Senterpartiets finanspolitiske talsmann Sigbjørn Gjelsvik vil mandag ta opp Acer-saken i Europautvalget på Stortinget.
Gjelsvik, som er medlem i både Europautvalget og finanskomiteen og representerer Akershus på Stortinget, viser til at det er voksende motstand mot Acer på Island.
– Mye tyder på at islendingene ikke vil godta suverenitetsavståelse til Acer og dermed kan blokkere at dette inntas i EØS. Dette er nok en grunn til at saken må utsettes i Norge, mener han.
I helgen gjorde det islandske Selvstendighetspartiet vedtak mot tilslutning, og fra før har Framsóknarflokkurinn gjort det samme. Begge partiene sitter i regjering, og det tredje regjeringspartiet er også skeptisk, skriver Sp-politikeren i en epost til NTB.
– Nå må Arbeiderpartiet sørge for at saken utsettes. I stedet må det gjenopptas forhandlinger med EU som gir grunnlag for å videreføre et energisamarbeid i EØS som både det norske og islandske folk kan godta. Da må suverenitetsavståelse til Acer fjernes. Dette kommer jeg til å ta opp i Stortingets Europautvalg mandag, sier Sigbjørn Gjelsvik.
Det er mye ulikt som sies om fordeler og ulemper for Norge om å implementere tredje energipakke fra EU (2009). Jeg vil her forsøke å vise litt fakta for å se mer objektivt på saken med noen fakta om kraft og gass i markedene våre.
Første fokus ser ut til å være rettet mot kraften vår. At vi skal eksportere for mye av den til kontinentet (og da særlig Tyskland) for å oppnå bedre priser der og dermed få dyrere kraft her. Det begrunnes til tider med at de har begynt å ha en større andel av kraften sin fra fornybare kilder «som bare virker når det blåser og solen skinner». Vel, det er ikke «bare». Nå er det vinter og kaldt (noe mange tror går utover vindproduksjonen), men det kommer så mye kraft fra fornybare kilder at annen kapasitet skrus ned og landet eksporterer. Videre tror vi at de må ha mer gass til kraft fordi kull ikke er fleksibelt nok. Ta en titt på denne grafen. Den viser at kull er fleksibel, og gass brukes mye mindre. Energiwende har dessverre ikke gitt den store reduksjonen i utslipp mange har forventet.
Illustrasjon: Fraunhofer.
Ja, Tyskland importerer noe kraft, særlig fra nabolandene. Sveits har mye vannkraft og Frankrike mye kjernekraft, ellers handles det mye med Tsjekkia. Lite handel med Danmark (omtrent likt bege veier) og enda mindre med Sverige (begge disse er jo i samme marked som Norge).
Illustrasjon: Fraunhofer.
Det er bekymring for høye kraftpriser i Tyskland, og det hender at de er høye, men det hender også at de er negative. Hovedgrunnen til at kraftverk skrur ned produksjon og at landet eksporterer er at det ellers blir svært lave og tildels negative priser (naturlig nok en bekymring for kjernekraftverk og andre som er mindre fleksible). Denne ukens priser er vist under som en illustrasjon. Typisk lavere jo mer det blåser, særlig om det kommer på en helg når etterspørselen er lavere.
Illustrasjon: Fraunhofer.
Nå til UK og gass
Der har de mer «meningsfulle» kvotepriser for å redusere utslipp – de er høye nok til at gass foretrekkes fremfor kull (i motsetning til i Tyskland). Her er det også en god del vind (og etterhvert litt sol). Gass gir fleksibel produksjon etter behov. Når gassen kjører full kapasitet eller når gassen er ekstra dyr (typisk når det er kaldt), brukes det noe kull. Ja, det har vært perioder helt uten kull, og det er fint, men denne uken har det blitt kjørt merkbart mye kullkraft. Videre kan vi se at de dagene det blåste mye i Tyskland, blåste det også mye i UK. Det er også kabler dit, så det utveksles strøm over landegrensene (Frankrike, Irland og Nederland). Snart får deogså utveksling med Norge – uavhengig av om vi går med i energipakken eller ikke.
