Kategoriarkiv: Enerwekat

Helsedirektoratet nekter fastleger å skrive ut attest på at strømmålere er farlige

Det er ikke dokumentert at stråling fra automatiske strømmålere er helsefarlig, understreker Helsedirektoratet i et rundskriv til landets fastleger. «Fastleger skal ikke skrive ut legeattest som sier at pasienter har helseplager som skyldes stråling fra automatiske strømmålere. Det er ikke dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra slike målere», heter det i meldingen fra direktoratet. De nye målerne skal være på plass i alle landets husstander i løpet av året. De sender målerdata automatisk til leverandøren over strømnettet, mobilnettet eller et eget radionettverk, hvilket gir en svak elektromagnetisk stråling. – I strid med helsepersonelloven «Målinger gjort av Statens strålevern viser at strålingen fra de automatiske strømmålerne ligger langt under de anbefalte grenseverdiene», påpeker Helsedirektoratet. De konkluderer med at «dersom fastlegen skriver ut en attest som sier at pasienten har plager som skyldes en automatisk strømmåler, vil det være i strid med helsepersonelloven». 2400 har fått fritak Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har åpnet for at strømbrukere kan få fritak fra de automatiske målerne hvis de kan dokumentere gjennom en attest fra lege eller psykolog at de har helseplager som han eller hun mener skyldes måleren. Ifølge Teknisk Ukeblad hadde 2.400 personer fram til november i fjor fått fritak fra de automatiske målerne, men det er også flere som har fastlege eller psykolog som ikke vil skrive ut en slik attest. – Vi har fått flere titalls klager fra dem som ikke har fått attest, men som likevel ikke ønsker måler. I de klagene vi har behandlet har nettselskapene fått medhold, sier sjef i Seksjon for sluttbrukermarked i NVE, Guro Grøtterud, til ukebladet. (©NTB)

Helsedirektoratet nekter fastleger å skrive ut attest på at strømmålere er farlige

Det er ikke dokumentert at stråling fra automatiske strømmålere er helsefarlig, understreker Helsedirektoratet i et rundskriv til landets fastleger. «Fastleger skal ikke skrive ut legeattest som sier at pasienter har helseplager som skyldes stråling fra automatiske strømmålere. Det er ikke dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra slike målere», heter det i meldingen fra direktoratet. De nye målerne skal være på plass i alle landets husstander i løpet av året. De sender målerdata automatisk til leverandøren over strømnettet, mobilnettet eller et eget radionettverk, hvilket gir en svak elektromagnetisk stråling. – I strid med helsepersonelloven «Målinger gjort av Statens strålevern viser at strålingen fra de automatiske strømmålerne ligger langt under de anbefalte grenseverdiene», påpeker Helsedirektoratet. De konkluderer med at «dersom fastlegen skriver ut en attest som sier at pasienten har plager som skyldes en automatisk strømmåler, vil det være i strid med helsepersonelloven». 2400 har fått fritak Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har åpnet for at strømbrukere kan få fritak fra de automatiske målerne hvis de kan dokumentere gjennom en attest fra lege eller psykolog at de har helseplager som han eller hun mener skyldes måleren. Ifølge Teknisk Ukeblad hadde 2.400 personer fram til november i fjor fått fritak fra de automatiske målerne, men det er også flere som har fastlege eller psykolog som ikke vil skrive ut en slik attest. – Vi har fått flere titalls klager fra dem som ikke har fått attest, men som likevel ikke ønsker måler. I de klagene vi har behandlet har nettselskapene fått medhold, sier sjef i Seksjon for sluttbrukermarked i NVE, Guro Grøtterud, til ukebladet. (©NTB)

