enerWE er en nettavis som skriver om energibransjen, og vi har som mål å skrive om og for bransjen på en måte som folk flest forstår. Som en del av det prøver vi å gå inn i forskjellige deler av energibransjen for å forklare hvordan den henger sammen, og hvordan ting vurderer. Elavgiften er et område der vi sitter med inntrykk av at folk flest – og også mange i bransjen – ikke har en god oversikt over. I denne artikkelen skal vi derfor ta den for oss, og forhåpentligvis gi våre lesere noen interessante aha-opplevelser og en større forståelse av den norske kraftbransjen. Folk flest har ikke et nært forhold til strømmen de bruker, og mange sliter med å forstå noe så grunnleggende som å forstå hvorfor strømregningen er delt i to. Den ene delen går på selve strømforbruket, mens den andre går på nettleien pluss elavgiften. 10,5 milliarder kroner Elavgiften er en avgift som nesten alle må betale på strømmen de kjøper fra strømnettet. Det er en såkalt særavgift som ble innført i 1951, og som har blitt gradvis justert opp gjennom årene. I 2015 bidro den med 8,6 milliarder kroner til statskassen, og det økte til 10,1 milliarder i 2016. I år forventes det at den vil bidra med omtrent 10,5 milliarder kroner. – Avgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men skal også bidra til å begrense energiforbruket, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet. Det betyr at elavgiften er innført for å gi staten inntekter, og nå som den har passert 10 milliarder kroner er det snakk om et betydelig beløp hvert år. Det er ikke begrunnet hvorfor det er viktig å begrense energiforbruket i Norge ved hjelp av elavgiften. I andre land der det brukes strøm som produseres ved hjelp av fossile energikilder som kull og gass har det en miljøeffekt, men i Norge får vi tilnærmet 100 prosent av strømmen vår fra fornybare energikilder. På den annen side må det norske kraftnettet oppgraderes for totalt 140 milliarder kroner, og en mer effektiv strømbruk kan redusere investeringsbehovet. 40 prosent av strømregningen Avgiften er delt opp i to nivåer. Den ordinære elavgiften som folk flest må betale er i år på 16,32 øre pr. kWh, og den prisjusteres for neste år slik at den ender på 16,58 øre. Deler av industrien har en egen redusert sats, og den ligger i inneværende år på 0,48 øre pr. kWh. Det gjelder den såkalt kraftintensive delen av industrien. Den blir ikke oppjustert til neste år. – Redusert sats er bestemt av minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Satsen blir derfor ikke prisjustert, men endres når det skjer store endringer i kursforholdet mellom norske kroner og Euro, opplyser Finansdepartementet til enerWE. Merverdiavgiften skal også betales for elavgiften. Den er på 25 prosent, og det utgjør 4,08 øre på dagens elavgift. Totalt belaster altså elavgiften strømregningen med 20,04 øre pr. kWh. Det betyr at elavgiften utgjør litt under 20 prosent av strømregningen med dagens norske strømpriser. Legger man sammen den totale merverdiavgiften og elavgiften utgjør de til sammen nesten 40 prosent av strømregningen. Noen får redusert elavgift På et overordnet nivå er det den kraftkrevende industrien som nyter godt av å betale 0,48 istedenfor 16,32 øre pr. kWh. Ser man litt nærmere på regelverket ser man at det er litt mer innviklet enn som så. I forskrift om særavgifter, kapittel 3.12 Avgift på elektrisk kraft, står det hvem som får nyte godt av redusert elavgift: Industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon Fjernvarmeprodusenter Datasentre (forutsatt uttak av mer enn 0,5MW) Skip i næring Forskriften har en egen paragraf som slår fast at administrasjonsbygg som tilhører den kraftkrevende industrien ikke