– Me byggjer pilotanlegga no, og så skal me levere i midten av august, seier dagleg leiar i Ecotone, Ivar Erdal, til iLaks.
Ivar Erdal. FOTO: Ecotone.
Snart skal altså Lerøy og Måsøval Fiskeoppdrett for alvor ta i bruk automatisk luseteljar, etter å ha vore med på prototypeprosjekt med trondheimsbaserte Ecotone.
Betre presisjon
Det skal, ifølgje selskapet, gi færre timar på merdkanten, mindre handtering av fisken, betre oversikt over lusepresset i tillegg til betre og breiare avgjerslegrunnlag.
– Me er med fordi me tykkjer dette ser spanande ut. Me vonar dette kan lære oss meir om lus og dynamikken i lusesmitte. No kan me sjå endringar i lusa, slik at ein får betre presisjon i estimata me gjer, seier fiskehelsesjef i Måsøval, Arnfinn Aunsmo, til iLaks.
Han vedgår det er mykje å gå på når det gjeld handtering av lus.
Dei har sett på ulike lokalitetar på Frøya, men har ikkje fastsett lokalitet for pilotanlegget.– Me har ein del å hente på lus. No får me betre overvaking, seier Aunsmo vidare.
Glad for å ha med Lerøy
Lerøy har heller ikkje fastsett lokalitet, og iLaks har ikkje lukkast å få tak i fiskehelsesjef Bjarne Reinert i arbeidet med denne saka.
– Lerøy har ikkje bestemt seg enno, men det kan godt vere det blir på Vestlandet, seier Erdal i Ecotone.
– Dei har vore med heile vegen. Me er veldig glad for å ha hatt med oss Lerøy heile vegen gjennom, seier han vidare.
Berre substitutt førebels
Arnfinn Aunsmo. FOTO: Måsøval Fiskeoppdrett.
Sensorteknologien vil inntil vidare, under pilotfasa, nyttast som eit subsitutt til vanleg luseteljing.
– Dei er framleis påboden å telje på vanleg måte, men me held fram med dialogen med Mattilsynet, slik at dei er klar over kva som føregår. Det løpet vil nok gå over ganske lang tid. Målet er ganske klart – Lerøy ynskjer å gå over på automatiserte system, seier Erdal i Ecotone.
Ved hjelp av sensor tek SpectraLice eit hyperspektralt bilete av laksen og analyserer fargesituasjone til kvar einaste piksel i biletet. Dette skal identifisere lusa basert på dei ulike fargesignaturane.
– Vi har et av verdens beste kraftsystem i Norge, men vi ser stadig at det europeiske toget er i ferd med å ta oss igjen. Avstanden vi har hatt til resten av verden er i ferd med å minke, sier NVE-direktør Per Sanderud.
Sammen med digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås, gjestet han Sysla Live under vårt arrangement i Bergen tidligere i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På spørsmål om det høye antallet kraftselskaper i Norge, nærmere 130 i tallet ifølge NVE, svarer direktøren at mange småselskaper kan føre til til lavere innovasjonsgrad.
– Vi tror det hadde blitt mer innovasjonskraft hvis det hadde blitt færre og større kraftselskaper, sier NVE-direktør Per Sanderud.
– Handler om arbeidsplasser
BKK har lenge jobbet for å få til strukturendringer i bransjen gjennom samarbeid med andre, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås. Men at prosessene er utfordrende, legger han ikke skjul på.
– Det er noen faktorer som gjøre det krevende å få til. Det handler, i hvert fall til en viss grad, om politikk og arbeidsplasser. Vi mener imidlertid at digitalisering kan bidra til å opprettholde og også skape nye arbeidsplasser, sier han.
Sanderud mener det ikke ligger regulatoriske rammer i veien for at kraftselskapene kan slå seg sammen og bli større.
– Det er ingen hindringer i så måte. Det er opp til styrene i hvert enkelt kraftselskap å finne ut av dette. Vi prøver likevel å skru dette slik at vi bidrar til å legge til rette for konsolidering, blant annet ved å gi mindre økonomiske fordeler ved å være små, sier Sanderud.
BKK i gang
Grønås mener de store teknologiske fremskrittene som akkurat nå foregår innenfor kraftbransjen, gjør det viktigere enn noen gang å holde innovasjonstakten høy.
Svein Kåre Grønås, digitaliseringsdirektør i BKK. Foto: Adrian Søgnen
– Det er noen strømninger som fører til at de tradisjonelle kraftselskapene må endre seg i tiden som kommer. Vi jobber mye med å kartlegge kundenes behov i en ny energihverdag, men dette må helt klart løftes høyere på agendaen, sier Grønås.
– Ekstreme muligheter
Akkurat nå foregår det som omtales som den største oppgraderingen av strømnettet i Norge på over 100 år. Innen 1. januar 2019 skal alle norske husstander ha installert en automatisk strømmåler (AMS).
NVE-direktøren trekker frem mulighetene som dette gir som et eksempel på hvorfor innovasjonen må holdes oppe.
– Det ligger ekstreme muligheter for digitalisering ved riktig bruk av AMS. En av de største utfordringen vi ser er at de mindre selskapene vil ha mindre muligheter til å utnytte dette potensialet enn de store selskapene vil ha, sier Sanderud.
Grønås og Sanderud på scenen under Sysla Live, 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
