Kategoriarkiv: Enerwekat

Slik tapper strømeksporten norske vannmagasiner

Norge er en energinasjon, og vi produserer mer strøm enn vi forbruker. Ifølge de siste tallene fra SSB sto vannkraften for 96,3 prosent av strømproduksjonen i Norge i februar, og det er omtrent på dette nivået det ligger gjennom året. Vannkraftproduksjonen er regulerbar og hvor mye strøm som kan produseres avhenger av fyllingsgraden i de norske vannmagasinene. I de siste tallene fra NVE ligger fyllingsgraden for Norge som helhet på 29,6 prosent. Dette er 8,8 prosentpoeng under normalnivået for denne tiden av året. Norge er en del av et felles kraftnett med Sverige og Danmark, samt at vi har utenlandskabler til Nederland, Finland og Russland. Det er også nye kabler som er under utbygging til Tyskland og Storbritannia, samt at det foreligger en konsesjonssøknad om en strømkabel til Skottland. Det er i praksis ikke mulig å kutte de kablene vi har, så debatten om utenlandskabler går på hvorvidt vi skal bygge flere eller ikke. En gjennomgang av hvordan utvekslingen av strøm med utlandet påvirker fyllingsgraden i norske vannmagasiner er likevel interessant, selv om det selvsagt blir en analyse som preges av et høyst teoretisk utgangspunkt. En fyllingsgrad på 29,6 prosent tilsvarer at norske vannmagasiner har en tilgjengelig kapasitet på 24.347 GWh av en total kapasitet på 82.224 GWh med strøm. Hvis vi ser på importen og eksporten de siste 12 månedene (mars 2017 til februar 2018) så viser tallene fra SSB at vi eksporterte 21.748 GWh samtidig som vi importerte 6.056 GWh. Det ga oss et eksportoverskudd på 15.692 GWh. Legger vi denne eksporten sammen med den tilgjengelige kapasiteten i vannmagasinene får vi 40.039 GWh. Det tilsvarer en fyllingsgrad på 48,7 prosent, altså hele 19,1 prosentpoeng mer. Selv om det er markant høyere er det ikke mer enn at de norske vannmagasinene har hatt høyere nivåer enn det på denne tiden. I 2012 lå fyllingsgraden på 50,5 prosent i samme uke. Året før, i 2011, var den imidlertid helt nede på bunnoteringen 18,1 prosent. Det er også verdt å merke seg at det også i år kan forandre seg raskt. Mars har vært en kald måned uten så mye snøsmelting, og i flere av ukene har Norge importert mer strøm enn vi eksporterte. Det kan derfor fort gi store utslag hvis vi gjør den samme regneøvelsen senere i år. Les også: Strømeksporten økte med 15,1 prosent i februar Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert 3 uker på rad – Fyllingsgraden under normalt

Seadrill-aksjen til værs på Oslo Børs

Seadrill-aksjen steg med over 40 prosent etter børsstart mandag etter nyheten om at kreditorene godtar den foreslåtte refinansieringsplanen. Kort tid etter børsåpning mandag ble Seadrill-aksjen omsatt for 2,45 kroner. Det er en økning på over 45 prosent fra fredagens sluttkurs. Mandag morgen varslet selskapet at kreditorene til det konkurstruede selskapet har godtatt redningsplanen som blant annet innebærer at Seadrill får tilført 1,08 milliarder dollar, tilsvarende 8,46 milliarder kroner, i frisk egenkapital. Etter 45 minutters handel mandag hadde hovedindeksen på Oslo Børs steget med 0,21 prosent. (©NTB)

Norsk Hydro og Statkraft inngår langsiktig kraftavtale

Norsk Hydro og Statkraft har inngått en langsiktig avtale om levering av kraft fra 2021 til 2038. Totalt skal Statkraft levere 0,75 terawattimer i året fra 2021 til 2030 og 1 terawattime fra 2031 til 2038 til Norsk Hydros aluminiumsverk i Norge. 1 terawattime er omtrent like mye strøm som det brukes i Drammen på ett år. – Vi har et godt og langvarig forhold til Statkraft, og jeg er glad for at vi har vært i stand til å sikre ytterligere langsiktig fornybar kraft til vår norske aluminiumsportefølje på konkurransedyktige vilkår, sier konserndirektør og leder for energi og forretningsutvikling i Norsk Hydro, Arvid Moss, i en pressemelding. Også Statkraft er fornøyd med å forlenge samarbeidet med Hydro. – Den kraftkrevende industrien i Norge er vår viktigste kunde. Det gleder meg at Statkraft kan tilby konkurransedyktige kontrakter og fortsatt være en foretrukket partner for industrien, sier Hallvard Granheim, konserndirektør for markedsoperasjoner og IT i Statkraft. (©NTB)

Enighet om refinansieringsplanen for Seadrill

Kreditorene har gitt sin støtte til redningsplanen for det konkurstruede John Fredriksen-selskapet Seadrill. Ifølge en melding fra Seadrill mandag morgen var 529 av totalt 530 stemmer som kreditorene sendte inn, for den foreslåtte refinansieringsplanen. – Stemmeresultatet viser den brede støtten fra kreditorene og aksjonærene til selskapets restruktureringstiltak, skriver Seadrill. Redningsplanen innebærer blant annet at Seadrill får tilført 1,08 milliarder dollar, tilsvarende 8,46 milliarder kroner, i frisk egenkapital. En høring for å bekrefte planen er ventet å begynne 17. april. Seadrill har vært under konkursbeskyttelse i USA siden september i fjor. (©NTB)

Strømeksporten økte med 15,1 prosent i februar

Fredag la SSB frem oppdaterte tall for produksjon, forbruk, eksport og import av elektrisitet i Norge. De viser tallene frem til og med februar i år. Totalt endte strømproduksjonen på 14.796 MWh i februar, noe som er en økning på 12,5 prosent fra samme måned i 2017. Vannkraften sto for 96,3 prosent av strømproduksjonen, mens varmekraft sto for 1,8 prosent og vindkraft sto for 1,9 prosent. Vindkraften økte dog med hele 33,6 prosent fra samme måned i fjor. Totalt ble det forbrukt 12.460 MWh, noe som ga et kraftoverskudd på 2.336 MWh. 1.731 MWh ble eksportert til utlandet, samtidig som vi importerte 358 MWh. Eksporten økte forøvrig med hele 15,1 prosent sammenlignet med februar i 2017. Vi skriver nå april måned, og SSB-tallene viser strømutviklingen i februar. Etter det har det skjedd en del på strømfronten. Blant annet har Norge hatt flere uker der vi har importert mer strøm enn vi har eksportert, noe som er veldig uvanlig. Les også: Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert 3 uker på rad – Fyllingsgraden under normalt

Trøndelag Ap: Vedtak om varig vern av LoVeSe

Trøndelag Ap har vedtatt varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Dermed har nok et lokallag gått mot fjorårets landsmøtevedtak. Saken ble vedtatt med 127 mot 95 stemmer. Dette er en klar seier til AUF og også tidligere Sør-Trøndelag Ap, skriver Adresseavisen. – Dette er spikeren i kista for kompromissforslaget fra forrige landsmøte. Nå skal Ap bli en garantist for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe), sier AUF-fylkesleder Julie Instad Hole. Trond Giske (Ap) er uenig i vedtaket. – Flertallet rår. Jeg er uenig, og støtter det fornuftige kompromisset vi kom fram til på landsmøtet i fjor, sier Giske til Adresseavisen om søndagens vedtak. Disse fylkeslagene har nå gått inn for mer vern enn Aps nåværende politikk: Oslo, Akershus, Sogn og Fjordane, Hedmark, Østfold, Buskerud, Vestfold, Oppland og Møre og Romsdal. Trøndelag Ap går for varig vern, samtidig som de understreker behov for nytt leteareal I innstillingen skriver komiteen: «Norsk olje- og gassnæring skal være en viktig næring for Norge i flere tiår framover. Det er fortsatt behov for nytt leteareal, ny produksjon og bedre utnyttelse av eksisterende felt, før rørene går tomme fra Norskehavet og sørover. Nye letemodeller kan også avdekke nye funn, slik man opplevde med giganten Johan Sverdrup, som i flere tiår lå uoppdaget foran nesetippen på selskapene.» (©NTB)

Enighet i meklingen mellom LO og NHO

Økt lønn og bedre AFP – Vi har hatt store og vanskelige tema på bordet, og jeg er glad for at vi har kommet fram til et anbefalt forslag som samtlige LO-forbund stiller seg bak, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i en pressemelding. – Jeg er spesielt fornøyd med at vi har kommet i mål med kravene våre om Avtalefestet pensjon (AFP). Vi har tettet hull i dagens AFP-ordning og lagt grunnlaget for en ny og forbedret AFP. Og vi har også fått på plass et slitertillegg, utdyper LO-lederen. LO og Fellesforbundet har videre vunnet en viktig seier i kampen mot sosial dumping, ved at reise, kost og losji sikres for utsendte arbeidstakere. Klokken 14.00 søndag kom LO og NHO til enighet i årets tariffoppgjør, 14 timer på overtid. Det generelle lønnstillegget blir på kr 1 i timen fra 1. april 2018, det vil si kr 1950 i året. I tillegg ble det gitt et lavlønnstillegg på kr 2,50 i timen, kr 4875 i året, totalt kr 6825, til alle på overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. (Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er kr 464 139 i året.) – Dette er i tråd med vårt krav om økt kjøpekraft for alle våre medlemmer, samtidig som vi løfter de lavest lønte, mange av dem kvinner, slår Hans-Christian Gabrielsen fast. -Dessverre kom vi ikke i mål med kravet om opptjening fra første krone i den obligatoriske tjenestepensjonsordningen (OTP). -Vi legger ikke kravet fra oss. Dette skal vi kjempe for, både politisk og overfor arbeidsgiverne. OTP er en lovfestet ordning, og i første omgang følger vi opp kravet overfor myndighetene i forbindelse med forslagene om endringer i tjenestepensjonene som nå er til behandling, sier LO-lederen. Partene er enige om mål og rammer for en ny, framtidig avtalefestet pensjon (AFP). Den nye ordningen vil fortsatt være en kvalifiseringsordning, men AFP-pensjonen den enkelte får, vil henge tettere sammen med hvor mange år de har jobbet i en AFP-bedrift. På den måten vil flere, også yngre arbeidstakere, nyte godt av ordningen, og langt færre vil falle ut. Detaljene rundt den nye AFP-ordningen skal utredes, sammen med myndighetene og tas inn i et senere tariffoppgjør. LO-medlemmene skal deretter få ta stilling til den nye AFP-ordningen i uravstemming.

ZERO jubler for Høyre-vedtak om Oljefondet

– Verden trenger enorme investeringer i ny fornybar energi, og en slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sier Marius Holm, leder i ZERO i en pressemelding. Som del av resolusjonen «Grønn omstilling» vedtok landsmøtet at Høyre vil «La SPU investere i unotert infrastruktur for fornybar energi med samme krav til lønnsomhet som for andre investeringer». En slik åpning har blitt anbefalt av Norges Bank og en rekke faginstanser. Finansdepartementet har så langt sagt nei, men i Jeløya-erklæringen ble regjeringspartiene enige om å «vurdere å åpne» for slike investeringer. ZERO jubler for at Høyre nå har slått fast at partiet vil få dette til. – En åpning for å investere direkte i fornybar energi vil ha stor betydning for det globale klimaarbeidet. Det er også bra for Norge, siden det vil bidra til bedre avkastning og mindre samlet risiko for fondet, sier Marius Holm, leder i ZERO. I et brev til Finansdepartementet i februar sa NBIM at manglende åpning for investeringer i unotert fornybar infrastruktur «begrenser handlingsrommet vi som forvalter har til å tilpasse oss finansielle konsekvenser av klimaendringer». Tirsdag legger Regjeringen fram årets stortingsmelding om forvaltningen av Oljefondet. I følge NTB så jubler også MDG. – Det er på høy tid at oljefondet får investere i unotert infrastruktur, mener MDGs Rasmus Hansson. – Vi forventer nå at Regjeringen følger opp regjeringserklæringen og Høyres ferske vedtak og åpner for å investere direkte i fornybar energi. Dersom åpningen ikke kommer i stortingsmeldingen, forventer vi at Høyre tar initiativ til å løse saken på Stortinget, sier Holm.

Godkjente utbyggingsplan for Ærfugl

Olje- og energidepartementet skriver i en pressemelding at de i dag har godkjent utbyggingsplanen for Ærfugl-feltet i Norskehavet. Feltet er en undervannsutbygging og vil knyttes opp til Skarv produksjonsskip. – Jeg er glad for å kunne godkjenne utbyggingsplanen for Ærfugl-feltet i dag. Utbyggingen innebærer en investering på om lag 8,5 milliarder kroner og bidrar til å opprettholde aktivitetsnivået i industrien, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Ærfugl-feltet er et smalt, men nesten 60 km langt gass- og kondensatfelt i Norskehavet, og ligger i nærheten av Skarvfeltet om lag 200 km vest for Sandnessjøen. Feltet bygges ut i to faser med seks havbunnsrammer. Disse knyttes opp til produksjonsskipet på Skarv-feltet for prosessering og lagring. Kondensat vil bli eksportert til markedet på skytteltankere, mens gass vil bli eksportert via eksisterende gasseksportrørledninger til markedene i Europa. Forventede utvinnbare reserver er anslått til 44 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (o.e.), hvorav om lag 85 pst. er gass. – Dette er nå den femte utbygginsplanen jeg godkjenner på under to uker. Til sammen utløser disse prosjektene investeringer på om lag 34 milliarder kroner, og gir et betydelig bidrag til å skape arbeidsplasser og ringvirkninger i samfunnet for øvrig, sier Søviknes. Produksjonsstart er forventet i 4. kvartal 2020 og antatt produksjonstid er 15 år.

Oppdaget lekkasje ved atomreaktoren i Halden

En feil i en ventil ved atomreaktoren i Halden har ført til fare for lekkasje av radioaktivt tungtvann. Reaktoren startes ikke opp som planlagt neste uke. Det er Teknisk Ukeblad som melder dette. I en pressemelding på hjemmesidene for Institutt for energiteknikk (IFE) skriver direktør Atle Valseth at det ikke er skjedd noe som representerer en fare for helse, miljø eller sikkerhet. Reaktoren har vært stengt for vedlikehold og feilen som har oppstått vil forsinke en oppstart i flere måneder. Feilen ble oppdaget fredag 23. mars i forbindelse med rutinemessig tilstandskontroll. – Vi oppdaget feilen og varslet umiddelbart Statens strålevern om lekkasjen. Dette er en sluseventil og barriere mot tap av tungtvann, men vi kan ikke åpne den uten å foreta omfattende sikkerhetsanalyser, sier Valseth til ukebladet. Han understreker at det ikke er lekket ut radioaktivt vann til det ytre miljøet. Arbeidet med å undersøke årsaken til ventilfeilen krever store ressurser. I tillegg har IFE viktige oppgaver knyttet til håndtering av det norske atomavfallet. – Sikkerhet kommer alltid først ved IFE. Det krever at vi har dagens bemanning, sier Valseth. (©NTB)