får redusert elavgift på sine strømavgifter. Disse slipper elavgiften Det er også noen som slipper elavgiften fullt og helt. Det gjelder for følgende: Kraft produsert i energigjenvinningsanlegg og mikrokraftverk (mindre enn 100KvA) Kraft levert til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metalurgiske og mineralogiske prosesser Kraft som brukes i veksthusnæringen Kraft i tiltakssonen Kraft til framdrift av skinnegående transportmiddel Med kraft i tiltakssonen menes kraft som selges i Finnmark og deler av Nord-Troms. Det betyr at alle som bor i disse kommunene slipper å betale elavgiften: Karlsøy (Nord-Troms) Kvænangen (Nord-Troms) Kåfjord (Nord-Troms) Lyngen (Nord-Troms) Nordreisa (Nord-Troms) Skjervøy (Nord-Troms) Storfjord (Nord-Troms) Alta (Finnmark) Berlevåg (Finnmark) Båtsfjord (Finnmark) Gamvik (Finnmark) Hammerfest (Finnmark) Hasvik (Finnmark) Karasjok (Finnmark) Kautokeino (Finnmark) Kvalsund (Finnmark) Lebesby (Finnmark) Loppa (Finnmark) Måsøy (Finnmark) Nesseby (Finnmark) Nordkapp (Finnmark) Porsanger (Finnmark) Sør-Varanger (Finnmark) Tana (Finnmark) Vadsø (Finnmark) Vardø (Finnmark) Totalt slipper altså 26 av Norges 426 kommuner å betale elavgiften. Fritaket for skinnegående transportmiddel betyr at togene, trikkene, t-banene – og også trolleybusser – slipper å betale elavgift. Det kommer trolig godt med. enerWE tidligere rapportert at trikkene og t-banene som Ruter er ansvarlig for i Oslo brukte 164 GWh i 2016. Hvis de skulle betalt full elavgift ville det gitt de en ekstrakostnad på 26,8 millioner kroner i elavgift. 55 prosent betaler full elavgift Med så mange fritak og så mange som betaler redusert elavgift, blir det fort store kutt i statens inntekter fra elavgiften. De 10,5 milliardene som staten får inn kunne blitt mye mer hvis alle hadde betalt. – Strømkunder som betaler ordinær sats, i hovedsak husholdninger, primærnæringer, tjenesteytende næringer og offentlig sektor, står for omtrent 55 pst. av det totale sluttforbruket. Rundt 30 pst. av sluttforbruket i kraftsystemet har fritak eller omfattes ikke av avgiften, i hovedsak kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet på sokkelen. Øvrig industri, landanlegg for petroleumsvirksomheten mv. som betaler redusert sats, utgjør rundt 15 pst. av sluttforbruket, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet. På spørsmål fra enerWE om hvor mye staten går glipp av som følge av redusert og fritatt elavgift i den kraftkrevende industrien, får vi vite at det er snakk om betydelige beløp. – Skatteutgiften av fritak og redusert sats for industri mv. i elavgiften er anslått til 7.950 mill. kroner i 2016 og 8.125 mill. kroner i 2017, opplyser Finansdepartementet til enerWE. Fritaket i Finnmark og Nord-Troms gir ikke så stort utslag. Det er snakk om 280 millioner i tapte inntekter i fjor, og anslås til å utgjøre 290 millioner kroner i år. Vi har ikke tilsvarende tall for hvor mye staten går glipp av som følge av fritaket i Finnmark og Nord-Troms eller hvor mye som går med til tog, t-banene og trikkene. Elavgift for elbiler Enn så lenge slipper elbiler å betale avgiftene som vanlige bensin- og dieselbiler må betale. Elavgiften slipper de imidlertid ikke unna. Elavgiften er en særavgift som også påvirker de totale bilavgiftene. Med sine 0,1 milliarder kroner utgjør den imidlertid ikke nok til å synes på grafen. – Inntektene fra elavgiften kan anslås til 0,1 mrd. kroner i 2018 og er derfor ikke synlige i figuren, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett. Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN Les også: – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Så mye strøm bruker trikken og t-banen Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Da enerWE besøkte vindkraftforeningen Norwea, fortalte spesialrådgiver Andreas T. Aasheim entusiastisk om mulighetene i Finnmark, samtidig som han mente at fylket hadde store utfordringer med strømnettet. – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig, sa Aasheim til enerWE. enerWE tok derfor kontakt med Statnett for å høre hva de har å si om nettet i Finnmark. På tross av at fylket egner seg godt for vindkraft, er det i perioder avhengig av strømimport fra Russland for å dekke sitt strømbehov. Det er på tross av at Norge totalt sett har strømoverskudd, og eksporterer mer enn vi importerer. Det er imidlertid ikke bare å transportere strømmen fra strømoverskudd lengre sør i landet så lenge strømnettet ikke har kapasitet til det. Vi begynte derfor med å spørre om hvor avhengig Finnmark er av import av strøm fra Russland. – Statnett har en kraftledning til Russland hvor det kun er mulig å importere vannkraft fra Boris Gleb mot det norske nettet. I år har ikke denne vannkraften blitt importert, da det er kommet mye vind i Øst-Finnmark og kapasiteten har vært begrenset, sier Berit Erdal, kommunikasjonssjef for region nord i Statnett, til enerWE. Tidligere har det imidlertid blitt importert strøm. – I snitt kan ca. 28 MW med vannkraft importeres fra Boris Gleb, sier Erdal. Med økt vindkraftproduksjon burde det være mulig å også eksportere strøm til Russland fra Finnmark. Slik det er nå, skjer imidlertid ikke dette. – Vi har ingen kraftledninger inn til det Russiske kraftnettet for eksport av kraft. Det foreligger eldre planer for dette, men norske myndigheter krever at de to eldste reaktorene ved kjernekraftverket på Kola stenges ned før planene videreføres, sier Erdal. På vindkraftverkene i Finnmark er det frustrasjon over at de ikke får kjørt full produksjon på grunn av begrensninger i strømnettet. Det har blant annet ført til at overskuddsproduksjon av strøm måtte dumpes fordi det ikke var mulig å transportere den til andre steder i landet eller til utlandet. Statnett forteller at det normalt skal være nok kapasitet i nettet, men at det på grunn av utbygging vil være noen begrensninger i kapasiteten. – Ved intakt nett er det kapasitet til all vindkraft som er etablert i fylket, men grunnet utbygging av ny 420 kV Balsfjord-Skaidi nær eksisterende kraftlinjer må vi koble disse ut og begrense kapasiteten noe. Dette er løst ved bruk av spesialreguleringer hvor Statnett betaler produsentene for å redusere produksjonen. Resten av konsesjonsgitt vindkraft kan ikke bygges ut før sentralnettet er forsterket ytterligere, forklarer Erdal. Kraftnettet i Norge står foran store oppgraderinger, og det er planlagt en rekke prosjekter rundt om i landet. Finnmark står imidlertid ikke øverst på prioriteringslisten. – Det er gjort en analyse av hva som kan komme av nytt forbruk og hvilke tiltak i sentralnettet som kan møte forbruket ut fra størrelse, plassering og tid. I dag er det ikke nye forbruk i regionen som tilsier at nettet må bygges ut utover det som allerede er pågående fra Balsfjord til Skaidi, sier Erdal. Les også: – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig

Statssekretær Elnar Remi Holmen i olje – og energidepartementet var til stede på Norwea’s høstkonferanse som vindkraftorganisasjonen arrangerer i samarbeid med Arntzen de Besche. I sitt foredrag om norsk energipolitikk i vinden tok han til ordet for økt kraftproduksjon i Norge. – Vi blir mye mer avhengig av å ta kraften i bruk i Norge fordi det er det som er avgjørende for fremtidig næringsutvikling, sier Holmen. Han trakk frem vindkraft som en av de fornybare energikildene med stort potensiale. – Det å ta krafta i bruk handler om å skape nye verdier og nye lønnsomme arbeidsplasser som gir inntekter til fremtidig velferd. Lønnsom produksjon av vindkraft kan være med å bidra til det i mye større grad i årene foran oss, sier Holmen. Han gjorde et poeng av at vindkraftprosjekter kan være enorme prosjekter hvor investeringene gir store ringvirkninger. – Utbyggingen av Fosen er den største investeringen på fastlandet på lang tid, sier Holmen. Selv om vindkraft i seg selv i en driftsfase ikke genererer så mange faste ansatte, så bidrar det med mye gjennom investeringene. Etter at et nytt vindkraftverk er oppe og går bidrar det også med inntekter til den lokale kommunen gjennom eiendomsskatten. Holmen anerkjenner at mange innen vann- og vindkraft har påpekt at eiendomsskatten er en utfordring, og trekker spesielt frem den delen som gjerne kalles ”maskinskatten”. Det vil si den delen av eiendomsskatten som ilegges maskiner og utstyr på kraftverkene. – Vi vil eiendomsskatten på maskiner og utstyr til livs, sier Holmen. Han mener at det vil komme alle kraftverkene til gode, men trekker samtidig frem datasentre som et viktig område. Dette ønsker han og regjeringen å løfte som et satsingsfelt for Norge. – Datasentrene krever store mengder med strøm, og i Norge har vi det som trengs. Vi har den fornybare kraften de etterspør, og vi har et kjølig klima som egner seg godt til lagring av varme servere, sier Holmen. Han mener at Norges tilgang på ren kraft gir oss som nasjon noen store muligheter og noen gode fortrinn. – Vi må ta vare på de konkurransefortrinnene vi har, sier Holmen. Vindkraften vokser raskt, og er spådd en stor rolle i Europas overgang til fornybar energi i strømnettet. Fortsatt er den avhengig av subsidier, men dette forventes å være et tilbakelagt stadium om få år. – Målet må være lønnsom produksjon uten subsidier, sier Holmen.

Regjeringen i Italia vil slutte med kullkraft innen 2025 og i stedet satse hardere på fornybar energi. Statsminister Paolo Gentiloni presenterte fredag en plan å investere 175 milliarder euro i infrastruktur, fornybar energi og energieffektivisering. Summen tilsvarer over 1.600 milliarder kroner. Innen 2025 skal kull ikke lenger brukes til strømproduksjon i Italia. I dag utgjør kullkraft 15 prosent av strømproduksjonen, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Mesteparten av strømforbruket dekkes med gasskraft og ulike typer fornybare energikilder. Regjeringen understreker imidlertid at også regionale og lokale myndigheter må bidra hvis målet om å fase ut kullkraften skal nås. Italias nye energistrategi innebærer også konkrete mål om kutt i klimautslippene. De skal reduseres med 39 prosent innen 2030, og med 63 prosent innen 2050. Gentiloni la fram energiplanen i Roma samtidig som klimaforhandlere fra hele verden er samlet til en ny runde med klimaforhandlinger i Bonn i Tyskland. (©NTB)

NVE har lagt frem sin kvartalsrapport om kraftsituasjonen i årets tredje kvartal. Den viser en kraftig prisøkning i Sør-Norge, samtidig som prisene falt markant i Nord-Norge. – Strømprisene i Sør-Norge økte med 22 prosent i tredje kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. I Nord-Norge sank prisene med elleve prosent på grunn av kraftoverskudd og begrensninger i eksporten ut av området, skriver NVE i en pressemelding. Midt-Norge hadde om lag det samme prisbildet som i fjor. Mange er nok ikke klar over det, men de norske strømprisene påvirkes faktisk i stor grad av prisen på kull. – Vi ser at kullprisen har økt med om lag 40 prosent det siste året. Kull er fortsatt en viktig energikilde i flere av de europeiske kraftsystemene vi er koblet sammen med, og økte kullpriser har ført til