Ditlev Engel, direktør i DNV GL Energy og spesialutsending for klima og energisaker, er klokkeklar på hva han mener den maritime industrien langs norskekysten bør satse på.
– Mitt forslag er å fokusere på vindkraft offshore. Kostnadene er gått dramatisk ned og mulighetene er store. Forholdene ligger godt til rette og jeg mener dette er en veldig god mulighet for norske verft langs kysten, sa Engel på Haramskonferansen på Sunnmøre tidligere denne måneden.
– Kanskje kan dette være den nye type rigger som industrien på Vestlandet kan bygge. Så spørs det om vi har fantasien til å finne løsningene, la han til overfor NETT NO etterpå.
Prisen er avgjørende
– Det viktigste er at prisen per produsert kilowattime fra fornybar energi er blitt så lav at det ikke lengre er et spørsmål om pris. Spørsmålet er om vi får laget system som passer inn til de nye økonomiske realitetene, la Engel til.
DNV GL-direktøren mener elektrifiseringen av samfunnet vil dobles. Det vil i første omgang føre til langt flere elbiler og elferjer globalt. Hans spådom var at halvparten av alle nye biler allerede i 2023 vil ha en form for elektrisk framdrift. Engel mente det også ville bli et stort marked i USA, til tross for retorikken til president Trump.
– Ikke bekymre dere for om verden vil elektrifiseres: Den vil det, slo han fast.
Fikk du med deg Syslas artikkelserie om batterirevolusjonen til sjøs? Les mer her.
Vindkraft uten statsstøtte
Hvordan ulike energiformer skattlegges vil være blant de avgjørende spørsmålene. Han viste til erfaringer fra Nederland, hvor det i løpet av fjoråret ble klart at det blir bygget ut store vindprosjekt – uten statsstøtte.
Kappløpet om teknologi vil sørge for at kostnadene falle tilstrekkelig til at det blir lønnsomt. Tempoet i den teknologiske utviklingen øker – og vil fortsette å øke.
– Det som har skjedd til nå med vind- og solenergi, er bare starten. Den virkelige fordelen vi vil se med omlegging har vi ikke sett ennå, sa Engel.
Om den fornybare energien vil komme fra batterier eller hydrogenløsninger, er ikke det avgjørende, mener han.
– Hydrogen vil også være en del av løsningen, men ikke den eneste. Det viktigste er at energiprisen synker, så blir det et annet spørsmål hvordan den skal produseres.
Er det hydrogen som skal løse klimakrisen? Hør denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Engel har også tro på gass som energikilde på kort sikt.
– Må være kreative
Dansken lot seg imponere av skaperkraften han opplevde i næringslivet på Nordvestlandet. Den tror han vil være avgjørende for å lykkes med å skape et bærekraftig samfunn.
– Dette entreprenørskapet er det bruk for i stor grad. Når man ser på hvor raskt utviklingen går, så kan man ikke bare studere regneark for å se på hva som gir god økonomi. Vi må sette oss ned og være kreative og se muligheter, sier han.
Den eneste muligheten han utelukket, var å ikke ta utfordringene alvorlig.
– Løsningen er i speilet og det avgjørende vil være hvordan vi klarer å bruke fantasien, sa han.
– Det finnes ingen alternativ. Vi kan ikke sitte og si at den gamle Nokia-telefonen fra 90-tallet var god nok når alle andre får smarttelefon. Vi må være med på utviklingen.
Ann Christin Andersen blir fort engasjert når hun prøver å sette ord på hvorfor jobben hennes er viktig og hvorfor Technip FMC satser så sterkt på digital teknologi.
[facebook]
For ett år siden ble hun global digitalsjef i oljeservicegiganten, som ble etablert da franske Technip og amerikanske FMC fusjonerte tidlig i 2017. Selskapet omsatte i fjor for 15 milliarder dollar, cirka 125 milliarder kroner.
Krisehjelp
Dermed har drammenseren det overordnede ansvaret for at 37.000 medarbeidere i 48 land blir mest mulig digitale.
