Forfatterarkiv: Kim Aasland

Annonsørinnhold: Hva gjør du dersom det er du som skal redde din kollega ut fra en tank?

Redningssystemet PROMAN RR 01 forenkler og fremskynder redningsprosessen. Se for deg en situasjon der din kollega entrer en tank. Så skjer det en ulykke og kollegaen din skader seg. Du forsøker å få kontakt med han, men han har mistet bevisstheten. Hvordan skal du få hentet din kollega opp av tanken og ut gjennom mannhullet? Jørgen Berge i Marine Safety forklarer at tiden og geometriske aspekter... Source

– Når uhellet er ute trenger du automatisk varsling og raskere redning!

Sol og båtliv nærmer seg med stormskritt, men med varmen følger også høysesong for dødsulykker på sjøen. Statistikk fra Redningsselskapet viser at 17 personer har omkommet på sjøen de siste tre månedene, et antall som forventes å stige i takt med at den norske befolkning sjøsetter båten for sommeren. Salgssjef i Marine Safety, Sam Aasland, håper trenden snur når selskapets system for bedre varsling og raskere redning på sjøen, AIS-Rescue, endelig lanseres for fritidsmarkedet. -Vi har i lang tid ønsket å lansere et system som gjør livet tryggere for nordmenn som liker å ferdes på sjøen. Det satses enormt på AIS-infrastrukturen i Norge nå – basestasjoner settes opp langs hele kysten og flere satellitter skytes opp for å overvåke havområdene. Det er denne infrastrukturen vi nå ønsker å benytte for å redde liv. -Hvor lang tid har det tatt å utvikle AIS-Rescue? -Selve prosessen har tatt to år, men for første gang har vi nå en infrastruktur som håndterer automatisk varsling. Det må med andre ord ikke trykkes på en knapp for at varsling skal skje, AIS-senderen aktiveres på egenhånd om redningsvesten åpner seg eller treffer vann. Dette er et system som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, så vi har samarbeidet intensivt med Kystverket, Redningsselskapet og Hovedredningssentralen slik alle funksjoner som omfatter dekning, kommunikasjon og varsling fungerer. Med støtte fra Innovasjon Norge i ryggen kan vi nå endelig lansere systemet for bruk i fritidsbåter. Varsler automatisk fartøy med AIS-utstyr tilkoblet kartplotter og kontaktpersoner på smarttelefonen AIS-Rescue benytter seg av det globale AIS-systemet (Automatic Identification System), mest kjent som «verdens antikollisjonssystem for skipstrafikk». Fartøyer med utstyr for AIS installert ombord sender kontinuerlig ut informasjon om identitet, posisjon og kurs over VHF-båndet, og Sam Aasland forteller at AIS-Rescue nå benytter denne teknologien for å bedre båtfolkets personlige sikkerhet til sjøs. -AIS-Rescue utnytter rett og slett den eksisterende teknologiske infrastrukturen i systemet via AIS-senderen som monteres i redningsvesten. Ved en mann overbord-situasjon vil senderen automatisk sende ut varsel til fartøyer med AIS-utstyr, samt varsle mennesker i nærheten med AIS-Rescue installert på smarttelefonen. AIS og AIS-Rescue gjør båtlivet sikrere Med AIS-Rescue vil senderen i redningsvesten bli registrert med navn og kontaktperson. Om ulykken skulle være ute, vil et VHF-alarmsignal sendes via basestasjoner til smarttelefonen til utvalgte kontaktpersoner, samt personer med systemet/appen i nærheten. De som varsles vil umiddelbart ha identifikasjon, posisjon for ulykkessted, kontaktinformasjon og kontaktpersoner tilgjengelig for bruk ved redning. Sam Aasland forteller at Marine Safety i første omgang vil lansere AIS-Rescue med to produkter; AIS-Rescue og AIS-Rescue PRO. Begge produktene kan lastes ned til smarttelefoner med IOS (Apple) eller Android som operativsystem. -Vi ønsker at terskelen for å praktisere et sikrere båtliv skal være lavest mulig, og derfor er AIS-Rescue gratis. AIS-PRO innehar flere funksjoner og vil derfor ha en rimelig pris. Med AIS-Rescue og en AIS-sender montert i redningsvesten vet både du og dine nærmeste at sjansen er større for at noen er på vei, hvis ulykken plutselig skjer. Vi håper systemet vil bidra til å gjøre båtlivet tryggere for folk som ferdes på sjøen i fritiden, avslutter Aasland. Les også: Din beste kompis på sjøen veier 92 gram 

5 gode tips når du skal kjøpe redningsvest barnet ditt

Nordmenn lengter etter vår og begynner etterhvert å tenke på utstyret som skal fram. Båten skal sjøsettes og et spørsmål mange stiller seg er «Hvordan er det med redningsvestene til barna?». Det er greit å begynne å tenke på slikt allerede nå, og det passer spesielt godt denne uken når den populære båtmessen «Sjøen for alle» står for tur på Lillestrøm. Mange nordmenn planlegger å ta familien med på båttur eller ser for seg late dager på stranden. Da er det viktig å passe på at barna er trygge i kontakt med vann. En essensiell måte å skape trygghet er gjennom bruk av redningsvest. Det er ekstra viktig at barn har på redningsvest! Ikke alle barn har lært å svømme og er ikke like trygge i vannet som oss voksne. Det er derfor ekstra viktig at de har på seg redningsvest. Redningsvesten kan også være en viktig brobygger for at barn skal føle seg trygge i kontakt med vann. Passer redningsvesten i år også? Det er påbudt for både barn og voksne å ha på redningsvest i båt. Og man må påse at redningsvesten er stor nok, for barn vokser raskt.Derimot er det ikke alltid lett å vite hva man skal se etter og hva som er best for de små, når man er på jakt etter redningsvest. enerWE har allerede vært innom båtmessen og slo av en prat om redningsvester for barn med Kristine Moe i TryggOmbord. Hun gav oss 5 gode tips til hva man bør se etter når man skal kjøpe redningsvest til barna. Pass på at det er en redningsvest, ikke en flytevest. – Mange vet ikke hva forskjellen på en rednings- og en flytevest er, og dette er viktig da barn alltid må ha på redningsvest og ikke bare en flytevest, forklarer Moe. – Redningsvester skal ha en krage som holder barnets hode over vann, selv om det er bevisstløst. Vesten skal videre ha sterke farger som oransje eller gul. Dette gjør at vedkommende blir synlig, slik at redningspersoner kan komme raskt til. – Og de må være utstyrt med både reflekser og fløyter, fortsetter Moe. – Dette for å tilkalle hjelp i et nødstilfelle. Hovedoppgaven til en flytevest er at personen som har den på seg skal flyte til topps og er ikke nødvendigvis utstyrt med denne kragen, ei heller reflekser eller fløyte. Slike flytevester passer best til personer som kan svømme og som er i nærheten av land Velg riktig vekt på redningsvesten til barnet – Når man skal velge redningsvest til barnet må man først kjenne til barnets vekt, konstaterer Moe. – Redningsvester har påskrevet hvilken vekt som passer til bruk av akkurat den vesten. Om du er usikker på vekten til ditt barn anbefaler vi at du veier barnet hjemme eller hos en leverandør av redningsvester. Redningsvester fungerer best på personer innenfor vektgrensene på begge kanter. – Om du har feil vekt i forhold til redningsvesten, risikerer man at den ikke vil passe eller fungere tilstrekkelig i en nødsituasjon, sier Kristine bestemt. Komfort og kvalitet er viktig. Annet man må tenke på ved innkjøp av redningsvest til barn, er komfort og kvalitet. – Hvis barnet synes vesten er ubehagelig å ha på, kan man i større grad risikere at hun/han tar den av når de voksne ikke følger med, forklarer Kristine. Hun trekker også inn at det å bruke redningsvest skal bli noe et barn skal ta med seg videre til voksenlivet. Om man fra barndommen av har negative assosiasjoner knyttet til bruk av redningsvest, vil dette medføre at vedkommende unngår å bruke redningsvest i ungdoms-/voksenlivet og når ikke foreldrene er til stede. Utseende kan være viktig. Når barnet blir eldre spiller også utseende en rolle. Da er det greit med en redningsvest barnet har lyst til å bruke. Det kan øke sannsynligheten for at barnet ikke tar av seg vesten fordi den ikke er «kul nok». For litt eldre barn er oppblåsbare redningsvester er et bra alternativ Ifølge Kristine er dagens oppblåsbare redningsvester både komfortable og har god kvalitet. Vestene har et relativt smått og tynt design før de kommer i kontakt med vann, noe som gjør at vestene har et utseende og en funksjonalitet som barn og ungdommer foretrekker. Tross det råder det skepsis rundt at barn bruker oppblåsbare redningsvester. – Det er forståelig når man tenker på hvordan teknologien var da vi var barn, forteller Kristine. – Men, nå er denne teknologien så godt utviklet at vi kan stole på utstyret så lenge vi følger fabrikkens krav til vedlikehold. Når barnet er 4-5 år kan de begynne å bruke oppblåsbare redningsvester. Da er det selvfølgelig viktig at foreldrene er godt opplyst om hvordan redningsvesten fungerer og vet hvordan man bytter patron og tablett. Tabletten skal byttes hvert år og patronen hvert tredje år.  Kristine råder voksne som går til innkjøp av oppblåsbare redningsvester til barn om å kontakte leverandøren eller en butikkansatt som har peiling på utstyret, for en prat om hvordan man kan sørge for at dette blir et trygt og godt valg. Kristine Moe trekker frem Secumar Mini som et godt valg av oppblåsbar redningsvest for mindre barn. Den er verdens minste oppblåsbare redningsvest og passer til barn fra 15 til 30 kg. Secumar Junior er neste hakk, som passer til barn/ungdom fra 20 til 50 kg, før de kan bruke voksenvester som er fra 40 eller 50 kg og oppover. Når barnet er stort nok til å bruke en oppblåsbar redningsvest kan hun/han bruke denne mye lenger enn en skumvest, og foreldrene slipper å kjøpe ny vest annet hvert år. Secumar har lang erfaring med å produsere redningsvester på fabrikken i Tyskland og er godt kjent for meget høy kvalitet i det profesjonelle segmentet som Forsvaret og offshore, men også på fritidsmarkedet. I Norge brukes Secumar i dag bl.a. av Forsvaret, havnepolitiet, Røde Kors og flere offshore-rederier. TryggOmbord har tatt med vestene fra Secumar til «Sjøen for alle» denne helgen, slik at man kan ta med barna og teste de forskjellige modellene for både store og små.

