ACER kan ikke tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler til utlandet.
Sliter du med å orientere deg i debatten om ACER og EUs tredje energimarkedspakke? Her er det du trenger å vite.
5. mai 2017 besluttet EØS-komiteen å gjøre EUs tredje energimarkedspakke en del av EØS-avtalen , som Norge er en del av. For at beslutningen skal være endelig, må den også godkjennes i Stortinget.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva energimarkedspakken og ACER er, samt ni andre punkter som har vært sentrale i debatten om dette i Norge.
En kort oppsummering av alle punktene ligger helt nederst i artikkelen.
1. Dette er EUs tredje energimarkedspakke
Energimarkedspakken ble vedtatt i EU i 2009, og inneholder flere felles regler for kraft- og gassmarkedet i EU. Målet med pakken er å utnytte strømkapasiteten i EU på best mulig vis, gjennom å skape et samlet marked for gass og elektrisitet i EU.
Norge er fra før en del av EUs andre energimarkedspakke. I denne pressemeldingen sammenfatter EU hva som er nytt i den tredje energimarkedspakken, blant annet etableringen av ACER.
Dersom pakken vedtas i Norge, må det gjøres enkelte endringer i energiloven og naturgassloven. Saken skal behandles i Stortinget 22. mars .
2. Dette er ACER
Organet som skal sørge for at landene overholder forpliktelsene i energimarkedspakken er ACER, som på norsk kalles Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter. På engelsk er det fulle navnet Agency for the Cooperation of Energy Regulators. ACER gir råd til landene som omfattes av energifellesskapet, og skal sørge for at reglene praktiseres likt. ACER startet sin virksomhet i 2011, og har hovedkontor i Ljubljana i Slovenia.
Byråets uttalte mål er å tilrettelegge for mer konkurransepreget og integrert kraftmarked i Europa. Det skal sørge for en effektiv kraftinfrastruktur, som skal tilrettelegge for fri flyt av strøm mellom landegrensene. I tillegg skal byrået jobbe for et åpent marked, som skal sikre kundene rettferdige priser.
Dersom det oppstår uenigheter mellom ulike land som er omfattet av byrået, har ACER myndighet til å fatte vedtak. I Norge vil dette skje ved at det europeiske overvåkingsorganet ESA kopierer vedtakene ACER gjør. ESAs beslutning sendes så over til en ny norsk reguleringsmyndighet for energi (RME). RME vil ikke kunne påvirkes av norske myndigheter.
3. Sammensausing om kraftkabler
Enkelte frykter at ACER kan tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler til utlandet. Men det er ingenting som tyder på at byrået har, eller vil få, en slik myndighet. Advokatfullmektig Øystein Skotheim hos Hjort og advokatfullmektig Aleksander Dypvik Myklebust hos Artnzen de Besche, oppsummerer det slik, i en kronikk hos Aftenposten :
– Myndigheten til å beslutte bygging av nye kabler til utlandet endres ikke med den nye pakken – den forblir innenfor Norges grenser.
ACERS direktør Alberto Pototschning avviser også kontant at byrået har en slik myndighet, til NTB :
– Vi bestemmer ikke om infrastruktur skal bygges eller ikke.
Det stemmer at det skal bygges flere kraftkabler fra Norge til utlandet , men det har ikke noe med ACER å gjøre.
4. Den juridiske debatten
Dersom Norge blir en del av energimarkedspakken og ACER, vil dette innebære en myndighetsoverføring, eller suverenitetsavståelse fra Norge til EU. I slike saker kan det kreves tre fjerdedels flertall på Stortinget ( se Grunnlovens paragraf 115 ).
Justisdepartementets lovavdeling har undersøkt saken, og kommet frem til at dette ikke er nødvendig i dette tilfellet. Lovavdelingen påpeker at et vedtak innebærer myndighetsoverføring, men at overføringen ikke er så stor at et flertall på tre firedeler kreves.
Likevel er dette omdiskutert. Både professor Eivind Smith som er ekspert på offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), og professor og tidligere dekan for Det juridiske fakultet ved UiO, Hans Petter Graver, mener Justisdepartementets tolkning er gal.
Graver argumenterer for at energiforsyning er både økonomisk og strategisk viktig. Derfor mener han at det ikke er rimelig å tolke det som «lite inngripende» å gi fra seg beslutningsmyndighet over energiforsyningen til ACER. Han sier følgende til Klassekampen :
– Overføringen av instruksjonsmyndigheten til Esa må ses i sammenheng med beslutningskompetansen til Esa i forordningen. Det Esa kan pålegge reguleringsmyndigheten, er ikke lite inngripende. Det er potensielt sett en ganske vid beslutningskompetanse som Europakommisjonen, EUs energibyrå og Esa får, på et område av stor viktighet for norske bedrifter og personer.
Dersom alle Arbeiderpartiets representanter støtter forslaget, ligger det uansett an til å få tre firedels flertall i Stortinget.
5. Dette kan ACER bestemme
Jusprofessor Tarjei Bekkedal ved UiO forteller til Faktisk.no at man må skille mellom tre ulike ting, når man ser på ACERs beslutningsmyndighet:
1. Det som er utenfor både EUs og ACERs beslutningsmyndighet
Dette gjelder blant annet spørsmål om eierskap til virksomhetene, utbygging av nye kraftanlegg og spørsmål om bygging av overføringskabler til utlandet.
2. EU-regelverket for energimarkedet
Dette er et omfattende regelverk. Men det fungerer som vanlig EU-lovgivning, som vi har mye av i Norge fra før. Dersom Norge slutter seg til energimarkedspakken, tar vi inn nye regler på dette feltet.
3. ACER
ACER lager ikke egne regler eller politikk. ACERs viktigste roller er å tolke regelverket og lage retningslinjer. Retningslinjene har stor praktisk betydning, og følges av landene, men de er ikke teknisk sett juridisk bindende.
ACER kan også fatte vedtak i tilfeller der det er uenighet om tolkningen reglene mellom ulike land. I slike tilfeller fungerer ACER som en slags domstol. Vedtaksmyndigheten er avgrenset til spørsmål av teknisk art, som spørsmål om nettkoder.
Professor Bekkedal mener den norske suverenitetsavståelsen til ACER er liten, fordi eventuell utøvelse av vedtaksmyndigheten vil gå ut på å avklare tolkningen av regler som allerede er akseptert. Han viser også til at det er sjeldent at ACER fatter rettslige avgjørelser.
6. Fagbevegelsens motstand
Mandag 12. mars ble det klart at LO sier nei til ACER og energimarkedspakken. Noe av begrunnelsen for dette er frykten for hvordan energisamarbeidet kan utvikle seg på sikt, ifølge nettavisen Fri fagbevegelse . Til NTB sier LO-sekretær Are Tomsgard følgende:
– Det er usikkerhet rundt hvordan RME, som er tenkt underlagt NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat, journ. anm.) , kan komme til å utvikle seg over tid, gitt den dynamikken som ligger i EU-systemet.
LO-sekretæren understreker samtidig at LO ønsker et godt kraftsamarbeid med EU:
– EU er avhengig av norsk energi, på samme måte som medlemmene i de forbundene som er representert i LO-sekretariatet, er avhengig av å få solgt produktene sine. Vi har gjort de avveiningene, men likevel konkludert som vi har gjort, sier han.
7. Frykten for høyere strømpriser
Et viktig argument fra fagbevegelsen er frykten for at energisamarbeidet vil føre til dyrere strøm . Frykten er blant annet at ACER skal pålegge Norge å bygge flere strømkabler til utlandet, som i sin tur vil føre til høyere strømpriser.
Dersom dette skulle skje, vil norsk kraftkrevende industri miste noe av konkurransefortrinnet i form av billig strøm, noe fagbevegelsen frykter vil kunne føre til nedbemanninger. Det er riktig at flere kraftkabler til utlandet vil gi høyere strømregning , men det har ikke noe med ACER å gjøre.
Norsk kraft er billig å produsere, og flere strømkabler gjør det mulig å selge mer av strømmen til utlandet. Dermed blir det mindre vann i de norske magasinene, som igjen fører til høyere strømpriser. Kraftselskapene, som hovedsakelig eies av staten, vil tjene penger på dette. Men strømregningen blir høyere . Norge har fra før flere kraftkabler til utlandet, og beregninger viser at disse har ført til høyere strømpriser .
Olje- og energiminister Terje Søviknes avviser at kraftsamarbeidet vil føre til vesentlig høyere strømpriser.
Han erkjenner at EU og Norge ikke alltid vil ha sammenfallende interesser på energiområdet, men mener ikke dette er et godt argument for at Norge skal stå utenfor samarbeidet.
Direktør Per Sanderud for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener det er «snodig» å frykte høyere strømpriser som følge av norsk medlemskap i ACER. Til Klassekampen sier han at strømprisene ikke har noe med ACER å gjøre.
– ACER er en organisasjon vi gjerne vil være med i for å påvirke framtidig regelverk, som vi uansett får gjennom EØS-avtalen. Det er ikke vanskeligere enn det.
8. Den politiske debatten
Regjeringspartiene, med olje- og energiminister Terje Søviknes i spissen, ønsker å tilslutte seg energisamarbeidet. Det samme gjør Miljøpartiet De Grønne.
KrF er imidlertid mot forslaget, og det samme er Sp, SV og Rødt. Pakken har lenge vært omdiskutert innad i Arbeiderpartiet. Deler av grunnfjellet, med bakgrunn fra fagbevegelsen har vært mot kraftsamarbeidet.
Blant disse er tidligere LO-nestleder Jan Balstad, som i dag er leder for Nesodden Arbeiderparti, skriver ABC Nyheter . Samtidig har energipolitisk talsmann Espen Barth Eide vært en ivrig pådriver for ACER og energimarkedspakkken.
9. Aps støtte med forbehold
14. mars ga et stort flertall i Arbeiderpartiets landsstyre et betinget ja til pakken, skriver VG . Dermed ligger det an til at stortingsflertallet stemmer for ACER og energipakken.
Betingelsene for at partiet skal støtte pakken, er åtte krav som Ap stiller regjeringen. Men jusprofessor Smith ved UiO mener ikke regjeringen har myndighet til å garantere for alle kravene. Til Klassekampen sier han følgende:
– Hvordan EU-samarbeidet på energiområdet utvikler seg til neste år, eller i 2025, det kan ikke Solberg-regjeringen gjøre noe med, altså. Det er så enkelt som det.
Professoren mener at Norge kan tilslutte seg noe som kan endre seg mye fremover:
– Om EU ombestemmer seg, eller for eksempel en dom gir et annet resultat enn regjeringen nå har i tankene, er det det nye som gjelder, og som Norge må forholde seg til.
10. Positive arbeidsgivere
På arbeidsgiversiden er heller ikke frykten for at energisamarbeidet vil føre til dyrere strøm stor. Norsk Industri representerer noen av de mest strømslukende selskapene i Norge, som Hydro, Elkem og Alcoa.
Ole Børge Yttredal, som er direktør for miljøavdelingen i Norsk Industri, tror ikke strømprisene blir høyere som følge av energimarkedspakken og ACER. Til NRK sier han følgende:
– Dette er to forskjellige spørsmål. Det er hevet over tvil at flere utenlandskabler vil føre til høyere priser, men ACER har ikke noe med det å gjøre.
11. Positiv miljøbevegelse
Store deler av miljøbevegelsen mener Norge bør bli en del av energimarkedspakken og ACER. Begrunnelsen for dette er blant annet at et mer integrert kraftmarked kan sørge for bedre utnyttelse av fornybar energi. Et problem med flere fornybare energikilder er at de i perioder ikke produserer strøm. Solkraft produserer bare strøm når sola skinner, og vindkraftverk produserer bare strøm når vinden blåser.
Ved å koble sammen energimarkedet, kan man imidlertid sende tysk solenergi til Danmark, når det er vindstille der, og dansk vindkraft til Tyskland, når solen ikke skinner der. Dette mener miljøbevegelsen det er gunstig at Norge tar del i.
Det er vannkraft som står for mesteparten av norsk kraftproduksjon. Dette er en mer stabil ressurs, fordi man kan tappe vannmagasinene, når behovet for mer strøm oppstår. Enkelte mener derfor Norge, med vår store tilgang på vannkraft kan være en viktig leverandør av såkalt balansekraft til resten av Europa.
Miljøorganisasjonen Zero skriver hvorfor de støtter opp om energimarkedspakken her . Energi og Klima , nettavisen til klimatenketanken Norsk Klimastiftelse, har også flere innlegg som argumenterer for ACER ( her og her ).
Oppsummering
1. EUs tredje energimarkedspakke inneholder felles regler for strøm og gass, og skal skape et samlet marked for dette i Europa.
2. ACER er EUs energibyrå, som blant annet skal sørge for at reglene i pakken praktiseres likt og overholdes av alle parter.
3. ACER kan ikke tvinge Norge til å bygge nye kraftkabler til utlandet.
4. Blir Norge med i ACER og energimarkedspakken, innebærer det en suverenitetsavståelse. Derfor mener jusprofessorene Eivind Smith og Hans Petter Graver ved UiO at et flertall på tre firedeler i Stortinget kreves for å vedta pakken. Justisdepartementets lovavdeling har imidlertid konkludert med at simpelt flertall er nok.
5. ACERs viktigste rolle er å tolke regelverket og lage retningslinjer. Oppstår det uenighet mellom ulike land, kan ACER fatte vedtak, som en slags domstol. Vedtaksmyndigheten er avgrenset til spørsmål om teknisk art.
6. LO og store deler av fagbevegelsen er mot energimarkedspakken og ACER.
7. Enkelte frykter at ACER vil føre til høyere strømpriser. NVE-direktør Per Sanderud avviser dette som «snodig». Det er andre faktorer som styrer strømprisen, sier han.
8. Regjeringspartiene og MDG er for ACER. KrF, Sp, SV og Rødt er mot.
9. Arbeiderpartiet har sagt ja til ACER, med forbehold om enkelte krav til regjeringen. Jusprofessor Eivind Smith mener regjeringen uansett ikke kan garantere for alle kravene.
10. Norsk Industri, som representerer flere arbeidsgivere innen kraftkrevende industri, er for ACER og energimarkedspakken.
11. Store deler av miljøbevegelsen er positiv til ACER og energimarkedspakken. Et viktig argument er at et mer effektivt kraftsamarbeid muliggjør større satsing på fornybar energi.
Les artikkelen på Faktisk.no
Statoil vil endre navn til Equinor, men forslaget møter motbør og kan ende opp i Stortinget. Ap minner om at de tidligere har ønsket å beholde Statoil-navnet.
Internt i Statoil skaper også navnebyttet stor debatt. Under følger et utdrag av diskusjonen på selskapets interne Yammer-kanal.
Det understrekes at bildene fra Statoils Yammer-kanal kun er et utvalgt. Det representerer ikke gjennomsnittet av hva ansatte i Statoil mener om navnebyttet.
Norsk olje og gass arrangerte denne uken sin årskonferanse, og der var gjennomgangstemaet moment.
– Det er fordi vi er i et moment. Vi ser at det skjer store teknologiske endringer som er viktig at vi bruker til å styrke konkurranseevnen, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til enerWE.
Han viser til at energimarkedene endres, og at det blant annet etterspørres mer fornybar energi. Der har norsk olje og gass en rolle å spille.
– Vi håper å kunne omgjøre naturgass med utslipp til hydrogengass uten utslipp, sier Schjøtt-Pedersen.
Karbonfangst har vært et langt løp, og det er ikke i mål ennå. På spørsmål fra enerWE om det vil Vil det være et marked for norsk gass uten karbonfangst, er Schjøtt-Pedersen klar i sin tale.
– Alle seriøse analyser viser at olje og gass vil ha en stor del av markedet også i fremtiden, men det er veldig viktig at vi klarer å utvikle CCS, sier Schjøtt-Pedersen.
Han legger til at dette ikke bare er viktig for norsk olje og gassvirksomhet, men også for andre bransjer med utslipp som for eksempel sementbransjen.
– Norge bruker det teknologiske initiativet vi har til å få til slike løsninger, og så må vi søke mot EU, Australia, Canada og andre for å se om vi kan gå sammen om å ta det økonomiske løftet som må til, sier Schjøtt-Pedersen.
Han mener at bransjen må være gode på å fortelle dagens unge om alle mulighetene som ligger i bransjen, men mener samtidig at det allerede har blitt mye bedre.
– Vi ser allerede nå en endring. Jeg tror man ser at det vil være spennende arbeidsplasser her i fremtiden. Og så ser vi at søknadene varierer med oljeprisen. Nå som oljeprisen har gått litt opp, så er det en større interesse igjen, sier Schjøtt-Pedersen.
Han trekker frem at en karriere innen olje og gass er en karriere med langsiktig perspektiv.
– Når Johan Sverdrup settes i produksjon i 2019 så skal det produsere i 50 år fremover. Det er mange interessante jobber fremover der, sier Schjøtt-Pedersen.
Det er store endringer på gang i energibransjen. Noen selskaper selger seg ut av feltene de er involvert i, mens andre satser for fullt. Når Statoil også satser på fornybare energikilder ved siden av olje og gass er det en utvikling som speiles også i mange andre selskaper.
– Noen oljeselskapene utvikler seg til mer generelle energiselskaper, mens andre spesialiserer seg ytterligere som rene fornybarselskaper eller rene olje- og gasselskaper, sier Schjøtt-Pedersen.
Oljebransjen har vært gjennom en dyster periode, men med høyere oljepris og store investeringer går det mye bedre nå. Han beskriver da også stemningen på årets konferanse som bedre enn i fjor.
– Det er vesentlig mer optimisme. Det er nye prosjekter, det er nye oppdrag, og man ser oljeprisen har tatt seg opp, sier Schjøtt-Pedersen.
Det betyr ikke at bransjen nå kan puste ut og ta seg en hvil etter en tøff periode. Schjøtt-Pedersen tror det må ytterligere kostnadsreduksjoner til også i fremtiden.
– Vi skal ligge fremst i verden på å ta i bruk ny teknologi, men vi må også være konkurransedyktige. Vi må antagelig halvere kostnadene en gang til for å være konkurransedyktig fremover, sier Schøtt-Pedersen.
Statoil vil endre navn til Equinor, men forslaget møter motbør og kan ende opp i Stortinget. Ap minner om at de tidligere har ønsket å beholde Statoil-navnet.
Navneforslaget skal tas opp på Statoils generalforsamling 15. mai, og det er allerede klart at regjeringen vil stemme for endringen, fastslår oljeminister Terje Søviknes (Frp).
– Regjeringen gir sin fulle støtte til Statoil-styrets forslag om å skifte navn fra Statoil til Equinor, og vil stemme for forslaget på Statoils generalforsamling. Beslutningen reflekterer at Statoil er i ferd med å utvikle seg til et bredt energiselskap, i tråd med den globale utviklingen i energisektoren, sier han.
Ap-motstand
Men hos Arbeiderpartiet faller ikke navneendringen i god jord. Partiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide omtalte først navneskiftet som «friskt», men like etter endret partiet syn på saken.
– Det å skifte navn på et selskap med så mye historie er et så viktig spørsmål at det tillegger generalforsamlingen å bestemme over, og er ikke noe styret bare kan bestemme. Statoil er mer enn seg selv, det er et selskap som forteller en historie om hvordan Norge håndterte det å bli et oljerikt land uten å gå på de samme tabbene som mange andre land som er rike på naturressurser, sier Barth Eide til Dagens Næringsliv.
Både Barth Eide og partileder Jonas Gahr Støre mener Søviknes må komme til Stortinget og informere bredt om saken. De gjør det klart at regjeringen må forsikre seg om at stortingsflertallet stiller seg bak navneendringen.
– Jeg kan minne om at Arbeiderpartiet tidligere har vært opptatt av å beholde Statoil-navnet. Høyre har lenge hatt et ønske om å fjerne «stat» fra Statoil, sier Støre til Dagens Næringsliv.
– Jåleri
Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp), som leder næringskomiteen, skriver på Facebook at det nye navnet «tar avstand fra selskapets historie, hva de driver med og hvem de er». Han omtaler skiftet som «jåleri». Også i Fremskrittspartiet reageres det.
– Ærlig talt så høres det ut som de har drukket en mikstur av grønt skifte og nytale. Hvorfor bytte et kjent, stolt navn, spør stortingsrepresentant og leder av utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) på Facebook.
Miljøstiftelsen ZERO er langt mer positiv og mener signaleffekten av at Statoil skifter navn er historisk.
– Å gå bort fra «oil» i navnet signaliserer at de forlater tanken om at olje for alltid vil være kjernevirksomheten. Navneskiftet signaliserer at de tar inn over seg endringene som skjer i verdens energimarkeder, og at vekst innenfor andre, fornybare energikilder er avgjørende for selskapets langsiktige overlevelse. Det er bra både for klima og AS Norge, sier ZEROs leder Marius Holm.
Også Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), som har 1.300 medlemmer i Statoil, er godt fornøyd med Equinor-navnet.
Historisk dag
Statoil forklarer valget av navnet Equinor med at det kombinerer ordet «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, med «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse.
– I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser fram mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden, sier konsernsjef Eldar Sætre.
Styret i Statoil foreslår å endre selskapets navn til Equinor. Forslaget skal tas opp når Statoil har generalforsamling 15. mai.
Vi spurte Olje- og energiminister Terje Søviknes hva han mener om at Statoil ønsker å fjerne både STAT og OLJE i navnet.