Illustrasjon: National Grid
Kraft er bare en del av gassforbruket, mye går til oppvarming og er dermed noe temperaturstyrt, som kraften i Norge. Grafen nedenfor viser distribusjon av gass fra nettet og bruk til kraft. Bruk i industri er lav. Samtidig viser den kurver for normal/forventet etterspørsel ved ulik temperatur (mer når det er kaldt, som i begynnelsen av mars).
Illustrasjon: National Grid
Gassleveransene er hovedsakelig fra egen produksjon og import fra Norge med rør. Når det ikke er tilstrekkelig, importeres det mer LNG og mer fra kontinentet. Noe hentes også fra lager. Det har vært tilfeller med mindre eksport fra Norge, på grunn av strømbrudd eller andre tekniske utfordringer, og da importeres det mer fra kontinentet.
Illustrasjon: National Grid
Ser vi litt på forrige sesong er denne illustrasjonen god. Etterspørselen er lavere om sommeren. Jo mer gass som kommer, jo lavere blir prisen (bra for kundene, ikke så bra for oss), og da må UK eksportere for å være i balanse. Det kan også legges gass på lager, men det er begrenset både i volum og lønnsomhet. Eksporten skjer hovedsakelig med Interconnector til Belgia og noe med BBL til Nederland. Når Interconnector er nede for vedlikehold i juni er det lurt å sende mindre, siden re-eksport mulighetene er færre og prisen da kan bli svært lav. Da kan det være bedre å sende til land med mer lagerkapasitet eller mer industrielle kunder (disse er mindre temperaturstyrt).
Illustrasjon: National Grid
Når markedene er i ubalanse, påvirkes prisene. For mye gass gir lave priser og eksport (som kraft i Tyskland), mens for lite gass gir høyere priser for å tiltrekke mer gass. Det ble kaldt «ekstrempriser» da gassprisene doblet seg 12 og 13 desember i fjor. Den dagen var det brann i en komressorstasjon for Russisk gass, kaldt og samtidig strømbrudd på Troll (vårt største gassfelt). Likevel er de prisene behagelige i forhold til de virkelige ekstremprisene i begynnelsen av mars da det var veldig kaldt (og noen tekniske utfordringer i Norge).
Et av resultatene var at Russland sendte et LNG skip der, som fikk mye medieoppmerksomhet siden det ankom midt i en tid der tilliten til Russland er på frysepunktet pga spionsaken. Det ble gjort et nummer av at landet var «avhengig» av et land de ikke stoler på, men import fra Russland utgjør mindre enn 1 prosent av importen så langt i år. Norsk gass kan bli mer populær, særlig hvis den kan bidra til balanseringen av markedet (omtrent som noen ser for seg «det grønne batteriet» på kraft). Ellers ser landet for seg å redusere gassbruk (flest nå), eventuelt produsere egen skifergass (nok reserver til å bli selvforsynt.
Illustrasjon: National Grid
Gasseksporten vår er omtrent så stor i penger som oljeeksporten (og veldig mye større enn kraft). Det er også rom for å tjene mer ved å tilpasse seg etterspørsel og gi noe mer fleksibilitet (særlig til UK). Bedre å være på innsiden og følge regler (gir også bedre markedsforståelse), enn å være på utsiden og risikere lavere markedsandel. Vi har ikke så mange andre steder å sende gassen i rør enn EU.
En siste bonus ved en slik pakke er at vi får bedre markedsforhold for det bittelille gassmarked vi har i Norge. Bedre priser til norsk industri og raskere vekst i biogass hadde vært fint!
Kjør debatt – gjerne med fakta i bunn!
Kommentar av Karen Sund, Sund Energy (@karensund)
I forbindelse med diskusjonen om EUs tredje energimarkedsåpakke har det slått meg hvor opptatt folk er av at vi skal bestemme alt selv. Jeg ser en verden som skriker etter mer overnasjonalitet der beslutninger på tvers av landegrenser er en mangelvare. Mye av dette skyldes usikkerhet over hva vi går inn i. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Samtidig er jo dette ting som det norske folk vil ha mye igjen for.
Samarbeidsorganet for nasjonale energireguleringsmyndigheter (REM)
EU ønsker at billigere energi, økt forsyningssikkerhet, mer fornybar energi og mindre bruk av forurensende energikilder og mindre utslipp. Samtidig skal det ikke føre til utflagging av industri. For å få dette til er det viktig at det jobbes koordinert i de ulike EU landene for å nå disse målene. Utjevning av flaskehalser, byråkratiserende reguleringer, effektive rør og linjenett vil være viktig. Energi er arbeid, og billig energi gir mer arbeid og verdiskaping.
For å få til dette har de 28 EU landene vedtatt at hvert land skal ha et organ er reguleringsmyndighet for energi. Dette er et organ som skal føre tilsyn med alle aktørene i energibransjen, og at regler og retningslinjer følges, enten det er regler vi har kommet på selv her i landet, eller det er regler vi har implementert som følge av EØS medlemskapet.
I Norge gjør vi det på den måten at vårt El-markesdtilsyn blir omdøpt til «Regulerings-myndighetene for energi» (REM). I Sverige hetere det tilsvarende organet Energimarknadsinspeksjonen og i Danmark heter det Energitilsynet. (Hvorfor vi måtte velge noe så tungvindt som «Reguleringsmyndigheten for Energi» er for meg uforståelig)
Oppgavene til Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) blir de samme som før. RME skal også samarbeide med tilsvarende tilsyn i andre EØS land og være det organ som skal representere oss i ACER.
Organisering av reguleringsmyndigheten i Danmark og Sverige
I Sverige så har tilsvarende organ følgende oppgaver:
Energimarknadsinspektionen (Ei) ser till att svenska energiföretag följer lagar och regler och vi ansvarar för tillståndsprövning för el- och gasnät. Vi är med i utvecklingen av energimarknaderna nationellt och internationellt och vi bidrar till aktiva och medvetna energikonsumenter.
Og i Danmark er det slik:
Energitilsynet arbejder for velfungerende sektorer inden for el, gas og fjernvarme. Det indebærer: Rimelige vilkår for kunder og virksomheder, Effektiv løsning af opgaver i infrastrukturen, Bedst mulige rammevilkår
Meget fornuftige oppgaver spør du meg og ikke så veldig skremmende. .
Samarbeidsorganet for nasjonale reguleringsmyndigheter ( ACER )
For å koordinere arbeidet hos de ulike nasjonale reguleringsmyndighetene er det opprettet en frittstående enhet som kalles «Agency for the Cooperation of Energy Regulators» (ACER). Mange er bekymret for at vi skal slutte oss til EUs energipakke 3 og vår reguleringsmyndighet blir en del av ACER. Det synes jeg det er liten grunn til å være bekymret for, spesielt etter de åtte kravene som arbeiderpartiet stilte.
Går vi med i ACER vil Norge få tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett da vi ikke er med i EU. Vi blir med i regulatorstyret, det administrative styret (når det blir vår tur), samt forberedende organer som arbeids- grupper, komiteer osv. Regulatorstyret er der uttalelser, råd og beslutninger vedtas og er det viktige organet. Alle land oppnevner en representant hver. Hellas, Polen og Tyskland har for eksempel bare en stemme hver. EU sin representant har ikke stemmerett. Vedtak må ha 2/3 flertall for å være gyldige.
Vedtak kan klages inn for klagenemd og kan deretter rettslig prøves.
ACER kan på begrensede områder fastsetter regler av regulatorisk art som den nasjonale reguleringsmyndigheten må følge. Dette er svært fornuftig. De kan ikke på noen måte fatte vedtak om at vi skal bygge flere kabler til utlandet. Her gjelder norske konsesjonslover.
Uavhengighet og klageadgang
De nasjonale reguleringsmyndighetene (REM) skal være uavhengige på samme måte som Acer. Det har fått mange til å si at vi gir vekk kontroll over energiressursene våre. Krav til uavhengighet for en reguleringsmyndighet er ikke å gi fra seg noe som helst. Det er faktisk noe som vi burde ha gjennomført for lengst også for strøm slik vi har gjort det for gass. Et slikt organ bør være uavhengig av både kraftselskaper, nettselskaper, og andre aktører, og myndighetene.
Myndighetene bør være de som gir regler til hvordan ting skal være. Og det kommer det ikke til å bli noen endringer på. Det som blir endring på et at det ikke er myndighetene selv som skal avgjøre tvister om hvordan de skal skal tolkes. Dersom jeg ønsker å klage over min lokale strømleverandør som i alle tilfeller er offentlig eigd, enten av kommuner eller kommuner og stat i felleskap, så føler jeg meg tryggere på at et slikt organ vil kunne holde med meg enn et statlig organ.
Reguleringsmyndigheten skal være en del av Norges Vassdrag og Energidirektorat. NVE har ansatt alle menneskene som skal jobbe der. For fremtiden skal de ansette dem selv. De får et eget styre oppnevnt av NVE, departementet eller regjeringen. De kommer til å være statsansatte og gå på Statens regulativ. ACER kan ikke pålegge dem noe som helst. Sjefen deres er i Norge. Vedtak som ACER gjør skal rettes til ESA som så skal behandle dem og slutte seg til. Så skal de rettes til norske myndigheter som hvilken som helst sak ESA har fattet beslutning om. Så blir det opp til ledelsen i REM å bestemme hvem og hvordan vedtaket skal effektueres.
Det blir også opprettet en egen klageinstans for RMEs vedtak som regjeringen har foreslått får navnet Energiklagenemnda. Denne skal etableres i Bergen.
Avgjørelser, uavhengighet og klageadgang
Det høres ut som om folk ikke liker at det blir tatt avgjørelser. Men det er jo derfor vi har domstolene. Vi gir avkall på engen selvråderett og gir myndighetene rett til å avgjøre tvister hvor to parter er uenig.
Det samme gjelder mellom nasjoner. Vi har mange internasjonale tvistenemder som avgjør tolkninger når vi er uenige, Dette er sivilisasjon. Vi har snart ni utenlandskabler til EU. Vi har syv gassrør. Strømledningene går det strøm i begge veier. Gassrørledningene bare en vei. På mottatt side møter vi EU land – hele åtte av dem. Alle av disse har lokale reguleringsmyndigheter for el og gass. Alle disse er med i ACER og vil opptre koordinert. Det nordiske samarbeidet blir også en del av dette. Jeg kan ikke med min beste vilje se vi tjener på å sitte på utsiden, når de lager regler og retningslinjer som vi likevel i praksis må følge.
For det er ikke slik at vi bare at vi ha selvråderett og Statnett som linjebygger der det er de som skal bestemme. Kablene til Sverige går rett over grensen gjennom en skog. Så møter de Svenske reguleringsmyndigheter Kablene som går f.eks til Tyskland går over sjø. Midt ute i sjøen skifter denne kabelen som det skal gå strøm i begge veier, eier. Der overtar tyskerne med et Tysk og et Hollandsk selskap som eiere. Skal vi likevel ha sjølråderett over hele kabelen frem til Tyskland ? Skal Tyskland da også ha sjølråderett over samme kabelen frem til Norge ? Kan vi ha sjølråderett begge to til samme kabel? Eller skal vi ha sjølråderett over halve kabelen hver? Og dersom vi er enige om at ingen ensidig skal bestemme hva som skal gjelde av regulatoriske forhold, hvem skal i så fall gjøre det. Domstolene kan ikke ta stilling til det. Så i mitt hode er det ikke noen annen farbar vei enn å ha et organ som kan avgjøre tvisten mellom oss. Jeg mener derfor tvisteløsningsmekanismen er grei. Først prøver tyske og norske reguleringsmyndigheter å bli enige. Blir de ikke enige kan de ber Acers regulatorstyret avgjøre . Finner de ikke ut av det før etter 6 måneder overlates saken automatisk til regulatorstyret i Acer som kan avgjøre saken med 2/3 flertall. Avgjørelsen kan så ankes til klagenemnda og til slutt bringes inn for domstolene.
Per dato er det for eksempel tvist mellom Danmark og Tyskland. Tyskland vil ikke ta imot strømmen fra kabelen som er bygd mellom Danmark og Tyskland. Denne saken behandles etter disse reglene.
Når vi er over med englandskabelen møter vi National Grid. Dette selskapet er igjen eigd av Amerikanske National Grid Group, et av de største nettselskapene i verden.
Hvem skal ha tilgang til kablene er også et spørsmål. Du har statlige selskap, offentlige og private. Hele 33 prosent av vannkraftproduksjonen i Norge eies av private. Hydro for eksempel. De kan ta ut sin del i form av strøm som de vil bruke selv, men de kan og selge den om de ikke klarer å få bruk den. De og andre har og også egenprodusert strøm som ikke er hjemfalt, eller som er bygd ut før hjemfallet kom, som de kan selge. Og så har vil alle vindparkene og småkraften som kan eies av private og som nå kjøpes opp av utlendinger. Alle disse skal ha like retter til å får solgt strøm til ulandet når vi først har åpnet for det. Her kan oppstå tvister hopetall og det er uten tvil behov for et organ som kan behandle tvister av regulatoriske art.
Vi gjorde mye av det samme da vi opprettet Gassco
Da vi gjorde tilsvarende i oljevirksomheten opprettet vi Gassco som et aksjeselskap. Gassco skal for det første sikre at alle som produserer olje og gass på norsk sokkel får lik rett til kapasitet i rørledningene.Shell og Esso vil ikke akseptere at den norske stat skal være den som bestemmer hvem som skal få transportert gassen sin så lenge den norske stat er en stor aktør selv. I tillegg opererer Gassco hele transportnettet og terminalene i Norge og utlandet. Transportnettet er eid av private rørledningslskap blant annet av store pensjonsfond. I en viss grad bruker de Statoil som teknisk operatør. Altså en type eiere til ressursene, en type eiere til transportsystemet, og en statlig uavhengig operatør for alt sammen.
Nedenfor vil en kunne se RME organiseringen i Danmark og Sverige. Tror ikke svenskene føler de har gitt avkall på «arvesølvet» sitt.
Den svenske energimaknadsinspeksjonen
Det danske energitilsynet
Ole- og energiminister Terje Søviknes var en opplagt deltager på årskonferansen til Norsk olje og gass torsdag denne uken.
– Det er åpenbart at optimismen er tilbake på norsk sokkel, sier Søviknes.
enerWE spurte ham også om ekspertutvalget for beskatning av vannkraft som nå er satt ned.
– Det er utfordringer med å få bedriftsøkonomisk lønnsomhet i både nye og vannkraftprosjekt, men også i oppgradering av eksisterende vannkraftprosjekter, sier Søviknes.
Det har murret lenge i vannkraftbransjen nå over at beskatningen er så høy at det flere tilfeller ikke blir overskudd på investeringene selv om kraftbransjen i utgangspunktet er en lukrativ og profitabel bransje.
– Det er rett og slett for å se på rammevilkårene for den ekstremt viktige vannkraftbransjen. De er faktisk den største verdiskaperen i fastlands-Norge, sier Søviknes.
enerWE spør også om Norges tilknytning til ACER, og energiministeren slår fast at dette er viktig og bra for Norge.
– Vi har allerede vært en del av andre energimarkedspakke. Det har tjent oss godt så langt, og kommer til å tjene oss godt i fremtiden. Vi skal fortsatt sikre at norske kraftressurser forblir norske, sier Søviknes.
Han har forståelse for skepsisen der ute, men mener det er som følge av påstander som ikke holder vann.
– Det er ingen ting i tredje energipakke eller tilknytningen til ACER som vil føre til økte strømpriser i Norge, sier Søviknes.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Partileder Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet var også i år på årskonferansen til Norsk olje og gass. enerWE benyttet anledningen til å spørre ham om Acer, karbonfangst og hvordan han opplever stemningen i dagens olje- og gassbransje.
– Hvis vi skal takke nei vil Norge tre ut av energipakkene som eksisterer fordi den tredje erstatter de to første. Det mener jeg reiser mange spørsmål som gir et stikkord, og det er usikkerhet, sier Støre.
Han mener at dette er et naturlig neste skritt der regelverkene harmoniseres, og at det som nå skjer på europeisk basis er mye av det samme som Norge og Norden har holdt på med en stund allerede.
– Det som skjer i Europa er at de prøver å kopiere det vi har gjort i Norden, sier Støre.
Støre er også opptatt av at vi må få til karbonfangst.
– Hvis vi ikke får til fangst og lagring blir mulighetene for å nå klimamålene veldig små, sier Støre.
Han poengterer at månelandingen ikke var et mislykket prosjekt, men at det tvert i mot ga Norge et viktig forsprang på et område som blir svært viktig.
– Det er feil å si at satsingen er mislykket. Her har Norge et forsprang. Hvis ikke vi tar muligheten, tror jeg andre vil gjøre det. Vi bør ligge i front, både av hensyn til oss selv og av hensyn til det videre arbeidet, sier Støre.
Avslutningsvis er han imponert over olje- og gassbransjen, og viser til at dette er en bransje som har klart å holde trykket oppe også i tøffe perioder.
– Jeg synes det er en ganske robust stemning i denne bransjen hvert år. Folk har brettet opp ermene og gått videre, sier Støre.
Kristin Færøvik er administrerende direktør i Lundin Norge og styreleder i Norsk olje og gass. På årskonferansen for Norsk olje og gass spurte vi henne om hvordan hun opplevde stemningen nå i år sammenlignet med i fjor.
– Stemningen er definitivt bedre. Det hjelper selvfølgelig at oljeprisen er høyere, men det er også utrolig viktig at næringen har kommet så mye lengre i forbedringsarbeidet, sier Færøvik til enerWE.
Det er mye som går i riktig retning for norsk olje- og gassvirksomhet nå for tiden, men det kan fort stoppe opp litt hvis det ikke snart gjøres noen nye store funn på norsk sokkel.
– Hvis vi ikke gjør nye funn blir olje og gassnæringen en mindre del av norsk økonomi, og investeringstakten vil sakne hen, men leteinteressen er veldig høy, så jeg har håp om at vi skal gjøre nye funn i årene som kommer, sier Færøvik.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Veksten i installert solkraftkapasitet var i 2017 hele 59 prosent høyere enn året før – da veksten utgjorde formidable 366 prosent. De fire siste årene har installert kapasitet i Norge blitt firedoblet. Det viser rapporten «Solcellesystemer og sol i systemet» som ble lagt fram i dag.
Rapporten er utarbeidet av Multiconsult og Asplan Viak på oppdrag fra Solenergiklyngen. Rapporten inneholder en oppdatert situasjonsbeskrivelse av solbransjen i Norge.
Ifølge rapporten har den samlede solkraften i Norge nå en installert effekt på nær 45 MWp.
Det tilsvarer ca. 39 fotballbaner med solcelleareal.
– Den største veksten og lønnsomheten er på næringsbygg. Her har særlig større byggeiere som for eksempel Oslo kommune, OBOS og Asko banet vei for andre, og vist at solenergi kommer til å bli en viktig brikke i fremtidens miljøeffektive bygg. Solenergi er ikke lenger for spesielt interesserte, men en viktig del av Norges framtidige energimiks, sammen med vannkraft, sier Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen, i en pressemelding.
Prisene på solcelleanleggene har gått betydelig ned de siste årene.
– Men det er ikke bare et ønske om forutsigbare strømpriser som får folk til å velge solenergi. Mange velger sol som del av sitt samfunnsansvar. Økt etterspørsel gjør også at energiselskaper og entreprenører velger å ta sol inn i sin portefølje. På den måten kommer stadig flere virksomheter inn i verdikjeden.
Her kan du laste ned og lese hele rapporten.
