn i den første Hyperloop-ruten i verden.
Jernbaneverket følger med
Miljøpartiet de Grønne vedtok i slutten av mai at partiet ønsker utredning av muligheten for Hyperloop-transport for mennesker i Norge. Partiet mener det kan være realistisk å ha en bane på plass innen 20 år.
I dokumenter som Sysla har fått innsyn i, fremgår det imidlertid at det ikke er noe som tyder på at norske myndigheter har umiddelbare planer om å starte prosjekteringen. I et dokument fra Jernbaneverket til Samferdselsdepartementet, skriver teknologidirektør Roger Holm at de følger med på utviklingen av Hyperloop-teknologien. Det stopper imidlertid der.
– Jernbaneverket har ennå ingen planer om eget utviklingsarbeid av basert på hyperloop-idéen til Elon Musk, og vi finansierer pr. i dag ingen forskningsprosjekt som arbeider med denne teknologien, skriver Holm i brevet.
Dialog med myndighetene
Foruten å tale på Nor Shipping og se Oslofjorden fra nullutslippsbåten Vision of the Fjords, rakk også Gresta å samtale med ledende norske politikere under sitt besøk I Norge.
Gresta har blant annet møtt nærings- og handelsminister Monica Mæland og statssekretær Dilek Ayhan.
– Vi hadde en hyggelig og uformell prat. Gresta har spennende prosjekter på gang, og det er bra at Nor Shipping også i år tiltrekker gründere som han, sier statssekretær Ayhan i en kommentar til Sysla.
