Utsalg og leverandører i Midt-Norge er helt tomme for ved – midt under kuldebølgen som pågår. Også i Hordaland er det i ferd med å gå tomt. For tiden herjer et kraftig utbrudd av kaldluft fra Sibir i Norge og Europa, noe som kan gi de kaldeste sen-vinterdagene på 60 år i Trøndelag, skriver Adresseavisen. Og midt oppi dette er regionen preget av vedmangel: – Vi ringer rundt og prøver å framskaffe det som går an fra leverandørene, først og fremst gjennom de avtalene vi har, men status er at alle er tomme, sier kategorisjef i Coop Midt-Norge Svein Jensen. Vedselgere nord i Trøndelag bekrefter at også de er tomme. Markedet beskrives som en støvsuger Så langt har Coop allerede solgt 40 prosent mer ved denne sesongen enn i hele forrige vinter. Senest lørdag morgen fikk de inn et nytt vedlass med på Lade i Trondheim, og de 1.760 40-literssekkene med var borte innen klokka 12 samme dag. – Det var nesten som en støvsuger, det var borte med en gang, sier byggevaresjef på Coop Obs Lade Rune Bakken til avisen. Han opplever at noe har endret seg de siste årene, og at folk i mindre grad kjøper inn all veden på høsten slik at de er skodd for vinteren. I stedet kjøper de når kulden setter inn. Bakken forteller også at det er blitt færre norske produsenter, og at det dermed ikke er like lett å få tak i ved på kort varsel. Varehuset har fått 160 vogntog-leveranser med ved, hovedsakelig fra Balkan, denne sesongen. Mangel også i Hordaland Også i Hordaland ser folk ut til å fyre for fullt for tiden. – Vi gikk tomme for ved før helgen, sier gartner Anne Heggstad på Plantasjen i Åsane i Bergen til Bergens Tidende. Hun sier de har hatt jevnt med leveranser fra Øst-Europa. – Men da kuldevarselet kom, gikk bergenserne mann av huse for å hamstre ved. Vi får ikke inn mer før tidligst onsdag, sier Heggstad. I Oslo sitter Sunnmøringen Trond Fjørtoft og styrer vedforsyninger landet rundt. – Det har kommet vanvittig mange bestillinger fra Bergen den siste uken, sier han. Fjørtoft driver nettstedet Kortreistved, som beskrives av BT som en slags Uber for ved.

Strømprisene er på sitt høyeste nivå på 13 måneder – og spås å holde seg høye utover våren. Uvanlig kaldt vær får skylden. En kilowattime koster nå 0,402 kroner i Sør-Norge og 0,432 kroner i Midt- og Nord-Norge. Det er mer enn en fordobling fra samme tid i 2016 og en økning på mellom 50 og 83 prosent fra i fjor, ifølge tall Nettavisen har hentet inn fra strømbørsen NordPool. Eksperter skylder på været. – På kort sikt er det kaldt vær som sender prisene opp. Samtidig har det faktisk kommet litt mindre snø enn hva som er normalt på denne tiden av året. Det taler for at prisene vil holde seg dyrere enn vanlig utover på våren, sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Wattsight. Kommunikasjonsdirektør Stina Johansen i NordPool peker også på kulda. – Vi ser at været spiller en stor rolle i det norske markedet. Når kulda kommer, øker etterspørselen etter strøm, og da øker også prisene, sier hun til Nettavisen. Meteorologisk institutt bekrefter at det er uvanlig kaldt for tiden, og sier samtidig at det ikke er tegn på væromslag med det første. Mandag morgen la SSB fram tall om de gjennomsnittlige strømprisene for norske husholdninger i fjor. De viste at snittprisen utenom avgifter og nettleie lå i 2017 på 34,4 øre/KWh. Den totale strømprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, var i gjennomsnitt 96,5 øre per kilowattime. Det er 5,1 prosent høyere enn i 2016. (©NTB)