høyere strømpris i mange land. Dette gjør at krafteksporten vår er blitt mer verdifull, mens vi som bruker strøm, må betale mer. Prisøkningen merkes best i Sør-Norge, der utenlandskablene er koblet sammen med vårt kraftsystem, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. I tillegg har også været mye å si, og den kraftige nedbøren har hindret strømprisene i å ta helt av. De store nedbørmengdene i begynnelsen av oktober medvirket til at strømprisene sank med om lag ti prosent i Sør- og Midt-Norge fra september til oktober. I Nord var det en liten prisøkning. Det er flere årsaker til at de internasjonale kullprisene har økt. Redusert tilgang på kull på grunn av nedleggelse av kinesiske kullgruver er den viktigste enkeltfaktoren, ifølge NVE. De viser til at produksjonskapasitet tilsvarende en årlig produksjon på om lag 60 millioner tonn kull er lagt ned i Kina siden 2016. Svenskenes atomkraftverk påvirker også kraftprisene i Norden, og dermed i Norge. – Det har vært uvanlig mye stans i kjernekraftproduksjonen i Sverige til å være så sent på året. På et tidspunkt var to tredjedeler av kapasiteten ute. Redusert kraftproduksjon i Sverige førte til økt etterspørsel etter norsk vannkraft, økte priser og høy eksport fra Norge, påpeker Sanderud. Prisøkningen stimulerte kraftprodusentene til økt norsk kraftproduksjon, og i tredje kvartal ble det produsert 32,7 TWh kraft i Norge. Det er den nest høyeste kraftproduksjonen i løpet av tredje kvartal noensinne, bare slått av 2007. Kraftselskapene produserte mye strøm til tross for at tilsiget til de norske vannkraftverk kun var på normalen. Magasinfyllingen endte derfor på 3,3 prosentpoeng under normalen for årstiden. Mye nedbør og vind i oktober, gjør at fyllingsgraden nå er over medianen. Her kan du laste ned og se NVE’s rapport om kraftsituasjonen i 3. kvartal 2017 Les også: – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Som et sikkerhetstiltak for innbyggerne ønsker Frp å skru opp lysstyrken i Stavanger sentrum på nattetid. – Stavanger sentrum er trygt i dag, men vi ønsker å gjøre det enda tryggere, og økt belysning er et av flere forslag som skal bidra til det, sier gruppeleder Christian Wedler i Frp til Stavanger Aftenblad. Tirsdag står belysning på sakskartet i kommunalstyret for miljø og utbygging. Belysningspakken inneholder blant annet gatelys, utskifting av kvikksølvdamplamper, belysningsprosjekter, turveier og skoleveier. Totalt er det satt av ti millioner kroner i året i perioden 2018–2021. I tillegg foreslår administrasjonen å revidere belysningsplanen for sentrum. Til det er det satt av en halv million kroner. I den forbindelse ønsker Frp å ta i bruk en ny teknologi som tillater kommunen å skru opp gatelysene på nattetid. – Det kan godt være koselig og dempet belysning når folk skal gå til byen, men vi ønsker at noen gater og steder skal være ekstra godt opplyst når folk skal gå hjem fra byen, sier Wedler. (©NTB)

Venstre vil gjøre det mer attraktivt å investere i vannkraft, ved å øke den såkalte friinntektsrenten i grunnrenteskatten. Det fremgår av partiets forslag til statsbudsjett som ble fremlagt i dag. I en pressemelding forteller Energi Norge at de er glade for at Venstre vil legge tilrette for vannkraften. – Venstre vil legge til rette for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Dette er svært positivt og i tråd med ønsket fra 17 organisasjoner som har sendt et felles opprop til Stortinget etter at statsbudsjettet ble fremlagt i oktober, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. I dagens særskatt for vannkraft gis det ikke fradrag for rentekostnader, bare et lavt skjermingsfradrag på rundt 0,5 prosent. Ingen kraftselskaper får lånt penger i banken til en så lav rente. Venstre foreslår nå å øke skjermingen til 1,5 prosent, mens næringen selv har bedt om 2,5 prosent. – Dette er et skritt i riktig retning. Venstre følger nå opp konklusjonene fra Energimeldingen som Stortinget behandlet i 2016, om behovet for oppgradering av norske vannkraftverk. Det er dessuten i tråd med hva både Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har vedtatt i sine partiprogrammer, sier Ulseth. Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen til det norske kraftnettet. Nær halvparten av produksjonskapasiteten ble bygget før 1970 og nærmer seg teknisk levealder. Ifølge NVE må det investeres 50 milliarder kroner frem mot 2030, bare for å opprettholde dagens kraftproduksjon. Energi Norge roser også Venstre for ikke å dekke inn en rimeligere vannkraftbeskatning ved å øke elavgiften. – Det er positivt at Venstre ikke har falt for fristelsen til å skyve regningen over på forbrukerne gjennom økt elavgift, som i realiteten straffer bruk av fornybar energi. Elavgiften er blitt kraftig økt den siste stortingsperioden for å få budsjettene til å gå opp. Det bør ikke gjentas i år, presiserer Ulseth. Venstre går også inn for å innføre fritak for elavgift for ladestasjoner til elbiler og for elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm (for båter). Partiet vil øke den såkalte Enova-avgiften med 1 øre/kWh, øremerket utbygging av infrastruktur for nullutslippsbiler. – Vi er positive til å bygge ut bedre ladeinfrastruktur for å fullelektrifisere Norge, men skeptiske til å øke avgiftsbyrden for folk flest, sier Ulseth. Venstre foreslår videre å doble tilskuddet til utjevning av nettleie til 20 millioner kroner neste år. Les også: Vil ha nye regler for eiendomsskatt KrF vil beholde maskinskatten – Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

De færreste har et aktivt forhold til prisen de betaler for strømmen som brukes. Kort fortalt består den av følgende elementer: Strømpris pr. kWh Nettleie (fastpris + pr. kWh) Elavgift Merverdiavgift Som strømkunde må man ha strømavtale med to forskjellige strømselskaper. Den ene avtalen går på kjøp av strøm, og der kan man velge hvilken som helst av kraftleverandørene i markedet. Den andre avtalen går på nettleien, og den må du inngå med nettleverandøren som drifter strømnettet der du bor. Det du betaler i nettleie skal dekke kostnadene ved å transportere strømmen til din bolig, og det inkluderer drift, vedlikehold, utbygging og offentlige avgifter i form av elavgiften. Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN Strømprisen kjøpes og selges på timesbasis av kraftaktørene, mens sluttkundene typisk betaler en pris som fastsettes for hvert døgn. Den avhenger veldig av værforholdene i form av tilgjengelig vannkraft, og hvor mye vind og sol det har vært, samt prisen på kull. Nettleien er derimot mer stabil. Den holder seg på samme nivå over lang tid, men den varierer veldig etter hvor man er i landet og hvilket selskap som driver det lokale strømnettet. Prisen på nettleien består av en fast årlig pris, samt en pris pr. kWh. enerWE har tatt en titt på datagrunnlaget til NVE for å se hvor mye nettleien koster hos de forskjellige aktørene rundt om i landet. Tallene viser at det er store prisvariasjoner, og at det også er store forskjeller i hvordan selskapene tar betalt. Vi ser for eksempel at fastleddet, det vil si den faste årlige prisen, ligger på mellom 600 og 6720 kroner. I snitt ligger den på 2457,52 kroner, og medianen ligger på 2400 kroner. Det betyr ikke nødvendigvis at selskapene som har høyest eller lavest fastledd er dyrest eller billigst. Før vi kan avgjøre det må vi også se på prisen