– Jeg skal ikke etablere en egen digitalavdeling, men injisere ny teknologi inn i alle deler av den eksisterende virksomheten, sier Andersen til Sysla.
Sommeren 2014 startet et kraftig oljeprisfall som sendte bransjen ut i en dyp krise. Investeringene stoppet opp og flere titalls tusen mistet jobbene sine. Nedturen ble imidlertid også starten på en digital opptur, mener Andersen.
– Krisen satte fart på digitaliseringen i oljebransjen. Det har gått fra å være en kreativ lekegrind til å bli helt nødvendig for driften, sier hun.
Stor endring
Hvert år lager rådgivnings- og verifikasjonsselskapet DNV GL en rapport om utsiktene i oljenæringen. De siste årene har den også inneholdt et eget kapittel om digitalisering.
I 2017 sa 49 prosent av de spurte bedriftene at digitalisering var nødvendig for å tjene mer penger. I år økte andelen til 70 prosent.
“Dagens økte oppmerksomhet rundt digitalisering er knyttet til bransjens jakt på høyere kostnadseffektivitet,” står det i rapporten.
– Tidligere var bedriftene nølende til digitalisering. Men nå har det definitivt skjedd noe. Bare fra i fjor til i år har det blitt en helt annen bevissthet rundt dette, sier Kjell Eriksson, som er direktør for digitale partnerskap i DNV GL.
– I fjor lå Norge et stykke bak resten av verden, men nå er vi i front, legger han til.
– Hva har skjedd?
– Jeg tror blant annet det skyldes en erkjennelse av at oljebransjen har ligget langt bak sammenlignet med andre industrier, som for eksempel media og telekom. Det har nok ført til at bedriftene ser muligheter, men også at noen har blitt litt skremt, sier Eriksson.
Fra papir til 3D
I undersøkelsen sier 76 prosent av de spurte bedriftene at de vil investere i digitalisering de neste fem årene. Det betyr også at 24 prosent ikke har planer om det.
– Det burde jo vært 100 prosent. Jeg har litt vanskelig for å skjønne hva bedriftene som sier nei tenker, sier Eriksson.
DNV GL har selv tatt mange digitale steg de siste årene. Eriksson nevner blant annet forankring hos toppledelsen, at forskningen er dreiet mot digital teknologi, og utvikling av plattformen Veracity, der kunder kan lagre og dele data sikkert. Samtidig har presentasjonen av resultatene DNV GL leverer fra sine oppdrag endret seg.
– Tidligere skrev vi tykke papirrapporter, men nå lager vi 3D-modeller som viser resultatet. Det er jo mye smartere og mer effektivt, sier Eriksson.
Varige forbedringer
Daniel Rennemo er partner i konsulentselskapet PWC og jobber tett opp mot oljenæringen. Også han ser en endring.
– Digitalisering er høyt på den strategiske agendaen. Selskapene ser at det er store besparelser å hente, sier Rennemo.
Han peker på at bedriftene har kuttet kraftig under krisen. Nå gjelder det å holde kostnadene nede.
– Leverandørene kan ikke tynes i all evighet. Oljeserviceaktørene må ha en fornuftig avkastning på sin virksomhet, og derfor vil prisene stige. Da kan bruk av ny teknologi være med på å sikre varige forbedringer. Derfor er det så viktig, sier Rennemo.
– Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at digital teknologi kan redusere produksjonskostnadene i oljenæringen med mellom 10 og 20 prosent.
– Dermed har krisen bidratt til digitale framskritt, men ifølge Rennemo er det også en bakside.
– Støtte fra oljeselskapene til teknologiutvikling i mindre teknologibedrifter ble strupet. De som ikke evnet å finansiere teknologiutvikling via andre kilder, har derfor mistet framdriften, sier Rennemo.
Norge i god posisjon
Ifølge Ann Christin Andersen vil nettopp de små, spesialiserte selskapene spille en viktig rolle i digitaliseringen av oljebransjen.