Thema Consulting Group har kommet med et analysenotat der de skriver om vannkraftens fleksibilitet. Der trekker de frem fleksibiliteten som et stort konkurransefortrinn, men at det kan bli delvis utfordret av alternativer som batterier, svinghjul og elkjeler i tilfeller der det bare er snakk om å levere midlertidig tilleggsstrøm i korte perioder. Vannkraftens fleksibilitet i form av regulerbarhet er noe de fleste av oss tar litt for gitt her i Norge, men det er en viktig egenskap som også bidrar til å holde prisene mer stabile enn de ellers ville vært. Det å kunne styre produksjonen etter etterspørselen er også en egenskap som bør kunne gi vannkraftprodusentene bedre gjennomsnittspriser for strømmen de leverer, og enerWE tok kontakt med Energi Norge for å høre mer om dette. – Den regulerbare vannkraften kjennetegnes ved at eier/operatør i større eller mindre grad kan velge hvilke timer i året kraftverket skal kjøres. Tilgjengelig mengde vann vil begrense hvor mange timer det kan kjøres. Operatøren vil forsøke å velge de timene med best pris og vil derfor som oftest kunne hente ut en pris som er bedre enn årlig gjennomsnittspris på børsen. Hvor mye bedre vil avhenge av hvor store prisforskjeller vi har mellom årets timer, sier Magne Fauli, næringspolitisk rådgiver for fornybar energi i Energi Norge, til enerWE. Denne fleksibiliteten gjelder imidlertid ikke for alle typer vannkraft. – Andre vannkraftverk, typiske elvekraftverk, er lite regulerbare og må kjøre når vannet kommer. Disse risikerer at prisene blir lave i disse timene siden mange må kjøre samtidig, sier Fauli. Når det gjelder vindkraften, kan det gå begge veier. – For vindkraften er det slik at det blåser mest om vinteren. Siden prisene ofte er bedre om vinteren kan vindkraft, hvis det ikke er for mye av den i et område, også få en pris som er bedre enn årsgjennomsnittet på børsen. På den annen side er det slik at når det er mye vindkraft i et område kan den presse prisen ned når det blåser fordi alle da produserer for fullt samtidig. Vi sett flere eksempler på at dette gir kraftpriser lik null eller lavere, for eksempel i Danmark, sier Fauli. På disse tidspunktene importerer ofte Norge mer strøm enn vi eksporterer, og det har vi gjort relativt mye i årets første måned. Da importerte vi mer enn vi eksporterte i 30,8 prosent av tiden. – I Norge er det så mye regulerbar vannkraft at vi sjelden får de helt store prisvariasjonene. Bedre forbindelser til land med mangel på regulerbarhet kan gi større utslag, sier Fauli. I rapporten til Thema skriver konsulentselskapet at batterier og andre kilder snart kan konkurrere med vannkraft når det gjelder kortvarige strømtilskudd til kraftnettet, men at de ikke vil klare det når det er snakk om midlertidig ekstra kraft som går over flere timer. – I Norge har vannkraften alltid levert all fleksibilitet som trenges. I fremtiden skal vi ikke utelukke at batterier nært variabelt forbruk eller variabel produksjon kan dekke noe av fleksibilitetsbehovet, men i så fall mer for å avlaste nettet enn for å avlaste vannkraften, sier Fauli. I rapporten antydes det at vannkraftselskapene ikke får så godt betalt for fleksibiliteten i Norge. Det skyldes i stor grad at vi har så mye vannkraft her i landet, at vannkraftprodusentene ikke får så godt betalt som de kunne ha fått et annet sted. – Verdien i markedet av vannkraftens unike reguleringsegenskaper ville vært mye større om adgangen til et større marked hadde vært bedre, sier Fauli til enerWE.

