Kategoriarkiv: årsregnskap

Østerriksk oljeselskap betalte 2,2 milliarder i skatt til Norge

Oljebransjen er Norges største og mest innbringende bransje. Mens selskaper i andre bransjer ville fått enorm oppmerksomhet hvis de hadde hatt mer enn én milliard i omsetning, er det flere oljeselskaper som folk flest utenfor bransjen knapt har hørt om selv om de omsetter for flerfoldige milliarder kroner. Et eksempel på det er det østerrikske olje- og gasselskapet Omv. Selskapets heleiede norske... Source

Oljeselskap brukte 546 millioner og solgte for 3 millioner kroner i fjor

Wellesley Petroleum AS er et av etterhvert mange norske olje- og gasselskaper som jobber med å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Dette er en lukrativ bransje når man lykkes, men veien til mål er dyr, og det illustreres godt med regnskapstallene til Wellesley. Selskapet gikk fra å ha oppført null i inntekter i 2016, til å levere en inntekt på 3.055.000 kroner i fjor. Det hadde kanskje ikke vært så ille hvis det var et typisk norsk oppstartsselskap, men dette er oljebransjen og her er tallene store. Så viser da også regnskapet at selskapet hadde driftskostnader på hele 545.965.000 kroner, altså godt over en halv milliard. Av dette utgjorde leteutgifter 461,6 millioner kroner, mens lønnsutgiftene endte på 40,9 millioner kroner fordelt på 22,3 årsverk. Dermed endte driftsresultatet med et underskudd på hele 542,9 millioner kroner. – Offshore oljeleting er en kapitalkrevende bransje, og våre tall reflekter den høye aktiviteten vi har hatt, og planlegger for det neste året, sier Kari Langvik Østhus, country manager i Wellesley Norge, til enerWE. Det sier seg selv at det skal litt til å bære underskudd i denne størrelsesordenen, men selskapet får refundert store deler av underskuddet gjennom leterefusjonsordningen. Den gir selskapet 78 prosent av de bokførte tapene i refusjon i november året etter. For Wellesley betyr det at de får en skatterefusjon på totalt 425.107 millioner kroner for 2017. – Vi er ikke i skatteposisjon på nåværende tidspunkt, da vi ikke har produksjon. Fra vårt ståsted er leterefusjonen helt avgjørende for å kunne konkurrere på like vilkår som våre konkurrenter som allerede er i skatteposisjon, sier Langvik Østhus. I motsetningen til hva mange later til å tro, er ikke leterefusjonsordningen en subsidie. Det er en ordning som sikrer at oppstartsselskaper og nye aktører får like vilkår som de store etablerte selskapene. De kan avskrive sine kostnader før overskuddene skattlegges, og kan dermed regne de løpende investeringskostnadene opp mot de enorme overskuddene som genereres når man lykkes i olje- og gassbransjen. Med leterefusjonsordningen får aktører som Wellesley like vilkår til å dekke utgiftene, og de er store selv med leterefusjonen. Etter at finansinntektene og -utgiftene er regnet med, ender årsresultatet med et underskudd på 127.918.000 millioner kroner. Det er fortsatt mye penger, men selskapet har en bokført egenkapital på 207 millioner kroner, og lån på til sammen 737,6 millioner kroner, så det bør ikke by på noen problemer. På spørsmål fra enerWE om hvordan Wellesley vil tjene penger i fremtiden, forteller Norges-sjefen at det er to veier å gå. – Wellesley planlegger å realisere verdiene av eventuelle funn gjennom salg, eller ved å bygge ut og produsere, slik som vi nå gjør med Cara-funnet, sier Langvik Østhus. Hvis selskapet lykkes kan det bli store gevinster – både for selskapet og for den norske stat. I går skrev enerWE om Statoils kvartalspresentasjon, og det faktum at de allerede har betalt 23,3 milliarder kroner i skatt i år. Så skal det sies at Statoil er den soleklart største aktøren på norsk sokkel, og at ingen andre når helt opp på det nivået. Det blir likefullt fort snakk om milliarder når oljeselskapene går fra minus til pluss.