– Vi blir mer avhengige av eksterne aktører, og må ha sensorene ute for å forstå hva som skjer. Før hadde vi mer enn nok med oss selv, men det er slutt på at man kan si “jeg har vært 30 år i bransjen – dette kan jeg,” sier hun.
– Mye av utviklingen vil skje utenfor selskapene. Innovasjonen handler da om å ta i bruk teknologi andre har skapt. Uten krisen hadde man ikke tatt seg bryet med å gå til andre. Da hadde vi prøvd å gjøre alt selv.
Det betyr at samarbeid blir viktig, både mellom kunder og leverandører, men også mellom konkurrenter.
– Her kan Norge ta en lederposisjon. Kanskje kan vi komme fram til en ny metode for samhandling? spør Andersen, som mener trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter gir et godt grunnlag for slikt samarbeid her hjemme.
Mer skjer på land
Selv om det er en digital revolusjon på gang offshore, peker Andersen på at digitalisering har pågått lenge.
– I forrige bølge gikk vi fra manuelle til automatiske operasjoner. Det som skjer nå, er at alle dataene lastes opp og lagres. Det gjør at mer arbeid kan gjøres på land, sier hun.
På norsk sokkel driver hennes eget selskap for det meste med ulike typer havbunnsutstyr. Slik oppsummerer Andersen utviklingen for Technip FMC:
– Før solgte vi dyrt utstyr og vedlikeholdt det med jevne mellomrom. I dag instrumenterer vi utstyret og følger direkte med fra land. Kundene får oppdateringer underveis. Det gir sikrere og bedre operasjoner.
Onsdag arrangerte vi enerWE Communication Conference på Høvik utenfor Oslo. Der holdt Hans Kristian Danielsen, VP for markedsføring og salg i DNV GLs olje- og gassavdeling, et foredrag om hvordan balansere bærekraft og olje og gass i en global kommunikasjonsstrategi.
Der påpekte han blant annet hvor viktig det er å også jobbe med fossilsiden av energi.
– Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sa Hans Kristian Danielsen, i sitt foredrag.
Samtidig fortalte han at DNV GL i sine prognoser anslår at energietterspørselen vil flate ut. Det er i motsetning til de fleste andre fremtidsprognoser der de tror at energietterspørselen vil fortsette å øke.
Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Danielsen og spurte ham om denne forventningen.
– Energibehovet vil flate ut, sier Danielsen til enerWE.
Han og DNV GL tror det først og fremst vil skje fordi verden vil bli flinkere til å utnytte energien som produseres.
– Vi tror effekten av energieffektivitet vil bli høyere enn det andre har forecastet, sier Danielsen.
På spørsmål om hvorvidt dette er negativt for olje og gass, svarer Danielsen i utgangspunktet nei, men legger til at det også vil få konsekvenser for olje- og gassbransjen.
– Det er primært kull det gir størst utslag for. Etter ca 10 år forventer vi atetterspørselen etter olje vil synke, sier Danielsen. Gass vil derimot øke frem til omtrent 2030, for så å gå tilbake til omtrent nivået vi er på nå, sier Danielsen.
Han legger til at gassen har en god fremtid foran seg.
– Spesielt gass er en veldig viktig del av energimiksen, sier Danielsen.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
I dag, torsdag 18. april, arrangerer enerWE ECC 2018. Dette er kommunikasjonskonferansen for olje- og energibransjen.
Etter åpningen var det Hans Kristian Danielsen, vide president for markedsføring og salg i DNV GL’s olje- og gassenhet.
Han fortalte om hvordan DNV GL tok tak i FNs 17 punkter med bærekraftsmål, og lagde rapporten «The Future of Spaceship Earth». Der tok de for seg hvert av FNs bærekraftsmål, og så på hva som måtte til for å nå det.
Reaksjonene var stort sett positive til rapporten, men det var ikke bare bare å være den delen av DNV GL som hadde olje- og gassbransjen på kundelisten.
– For oss som jobbet i olje og gass var ikke dette utelukkende positivt, sier Danielsen.
Han presiserer imidlertid at tilbakemeldingene de fikk fra bransjen var saklige og høflige. Så har da også oljebransjen gått ut og sagt klart at de støtter Paris-målene.
DNV GL har en rapport der de har vurdert energifremtiden. Det er det mange som har gjort, men selskapets Energy Transition Outlook skiller de seg vesentlig fra de fleste på ett veldig viktig punkt:
– Vi antar at vi klarer å skaffe nok energi til å dekke behovet. I motsetning til de fleste andre tror vi at det totale behovet for energi vil flate ut, sier Danielsen.
De mener at verden i 2050 vil få halvparten av sin energi dekket fra fossile energikilder, mens den andre halvparten vil komme fra ikke-fossile fornybare energikilder.
Når oljebransjen snakker om fremtiden, er fokus ofte på at verden trenger mer energi. Sånn sett går DNV GL litt imot dette synet. Det betyr ikke at selskapet har et negativt syn på bransjens fremtid.
– Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sier Danielsen.
Han trekker frem at det er mange fossile energikilder som er verre å bruke til strømgenerering, for eksempel kull.
– Det er viktig å jobbe også med fossilsiden av energi.
Han påpeker at hvis vi tror på værmodeller og klimamodeller, så har vi et karbonbudsjett tilgjengelig. Det spises opp fortløpende, og det er derfor viktig å ta grep raskt. Da må for eksempel gass være en del av klimaløsningen.
– Det er ikke nok å gjøre noe. Vi må gjøre det fort. Selv om det ideelt sett er viktig med helt rene energikilder, så er det viktig å gjøre det som tar ned utslippene raskest, sier Danielsen.
enerWE er tilstede på Subsea Valley Conference. Bjørn Tore Markussen er styreleder i Subsea Valley. Han forteller at de rundt 200 medlemmene i Subsea Valley bidrar med stor verdiskapning i regionen.
– Vi sysselsetter ca. 32.000 ansatte i våre medlemsbedrifter og har en netto verdiskapning fra regionen til nasjonal økonomi på 49,3 milliarder kroner.
Han forteller at de også har sammenliknet seg med andre industrier.
– Verdiskapningen vår i Akershus er nesten dobbelt så stor turistindustrien. I Oslo så er vi halvparten av turistindustrien.
Se hele intervjuet øverst i saken.
Siden oppstarten i 2011 og 2012 har bergensbedriften, som har spesialisert seg på inspeksjonsløsninger til olje- og gassnæringen, gått med betydelig underskudd.
I sitt første år i drift endte Halfwave opp med et underskudd på hele 32,4 millioner (se oversikt nederst i artikkelen).
Siden den tid har inntektene gått opp, men resultatene har holdt seg godt under null. Likevel har eierne beholdt troen på selskapet.
Hva er det gründerne i Halfwave har gjort riktig?
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["sRfQJ"]={},window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas={"100":382,"200":334,"300":334,"400":318,"500":318,"700":318,"800":318,"900":318,"1000":318},window.datawrapper["sRfQJ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-sRfQJ"),window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("sRfQJ"==b)window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Begynte ikke fra scratch
Utviklingen av inspeksjonsteknologien som Halfwave i dag eier, ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene.
Den opprinnelige målsettingen var å utvikle teknologi for å identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher i Drøbakksundet.
Våren 2012 ble Halfwave utfisjonert fra DNV og etablert som et eget AS. Eksterne investorer ble invitert inn og overtok styringen av selskapet, som i dag har 52 ansatte.
Einar Gamman i EV Private Equity.
Blant dem som så potensialet i den nye teknologien var investeringsselskapet Energy Ventures, nå EV Private Equity.
– Vi kom inn på eiersiden i siste del av 2012, og begynte å legge en plan for kommersialisering av produktet, sier styreleder Einar Gamman.
– Ekstra krevende
Det viste seg at det å tre inn i olje- og gassmarkedet ble langt dyrere og mer tidkrevende enn de først tenkte.
– Når du skal utvikle en teknologi som går rett i oljenæringens livsnerve, nemlig eksportinfrastruktur, er kravene til systemer, testing og kvalitetssikring skyhøye. Å støtte lovende teknologiselskap og få dem ut i markedet er vår profesjon, men i dette tilfellet har det vært ekstra krevende.
EV Private Equity og deres medaksjonærer endte opp med å bruke omtrent to år og 100 millioner kroner mer enn planlagt på å få produktet ut i markedet, og selskapet opp og stå. Totalt har de fire største aksjonærene brukt i overkant av 250 millioner på å utvikle selskapet, hvorav 50 fortsatt er på bok.
Dette kommer i tillegg til investeringen i selve teknologien, som DNV og Halfwave har brukt rundt 400 millioner kroner på, over ti år.
– Selv om det har vært vanskelig er Halfwave sin situasjon i dag et bevis på at det lønner seg å være tålmodig. Selskapet har nå posisjonert seg for en fantastisk vekst, med en solid ordrereserve, 50 millioner cash i banken og en vekst på 180 prosent fra 2016 til 2017.
Deler av Halfwave sitt inspeksjonsverktøy. I midten: daglig leder Paul Cooper. Foto: Halfwave AS.
Koker ned til én ting
Alt tyder på at selskapet vil vokse med mer enn 100 prosent også i 2018, og for første gang har Halfwave budsjettert med driftsoverskudd (resultat før skatt), ifølge Gamman.
– At vi har beholdt troen på selskapet i alle disse årene med underskudd koker ned til selve teknologien. Den er helt unik, og har et enormt potensiale.
– Når et megaprosjekt som Nord Stream 2 nå velger denne teknologien fremfor andre, gjør de ikke det på grunn av pris – de gjør det utelukkende på grunn av kvaliteten på de dataene som våre inspeksjonstjenester gir, sier styrelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Halfwave AS
Startet opp i 2011.
52 ansatte internasjonalt, hvorav 32 jobber i Norge.
Hovedkontor i Bergen. Holder også til i Oslo og Storbritannia. I løpet av 2018 skal de etablere kontor i Texas.
Utvikler teknologi for innvendig inspeksjon av transportrørledninger og utvendig inspeksjon av undervannssystemer.
Teknologien har fått navnet Akustisk Resonans Teknologi (ART), og utviklingen ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene.
Teknologien skulle i utgangspunktet identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher.
Utfisjonerte fra DNV våren 2012 og ble etablert som eget aksjeselskap.
I dag eier DNV kun én prosent av selskapet. De største eierne er EV Private Equity, Shell Technology Ventures og Chevron.
I desember 2017 fikk Halfwave kontrakt på gigantprosjektet Nord Stream 2. De skal levere fire inspeksjonsverktøy til gassrørene, som er ventet å stå ferdig i 2019.
For 2017 anslår selskapet en omsetning på litt over 60 millioner kroner, og minus 11 millioner i resultat før skatt (EBITDA).
2018 blir første år selskapet budsjetterer med overskudd.
Daglig leder: – Det har tatt tid
Daglig leder i Halfwave, Paul Cooper, påpeker viktigheten av fjorårets kontrakter.
– Vi fikk flere langsiktige kontrakter. Den siste kom i desember, og var på fire inspeksjonsverktøy til gassrørene i Nord Stream 2-prosjektet.
Nord Stream 2 er 1200 kilometer med offshore-rør som skal legges gjennom Østersjøen, og frakte gass fra Russland til Tyskland.
– Det har tatt tid å utvikle et nytt produkt i dette svært krevende markedet. Men kontraktene har vært med på å gi oss tillit fra eierne, og mulighet til å utvide og planlegge langsiktig. Det har betydd veldig mye, sier Cooper.