De gjennomsnittlige strømprisene for norske husholdninger økte med 8,9 prosent i 2017, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Snittprisen utenom avgifter og nettleie lå i 2017 på 34,4 øre/KWh. Den totale strømprisen for husholdninger, medregnet avgifter og nettleie, var i gjennomsnitt 96,5 øre per kilowattime. Det er 5,1 prosent høyere enn i 2016. Husholdningene fikk i gjennomsnitt billigst strøm gjennom fastpriskontrakter i 2017. Fastpriskontrakter hadde en pris på rundt 31 øre/kWh, utenom avgifter og nettleie. Få husholdninger har imidlertid disse kontraktene, og de utgjør en liten andel av det totale strømforbruket. Også strømprisene for industri og tjenesteytende næringer steg i 2017. Prisen økte med 5,5 prosent til 30,8 øre/kWh, ekskludert avgifter og nettleie. (©NTB)

Statsminister Theresa May vil innføre makspriser på strøm og gass i Storbritannia for å bekjempe det hun omtaler som ublu priser. Et nytt lovforslag som legges fram for Parlamentet mandag, skal gi reduserte regninger for 11 millioner husstander. Markedsregulatoren Ofgem pålegges å innføre en makspris fram til 2020, med mulighet for årlig forlenging fram til 2023, melder Reuters. Regjeringen sier enkelte kunder i dag betaler flere tusen kroner mer enn de bør. Maksprisene skal regulere de dyrere kontraktene som kunder overføres til etter at tidsbestemte tilbud utløpet. – Det er ofte eldre eller personer med lav inntekt som ender opp med å betale ublu priser, så vi endrer loven for å få selskapene til å endre praksis. Dette vil føre til lavere regninger for millioner av familier. Dette er nok et skritt for å hjelpe folk å få endene til å møtes mens vi bygger et land som fungerer for alle, sier May. Energiselskapet Centrica er enig i at variable priser kan være vanskelig for kundene, men mener priskontroll ikke er veien å gå. Selskapet mener den nye loven vil svekke konkurransen og tilbudet i markedet. (©NTB)

Kronikk av av Olje- og energiminister Terje Søviknes og utenriksminister Ine Eriksen Søreide I aviser landet rundt er det flere, anført av Nei til EU og enkelte fagforbund, som hevder Norge både vil miste kontroll over energiressursene og oppleve høyere strømpriser som følge av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelsen i EUs energibyrå ACER. Slik er det ikke. Diskusjonene i media for øvrig har synliggjort at det foreligger en rekke misoppfattelser og feilinformasjon knyttet til vårt samarbeid med EU på energiområdet. Vi ønsker å rydde av veien disse misforståelsene. Den saken som ligger til behandling i Stortinget gjelder EUs tredje energimarkedspakke. Denne er et knippe rettsakter fra 2009 som videreutvikler det indre marked for energi, og som bygger på første og andre energimarkedspakke. Dette er et område vi allerede har et forpliktende samarbeid med EU på innenfor rammene av EØS-avtalen. Den tredje energimarkedspakken viderefører samarbeidet og sikrer like rammevilkår i Norge og EU. Det er innlemmelsen av disse rettsaktene i EØS-avtalen som Stortinget nå er invitert til å gi sitt samtykke til1. EUs energiunion er en politisk betegnelse fra 2015 på en rekke forslag og initiativer for å utvikle en mer felles og klimavennlig energipolitikk i EU. Energiunionen omfatter fem ulike «dimensjoner» og energimarkedet er én av disse. De enkelte lovforslagene som EU utarbeider innenfor energiunionen, må vurderes hver for seg og på vanlig måte med tanke på eventuell innlemmelse i EØS-avtalen, etter at de er vedtatt i EU. En av rettsaktene i energimarkedspakken er ACER-forordningen2. ACER er et byrå som skal fremme samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter for energi. ACER er først og fremst et rådgivende organ og en sentral faglig bidragsyter når det utvikles nytt regelverk for energimarkedene i EU. Norge vil ikke alltid ha sammenfallende økonomiske og politiske interesser med EU på energiområdet, men utviklingen i EU vil uansett ha betydning for norsk energisektor. Våre nærmeste naboland, som vi har felles kraftmarked med, er EU-land. EU er også vårt største eksportmarked for gass. Det er dermed viktig at Norge får mulighet til å påvirke utviklingen av regelverk som senere vil få betydning for oss. Slik mulighet får vi gjennom å delta i ACER. Så er det også