Kategoriarkiv: Enerwekat

Rapport: Mindre kullkraft i verden fra 2022

Den samlede kapasiteten til alle verdens kullkraftverk vil begynne å synke i 2022, ifølge en ny rapport fra miljøorganisasjoner. Årsaken er at det bygges færre nye kraftverk – og at nybyggingen ikke lenger vil veie opp for gamle kraftstasjoner som tas ut av drift. I to år på rad har nybyggingen fulgt en nedadgående trend, ifølge rapporten fra Greenpeace, Sierra Club og CoalSwarm. Hvis trenden fortsetter, vil den samlede kapasiteten i verden begynne å synke om fire år. Funnene er i tråd med data fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som nylig erklærte at kullkraft har gått inn i et tiår med stagnasjon. En viktig forklaring er at mange kullprosjekter er blitt skrinlagt i Kina og India. Kullkraft medfører svært høye utslipp av klimagassen CO2. Selv om bruken av kullkraft om noen år kan være på vei nedover, ligger det ikke an til at nedgangen vil gå raskt nok til at verdens klimamål vil bli nådd. (©NTB)

– Vindkraftbransjen er på vei til å dekke 10 prosent av energiproduksjonen i Norge

I dag arrangerer vindkraftforeningen Norwea sin årskonferanse, og det er en bransje med høy selvtillit som presenterer seg selv og sine medlemmer. Administrerende direktør Øivind Isachsen åpnet arrangementet med å takke oljen for alt den har gjort for Norge og verden, samtidig som han påpekte at oljen vil få mindre påvirkningskraft i dette århundret enn i forrige. Han viste til at fornybare energikilder som sol- og vindkraft gir nye muligheter til fattige land som tidligere måtte bruke mye av sin lille pengemengde på å kjøpe energi. – Land kan gå fra å være energifattige og avhengig av import av olje, gass og kull til å generere sin egen fornybare energi, sier Isachsen. Samtidig slo han fast at det er godt å være norsk også i denne delen av det globale energimarkedet. – Vi har de beste vindressursene i Europa, sier Isachsen. Når enerWE rapporterer de månedlige tallene for kraftproduksjon i Norge, er det fortsatt vannkraften som dominerer. Avhengig av tid på året står den for omtrent 96 prosent av den norske kraftproduksjonen. Det vil imidlertid endre seg etterhvert som det blir stadig mer vindkraftproduksjon i Norge. – Vindkraftbransjen er på vei til å dekke 10 prosent av energiproduksjonen i Norge, sier Isachsen. Han mener at dette er bra for Norge, og bra for businesss. Samtidig gjorde han det klart at dette ikke kommer av seg selv, og at bransjen må være gode på utbyggingen og iverksettelsen av nye vindkraftparker. – Vår utbygging må foregå problemfritt. Våre lokalsamfunn må oppleve oss som gode arbeidsgivere og aktører som skaper lokale arbeidsplasser, sier Isachsen. Totalt sett produserer Norge mer strøm enn vi forbruker, og på årsbasis har vi derfor et kraftoverskudd. Kraftmarkedet er imidlertid mer komplisert enn som så, og i løpet av de fleste døgn er det flere timer der Norge importerer mer strøm enn vi eksporterer. Samtidig er den norske kraftkrevende industrien en viktig kundegruppe som er opptatt av å inngå langsiktige og omfattende strømavtaler. De er da også en viktig grunn til at vindkraften kan bygges ut i Norge. – Vi elsker norsk kraftkrevende industri. Deres forbruk gjør at vi kan bygge ut vindkraft, sier Isachsen. – Vår ambisjon er at forelskelsen mellom norsk industri og norsk vindkraft skal gå over i et langvarig forhold, sier Isachsen. Avslutningsvis kom Isachsen innom konkurransen med den etablerte vannkraften. – Vi er veldig fornøyde med å gi den gamle norske vannkraften konkurranse, sier Isachsen. Vannkraften har vært bærebjelken for Norge i over 100 år, og den vil nok fortsette å være det i mange mange år til. Samtidig er det ingen tvil om at vindkraften også kommer for fullt, samtidig som det er begrenset hvor mye mer vannkraft Norge kan bygge ut. Frem til nå har vindkraften i stor grad vært avhengig av subsidier og støtteordninger, men dette er i ferd med å bli et forbigått problem. Norwea og bransjen ser for seg en fremtid der vindkraften vil klare å konkurrere på markedsfvillkår. – Vi ber ikke om subsidier. Vi ber om å gi oss muligheter, sier Isachsen.

Støre ber velgerne stole på Ap i Acer-saken

Rødt vil ha folkeavstemning. SV og Sp ber om utsettelse. Men Ap-leder Jonas Gahr Støre holder på sitt: Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. Når stortingsflertallet senere torsdag avviser Rødts forslag om folkeavstemning og sier nei til en utsettelse stemmer Arbeiderpartiet mot sine rødgrønne partnere og sammen med regjeringspartiene og MDG. Det blir flertall for norsk tilslutning til energibyrået Acer. Støre sier han er forhindret fra å delta i stortingsdebatten, men han har uansett et budskap til kritiske røster i LO, AUF og på grasrota i eget parti: – Arbeiderpartiet ville ikke på vilkår inngått en avtale som svekket nasjonalt eierskap, suverenitet og styringsrett over våre naturressurser. Dette har ligget i vår historie siden vannkraften ble underlagt konsesjonslover, poengterer han overfor NTB. – Lite opplysende Senterpartiet frykter høyere strømpris og tøffere tider for kraftkrevende industri. Rødt mener Ap tar side med kraftbransjen og faller industrien, fagbevegelsen og egne folkevalgte i ryggen. Fra SV kommer påstanden om at Norge avgir suverenitet på et helt sentralt område ved å slutte seg til det som beskrives som EUs energiunion. Støre kobler på sin side partienes motstand med ønsket om å si opp EØS-avtalen. – De bruker også denne saken for å få Norge ut av EØS, hevder Støre. Han sier det er sterke følelser i sving. – Noen ønsker å framstille det som om vi avgir eierskap og kontroll over norske kraftressurser. Det er feil. Deler av debatten har vært lite opplysende for å si det sånn. – Mener du at LO, AUF, flertallet av Aps fylkeslag og over 100 ordførere har misforstått hva denne saken egentlig dreier seg om? – Nei, det mener jeg ikke. Deres argumenter har tvert imot vært førende for de krav Arbeiderpartiet har stilt og fått gjennomslag for. – Store endringer Støre viser til de åtte «ufravikelige» kravene som Aps landsstyre har stilt i sakens anledning. Han mener selv at alle krav er innfridd, noe motstanderne betviler. Selv langt inn i fagbevegelsen er det skepsis til hvor langt garantiene egentlig går. Konkret er det frykt for at den planlagte kabelen North Connect mellom Norge og Skottland vil bli bygd før erfaringene fra de andre kablene er høstet. Det vil føre til høyere strømpriser og svekkede konkurransevilkår for norsk industri, hevder kritikerne. – De som kommer med skremsler burde være ærlige nok til å innrømme at veien hadde ligget åpen for North Connect uten den avtalen som vi nå har inngått, parerer Støre. – Vi har fått til en endring av blå energipolitikk som få kunne drømme om. Vi presser gjennom en endring i energiloven som innebærer at alle kabler i framtiden skal eies og drives av det offentlige. I tillegg skal nye kabler være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og det må høstes erfaringer med eksisterende og planlagte kabler, fortsetter han. – Flertall er flertall Støre viser til uttalelsene fra statsminister Erna Solberg (H) på Facebook onsdag. – Der bekrefter hun at det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om North Connect skal bygges eller ikke, blir aktuelt, hevder han. – Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen North Connect-kabel, påstår han. Støres forsikringer til tross, da stortingsgruppa tirsdag behandlet saken ble et forslag om å utsette den stemt ned med knapp margin. Ap-veteran Martin Kolberg og tidligere nestleder Trond Giske er blant dem som ønsket utsettelse. – Det var en grundig og opplyst debatt, og et flertall gikk inn for vedtak. Et flertall er et flertall. Å utsette denne saken ville ha bidratt til mer usikkerhet og ytterligere mobilisere dem som er motstandere av EØS-avtalen, fortsetter han. (©NTB)

ABB åpner nytt senter for samhandling i Norge

Denne uken åpnet ABB sitt nye samhandlingsenter i Oslo. Borghild Lunde leder ABB Olje og gass. – Vi ønsker å hjelpe kundene våre til å få mer ut av sine anlegg, forteller hun til enerWE. Espen Storkaas  er Vice President Digital, Upstream Oil & Gas, ABB. – Nå kan vi innovere raskere og levere bedre verdi, forteller Storkaas til enerWE. Vi kan utvikle teknologi raskere ved å putte tjenesteleveranser sammen med innovasjonsprosesser. Borghild Lunde forteller at kundene nå skal kunne abonnere på en tjeneste som kombinerer software og eksperter. – Dette har først blitt mulig nå fordi oljeselskapene trenger å få mer ut av sine penger. Se intervju fra åpningen øverst i saken.

Rødt krever folkeavstemning om Acer

Rødt mener det finnes motstandere av EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer i alle partier som vil stemme for, og krever folkeavstemning om saken. – Når næringslivstoppene og partieliter både på høyre og venstre side er skjønt enige om noe, er det å la folk få si sin mening sannsynligvis det eneste som kan hindre at toppene får gjennomslag. Det er den viktigste erfaringen fra folkets nei til EU i 1994, sier Rødt-representant Bjørnar Moxnes. Rødt fremmet derfor et forslag med følgende ordlyd i Stortinget torsdag: «Stortinget ber regjeringen avholde en rådgivende folkeavstemning om Norge skal slutte seg til EUs energibyrå Acer. Saken utsettes i påvente av resultatet fra folkeavstemningen.» Moxnes viser til at det i så godt som alle partier som forsøker å banke gjennom Acer, i dag finnes motstandere. Han peker også på et utdrag fra Frps partiprogram for inneværende stortingsperiode, der det heter: «I ulike samfunnsmessig betydningsfulle saker ønsker Frp at innbyggerne skal kunne benytte seg av folkeavstemning.». – Vi utfordrer Frp som sier at ved samfunnsmessige betydningsfulle saker er de for folkeavstemninger. Dette er en sak som handler om å avgi suverenitet. Denne saken kan få dramatiske konsekvenser for både strømpriser og industripolitikk. Hvis ikke dette er en sak av samfunnsmessig betydning, vet ikke jeg, sier Bjørnar Moxnes. Han mener det han kaller såkalte garantier som Ap har forhandlet fram, er lite verdt så lenge de ikke er inngått med EU. Han påpeker dessuten at garantiene allerede før saken er ferdigbehandlet i Stortinget viser seg å være stadig mindre til å stole på. – Kraftkabler er tykkere enn politikerløfter. Men i Arbeiderpartiets stortingsgruppe var det mange som ikke ønsket å stå bak forliket med regjeringa i dagens behandling. Om disse følger samvittigheten og ikke partipisken, kan utfallet se annerledes ut, sier Moxnes videre. (©NTB)

– Verdiskapningen vår i Akershus er nesten dobbelt så stor som turistindustrien

enerWE er tilstede på Subsea Valley Conference. Bjørn Tore Markussen er styreleder i Subsea Valley. Han forteller at de rundt 200 medlemmene i Subsea Valley bidrar med stor verdiskapning i regionen. – Vi sysselsetter ca. 32.000 ansatte i våre medlemsbedrifter og har en netto verdiskapning fra regionen til nasjonal økonomi på 49,3 milliarder kroner. Han forteller at de også har sammenliknet seg med andre industrier. – Verdiskapningen vår i Akershus er nesten dobbelt så stor turistindustrien. I Oslo så er vi halvparten av turistindustrien. Se hele intervjuet øverst i saken.

Frp kjemper for vindmøller med MDG

En heller uvanlig allianse i norsk politikk, men nå slår Frp og MDG sine pjalter sammen i et forsøk på å få fortgang i norsk satsing på havvind. – Vi krangler jo så mye at det er hyggelig å være enige en gang iblant også, sier Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB. – Jeg trives veldig godt med å være uenig med MDG i de aller fleste saker, men akkurat i denne saken så er vi enige. Dette handler om å bygge opp en norsk industri for eksport av havvindteknologi, sier Frps Gisle Meininger Saudland til NTB. Høyre og Venstre stiller seg også bak representantforslaget som ble fremmet torsdag. Konsesjoner Konkret ber de fire partiene regjeringen om å utarbeide en detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel. I tillegg skal regjeringen se på erfaringene fra andre land med ulike støttemekanismer i internasjonale vindprosjekters tidlige fase. Hensikten er å stimulere til rask utvikling av en lønnsom havvindnæring her til lands. – Dette er bare første steg, men ved å få på plass et detaljert og grundig lovverk for havvind, kan vi også få fiskerinæringen med fra starten av. Og fiskerinæringen er en selvsagt og viktig part i dette, sier Stoknes. Saudland i Frp mener Norge har et stort fortrinn når det gjelder å kunne bygge opp et slagkraftig havvind-miljø. Han viser til erfaringene fra flere tiår med teknologisk krevende utvinning av olje og gass på norsk sokkel. – Jeg er også glad for at MDG støtter regjeringens offensive havvindsatsing, sier Saudland. Dratt beina etter seg Men til denne siste påstanden tar Stoknes og MDG ikke uventet replikk. For ifølge De Grønne har regjeringens havvindsatsing så langt vært alt annet enn imponerende. – Regjeringen har dratt beina etter seg. Det grønne skiftet har ennå ikke kommet – de store pengene blir fortsatt investert i olje. Spørsmålet er når regjeringen skal slutte å satse mot seg selv, sier Stoknes. Han hevder Statoils og flere andre aktørers ønsker om å investere i flytende havvind, er satt tilbake av mangelen på et detaljert regelverk, ikke minst for hvordan utlysning og tildeling av konsesjoner skal foregå. Et eksempel på hvordan en slik modell for tildeling av lisenser kan utformes, finner man ifølge MDG i land som Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland, der det har vært avholdt auksjoner av havvindfelt. (©NTB)

Greenpeace bordet norsk borerigg

Aktivister fra Greenpeace Norge har bordet boreriggen West Hercules i Skipavika utenfor Bergen. Riggen skulle dra på oppdrag for Statoil i Barentshavet. Avgangen er nå forsinket på grunn av at to aktivister har tatt seg inn på riggen, skriver Teknisk Ukeblad. – Vi bruker de virkemidlene vi har for å få Statoil og norske myndigheter til å ta klimasituasjonen på alvor, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen. De to aktivistene gikk om bord like før klokken 8.00 torsdag morgen, og befinner seg fortsatt om bord ved 10-tiden. Aktivistene sender direkte fra riggen på sin Facebook-side. Greenpeace melder at all aktivitet er på riggen er stoppet. I tillegg til de to om bord er det også flere aktivister i kajakker i farvannet rundt riggen. West Hercules skal bore to letebrønner i Barentshavet i sommer, og har opsjoner på ytterligere fem letebrønner. Riggen eies av Seadrill og opereres av datterselskapet North Atlantic Norway Ltd. Pressetalsperson Morten Eek i Statoil ønsker ikke å kommentere aksjonen direkte, men sier at de planlagte letebrønnene i Barentshavet er tildelt i tråd med praksis fra norske myndigheter. – Jeg kan ikke si noe spesifikt om aksjonen, jeg har ingen verifisert informasjon om den. Men jeg vil oppfordre dem som vil demonstrere til å gjøre det i trygge og forsvarlige former, sier han. (©NTB)

IEA bekrefter ny økning i klimautslippene

Verdens CO2-utslipp har igjen begynt å stige, etter tre år hvor de lå stabilt, bekrefter Det internasjonale energibyrået (IEA). Økningen i utslippene fra produksjon og bruk av energi i 2017 anslås til 1,4 prosent i en ny rapport fra IEA. – Det viser at den nåværende innsatsen for å bekjempe klimaendringene langt fra er nok, sier organisasjonens leder Fatih Birol. IEA-rapporten bekrefter utviklingstrekkene som forskere tilknyttet Global Carbon Project presenterte i november i fjor. De anslo da at de globale CO2-utslippene fra fossile energikilder og industri ville stige 2 prosent i 2017. Utviklingen ble beskrevet som «svært skuffende» etter tre år med stabile utslipp. Utflatingen hadde tent håp om at utslippene snart ville begynne å synke. – Nyheten om at utslippene stiger etter en tre års pause, er et gigantisk sprang bakover for menneskeheten, uttalte Amy Luers, som leder forskningsnettverket Future Earth og tidligere var rådgiver for USAs president Barack Obama. Økningen skyldtes i stor grad voksende klimautslipp i Kina, ifølge Global Carbon Project. Utslippene i USA og flere andre viktige industriland gikk ned i fjor. (©NTB)

Fyllingsgraden synker ned mot en tredjedel

Hele landet De siste tallene viser en fyllingsgrad på 35,4 prosent i hele landet. Det er 3,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 38,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 37,9 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 29.092 GWh. Hele landet Elspotområde 1 – Østlandet Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh. Vannmagasinene i elspotområde 1 er nå 16,2 prosent fulle. Det er 3,7 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 19,9 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 14,9 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 16,2 prosent tilsvarer det 939 GWh. Østlandet Elspotområde 2 – Sørvestlandet Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh. I forrige uke lå fyllingsgraden på 46,8 prosent i elspotområde 2. Uken før lå fyllingsgraden på 50,2 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 45,1 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 46,8 prosent tilsvarer det 15.304 GWh. Sørvestlandet Elspotområde 3 – Midt-Norge Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh. I uke 11 lå fyllingsgraden for elspotområde 3 på 21,3 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 24,2 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 29,9 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 21,3 prosent tilsvarer det 1.664 GWh. Midt-Norge Elspotområde 4 – Nord-Norge Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh. I uke 11 lå fyllingsgraden for elspotområde 4 på 35,6 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 38,1 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 45,0 prosent. Totalt har elspotområde 4 en kapasitet på 19.367 GWH og vannreservene tilsvarer nå 6.889 GWh. Nord-Norge Elspotområde 5 – Vestlandet Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh. Tallene viser at fyllingsgraden lå på 26,0 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 29,7 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 27,1 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 4.296 GWh. Vestlandet Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.