Den første store langtidsavtalen dro selskapet i land i 2014. Da fikk de en tiårs kontrakt på inspeksjon av statseide Gassco sine rørledninger.
I 2017 fikk Halfwave både en bit av Nord Stream 2-kaken og storkontrakt av Inpex Australia for inspeksjon av en 890 kilometer lang rørledning på havbunnen utenfor Australias vestkyst.
Samme år doblet de antall ansatte fra 17 til 34. I dag har Halfwave 52 ansatte og er i ferd med å etablere seg i USA.
– Alt dette er utrolig gledelig for et selskap som har gått i minus i alle år, sier Cooper.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Såkalte QRAer (kvantiative risikoanalyser) utføres for å få oversikt over, og grunnlag for kontroll med, risiko for ulykkeshendelser ved offshore olje og gass produksjon. MyQRA gjør innholdet i risikoanalysene lettere tilgjengelig og gir et mer presist risikobilde som reflekterer aktivitetsnivået i virksomheten.
MyQRA støtter opp under digitalisering av olje- og gassbransjen ved at verktøyet kan prosessere store mengder risikorelevante data, og raskt synliggjøre resultater for effektiv beslutningsstøtte. Dette kan hjelpe operatøren til å ha bedre kontroll med de viktigste risikofaktorene, og dermed bidra til økt sikkerhet.
Ifølge Marianne Hauso, Safety Risk Management ved DNV GL, er målet å etablere risikoanalyser som gir et representativt risikobilde for hver enkelt virksomhet. – Dette er ofte en kvantitativ og kompleks analyse basert på store mengder data, som historisk sett har vært tidkrevende å sette opp og endre, forklarer Hauso. – I en dynamisk driftssituasjon blir slike analyser statiske og vanskelige å dra god nytte av. Derfor har DNV GL utviklet MyQRA;? en digital løsning for presentasjon og visualisering av risikoanalyser som vist i filmen over.
Marianne Hauso, Safety Risk Management, DNV GL
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
MyQRA tilgjengeliggjør risikoanalysen på en bedre måte enn tidligere, ifølge Principle Consultant, Dag Julian Eilertsen fra DNV GL. Den digitale løsningen gjør det lettere for brukeren av analysen å hente ut informasjon av spesifikk interesse, samtidig som risikobildet synliggjøres visuelt; også i 3D framstilling. ? MyQRA gjør det også enklere å kjøre sensitivitetsanalyser. Operatøren kan selv kjøre enklete av disse analysene for å teste effekten av variasjon i noen sentrale operasjonelle parametere.
I filmen over gir Eilertsen oss en kort demonstrasjon på hvordan MyQRA kan fungere i praksis ved et eksempel fra en plattform hvor DNV GL har gjennomført en risikoanalyse med hjelp av MyQRA.
-De som ønsker en demonstrasjon av MyQRA» eller prat om sin virksomhet må gjerne ta kontakt, avslutter Eilertsen.
Dag Julian Eilertsen, Principle Consultant, DNV GL
Følg oss på Facebook
Det har vært en spesiell tid for mange i mediebransjen i Bergen, undertegnede inkludert. I løpet av de siste ukene har nemlig stadig flere funnet sin plass i nyetablerte Media City Bergen (MCB). På mandag flyttet vi i Sysla inn, og vi fant oss fort til rette.
Hvorfor i all verden er dette interessant for deg?
Vel, det skjedde ting på huset allerede denne uken, som muligens kan bli svært interessant i et teknologi-perspektiv. Torsdag offentliggjorde nemlig NCE Media at de har inngått avtale med IBM som teknologipartner. Dette innebærer blant annet at medieklyngen i MCB får tilgang til IBMs Watson.
Hvis du vil motta disse nyhetsbrevene hver uke, meld deg på i boksen under. Vi har en egen teknologi-podkast også, sjekk den ut her.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Hva dette fører til i praksis, gjenstår å se. Men at det åpner for store muligheter for både mediebransjen spesielt og næringslivet generelt, bør være åpenbart.
IBM er helt i front når det kommer til bruk av kunstig intelligens, et område som inntar næringslivet med større fart enn noen gang før. I Nordeas ferske Economic Outlook-rapport, tar bankens sjeføkonom til orde for at mer kunstig intelligens ikke bør fryktes, det er snarere “akkurat det vi trenger”.
Så får det bare våge seg at Elon Musk mener at konkurransen om herredømme innenfor kunstig intelligens blir det som utløser tredje verdenskrig.
Ukens utvalgte saker:
Frakt for førerløs fisk
Det mangler ikke på skriverier om autonome, altså selvgående ditt og datt for tiden. Men når DNV GLs direktør for innovasjon, Bjørn Kjærand Haugland, vier sin faste spalte i Huffington Post til temaet, da kan det være verdt å spisse ørene.
I løpet av noen hektiske sommer-uker har en gruppe studenter laget en prosjektskisse for frakt av sjømat ved bruk av autonome skip. Bildet i artikkelen ser ganske science-fiction ut, men det er mange som mener at denne utviklingen kommer til å gå meget raskt fremover.
I bloggen deler også Haugland noen lederskapserfaringer han trakk ut av prosjektet med studentene. Anbefales.
Won´t back down
27-juni, og ukene som fulgte, er en periode som Maersk-sjef Søren Schou neppe kommer til å glemme med det første. Petya-viruset, et relativt primitivt løsepengevirus, slo ut datasystemene til verdens største shippingselskap.
I sitt første intervju om saken beskrev Schou opplevelsen som “sjokkerende”. Maersk har lenge vært en digital spydspiss innenfor det maritime, og nylig besøkte en av selskapets ledende dataingeniører Norge.
Vi spurte henne om angrepet hadde fått selskapet til å endre kurs på noe vis. Nope.
20 000 ord om Oreo
Ordene er ikke skrevet av noen som er veldig glad i denne populære kjeksen som smelter på tungen.
Uansett, Androids nye operativsystem, Android 8.0 Oreo, ble sluppet i slutten av august. Ars Technica har lagt imponerende mye arbeid ned i sin dekning av siste versjon av verdens mest benyttede operativsystem.
Joda, det er for meget spesielt interesserte, men her: Intet mindre enn 20 000 ord om Oreo.
Hackere kan kutte strømmen
Datasikkerhetsselskapet Symntec rapporterer at kraftverk i USA, Sveits og Tyrkia den siste tiden er rammet av sofistikerte dataangrep.
Ifølge Axios, som på kjent vis oppsummerer bra, er hackerne på et nivå hvor de – om de ønsker – kan mørklegge flere steder på amerikansk jord. Et interessant kjennetegn på angrepene er at hackerne tilsynelatende lagret skjermdumper av fremgangen sin underveis i angrepet.
Dette kan forstås som at angriperne er interessert i å lære mer om hvordan et kraftverk opererer.
Paul-Christian Rieber konsernsjef CEO GC Rieber Toppsjef Foto: Chris Ronald Hermansen
Mannen på bildet, GC Rieber-sjef Paul-Christian Rieber, har vært næringslivsleder i over 30 år. I fjor opplevde han et underskudd han aldri har vært i nærheten av før: – 811 millioner kroner.
I denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”, forteller Rieber om et av grepene han tar for å møte de dårlige tidene. GC Rieber er på jakt etter en ny digitalsjef.
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
I neste uke:
Mandag: Statoil arrangerer leverandørdag i Bergen, hvor blant
andre teknologi-direktør Margaret Øvrum deltar.
Tirsdag: Det knyttes forventinger om ny iPhone på Apples “special event”, 12. september.
Torsdag: Bergen Næringsråd arrangerer frokostmøte: “Oljeeteknologi revolusjonerer helsesektoren”.
Ny episode av “De nye digitalsjefene”.
Ny podkast: Tekno-gründer med sleisvspark mot pengesterke vestlendinger.
Noe jeg ellers burde få med meg?
Gi meg en lyd.