Et godt driftsår for Skagerak Energi

Underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte i 2017 på 1 665 millioner kroner, en bedring på 27 prosent fra foregående år. – Høyere kraftpriser, god drift i alle selskaper og fortsatt reduksjon i driftskostnader bidrar samlet til en bedre inntjening for konsernet,sier konsernsjef Knut Barland i en pressemelding. Resultat etter skatt endte i 2017 på 552 millioner kroner mot 378 millioner kroner i 2016. Samlede investeringer i 2017 beløp seg til 852 millioner kroner. Hovedtyngden av investeringene har vært i Nett (79 %) og Kraft (12 %). Skagerak Nett er inne i en periode med store investeringer. I 2017 ble det investert for 671millioner kroner. De største prosjektene er den pågående utrullingen av AMS-målere, store investeringer i nettet knyttet til industrien på Herøya og til ny dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik. For Skagerak Kraft er skatt et betydelig kostnadselement. Den fornybare vannkraften beskattes høyere enn alle andre næringer, inkludert olje og gass. For 2018 ble det nok en skatteskjerpelse med ytterligere økning i grunnrenteskatten. Det er et paradoks at grønn og fornybar norsk vannkraft skattes så hardt at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter legges på is, sier Knut Barland. Skagerak Varme viser en fortsatt positiv utvikling med en økning i driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 10,2 millioner kroner, en økning på 50 %. Hovedsakelig er det økning i solgt volum, reduserte brenselskostnader og effektiv drift som gir den positive utviklingen. Ytterligere økning i salgsvolum og gjennomføring av tiltak for å bedre selskapets marginer skal gi lønnsom drift innen utgangen av 2020. 51 prosent av aksjene i Skagerak Naturgass ble i august solgt til franske Air Liquide, og selskapet har dermed knyttet til seg en betydelig europeisk aktør innen naturgass, biogass og hydrogen på eiersiden. Det totale sykefraværet i Skagerak-konsernet var i 2017 på 4,3 prosent, mot 3,1 prosent året før. Økningen skyldes primært økning i langtidssykefravær og det er liten sammenheng med yrkesrelatert fravær. Med to personskader i hele 2017 fortsetter den gode trenden frem mot målsettingen om null skader. Vårt fokus på HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og vår organisasjons engasjement rundt dette medfører at det er realistisk å tro at målsettingen om null skader kan nås, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi.

Pumpegigantens inntekter falt 750 millioner i fjor

Det har lenge vært utfordrende tider i norsk leverandørindustri. Det rammer også den bergenske pumpegiganten Framo As. Fakta Framo As Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift. Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor. Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet. Ved inngangen til 2017 var det 71 ansatte i Framo As. Kilde: Framo.digitroll.com Ifølge det ferske årsregnskapet for 2016 har færre oppdrag ført til et kraftig fall i selskapets inntekter. Les også: Eksklusivt intervju med Framos nye toppsjef – Som følge av lav oljepris har offshorebransjen også i 2016 generelt hatt lav investeringsvilje. Den generelle lave aktiviteten i bransjen rammer også Framo AS, skriver selskapets styre i årsrapporten. Tre kvart milliard ned I 2015 bokførte selskapet ganske nøyaktig 3,9 milliarder kroner i inntekter. Ved utgangen av fjoråret viser det ferske årsregnskapet 3,15 milliarder kroner i samme post. Det tilsvarer et inntektsfall på like under 750 millioner kroner. At Framo i for første gang kunne sette Höegh LNG kundelisten, og dermed inntok et nytt marked, er heller ikke nok til at utsiktene for 2017 er lystige. Framos toppsjef, Sameer Kalra. Foto: Chris Ronald Hermansen   – Det er fortsatt krevende tider for offshorenæringen. Dette har påvirket Framo AS negativt i 2016, og så langt i 2017, i form av liten ordreinngang, skriver styret i årsrapporten. Kuttet utgifter Samtidig har pumpegiganten kuttet utgifter. Selv om lønnsutgiftene steg med rundt 20 millioner kroner, har de totale utgiftene blitt redusert med 720 millioner. Den store nedgangen skyldes i hovedsak et kraftig kutt i varekostnader. Dette har sammenheng med den lave aktiviteten selskapet opplever. Opprettholder lønnsomhet Total ender selskapet med et resultat før skatt på 837 millioner kroner. Til tross for at dette er 400 millioner kroner mindre enn året før, opprettholder selskapet dermed god lønnsomhet, til tross for det kraftige inntektsfallet. Sysla har vært i kontakt med Framo As, som ikke ønsker å gi noen kommentarer utover det som fremgår i årsrapporten. Rapporten i sin helhet kan du lese her.