slik at ACER kan fatte vedtak på avgrensede saksområder som involverer flere energireguleringsmyndigheter, enten fordi de ikke blir enige innen en angitt frist eller fordi de i fellesskap har anmodet ACER om å fatte vedtak. For EFTA-statene vil det være EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som har denne kompetansen. Grunnloven bygger på en forutsetning om at det er norske statsorganer som skal utøve myndighet overfor personer og foretak i Norge. Dersom slik myndighet overføres ut av riket, taler en om myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Eventuelle vedtak fra ESA knyttet til ACER-forordningen skal rettes til den norske reguleringsmyndigheten for energi, organisert som en egen del av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og ikke direkte mot norske personer eller foretak. Løsningen forutsetter at reguleringsmyndigheten følger opp med nødvendige vedtak overfor relevante aktører i Norge. Justisdepartementets lovavdeling vurderte på den bakgrunn at vedtakene etter ACER-forordningen ikke vil få direkte internrettslig virkning i Norge, og at det dermed ikke foreligger myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. EUs tredje elmarkedsdirektiv 3, som inngår i energimarkedspakken, stiller krav om at reguleringsmyndigheten i NVE skal være uavhengig og ikke kunne instrueres av regjeringen i enkeltsaker. Det er i den offentlige debatten reist spørsmål ved om dette aspektet gjør at ESAs vedtakskompetanse overfor reguleringsmyndigheten likevel må regnes som myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Regjeringen er opptatt av å få alle relevante synspunkter på bordet. Vi skal sikre oss at også dette aspektet blir godt belyst. Av den grunn er Lovavdelingen bedt om å gjøre en vurdering. Stortinget skal selvsagt holdes orientert. Det er ingen grunn til bekymring for at Norge skal gi fra seg råderett over viktige deler av energipolitikken. Norge vil også etter innlemmelsen av tredje energimarkedspakke beholde full suverenitet over energiressursene våre. Tilknytning til ACER vil ikke påvirke eierskapet til de norske kraftressursene. Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler. Vi har på den måten også kontroll over utbyggingen av strømnettet. Kort oppsummert: Det er fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk. Kronikken ble opprinnelig publisert i VG 14. februar. Gjengitt med forfatternes tillatelse.

De siste tallene viser en fyllingsgrad på 53,4 prosent i hele landet. Uken før lå fyllingsgraden på 57,0 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 50,4 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 43.915 GWh. Elspotområde 1 Elspotområde 1- Østlandet De siste tallene viser en fyllingsgrad på 36,9 prosent i elspotområde 1. Det er 4,5 prosentpoeng Mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 41,4 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 31,3 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 2.133 GWh. Elspotområde 2 Elspotområde 2 – Sørvestlandet Vannmagasinene i elspotområde 2 er nå 64,7 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 68,0 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 54,9 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 64,7 prosent tilsvarer det 21.184 GWh. Elspotområde 3 Elspotmoråde 3 – Midt-Norge I forrige uke lå fyllingsgraden på 40,0 prosent i elspotområde 3. Det er 4,4 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 44,4 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 45,7 prosent. Totalt har elspotområde 3 en kapasitet på 7.809 GWH og vannreservene tilsvarer nå 3.121 GWh. Elspotområde 4 Elspotmområde 4 – Nord-Norge For en uke siden var vannmagasinene 49,1 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 51,7 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 55,6 prosent. Totalt har elspotområde 4 en kapasitet på 19.367 GWH og vannreservene tilsvarer nå 9.508 GWh. Elspotområde 5 Elspotområde 5 – Vestlandet De siste tallene viser en fyllingsgrad på 48,2 prosent i elspotområde 5. Uken før lå fyllingsgraden på 52,7 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 44,4 prosent. elspotområde 5 har en kapasitet på 16.536 GWh og med en fyllingsgrad på 48,2 prosent tilsvarer det 7.969 GWh.

Arbeiderpartiet har laget en liste med krav som må på plass for at partiet skal slutte seg til EUs omstridte energibyrå ACER. For å gå med på å innlemme ACER i EØS-avtalen, vil Ap blant annet ha fastslått at to tredeler av de norske vannkraftressursene skal være offentlig eid, slik de er i dag, skriver Aftenposten. I tillegg er det et krav at bygging av nye strømkabler til utlandet skal bestemmes i Norge, at slike kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme og at eventuelle nye kabler til utlandet skal eies og drives av Statnett. – Reelle forutsetninger – Essensen er at vi ikke vil være med på noe som endrer eiendomsretten til norsk kraft. Vi vil fortsette politikken med at noe skal være offentlig eid. Vi tror ikke dette vil bli utfordret av EU, men vi vil forsikre oss om det, sier Espen Barth Eide til Klassekampen. Han er energipolitisk talsmann i Arbeiderpartiet og saksordfører for saken. – Om det ikke går å avklare, er det ikke sikkert vi er for, sier Eide, men legger til at han mener det er reelle forutsetninger. Ap håper å få med seg Kristelig Folkeparti og sikre et flertall som stiller klare betingelser før ACER blir en del av EØS-avtalen. Suverenitet Ungdomspartiet AUF vedtok denne uken å gå mot EUs tredje energimarkedspakke og ACER. – Vi vil ha suverenitet over kraften. Den tilhører fellesskapet, sier leder Mani Huseini. Han mener spørsmålet om å bli en del av ACER må behandles i henhold til grunnlovens paragraf 115, som krever tre firedels flertall på Stortinget for å avstå begrenset råderett til internasjonale samarbeid. Lovavdelingen i Justisdepartementet har tidligere vurdert dette og kommet fram til at det ikke kreves et slikt flertall for å bli med i det nye energibyrået. (©NTB)

Gjennom det nyopprettede selskapet NODES vil Agder Energi og Nord Pool utvikle og etablere en nøytral og uavhengig markedsplass for å møte utfordringene i fremtidens kraftsystem. Det forteller selskapene i en pressemelding. NODES vil tilgjengeliggjøre de fleksible ressursene som allerede eksisterer i kraftsystemet som det ikke har vært mulig å utnytte tidligere. Nye teknologiske løsninger gjør det mulig å handle kraft på alle nivåer i kraftsystemet i tilnærmet sanntid. – Når vi ser de utfordringene kraftsystemet står overfor trenger vi å tenke nytt. Hele ideen bak markedsplassen er å skape et mer effektivt og fremtidsrettet kraftsystem for fornybar energi. Sammen med Microsoft har vi allerede demonstrert hvordan avansert teknologi kan utnytte tilgjengelig fleksibilitet og gjøre strømnettet smartere. I prosjektet så vi raskt behovet for en ny markedsplass for å omsette denne fleksibiliteten. Dette kan også sees på som et alternativ til nettinvesteringer, samtidig som det skaper muligheter for gevinster hos både netteier og kundene som tilbyr sin fleksibilitet, sier konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi. – Gjennom det nyopprettede selskapet NODES skal vi utvikle en uavhengig markedsplass som tilbyr sikker og åpen handel. Vi har stor tro på at denne løsningen kan effektivisere samspillet mellom den økende graden av at forbrukerfleksibilitet og lokal produksjon som vi ser i dag, sier han. Flere samarbeidspartnere er allerede med i ulike prosjekter knyttet satsningen. Gjennom selskapet NODES ønsker Agder Energi og Nord Pool flere samarbeidspartnere velkommen til å inngå i pilotprosjekter.