Selger med ambisjoner – utstyr for arbeid i høyden

Marine Safety leverer personlig sikkerhetsutstyr og faste systemer, som ivaretar sikkerheten ved arbeid i høyden. Vi er norsk importør av Bornack fra Tyskland, som er en innovativ og kvalitetsbevisst produsent. Vi søker en ambisiøs selger som vil ta ansvaret for å utvikle forretningsområdet og Bornack som merkevare på det norske markedet. Dette innbefatter salg og rådgiving av utstyr og løsninger, samt planlegging og gjennomførelse markedsføringsaktiviteter. Det kan også være aktuelt å bruke personen som kursleder på våre fallsikringskurs og til kontroll av fallsikringsutstyr. Stillingens endelige innhold vil kunne tilpasses en egnet søker. Kvalifikasjoner Ulike personlighetstyper kan passe inn i stillingen: Du vet du er selger og kan vise til gode salgsresultater Like å jobbe selvstendig og kan styre din egen arbeidsdag Ha gode norsk- og engelskkunnskaper skriftlig og muntlig Interesse friluftsliv og klatring/arbeid i tau er en fordel. Generell informasjon Arbeidssted: Tønsberg/Nøtterøy – NB!Reising må påregnes Lønn og betingelser: Etter avtale Tiltredelse: 01.10.2017 Sektor: Privat Frist: Snarest Varighet: Fast Bransje: Bygg og anlegg – Kraft og energi – Maritim og offshore Om arbeidsgiveren Marine Safety beskytter mennesker som jobber i krevende omgivelser. Vi har komplette utstyrsløsninger for marine omgivelser og arbeid i høyden. Marine Safety har innovative produkter av høy kvalitet fra tyske produsenter. Vi er norsk importør av Bornack Fallstop og Secumar Lifejackets. Marine Safety er et ungt firma i vekst og søker nå en målrettet og selvstendig person for en spennende reise.

5 gode tips når du skal kjøpe redningsvest til barnet ditt

Fellesferien er i gang for fullt, og mange nordmenn velger å ta familien med på båttur eller nyter ferien med late dager på stranden. Da er det viktig å passe på at barna er trygge i kontakt med vann. En essensiell måte å skape trygghet er gjennom bruk av redningsvest. Det er ekstra viktig at barn har på redningsvest! Ikke alle barn har lært å svømme og er ikke like trygge i vannet som oss voksne. Da er det ekstra viktig at de har på seg redningsvest. Redningsvesten kan også være en viktig brobygger for at barn skal føle seg trygge i kontakt med vann. Oppblåsbar redningsvest for barn. Foto: Marine Safety Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Passer redningsvesten i år også? Det er påbudt for både barn og voksne å ha på redningsvest i båt. Og man må påse at redningsvesten er stor nok, for barn vokser raskt. Derimot er det ikke alltid lett å vite hva man skal se etter og hva som er best for de små, når man er på jakt etter redningsvest. Kristine Moe fra Marine Safety. Foto: Byavisa Tønsberg, Hilde Lorentzen enerWE tok en prat med Kristine Moe i Marine Safety som gav oss 5 gode tips til hva man bør se etter når man skal kjøpe redningsvest til barna. 1. Pass på at det er en redningsvest, ikke en flytevest. Mange vet ikke hva forskjellen på en rednings- og en flytevest er. Men, ifølge Moe er det alltid viktig at barn har på seg redningsvest og ikke bare en flytevest. – Redningsvester skal ha en krage som holder barnets hode over vann, selv om det er bevisstløst, forklarer Moe Vesten skal også ha sterke farger som oransje eller gul. Dette gjør at vedkommende blir synlig, for det er viktig at redningspersoner kan komme raskt til. – Og de må være utstyrt med både reflekser og fløyter, fortsetter Moe. – Slik at man kan tilkalle hjelp i et nødtilfelle. Hovedoppgaven til en flytevest er at personen som har den på seg skal flyte til topps og er ikke utstyrt med denne kragen, ei heller reflekser eller fløyte. Slike flytevester passer best til vannsport, personer som kan svømme og som er i nærheten av land. 2. Velg riktig vekt på redningsvesten til barnet – Når man skal velge redningsvest til barnet må man først kjenne til barnets vekt, konstaterer Moe. – Redningsvester har påskrevet hvilken vekt som passer til bruk av akkurat den vesten. Om du er usikker på vekten til ditt barn anbefaler vi at du veier barnet hjemme eller hos en leverandør av redningsvester. Redningsvester fungerer best på personer innenfor vektgrensene på begge kanter. – Om du har feil vekt i forhold til redningsvesten, risikerer man at den ikke vil passe eller fungere tilstrekkelig i en nødsituasjon, sier Moe bestemt.  3. Komfort og kvalitet er viktig.  Annet man må tenke på ved innkjøp av redningsvest til barn, er komfort og kvalitet. – Hvis barnet synes vesten er ubehagelig å ha på, kan man i større grad risikere at hun/han tar den av når de voksne ikke følger med, forklarer Moe. Hun trekker også inn at det å bruke redningsvest skal bli noe et barn skal ta med seg videre til voksenlivet. Om man fra barndommen av har negative assosiasjoner knyttet til bruk av redningsvest, vil dette medføre at vedkommende unngår å bruke redningsvest i ungdoms-/voksenlivet og når ikke foreldrene er til stede. 4. Utseende kan spille en stor rolle. Når barnet blir eldre spiller også utseende en stor rolle. Da er det viktig med en redningsvest barnet har lyst til å bruke. Det kan øke sannsynligheten for at barnet ikke tar av seg vesten fordi den ikke er «kul nok». 5. For litt eldre barn er oppblåsbare redningsvester et bra alternativ Ifølge Kristine Moe er dagens oppblåsbare redningsvester både komfortable og har god kvalitet. Vestene har et relativt smått og tynt design før de kommer i kontakt med vann, noe som gjør at vestene har et utseende og en funksjonalitet som barn og ungdommer foretrekker. Derimot er det mye skepsis rundt at barn bruker oppblåsbare redningsvester. – Det er forståelig når man tenker på hvordan teknologien var da vi var barn, forteller Moe. – Men, nå er denne teknologien så godt utviklet at vi kan stole på utstyret så lenge vi følger fabrikkens krav til vedlikehold.  Når barnet er 4-5 år kan de begynne å bruke oppblåsbare redningsvester. Da er det selvfølgelig viktig at foreldrene er godt opplyst om hvordan redningsvesten fungerer og vet hvordan man bytter patron og tablett. Tabletten skal byttes hvert år og patronen hvert tredje år.  Moe råder voksne som går til innkjøp av oppblåsbare redningsvester til barn om å kontakte leverandøren eller en butikkansatt som har peiling på utstyret, for en prat om hvordan man kan sørge for at dette blir et trygt og godt valg. Opblåsbar redningsvest til barn. Dette er modellen Junior fra Secumar. Foto: Marine Safety Kristine Moe trekker frem Secumar Mini som et godt valg av oppblåsbar redningsvest for mindre barn. Den er verdens minste oppblåsbare redningsvest og passer til barn fra 15 til 30 kg. Secumar Junior er neste hakk, som passer til barn/ungdom fra 20 til 50 kg, før de kan bruke voksenvester som er fra 40 eller 50 kg og oppover. Når barnet er stort nok til å bruke en oppblåsbar redningsvest kan hun/han bruke denne mye lenger enn en skumvest, og foreldrene slipper å kjøpe ny vest annet hvert år. Secumar har lang erfaring med å produsere redningsvester på fabrikken i Tyskland og er godt kjent for meget høy kvalitet i det profesjonelle segmentet som Forsvaret og offshore, men også på fritidsmarkedet. I Norge brukes Secumar i dag bl.a. av Forsvaret, havnepolitiet, Røde Kors og flere offshore-rederier. Følg oss på Facebook

– Folk viser stor interesse, så det morsomt å vise frem

Besøkende strømmet til messen Nor-Shipping denne uken, noe de fleste utstillere satte pris på, deriblant Marine Safety. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her De var tilstede for å vise frem sitt rednings utstyr. I følge salgssjef Sam Aasland er det viktig for dem å være tilstede på messen for å vise et viktig marked at de satser. I år har de fokus på redningsvester fra Secumar, som er behagelige kvalitetsvester, i tillegg til AIS-enhetene som Marine Safety har i redningsvestene sine. Teknologien gjør at man i en mann-over-bord-situasjon er lett å finne i vannet. Aasland forteller at folk viser stor interesse, så det er morsomt å vise dem frem. Følg oss på Facebook

– Ambisjonen er å slå pappa!

Magnus Marthinsen skal delta på Årets Færder-seilas. Da er det to ting som gjelder: sikkerhet på båten – og knuse pappa på resultatlista. Fredag 9. juni går startskuddet for Færderseilas nummer 69. Færder’n arrangeres hvert år den andre helgen i juni, og tradisjonen tro samles seilere fra hele Norge snart på nytt for å konkurrere om ettertraktede førsteplasser i de ulike klassene, slik de har gjort siden 1947. Blant deltagerne finner vi Magnus Marthinsen, som dette året skal konkurrere i regattaen for fjerde gang. Magnus startet seilekarrieren allerede som barn ombord på familiens båt. Han har senere utviklet bred kunnskap om sjøen gjennom sin verneplikt i Sjøforsvaret og stilling som instruktør hos Trygg Ombord, hvor han kurser sine kunder til båtførerprøven og sikrere håndtering av arbeidsbåter. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Seileinteressen smittet vennene Interessen for seiling startet i barndommen, hvor Magnus tidlig fikk testet sine kunnskaper om båtlivet. Han forteller enerWE at lidenskapen har gått i arv fra far til sønn. -Pappa og jeg har seilt hver sommer helt siden jeg var liten, så all viktig kunnskap om seiling har jeg arvet fra han. Han hadde egen båt da han var liten, så han har nok interessen derfra. Pappa var veldig opptatt av at jeg tidlig skulle ta ansvar på båten, lære meg roret og de ulike knutene. Han var også god til å følge opp, lærte meg senere de viktige tingene om kart, navigasjon og ikke minst hvordan man styrer båten smart og effektivt under ulike vindforhold. Da Magnus endelig fikk lov til å bruke familiens båt på egenhånd, ble den gryende interessen for seiling snart smittsom i omgangskretsen. – Da jeg ble 16 og tok båtførerprøven, fikk jeg låne familiens båt og dra ut med gutta. Dermed spredte interessen seg i vennegjengen, og førte raskt til at vi for tre år tilbake begynte å seile Færder’n. Vi har deltatt hvert år siden. Konkurrerer med de beste Magnus og mannskapet skal delta i klassen R45+ med båten Exabyte. Dette er racingklassen for båter med spinakkerseil, fra 45 fot og oppover, en klasse som han mener er en av de mest utfordrende, teknisk sett. – Spinakkerseilene er store, tunge seil designet for å maksimere farten under lave vindforhold. Denne seiltypen krever større teknisk kunnskap hos alle i mannskapet. Jeg syns personlig dette er den råeste klassen hvor de som er skikkelig flinke melder seg på med mindre de seiler med båter brukt i EM på 11 meter, hvor alle båtene bygges helt likt. Rekrutterte mannskap fra guttegjengen Til årets seilas har de samlet 11 stykker i mannskapet. Disse er rekruttert direkte fra guttegjengens harde kjerne. -Skal man gjøre det bra i Færder’n må alle ha full kontroll. Vi fordeler roller innad i mannskapet, setter en i luka med ansvar for tau, en på fordekket med ansvar for seilskift, en til å trimme seilene. Dette er mennesker som bør inneha kunnskap om hvordan de gjør jobben bra, om man vil hevde seg i toppen.  Hvordan er nivået på årets mannskap? – Mannskapet varierer litt fra gang til gang. Nivået i år tror jeg er ganske bra. Alle i crewet har deltatt på regatta tidligere, med unntak av en. For å holde progresjonen oppe prøver vi å ta med de som har vært med flest ganger før for å skape en hard kjerne. Slik blir vi et team som sammen lærer ting underveis. Er det noen lærdommer som utpeker seg? – Vel, under vår første regatta ødela vi to seil. Det ble en dyr affære. Vi rigget opp et stort spinnaker-seil med tynn duk fordi vindforholdene var lave. Senere blåste det opp. Her burde vi selvsagt byttet seil, men forsøkte isteden å holde båten gående med det vi hadde. Da røk hele seilet og vi mistet mildt sagt mye fart. Nei, vi gjorde det ikke spesielt bra i den regatten der. Vi var ikke sist – men ikke langt unna. Sikker Færder-seilas med høyteknologisk redningsvest Magnus forteller at sikkerhet på sjøen er ett av hans fokusområder, og det reflekteres i valget av mentalitet og utstyr på båten. – Det var hovedsaklig pappa som lærte meg det jeg vet om risiko og sikkerhet på sjøen. Den største faren under seiling er å bli slått over bord av bom eller seil. På båten praktiserer man sikkerhet på ulike måter for å hindre dette. Første regel er å bruke hodet, og ikke sette deg selv i farlige situasjoner. Andre regel er å bruke båtens livline. Under regatten har man en sikringsline i båten som alle kan feste seg til. Hvis man går på sjøen skal lina hindre deg i å slepes langs siden av båten og være så kort at man ikke får hodet under vann. Men uforutsette ting kan alltid skje, og da er tredje regel at man sørger for å ha på seg en smart og sikker redningsvest. Om uhellet er ute vil redningsvesten holde deg flytende med hodet over vann og frie luftveier. Magnus og resten av mannskapet har i år valgt å bruke redningsvester med AIS-teknologi (Automatic Identification System) fra Marine Safety. – Vi bruker markedets tryggeste og smarteste redningsvest. Om en i mannskapet skulle falle på sjøen under Færder’n vil vi med AIS-systemet umiddelbart finne redningsvestens posisjon på kartplotteren internt i båten, og kan dermed manøvrere båten for å få til raskest mulig redning. Vesten er designet for å skape maksimal oppdrift, og sikre at den som faller på sjøen har hodet over vann til enhver tid. I tillegg er den liten og fleksibel. En god vest begrenser ikke aktiviteten i stor grad. Har du en fleksibel vest som sitter bra på kroppen, så hemmer den ikke prestasjonen under en regatta. Hva er mannskapets ambisjon for årets Færder-seilas? – Vi kjenner mange båter nå og vet hvordan de seiler på listene, så vanligvis legger vi en liten plan på hvem vi har lyst til å slå. I år har vi vært minimalt ute på sjøen og øvd, så om vi havner i øvre del av resultatlista skal vi si oss fornøyd.  Med mindre pappa skal delta i år. Når pappa seiler mot oss i regatta, ja da har vi bare ett mål; å slå han.  Hvilke tips har du til nybegynner-seilere som vil bli med på Færder-seilasen?  Meld deg på i turklassen, det er en klasse hvor de fleste melder seg på for moro skyld. Her seiler man med litt lettere seil som er enklere å manøvrere. Det er viktig å sørge for at alle i mannskapet har en grunnleggende kunnskap om hvordan man håndterer båten godt. Og ha det gøy! Husk: alle kan lære å seile på en dag – også har du resten av livet på å bli skikkelig god. Følg oss på Facebook

Godt å vite at båtene rundt varsles umiddelbart om du skulle falle i vannet

I de norske og røffe farvann gjelder det å være best mulig sikret i tilfelle ulykken inntreffer og mann over bord. Mange faktorer spiller inn ved en slik hendelse, som kvaliteten på vesten du bærer, hvor mye klær du har på – dvs. hvor mye ekstra vekt de våte klærne utgjør – og ikke minst at du blir funnet raskt, så du unngår å fryse i hel. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Sam Aasland fra Marine Safety forklarer det slik; – Vesten må blåse seg opp, og her er ikke billig bra! I tillegg må du flyte med munnen opp, også om du er bevisstløs med søkkvåte klær og ikke kan snu deg selv. Og ikke minst, så må du bli funnet før du risikerer å fryse ihel. Salgssjef Sam Aasland i Marine Safety Sporingsenhet som kommuniserer med båtene rundt For å bli funnet raskt har Marine Safety utstyrt sine redningsvester med AIS Sporingsenhet. En liten sender som sitter montert i vesten og som sender ut et sporingssignal når du faller i vannet. Det geniale med det er at alle større skip og båter allerede er utstyrt med AIS-teknologi ombord. – Det vil si at du dukker opp på båtens kartplotter med et symbol og mannskapet varsles via melding og alarm, forklarer Aasland. Dette gjelder alle båter med AIS i nærheten, og søket kan derfor starte umiddelbart og mest sannsynlig forhindre at du drukner eller fryser ihjel. Aasland mener at metoden kommer til å like vanlig som det i dag er å spore opp mobilen din. – Alle ønsker jo å bli funnet i live, understreker han. Følg oss på Facebook

Knekker kodene i oppdrettsbransjens nye regelverk

Saken ble først publisert på havbruk.media – vår søsteravis for fiskeri – og havbruk. Slik hjelper Norsafe Academy oppdrettsaktører i overgangen fra paragraf til praksis.  Denne måneden samlet små og store oppdrettsaktører seg i Rosendal for å delta på en fullbooket fagdag for oppdrettsnæringen, et arrangement i regi av Norsafe Academy. Michael Røssland er VP i selskapet, og forteller enerWE at arrangementet kom på plass for å dekke behovet for en tydeliggjøring av det nye maritime regelverket «Forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip», samt bidra til økt sikkerhetsfokus i bransjen. – Dette behovet ble ikke dekket av andre aktører, samtidig som vi oppfattet mye forvirring rundt det nye regelverket fra næringens side. Vi i Norsafe besluttet derfor å arrangere vår egen fagdag, hvor vi inviterte sjefsingeniør Jack-Arild Andersen fra Sjøfartsdirektoratet for å en solid avklaring på forskriftene. I tillegg var Jan Erik Jensen fra Petroleumstilsynet og ulike utstyrsleverandører på plass for å holde bransjerelevante foredrag om sikkerhetskrav til utstyr. Røssland forteller at han ser mulighetene for at arrangementet kan bli et årlig event. – Responsen fra bransjen har vært svært god. Arrangementet var fullsatt, og vårt inntrykk er at variasjonen av foredragsholdere ble satt stor pris på. Fremover vil vi i Norsafe fortsette å spisse våre arrangementer inn mot sikkerhet og håper å gjenta suksessen til neste år. Beredskapstrening i virkelighetsnære omgivelser Norsafe Academy åpnet i 2015 et nytt treningssenter i Rosendal hvor de tilbyr trening av offshoremannskap og beredskapspersonell, og inneholder blant annet Nordsjøens høyeste stupetårn for fritt-fall livbåter. Røssland påpeker at dette er stedet hvor Norsafe samler kompetansen som genereres på verdensbasis, og distribuerer denne til videre til maritime bedrifter som ønsker å være i front av gjeldende beredskapsforskrifter. – Norsafe har lang erfaring som kursavholder, og vier mye tid på å implementere hverdagserfaringer fra bransjen inn i våre systemer. Vi er en bedrift som er aktivt ute i felten, og tett på det maritime livet døgnet rundt. I tillegg utvikler vi stadig nytt utstyr og ligger derfor i fremste rekke innen teknologi og innovasjon. Kombinert sett gir dette oss grunnlaget vi trenger for å sette høyeste standard for sikkerhet i bransjen. Kurser oppdrettsnæringen til en sikrere hverdag Norsafe Academy har nå startet kursvirksomhet for oppdrettsnæringen. På treningssenteret i Rosendal kan kursdeltakerne få trening med det aller nyeste utstyret, i situasjoner som er identiske til krisesituasjoner som de kan møte på arbeidsplassen. Røssland påpeker at senteret kan bli en god hjelp for oppdrettsaktører som ønsker å imøtekomme krav som følge av det nye regelverket. – Havbruksnæringen har en stor variasjon i sitt risikobilde. Opplæringen må derfor tilpasses risikosituasjonen hver enkelt aktør har identifisert, og det kan vi bistå med. Tilbyr rekordkjapp omstilling til nytt regelverk Norsafe Academy har tillatelse fra Sjøfartsdirektoratet til å holde grunnleggende og videregående sikkerhetskurs, og vil slik kunne tilpasse opplæringen etter behov. Røssland forteller at Norsafe kan bli en god fortolkningshjelp når bransjen nå jobber mot å treffe riktig i forhold til de forventningene Sjøfartsdirektoratet etablerer i sitt nye regelverk. – Oppdrettsbransjen har en jobb å gjøre når det gjelder å tilpasse seg de nye forskriftene, og dette kan vi i Norsafe Academy hjelpe dem med. Vi er en del av den maritime næringen, og vet hvordan man best kan gjøre forskriftene om til praksis. Vårt bransjenettverk av konsulenter, teknikere og fagfolk sørger hver dag for at våre kunder kan få på plass de sertifiseringer og kurs som trengs på kortest mulig tid. Vil du vite mer om Norsafe? Les mer her: www.norsafe.com og www.norsafeacademy.com

Din beste kompis på sjøen veier 92 gram

Saken ble først publisert på havbruk.media – vår søsteravis for fiskeri – og havbruk. Marine Safety’s MOB1-enhet geotracker deg om du faller overbord.  Ved en fullsatt fagdag for oppdrettsnæringen ved Rosendal Fjordhotell var sikkerheten ved norske oppdrettsanlegg på agendaen, og Marine Safety var selvsagt på plass for å demonstrere sine redningssystemer til bransjen. Fokuset var på selskapets nyeste anskaffelse; den vesle, men kraftfulle MOB1-enheten som geotracker deg om du faller overbord. Nå håper selskapet at den knøttlille livredderen skal bli oppdrettsbransjens mest populære arbeidskamerat. Din beste kompis på sjøen veier 92 gram Marine Safety er en av landets ledende leverandører av personlig sikkerhetsutstyr til maritime bransjer innen oppdrett, olje og offshore. Ved Rosendal Fjordhotell benyttet de fagdagen til å vise hvordan liv kan reddes om man fester 92 gram ekstra på redningsvesten før man drar på jobb ved oppdrettsmerdene ute i fjorden. MOB1 er verdens minste AIS-enhet (Automatic Identification System)med integrert SART-system (Search and Rescue Radar Transponder). Kristine Moe, salgsansvarlig i Marine Safety’s datterselskap Trygg Ombord, forteller til enerWE at enheten tilettelegger for rekordkjapp redning i en mann overbord-situasjon. – Selv i de mest rolige værforhold er det alarmerende hvor raskt en som faller overbord kan forsvinne ut av sikt. Ofte er det sterke strømmer i sjøen som kan forvandle en mann overbord-situasjon fra ufarlig til kritisk på svært kort tid. I slike tilfeller vil redningsmannskapet spare viktige minutter om de vet hvor i sjøen du befinner deg, og dette er informasjon som umiddelbart gjøres tilgjengelig om du har husket å feste vår MOB1-enhet på redningsvesten. Geotracker deg om du havner på sjøen MOB1 kan integreres på alle typer av oppblåsbare redningsvester, hvor den er klar til melde din posisjon til alle mulige redningsfartøy i nærheten om du skulle være uheldig og falle i vannet. Slik har du en garanti for at dine kolleger informeres om uhellet med engang at du har falt overbord, forklarer Moe. – MOB1-enheten er svært enkel å bruke. Den festes ved redningsvestens pusterør, og aktiveres automatisk når vesten blåses opp ved kontakt med vann. Ved aktivering sender MOB1-enheten sin første nødmelding med presis GPS-posisjon innen 15 sekunder til alle AIS-mottagere innenfor en rekkevidde på 5 nautiske mil, inkludert ditt eget fartøy. GPS-posisjonen vil oppdateres kontinuerlig med farten og kursen til den som har falt overbord. I tillegg vil enhetens innebygde strobelys sikre maksimal synlighet selv i svakt lys. Slik kan du være trygg på at hjelpen er på vei, uansett hvor du befinner deg. Ekstremvær ingen hindring MOB1-enheten er vanntett ned til ti meters dybde og vil fortsette å avgi posisjonen din med noen få meters presisjon i opptil 24 timer. Moe meddeler enerWE at den vesle enheten vil skape økt trygghet for oppdrettsfolk på sjøen i ekstreme situasjoner. – En rekke oppdrettsanlegg befinner seg langt ute på sjøen hvor man ofte møter krevende forhold, særlig i januar og februar som gjerne er de mest ekstreme værmånedene. Om man da faller overbord på steder med sterk strøm og mye bølger, kan man i en mann overbord-situasjon drive avgård i en hastighet på opptil 3 knop. Det er i slike situasjoner man er ekstra glad for de 92 ekstra grammene som MOB1 utgjør på redningsvesten. Så en 92 grams duppeditt vil være nok til å skape en tryggere hverdag i oppdrettsnæringen?  – Ja, med MOB1 på redningsvesten vil det uten tvil bli tryggere å ferdes på sjøen for arbeidsfolk i oppdrettsnæringen, og det er noe vi i Marine Safety er svært glad for.