Aps Acer-vedtak skaper uro i LO

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener usikkerheten fremdeles er stor etter Aps betingede ja til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer. – Det er fortsatt mye usikkerhet, noe som tilsier at man bør ta seg mer tid. Blant annet for å få bedre kunnskap om innholdet i den fjerde energipakken, som ennå ikke er vedtatt, sier Gabrielsen til NTB. Mandag ba LO-sekretariatet om at saken utsettes til innholdet i den fjerde energipakken er kjent og en grundig konsekvensanalyse er foretatt. – Bedre enn før Onsdag gikk imidlertid Arbeiderpartiets landsstyre i motsatt retning. Partiet sier ja til Acer – men stiller samtidig åtte såkalt ufravikelige krav. – Dette vedtaket er mye bedre enn det opprinnelige forslaget fra regjeringen. Det var for dårlig når det gjaldt norsk selvråderett over energiressursene, og tok for lite hensyn til norsk industri, sier Gabrielsen. Leder Frode Alfheim i Industri Energi mener det er grunn til å beklage Aps vedtak. – Jeg er skuffet over at Ap ikke lytter til LO i denne saken, selv om noe av kritikken er tatt hensyn til. Hvor alvorlig dette blir, vil framtiden vise, sier han til NTB. Imot Det er først og fremst usikkerhet knyttet til hvilke fullmakter som i framtiden kan bli lagt under den nye, norske reguleringsmyndigheten RME som er grunnen til LOs motstand. – Ut fra den kunnskapen vi har nå, er det full samling i LO om å si nei, sa LO-sekretær Are Tomasgard til NTB tidligere denne uka. Verken Gabrielsen eller Fellesforbundets leder Jørn Eggum var til stede under landsstyremøtet i Ap onsdag. Vedtaket ble fattet med 31 mot 16 stemmer. – Gambling Leder Jan Olav Andersen i LO-forbundet EL og IT mener Aps krav neppe kan sikres gjennom en avtale med regjeringspartiene, så lenge målet med energipakken er overnasjonal styring, som han uttrykker det. – For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser, så vårt nei ligger fast, sier Andersen til NTB. Motstanden mot Acer og skepsisen til onsdagens Ap-vedtak går langt inn i partiets rekker. Ap-veteran Martin Kolberg er blant skeptikerne.

Rødt fnyser av Aps Acer-garantier

Hvis Aps betingelser for norsk tilslutning til EUs energibyrå skulle hatt noen verdi, måtte partiet ha sagt nei nå og avkrevd garantier fra EU, mener Rødt. Rødt har klart markert sin motstand mot EUs tredje energimarkedspakke. Tross stor intern motstand stemte Aps landsstyre onsdag for pakken, men partiet stiller åtte krav for å gi regjeringspartiene støtte i Stortinget. – Hvis Arbeiderpartiets betingelser skulle hatt noen verdi, måtte de ha sagt nei nå og avkrevd garantier fra EU. Såkalte garantier fra Høyre og Frp er knapt verdt papiret de er skrevet på, fordi ingen norske partier kan gi garantier på vegne av EU, sier Moxnes i en kommentar. – Jeg tror dette vil få alvorlige konsekvenser for Aps oppslutning, fremholder Moxnes, som mener Acer-konflikten avdekker de samme konfliktlinjene som i EU-kampen i 1994. – Det beste nå er en folkeavstemning om vi skal avgi suverenitet eller ikke, sier stortingsrepresentanten, som minner om at saken ennå ikke er ferdig behandlet i Stortinget. (©NTB)

Ap stiller åtte krav til Acer

Arbeiderpartiets landsstyre lister opp åtte «ufravikelige» krav til norsk tilslutning til EUs energibyrå Acer. Med 31 mot 16 stemmer ga landsstyret onsdag Aps stortingsgruppe en fullmakt til å gå inn for å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. Forutsetningen er at videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet ikke kommer i strid med åtte konkrete og «ufravikelige» krav. – Dersom dette skulle inntreffe, må det medføre at Norge umiddelbart sier nei til dette avtaleverket. Denne forutsetningen må vedtas i Stortinget, heter det i vedtaket. Nasjonal kontroll over vannkraftressursene er første krav på lista. Nummer to slår fast at det offentlige eierskapet til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og at minst to tredeler skal være offentlig eid.

Statens oljeselskap bidro med 87 milliarder til statskassen i fjor

Petoro leverte 87 milliarder kroner til staten i 2017, hele 21 milliarder mer enn året før. – Fjorårets mest gledelige oljenyhet, sier direktør Grethe Moen. Inntektsøkningen skyldes først og fremst økt oljepris, rekordhøy gassproduksjon og effektivisering. Petoro peker på at europeisk gassetterspørsel fortsetter å øke, og at en del av veksten skyldes høyere kullpriser og at kullkraftverk blir faset ut. – Vi er inne i en oppgangstid, nå gjelder det å sikre fortsatt effektiv drift og legge grunnlaget for fremtidig produksjon med å finne mer olje og gass, sier administrerende direktør Grethe Moen i Petoro. Norge er verdens tredje største gasseksportør og dekker nå hele 25 prosent av EUs gassetterspørsel. Høster gevinstene Petoro er et statlig aksjeselskap som forvalter SDØE, statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet. Selskapet er rettighetshaver til om lag en tredel av de norske olje- og gassreservene, samt til den største eierandelen av transportsystemet på norsk sokkel. – Operatører og leverandører har de siste årene gjort en imponerende jobb for å effektivisere hele virksomheten. Nå høster vi gevinstene. Alle de nye utbyggingssøknadene er bevis på at vi er konkurransedyktige. Dette er fjorårets gledeligste oljenyhet, sier Moen. Hun viser til at det bare i desember i fjor ble levert inn sju nye utbyggingsplaner verdt til sammen 100 milliarder kroner. – I inneværende år ser vi også økt aktivitet for leverandørindustrien, noe som underbygges av konjunkturundersøkelsene til Sparebank 1 SR-Bank og Sparebanken Vest, sier hun. Må intensivere letingen Petoro fastslår samtidig at leteaktiviteten på norsk sokkel er for lav og må intensiveres: Det er behov for nye prosjekter etter de store utbyggingene på Sverdrup, Castberg og Snorre. – Skal petroleumsproduksjonen opprettholdes på dagens nivå utover 2025, er det helt nødvendig å påvise ytterligere lønnsomme ressurser. Letingen i Barentshavet sommeren 2017 var en skuffelse, men vi er bare så vidt i gang med kartleggingen av dette spennende leteområdet, konstaterer Petoro. Ettersom størrelsen på nye funn også er fallende, ser oljeselskapet positivt på at det i 2018 er planlagt flere letebrønner enn på mange år. Petoro er med i rundt 20 av disse. (©NTB)

Acer-sjef: Vi er visst beryktet i Oslo

EUs energibyrå Acer har ikke makt til å tvinge land til å bygge nye kraftkabler til utlandet, forsikrer byråets direktør Alberto Pototschnig. – Vi er visst ganske beryktet i Oslo, sier Pototschnig spøkefullt til NTB. Han forteller at han er overrasket over hvordan Acer-debatten har utviklet seg i Norge. Direktøren mener diskusjonen til dels preges av misforståelser og usannheter både om hva energibyrået er til for, og om hva det har makt til å gjøre. Selv er han krystallklar på én ting: Acer har ikke myndighet til å tvinge land til å bygge nye kraftkabler eller gassrørledninger til utlandet. – Vi bestemmer ikke om infrastruktur skal bygges eller ikke, sier han. Samme spilleregler for alle Acers overordnede oppgave er å hjelpe europeiske land bli enige om spillereglene i energimarkedet. Norge er en del av dette markedet, påpeker Pototschnig. Det betyr at Norge må følge samme regler som alle andre. – Det er veldig vanskelig å være del av et marked uten å ha samme regler som de andre deltakerne, sier Pototschnig. Han sammenligner det med fotball: – Hvis du spiller fotball, må du ha regler. Og når reglene først er der, må alle følge dem. Acer lar først de berørte landene prøve å bli enige seg imellom. – Men hvis de ikke klarer å bli enige, og kampen ikke kan starte fordi det ikke fins noe regelverk, da må noen tre inn. Og det er oss. Få beslutninger I første rekke utarbeider Acer råd og retningslinjer som medlemslandene selv bestemmer om de vil følge. Men byrået har i noen tilfeller makt til å ta bindende beslutninger, i første rekke i tekniske spørsmål og i saker som gjelder grensekryssende infrastruktur. NTB har gjennomgått samtlige beslutninger Acer har tatt siden byrået åpnet dørene i mars 2011. Det er en kort liste. Alt i alt er det snakk om ti beslutninger. Flertallet av beslutningene handler om måten ulike regionale energibørser fungerer på. Fordeling av kostnader I et par saker har Acer simpelthen besluttet at de berørte landene skal få forlenget frist til å bli enige seg imellom. I enkelte andre saker har Acer vedtatt tekniske regler om prissetting i regionale markeder. Acer har også makt til å gripe inn hvis berørte land ikke klarer å bli enige om hvem som skal ta regningen for en utbygging. En slik beslutning ble for eksempel tatt i 2015. Acer bestemte da at Litauen måtte betale for en kraftkabel mellom Litauen og Polen. Så langt er kun én av Acers beslutninger blitt anket. Denne anken ble avvist. Kan få utvidede fullmakter I flere av de ti sakene er det aktørene selv som har bedt energibyrået om å skjære igjennom. I andre saker har Acer grepet inn fordi fristen for å nå enighet har utløpt. I framtida ligger det an til at energibyrået vil få utvidede fullmakter. Men nøyaktig hvor mye makt EUs medlemsland vil gå med på å gi det, er ennå ikke avklart. EU er på vei inn i sluttforhandlinger om spørsmålet, men flere land holder igjen. – Det blir et kompromiss. Men det er veldig vanskelig å spå nøyaktig hva utfallet blir, sier Pototschnig. Han legger til at han ikke har noe mål om å bli populær. Acer har tatt beslutninger som har vakt misnøye. – Men hvis du vil være med og spille, kan du ikke bare finne på reglene selv.

5 gode tips når du skal kjøpe redningsvest barnet ditt

Nordmenn lengter etter vår og begynner etterhvert å tenke på utstyret som skal fram. Båten skal sjøsettes og et spørsmål mange stiller seg er «Hvordan er det med redningsvestene til barna?». Det er greit å begynne å tenke på slikt allerede nå, og det passer spesielt godt denne uken når den populære båtmessen «Sjøen for alle» står for tur på Lillestrøm. Mange nordmenn planlegger å ta familien med på båttur eller ser for seg late dager på stranden. Da er det viktig å passe på at barna er trygge i kontakt med vann. En essensiell måte å skape trygghet er gjennom bruk av redningsvest. Det er ekstra viktig at barn har på redningsvest! Ikke alle barn har lært å svømme og er ikke like trygge i vannet som oss voksne. Det er derfor ekstra viktig at de har på seg redningsvest. Redningsvesten kan også være en viktig brobygger for at barn skal føle seg trygge i kontakt med vann. Passer redningsvesten i år også? Det er påbudt for både barn og voksne å ha på redningsvest i båt. Og man må påse at redningsvesten er stor nok, for barn vokser raskt.Derimot er det ikke alltid lett å vite hva man skal se etter og hva som er best for de små, når man er på jakt etter redningsvest. enerWE har allerede vært innom båtmessen og slo av en prat om redningsvester for barn med Kristine Moe i TryggOmbord. Hun gav oss 5 gode tips til hva man bør se etter når man skal kjøpe redningsvest til barna. Pass på at det er en redningsvest, ikke en flytevest. – Mange vet ikke hva forskjellen på en rednings- og en flytevest er, og dette er viktig da barn alltid må ha på redningsvest og ikke bare en flytevest, forklarer Moe. – Redningsvester skal ha en krage som holder barnets hode over vann, selv om det er bevisstløst. Vesten skal videre ha sterke farger som oransje eller gul. Dette gjør at vedkommende blir synlig, slik at redningspersoner kan komme raskt til. – Og de må være utstyrt med både reflekser og fløyter, fortsetter Moe. – Dette for å tilkalle hjelp i et nødstilfelle. Hovedoppgaven til en flytevest er at personen som har den på seg skal flyte til topps og er ikke nødvendigvis utstyrt med denne kragen, ei heller reflekser eller fløyte. Slike flytevester passer best til personer som kan svømme og som er i nærheten av land Velg riktig vekt på redningsvesten til barnet – Når man skal velge redningsvest til barnet må man først kjenne til barnets vekt, konstaterer Moe. – Redningsvester har påskrevet hvilken vekt som passer til bruk av akkurat den vesten. Om du er usikker på vekten til ditt barn anbefaler vi at du veier barnet hjemme eller hos en leverandør av redningsvester. Redningsvester fungerer best på personer innenfor vektgrensene på begge kanter. – Om du har feil vekt i forhold til redningsvesten, risikerer man at den ikke vil passe eller fungere tilstrekkelig i en nødsituasjon, sier Kristine bestemt. Komfort og kvalitet er viktig. Annet man må tenke på ved innkjøp av redningsvest til barn, er komfort og kvalitet. – Hvis barnet synes vesten er ubehagelig å ha på, kan man i større grad risikere at hun/han tar den av når de voksne ikke følger med, forklarer Kristine. Hun trekker også inn at det å bruke redningsvest skal bli noe et barn skal ta med seg videre til voksenlivet. Om man fra barndommen av har negative assosiasjoner knyttet til bruk av redningsvest, vil dette medføre at vedkommende unngår å bruke redningsvest i ungdoms-/voksenlivet og når ikke foreldrene er til stede. Utseende kan være viktig. Når barnet blir eldre spiller også utseende en rolle. Da er det greit med en redningsvest barnet har lyst til å bruke. Det kan øke sannsynligheten for at barnet ikke tar av seg vesten fordi den ikke er «kul nok». For litt eldre barn er oppblåsbare redningsvester er et bra alternativ Ifølge Kristine er dagens oppblåsbare redningsvester både komfortable og har god kvalitet. Vestene har et relativt smått og tynt design før de kommer i kontakt med vann, noe som gjør at vestene har et utseende og en funksjonalitet som barn og ungdommer foretrekker. Tross det råder det skepsis rundt at barn bruker oppblåsbare redningsvester. – Det er forståelig når man tenker på hvordan teknologien var da vi var barn, forteller Kristine. – Men, nå er denne teknologien så godt utviklet at vi kan stole på utstyret så lenge vi følger fabrikkens krav til vedlikehold. Når barnet er 4-5 år kan de begynne å bruke oppblåsbare redningsvester. Da er det selvfølgelig viktig at foreldrene er godt opplyst om hvordan redningsvesten fungerer og vet hvordan man bytter patron og tablett. Tabletten skal byttes hvert år og patronen hvert tredje år.  Kristine råder voksne som går til innkjøp av oppblåsbare redningsvester til barn om å kontakte leverandøren eller en butikkansatt som har peiling på utstyret, for en prat om hvordan man kan sørge for at dette blir et trygt og godt valg. Kristine Moe trekker frem Secumar Mini som et godt valg av oppblåsbar redningsvest for mindre barn. Den er verdens minste oppblåsbare redningsvest og passer til barn fra 15 til 30 kg. Secumar Junior er neste hakk, som passer til barn/ungdom fra 20 til 50 kg, før de kan bruke voksenvester som er fra 40 eller 50 kg og oppover. Når barnet er stort nok til å bruke en oppblåsbar redningsvest kan hun/han bruke denne mye lenger enn en skumvest, og foreldrene slipper å kjøpe ny vest annet hvert år. Secumar har lang erfaring med å produsere redningsvester på fabrikken i Tyskland og er godt kjent for meget høy kvalitet i det profesjonelle segmentet som Forsvaret og offshore, men også på fritidsmarkedet. I Norge brukes Secumar i dag bl.a. av Forsvaret, havnepolitiet, Røde Kors og flere offshore-rederier. TryggOmbord har tatt med vestene fra Secumar til «Sjøen for alle» denne helgen, slik at man kan ta med barna og teste de forskjellige modellene for både store og små.

Norske strømkunder har betalt 6,2 milliarder for vindparker

Norske strømkunder har til nå betalt 6,2 milliarder kroner for vindparkene som anlegges i Norge. Det meste av pengene har gått til Sverige. Tallet er hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, inkludert merverdiavgift, skriver Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. En kartlegging avisene har gjort, viser at det de neste årene kan bli satt opp over 100 vindparker i Norge. Dette er muliggjort gjennom den såkalte elsertifikatordningen som Norge og Sverige samarbeider om. Ordningen innebærer at betalingsforpliktelsene skal deles, og de mest lønnsomme prosjektene, uansett land, bygges ut. Da ordningen ble innført 1. januar 2012 kunne kraftselskaper øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene. Forbrukerne får et påslag i strømprisen fordi kraftleverandørene er pålagt å kjøpe elsertifikater som fungerer som støtte til utbygginger av vindkraft, solkraft eller småkraftverk. Ifølge avisene har en gjennomsnittlig husholdning bidratt med 1.900 kroner for elsertifikatene i perioden 2012 til 2016. I fjor var kostnaden for sertifikatene mellom 400 og 600 kroner per husholdning, ifølge NVE. Per 1. januar 2018 er det satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 20,3 terawattimer (TWh) strøm. Av dette er 5,2 TWh bygget ut i Norge. Mens Sverige har forlenget ordningen til 2030, avsluttes den i Norge i 2021. (©NTB)

64.165 medlemmer i Facebook-gruppe MOT ACER

Debatten omkring Acer koker på sosiale medier. Tirsdag kveld har Facebook-gruppen STOPP ACER 64.165 medlemmer. Hvor stor andel av medlemmene som virkelig er imot sterkt Acer og hvor mange av medlemmene som er med i Facebook-gruppen kun for å følge debatten vites ikke. Det som er sikkert er at Acer skaper et enormt engasjement. Digitalt opprop Det er også etablert et digitalt opprop med slagordet NEI TIL Å OVERFØRE VÅR KRAFT TIL EU. Tirsdag kveld har 19.039 personer signert dette oppropet. Facebook-gruppe skal demonstrere utenfor Stortinget Jan Roos står oppført som administrator i Facebook-gruppen STOPP ACER. Han har i dag skrevet følgende på Facebook-veggen: Hei godtfolk! Tre ting: – Hold av datoen 19.03.2018, kl. 1800- 2000. Vi har fått tillatelse og demonstrerer utenfor Stortinget! Det jobbes på spreng i admin. Mer info kommer snart! Sjefen for Acer er smigret og overrasket over motstanden Sjefen for EUs energibyrå Acer synes Norge bør forbli en del av energimarkedet. NTB skriver at han både er overrasket og smigret over den norske motstanden. Albert Pototschnig sier til nyhetsbyrået Europower at han har fått med seg debatten som raser om tilslutningen til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. – Jeg ble både smigret og overrasket, ler Pototschnig. – Smigret fordi folk tror at vi er mye mektigere enn det vi er. Så ble jeg overrasket fordi jeg tror debatten har bommet på hva som er realiteten. Full samling i LO om å si nei – Ut fra den kunnskapen vi har nå, er det full samling i LO om å si nei, sa LO-sekretær Are Tomasgard til NTB mandag denne uken. LO bommer i sin argumentasjon mot EUs energibyrå Acer, mener lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Usikkerhet knyttet til hvilke fullmakter som kan bli lagt under den nye, norske reguleringsmyndigheten RME fikk mandag LO til å be om at saken utsettes i påvente av mer klarhet rundt EUs fremtidige energipolitikk. Mener LO hopper bukk Men energi- og miljøkomiteens leder Ketil Kjenseth (V) mener Norge har all interesse av ikke å skape tvil i EU om EØS-avtalen mens brexit-forhandlingene pågår. – LO hopper bukk over at andre energimarkedspakke opphører den dagen den tredje trer i kraft. Da har vi ingen avtale med EU, og det vil være et dramatisk veivalg både for norsk energisektor samlet sett og for norsk industri, sier han til NTB. Frykter mottiltak Kjenseth har lite til overs for LOs argument om å vente med norsk tilslutning til EUs energibyrå til den fjerde energimarkedspakken, som ble lagt fram i 2016, er klar. Den er nå på vei inn i sluttforhandlinger i EU. – Å vente på den fjerde energipakken kan bli lange og magre år for norsk, eksportrettet næringsliv, advarer Venstre-politikeren. Han viser til at det er vanskelig å si når den fjerde pakken kommer, og frykter mottiltak fra EU dersom Norge legger ned veto mot den tredje pakken. Kjenseth viser dessuten til at Norge og EU i fellesskap fram mot 2030 skal kutte sine klimautslipp kraftig, blant annet gjennom tiltak i energisektoren. Også De Grønne og Grønn Ungdom sier ja til norsk Acer-tilslutning av klima- og miljøhensyn. – Norge skal bruke samarbeidet i den tredje energimarkedspakken som bidrag til redusere norsk energiforbruk med 30 prosent innen 2030, tilsvarende EUs mål, heter det. Press på Ap På Stortinget har Senterpartiet, SV og Rødt signalisert klar motvilje mot energipakken, og Arbeiderpartiet er splittet i saken. Rundt 100 Ap-ordførere har skrevet under et opprop mot Acer. – Dersom stortingsgruppa velger å overse grasrota i partiet og fagbevegelsen, og si JA til EUs tredje energimarkedspakke, er jeg redd flere vil forlate oss. Både medlemmer og velgere, skriver vararepresentant Tove Lise Torve fra Møre og Romsdal på Facebook tirsdag. Det var ventet at saken ville bli drøftet på Aps landsstyremøte i Oslo senere samme dag. Motstanden fra LO og sterke krefter i fagbevegelsen har økt presset på Ap i saken. – Ap må gjøre et valg – skal de stå sammen med sine allierte eller høyresiden, sa SV-leder Audun Lysbakken til NTB mandag. Samtidig skrev DN sist helg at Ap tross intern motstand er klare til å støtte norsk tilslutning, fordi partiet skal ha fått gjennomslag for viktige krav i forhandlingene på Stortinget. Energi- og miljøkomiteens to proposisjoner i saken skal avgis torsdag. Den tredje proposisjonen, fra utenriks- og forsvarskomiteen, avgis 19. mars. Fakta om EUs tredje energimarkedspakke (kilde: NTB) EUs tredje energimarkedspakke er et knippe rettsakter fra 2009 som videreutvikler det indre marked for energi. Pakken viderefører samarbeidet og sikrer like rammevilkår i Norge og EU. EUs energiunion er en politisk betegnelse fra 2015 på initiativer for å utvikle en mer felles og klimavennlig energipolitikk i EU. Energiunionen omfatter fem ulike dimensjoner, og energimarkedet er én av disse. EUs energibyrå Acer, som er en del av pakken, skal fremme samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter for energi og sikre et integrert energimarked ved å harmonisere medlemslandenes regelverk. Stortinget avslutter denne uken trolig arbeidet som regjeringen håper vil ende med at energimarkedspakken innlemmes i EØS-avtalen. Energi- og miljøkomiteen har frist til 15. mars med å avgi innstilling for sine to proposisjoner i saken, mens den tredje proposisjonen skal avgis av forsvars- og utenrikskomiteen innen 19. mars. — Klikk her for å bli medlem i Facebook-gruppen for Energibransjen. Lytt til Energibransjens ukeslutt: