Kategoriarkiv: trygghet

5 gode tips når du skal kjøpe redningsvest barnet ditt

Nordmenn lengter etter vår og begynner etterhvert å tenke på utstyret som skal fram. Båten skal sjøsettes og et spørsmål mange stiller seg er «Hvordan er det med redningsvestene til barna?». Det er greit å begynne å tenke på slikt allerede nå, og det passer spesielt godt denne uken når den populære båtmessen «Sjøen for alle» står for tur på Lillestrøm. Mange nordmenn planlegger å ta familien med på båttur eller ser for seg late dager på stranden. Da er det viktig å passe på at barna er trygge i kontakt med vann. En essensiell måte å skape trygghet er gjennom bruk av redningsvest. Det er ekstra viktig at barn har på redningsvest! Ikke alle barn har lært å svømme og er ikke like trygge i vannet som oss voksne. Det er derfor ekstra viktig at de har på seg redningsvest. Redningsvesten kan også være en viktig brobygger for at barn skal føle seg trygge i kontakt med vann. Passer redningsvesten i år også? Det er påbudt for både barn og voksne å ha på redningsvest i båt. Og man må påse at redningsvesten er stor nok, for barn vokser raskt.Derimot er det ikke alltid lett å vite hva man skal se etter og hva som er best for de små, når man er på jakt etter redningsvest. enerWE har allerede vært innom båtmessen og slo av en prat om redningsvester for barn med Kristine Moe i TryggOmbord. Hun gav oss 5 gode tips til hva man bør se etter når man skal kjøpe redningsvest til barna. Pass på at det er en redningsvest, ikke en flytevest. – Mange vet ikke hva forskjellen på en rednings- og en flytevest er, og dette er viktig da barn alltid må ha på redningsvest og ikke bare en flytevest, forklarer Moe. – Redningsvester skal ha en krage som holder barnets hode over vann, selv om det er bevisstløst. Vesten skal videre ha sterke farger som oransje eller gul. Dette gjør at vedkommende blir synlig, slik at redningspersoner kan komme raskt til. – Og de må være utstyrt med både reflekser og fløyter, fortsetter Moe. – Dette for å tilkalle hjelp i et nødstilfelle. Hovedoppgaven til en flytevest er at personen som har den på seg skal flyte til topps og er ikke nødvendigvis utstyrt med denne kragen, ei heller reflekser eller fløyte. Slike flytevester passer best til personer som kan svømme og som er i nærheten av land Velg riktig vekt på redningsvesten til barnet – Når man skal velge redningsvest til barnet må man først kjenne til barnets vekt, konstaterer Moe. – Redningsvester har påskrevet hvilken vekt som passer til bruk av akkurat den vesten. Om du er usikker på vekten til ditt barn anbefaler vi at du veier barnet hjemme eller hos en leverandør av redningsvester. Redningsvester fungerer best på personer innenfor vektgrensene på begge kanter. – Om du har feil vekt i forhold til redningsvesten, risikerer man at den ikke vil passe eller fungere tilstrekkelig i en nødsituasjon, sier Kristine bestemt. Komfort og kvalitet er viktig. Annet man må tenke på ved innkjøp av redningsvest til barn, er komfort og kvalitet. – Hvis barnet synes vesten er ubehagelig å ha på, kan man i større grad risikere at hun/han tar den av når de voksne ikke følger med, forklarer Kristine. Hun trekker også inn at det å bruke redningsvest skal bli noe et barn skal ta med seg videre til voksenlivet. Om man fra barndommen av har negative assosiasjoner knyttet til bruk av redningsvest, vil dette medføre at vedkommende unngår å bruke redningsvest i ungdoms-/voksenlivet og når ikke foreldrene er til stede. Utseende kan være viktig. Når barnet blir eldre spiller også utseende en rolle. Da er det greit med en redningsvest barnet har lyst til å bruke. Det kan øke sannsynligheten for at barnet ikke tar av seg vesten fordi den ikke er «kul nok». For litt eldre barn er oppblåsbare redningsvester er et bra alternativ Ifølge Kristine er dagens oppblåsbare redningsvester både komfortable og har god kvalitet. Vestene har et relativt smått og tynt design før de kommer i kontakt med vann, noe som gjør at vestene har et utseende og en funksjonalitet som barn og ungdommer foretrekker. Tross det råder det skepsis rundt at barn bruker oppblåsbare redningsvester. – Det er forståelig når man tenker på hvordan teknologien var da vi var barn, forteller Kristine. – Men, nå er denne teknologien så godt utviklet at vi kan stole på utstyret så lenge vi følger fabrikkens krav til vedlikehold. Når barnet er 4-5 år kan de begynne å bruke oppblåsbare redningsvester. Da er det selvfølgelig viktig at foreldrene er godt opplyst om hvordan redningsvesten fungerer og vet hvordan man bytter patron og tablett. Tabletten skal byttes hvert år og patronen hvert tredje år.  Kristine råder voksne som går til innkjøp av oppblåsbare redningsvester til barn om å kontakte leverandøren eller en butikkansatt som har peiling på utstyret, for en prat om hvordan man kan sørge for at dette blir et trygt og godt valg. Kristine Moe trekker frem Secumar Mini som et godt valg av oppblåsbar redningsvest for mindre barn. Den er verdens minste oppblåsbare redningsvest og passer til barn fra 15 til 30 kg. Secumar Junior er neste hakk, som passer til barn/ungdom fra 20 til 50 kg, før de kan bruke voksenvester som er fra 40 eller 50 kg og oppover. Når barnet er stort nok til å bruke en oppblåsbar redningsvest kan hun/han bruke denne mye lenger enn en skumvest, og foreldrene slipper å kjøpe ny vest annet hvert år. Secumar har lang erfaring med å produsere redningsvester på fabrikken i Tyskland og er godt kjent for meget høy kvalitet i det profesjonelle segmentet som Forsvaret og offshore, men også på fritidsmarkedet. I Norge brukes Secumar i dag bl.a. av Forsvaret, havnepolitiet, Røde Kors og flere offshore-rederier. TryggOmbord har tatt med vestene fra Secumar til «Sjøen for alle» denne helgen, slik at man kan ta med barna og teste de forskjellige modellene for både store og små.

Ministrene er trygge på sikkerheten offshore

Natt til torsdag ble 19 evakuert etter en gasslekkasje på Gjøa-anlegget i Nordsjøen. Hendelsen aktualiserer nok en gang diskusjonen om sikkerhet offshore. Det var også temaet som opptok regjeringsmedlemmene som torsdag gjestet gassanlegget på Kollsnes utenfor Bergen. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, som under besøket noe spøkefullt omtalte seg som “HMS-minister”, innrømmer at også hun opptas av spørsmålet som mange fagforeninger har reist: Går kostnadskutt utover sikkerhetsarbeidet? Søviknes overbevist – Man kan ikke konkludere med at det er noen direkte sammenheng, men det har vært en del urovekkende hendelser som gjør at spørsmålet har blitt stilt. Og bare det at man kan stille spørsmål ved det, er for meg god nok grunn til å gå grundigere inn i problemstillingen, sier Hauglie til Sysla. Anniken Hauglie ved Kollsnesanlegget  Foto: Chris Ronald Hermansen En nær samlet næring har hevdet at det ikke er en sammenheng. – Er det trygt å jobbe offshore? – Ja, absolutt. Norsk olje- og gass er verdensledende på helse- miljø- og sikkerhetsarbeid. Vi stiller Terje Søviknes det samme spørsmålet. – Ja, nærmest runger det fra oljeministeren. – Sikkerhet er “license to operate” på norsk sokkel, og har vært det siden vi begynte med petroleumsaktivitet. Jeg tar det opp hver gang jeg møter selskapene, og jeg ser at de følger dette arbeidet opp. Jeg føler meg helt trygg på dette, sier Søviknes. Terje Søviknes er helt trygg på at sikkerhetsarbeidet ivaretas. Foto: Chris Ronald Hermansen Ikke fornøyde I utgangspunktet skulle statsrådene, sammen med en bråte andre byråkrater og Statoil-representanter, nytt utsikten fra Troll A-plattformen, torsdag. En umedgjørlig kraftig tåke i havet, satte imidlertid en stopper for den planlagte plattform-visitten. Istedet fikk forsamlingen en noe våt og tåkete omvisning på Kollsnes-anlegget i Øygarden. Med var også Petroleumstilsynets direktør, Anne Myhrvold. Selv om tilsynet har registrert en positiv utvikling på flere områder, er hun langt fra fornøyd. – Så lenge det skjer hendelser som den vi så torsdag, kan vi ikke være fornøyde. De siste årene har det vært en økning i hydrokarbonlekkasjer og brønntkontrollhendelser. Det er ikke bra, og det er også grunnen til at vi jobber så bredt med dette som vi gjør, sier Myhrvold. Direktør i Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold Foto: Chris Ronald Hermansen – For mange hendelser I siste utgave av den årlige rapporten “Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet” (RNNP), anser Ptil risikoen for en storulykke på norsk sokkel, som for høy. – Er det trygt å jobbe offshore? – Ja, det er det. Det vil alltid være en viss risiko knyttet til å jobbe i denne type områder, men det viktige er at vi håndterer den risikoen på en god nok måte. Vår mening er likevel at selskapene må jobbe enda bedre med det, for det skjer for mange hendelser, sier tilsynsdirektøren. Stortingsmelding på vei Med bakgrunn i den tiltakende bekymringen, kunngjorde arbeidsministeren i fjor at hun ville ha en stortingsmelding om sikkerheten offshore. Alle stener skal snus, for første gang siden 2001. Arbeidsministeren får HMS-rapport i oktober. Foto: Chris Ronald Hermansen Allerede i oktober kommer imidlertid rapporten fra utvalget som Hauglie har nedsatt, for å få en full gjennomgang av tilstanden for helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i sektoren. Denne skal danne grunnlag for det videre arbeidet med stortingsmeldingen. Meldingen er ventet vinteren 2018, altså etter det forestående stortingsvalget. – Min “plan A” er selvsagt at jeg skal følge dette opp selv, men slikt vet man aldri i politikken. Dette er uansett så viktig at jeg er sikker på at arbeidet tas alvorlig, uansett hvilken regjering som styrer, sier Hauglie. Plassjef på Kollsnesanlegget Olav Båtsvik viser ministrene rundt.  Foto: Chris Ronald Hermansen