selskapene tar pr. kWh. Her ser vi at prisen pr. kWh varierer fra 9,8 øre til 40,9 øre, og at den i snitt ligger på 23,0 øre og en median på 22 øre pr. kWh. Her er det verdt å påpeke at disse prisene ikke inkluderer elavgiften eller merverdiavgiften. Prisvariasjonene blir veldig store hvis vi bare ser på fastleddet som svinger mer enn 11-gangeren mellom 600 og 6.720 kroner eller på energileddet som svinger 4-gangeren mellom 9,8 og 40,9 øre pr. kWh. Fullt så store variasjoner blir det ikke hvis vi tar utgangspunkt i et normalt forbruk på 20.000 kWh pr. år. Da svinger prisforskjellene litt mindre, men det er fortatt store forskjeller. På sitt laveste ligger prisen på 22,4 øre kWh og på sitt høyeste koster den 53,0 øre pr. kWh når vi tar utgangspunkt i et forbruk på 20.000 kWh. I snitt ligger den på 35,3 øre pr. kWh, og medianverdien ligger på 35,8 øre pr. kWh. Det kan være store forskjeller fra selskap til selskap, men i et overordnet perspektiv er det trolig mest interessant å se på prisnivået på fylkesnivå. På fastleddet ser vi at Oppland, Finnmark, Nordland og Hedmark skiller seg ut med høye fastpriser, mens Oslo er i en klasse for seg selv med en årlig fastpris på kun 600 kroner. På fylkesnivå svinger den gjennomsnittlige årlige fastprisen mellom 600 og 3971 kroner, med en snittpris på 2156 kroner. Ser vi på energileddet, prisen pr. kWh ser vi at bildet endrer seg betraktelig. Her er det Sogn- og Fjordane, samt Hordaland som skiller seg ut med de høyeste prisene, mens Vestfold og Oppland har lave priser pr. kWh. På fylkesnivå svinger den gjennomsnittlige variable nettleieprisen mellom 12,6 og 29,3 øre pr. kWh. Gjennomsnittet ligger på 21,8 øre pr. kWh. Mest interessant blir det imidlertid når vi ser på den utregnede verdien for hvor mye prisen blir når vi legger sammen fastleddet og energileddet for et forbruk på 20.000 kWh. Da ser vi at nettleien er dyrest i Sogn og Fjordane, Finnmark, Hordaland og Nordland. Oslo og Vestfold kommer på sin side best ut med lavest pris. Omregnet for et normalforbruk på 20.000 kWh pr. år ligger den gjennomsnittlige prisen på fylkesnivå på mellom 22,6 og 40,4 øre pr. kWh med en snittpris på 32,6 øre pr. kWh. Så kommer det store spørsmålet. Hvilket selskap har den dyreste og den billigste nettleien? Her gir det mest mening å ta utgangspunkt i den omregnede prisen for hva det vil koste pr. kWh, og da ser vi at disse selskapene troner øverst med de høyeste nettleieprisene: Lærdal Energi AS (Sogn og Fjordane) 53,0 øre pr. kWh Fitjar Kraftlag SA (Hordaland) 52,9 øre pr. kWh Repvåg Kraftlag SA (Finnmark) 52,4 øre pr. kWh Nord-Salten Kraft AS (Nordland) 49,6 øre pr. kWh Tysnes Kraftlag SA (Hordaland) 49,0 øre pr. kWh Sandøy Energi AS (Møre og Romsdal) 48,8 øre pr. kWh Fjelberg Kraftlag SA (Hordaland) 47,8 øre pr. kWh Årdal Energi KF (Sogn og Fjordane) 47,8 øre pr. kWh Lofotkraft AS (Nordland) 47,8 øre pr. kWh Sør-Aurdal Energi BA (Oppland) 47,5 øre pr. kWh Tilsvarende er dette listen over de ti nettselskapene med lavest nettleie: Klepp Energi AS (Rogaland) 22,4 øre pr. kWh SKAGERAK NETT AS (Vestfold) 22,6 øre pr. kWh SKAGERAK NETT AS (Telemark) 22,6 øre pr. kWh BKK Nett AS (Hordaland) 22,8 øre pr. kWh BKK Nett AS (Sogn og Fjordane) 22,8 øre pr. kWh Nordkraft Nett AS (Nordland) 22,9 øre pr. kWh Hafslund Nett AS (Østfold) 23,0 øre pr. kWh Hafslund Nett AS (Akershus) 23,0 øre pr. kWh Hafslund Nett AS (Oslo) 23,0 øre pr. kWh Jæren Everk Kommunalt foretak i Hå (Rogaland) 23,1 øre pr. kWh Som nevnt tidligere i artikkelen er dette priser uten elavgift og uten merverdiavgiften. Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN Les også: Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge