Kategoriarkiv: Enerwekat

Vinterkulden gir seg i Sør-Norge

Kulden i Sør-Norge vil sakte, men sikkert gi seg denne uken og blir erstattet av et nokså solid lavtrykk fra sør til helgen. – Vi er fortsatt i ettervirkningen av den omfattende forstyrrelsen av polarvirvelen, som ga oss østlig beinkald vinter. Men denne uken tar dette slutt i Sør-Norge, sier meteorolog Roar Teigen i StormGeo til VG. Men før sprengkulden gir seg, er det ventet noe snø både på Østlandet og Sørlandet. – Snøen kommer sånn litt og litt, i løpet av uken kan det falle om lag 20 centimeter på Sør- og Østlandet, sier meteorolog Beathe Tveita i StormGeo. Til helgen vil en nokså kraftig storm komme fredag og natt til lørdag inn fra vest mot Biscaya på Frankrikes vestkyst fredag og natt til lørdag. Den svekkes først her før den trekker nordover, forklarer Teigen. – Den ser ut til å sende milde luftmasser inn over hele Sør-Norge i løpet av helgen og begynnelsen av neste uke. Usikkerheten består i om vindretningen blir østlig, som vil gi nedbør som snø, eller om den vil bli sørlig, som vil gi mer vind. Også Meteorologisk institutt melder om mildere vær i sør. I nord fortsetter derimot vinteren med kalde luftmasser inn fra øst, men temperaturene ventes likevel ikke å bli kaldere enn normalen. (©NTB)

Ledergruppa i Innovasjon Norge stiller seg bak sjefen

Innovasjon Norges ledergruppe sier den ikke kjenner seg igjen i påstandene om intern misnøye og splittende lederstil i selskapet. – Nyheten om at styreleder trakk seg med umiddelbar virkning søndag kom overraskende på oss alle. Saken i Aftenposten og påstandene om intern misnøye, og splittende lederstil kjenner vi oss ikke igjen i. Vi er en samlet ledergruppe som stiller oss bak Anita Krohn Traaseth, heter det i en pressemelding fra ledergruppa mandag kveld. Gruppa viser dessuten til at styret gjennom fungerende styreleder Jørand Ødegård Lunde har presisert at styret har tillit til daglig leder, og at både eiere og oppdragsgivere har gitt uttrykk for at de er fornøyd med jobben hun gjør. Heller ikke tillitsvalgte i selskapet kjenner til påstandene om intern strid. – Dette kom som lyn fra klar himmel for meg og mine medlemmer. Samarbeidet med Anita Krohn Traaseth er blitt bedre og bedre de siste årene. Vi har ikke fått noen signaler om at noe slikt skulle dukke opp, sier hovedtillitsvalgt Tom Falk Hald i fagforbundet Parat, som organiserer 40 ansatte i selskapet, til Dagens Næringsliv. Styrelederen trakk seg Søndag kveld ble det kjent at Per Otto Dyb har trukket seg som styreleder i Innovasjon Norge med umiddelbar virkning. IfølgeAftenposten , som først omtalte saken, skal årsaken være at deler av styret i Innovasjon Norge ikke lenger har tillit til administrerende direktør Anita Krohn Traaseth. Dyb mener styret er overkjørt av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en prosess der Traaseths stilling som administrerende direktør skal være eneste tema. Vil ha svar Opposisjonen på Stortinget vil vite om næringsministeren har brutt sentrale prinsipper for statlig eierskapsstyring i sin dialog med den nå avgåtte styrelederen. På telefon fra statsbesøk i Argentina avviser Røe Isaksen dette. – Jeg har opptrådt i tråd med prinsippene om god eierstyring, men skal selvfølgelig svare på alle spørsmål fra Stortinget så raskt og grundig som jeg kan, sier han til NTB. Kjente til prosessen Til tross for at styret i Innovasjon Norge nå sier de stiller seg bak Traaseth, skriver Aftenposten at flere av styremedlemmene er kritiske til hennes lederstil. Næringsministeren vil ikke svare konkret om han var kjent med dette. Men han har imidlertid bekreftet at han var kjent med at styreleder «arbeidet med ansettelsesforholdet til daglig leder», som han uttrykker det. – Styreleder ba om et møte med meg, der han fremmet sine synspunkter. Jeg er også orientert om tidligere møter som han har hatt med min forgjenger, sier han. Ryddig håndtering Ifølge Røe Isaksen er det sentrale for hans del at styret håndterer sitt forhold til administrerende direktør ryddig. – For to uker siden fikk styreleder beskjed om at han ikke ville bli renominert av valgkomiteen. Det bør unngås at en avtroppende styreleder setter i gang en prosess om administrerende direktør på tampen av sin periode. Dette spørsmålet hører naturlig til det nye styret i selskapet, sier næringsministeren. Traaseth er selv på jobbreise til New York. I en epost til Aftenposten skrev hun søndag at styret ikke har tatt opp med henne at hennes stilling angivelig har vært til vurdering. – Jeg er ikke gjort kjent med denne misnøyen og anser det som svært alvorlige påstander, skriver hun. (©NTB)

Elvestuen tror klimadiskusjon med EU vil trekke ut

Forgjengeren hadde et mål om å nå enighet allerede til sommeren. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tror klimasamtalene med EU vil ta lengre tid. Venstre-statsråden var mandag på sitt første ministerbesøk i Brussel. Der møtte han EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Han var i godt humør. – Jeg håper alle møtene i dag går like bra som dette, sa Arias da Elvestuen takket for seg. Ifølge ham er møtene med Norge alltid positive. – Det er ingen problemer vi ikke kan løse. Vi må jobbe for å løse dem på teknisk nivå, men vi er helt enige om de overordnede politiske prioriteringene, sier Arias til NTB. Ikke smertefritt Helt smertefri er dialogen likevel ikke. En viktig grunn er at regjeringen ønsker flere spesialtilpasninger når Norge skal innlemmes i EUs klimaplan for det kommende tiåret. Klimaplanen gjelder de sektorene som ligger utenfor EUs kvotesystem, som Norge allerede er med i. Elvestuens forgjenger Vidar Helgesen (H) hadde håp om enighet i løpet av første halvår i år. Elvestuen er ikke fullt så optimistisk. – Jeg håper vi klarer det i høst, men jeg tror ikke vi klarer det før sommeren, sier Elvestuen til NTB. – Vi er ikke bare én part som bestemmer dette, påpeker han. Uavklarte spørsmål Noen spørsmål har måttet vente rett og slett fordi EU har vært opptatt med interne forhandlinger. De siste kompromissene ble ikke banket igjennom før i desember i fjor. Første oppgave nå som de siste brikkene har falt på plass på EU-siden, blir å regne ut nøyaktig hva EUs regelverk vil bety for Norge. Deretter er det spesielt tre spørsmål som må avklares: Avtaleform: Norge foreslo først en bilateral avtale med EU, men dette ble umiddelbart skutt ned i Brussel. Norge svarte ved å foreslå at regelverket kunne innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. EU-kommisjonen mener regelverket bør innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte, men har sagt seg villig til å diskutere det norske kompromissforslaget. Kontrollsystem: Et eget system for overvåking og kontroll må komme på plass for å sikre at Norge følger reglene. En mulig løsning kan være å gi enkelte av oppgavene til EØS-tilsynet ESA. Energi: EU legger opp til et system med nasjonal rapportering der både klima- og energipolitikk skal inngå. Norge ønsker inntil videre å holde energi utenfor. «Felles mål» Noe av den underliggende bekymringen på norsk side har vært at klimasamarbeidet skal føre til at EØS-avtalen spiser seg inn på nye områder. Elvestuen er på sin side positiv etter møtet i Brussel. – Jeg opplever at vi har felles interesser og felles mål. Komplikasjonene ligger mer i tekniske uenigheter, sier Elvestuen. Han mener EU viser forståelse for Norges posisjoner. – Men de har ikke gitt seg ennå? – Du, det hadde jeg ikke regnet med etter et første kort møte. Jeg tror ikke vi skal ha slike forventninger. (©NTB)

– Vi må ansette flere i nord, og regner med å øke styrken vår fra 20 ansatte i dag, til 40- 50 ansatte i løpet av perioden

Aker Solutions i Sandnessjøen skal produsere 10 bunnrammer til Statoil og deres Johan Castberg utbygging i Barentshavet, skriver Petro Arctic i en pressemelding. – Dette er en av tidenes største industrikontrakter til Nord-Norge fra oljenæringen noensinne, og representerer en milepæl for ringvirkninger i nord sier Kjell Giæver, direktør i leverandørnettverket Petro Arctic. – Nå blir det både arbeidsplasser og verdiskaping på Helgeland i mange år fremover. Dette er en jubeldag for hele landsdelen, nå blir det bløtkake og feiring lover Giæver. Denne kontrakten er en av flere oppdrag til Johan Castberg som skal produsere i Sandnessjøen. Blant annet skal et flammetårn på 85 meter og en stor prosessmodul på 170 tonn sveises og fabrikkeres av dyktig hoder og hender ved den tradisjonsrike og dyktige industrien ved Alstenfjord i Nordland. – Fantastisk bra, nå får vi mulighet til å videreutvikle vår kompetanse, leveransekjeder og ikke minst samhandlingen med den øvrige leverandørindustrien på Helgeland. Dette prosjektet sammen med våre leveranser til AkerBP og deres Ærfugl-prosjekt vil sikre aktivitet og arbeidsplasser hos oss i alle fall fram til 2020, sier en fornøyd Aker Solutions sjef i Sandnessjøen, Annbjørg Skjerve (til venstre på bildet). – Vi må ansette flere i nord, og regner med å øke styrken vår fra 20 ansatte i dag, til 40- 50 ansatte i løpet av perioden. – En slik leveranse vil gi betydelig ringvirkninger ikke bare hos Aker Solutions, men også til mange andre bedrifter på Helgeland, sier Andreas Inselseth (til høyre på bildet), som representerer leverandørindustrien på Helgeland, gjennom Olje- og gassklynge Helgeland. Vi er veldig glade for at Aker Solutions nå får muligheten til å bygge et robust miljø i Sandnessjøen på en jobb som vil gi store ringvirkninger i regionen. Olje – og gassklynge Helgeland og Petro Arctics medlemmer har bred kompetanse og kapasitet, og vil være viktige leverandører og samarbeidspartnere til Aker Solutions i tiden fremover, avslutter Inselseth.

– Verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen

Det internasjonale energibyrået (IEA) ser for seg produksjonsvekst i Nordsjøen fram mot 2023. I 2023 ventes produksjonen på norsk sokkel å ligge på i overkant av 2,4 millioner fat olje per dag. I 2017 lå oljeproduksjonen på litt under to millioner fat om dagen, skriver Dagens Næringsliv. Land som USA, Brasil, Canada og Norge vil sikre verden nok olje de neste årene, selv om Norges andel av veksten er beskjeden. Det er USAs vekst på 3,7 millioner fat per dag som bidrar mest på tilbudssiden. Investeringer IEA anslo i januar i år at USA vil passere Saudi-Arabia og bli verdens nest største oljeprodusent allerede i 2018. Totalt vil landene utenfor OPEC øke sin kapasitet med over seks millioner fat per dag fram til 2023, ifølge IEA. Men det trengs nye investeringer etter 2020, sier IEA i årsrapporten , som ble lagt fram mandag, melder E24. Økt behov Dermed er det nok olje i alle fall fram til 2020, selv om Venezuelas produksjon er ventet å falle til nivåer sist sett på 1940-tallet på grunn av krisen i landet. Etter 2020 vil verden trolig ha behov for høyere produksjonskapasitet, om den globale etterspørselsveksten fortsetter. – Det trengs mer investeringer for å kompensere for fallende oljefelt – verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen – mens man samtidig møter robust etterspørselsvekst, sier Birol. IEA sier at oljeindustrien ikke har kommet seg etter to års fall i oljeinvesteringene i 2015 og 2016, da oljeprodusentene ble tvunget til å kutte kostnadene da råoljeprisene falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar. (©NTB)

Skal Sverige og Danmark eksportere den norske strømmen eller skal Norge gjøre det selv?

Kronikk av Agder Energi Vannkraft i et bærekraftig samfunn Vannkraftbransjen er en betydelig selvstendig verdiskaper for den norske velferden; både økonomisk, som arbeidsgiver, leverandør av samfunnskritisk infrastruktur og fornybar energi. Norsk vannkraft er en klimavennlig og fornybar energikilde med en over 100 år lang historie. Vannkraften har alltid vært en verdifull ressurs for oss, og er grunnlaget for mye av den velferden vi tar for gitt i dag. I Norge kommer ca. 96 prosent av den samlede kraftproduksjonen fra vannkraft. Videre har Norge ca. halvparten av Europas vannmagasinkapasitet, og produserer nær en fjerdedel av vannkraften i Europa. Illustrasjon: Agder Energi Norges største industrielle verdiskaper Kraftbransjen er en av landets største økonomiske verdiskapere. På fastlandet er kraftbransjen faktisk den største industrielle verdiskaperen. Illustrasjon: Agder Energi Den er større enn bransjer som fiske-, fangst- og akvakulturbransjen og nærings-, drikkevare- og tobakksindustrien. Kraftbransjen har ca. 15.000 sysselsatte og er leverandør av samfunnskritisk infrastruktur og fornybar energi. I tillegg til økt elektrifisering, særlig innen transportsektoren, men også innen petroleumsvirksomheten og industrien, bidrar vannkraften sterkt til at de norske klimamålene nås.  Vannkraften kan også bidra til å ta Norge inn i en ny klimafokusert industriepoke som en sentral leverandør til kraftintensiv industri og til nye fremvoksende næringer. Datasentre er verdens raskest voksende kraftintensive industri. Lagringskapasiteten i vannmagasinene og vannkraftverkenes høye regulerbarhet gjør norsk vannkraft svært fleksibel. Disse egenskapene har en økende nytte i et fremtidig kraftsystem som vil bestå av store mengder uregulerbar vind- og solkraft. NVEs markedsanalyser viser at Europa frem til 2030 skal fase ut 500 TWh kull- og kjernekraft, og erstatte dette med 340 TWh vind- og solkraft og 150 TWh gasskraft. Dette betyr mer variabel kraftproduksjon inn i systemet og et økende behov for klimavennlig regulerbar kraftproduksjon. Kraftutveksling mot Europa gir bedre forsyningssikkerhet, et bedre klima og legger til rette for verdiutvikling av   den offentlige eide norske vannkraften. Et samspill på tvers av landegrenser mellom fornybare energikilder med ulike egenskaper er fremtidsrettet og bidrar til økt verdiskaping. Norge har historisk skaffet seg en sentral posisjon i Europa pga. av sine naturressurser og har nå nye store muligheter pga. vannkraften. Ikke la grindguttene skumme fløten I gamle dager gikk landeveiene ofte like ved bondegårder hvor det gjerne ble satt opp gjerder og grinder som hindret trafikken. Dette ga ungene på gården en mulighet for å tjene noen ekstra kroner på jobben som grindgutter – de åpnet grinda for hestekjerrene som passerte. Norge har i dag ca. 90% av sin utvekslingskapasitet til utlandet mot Sverige og Danmark. Denne andelen vil reduseres i årene som kommer, men Norge må passe på så ikke våre naboland blir grindgutter for den regulerbare norske vannkraften. Kraftlinjer og sjøkabler som bygges fra Danmark og Sverige til det øvrige Europa vil gjøre våre naboland til transittland for fleksibel norsk vannkraft. Danmark har en ambisjon om å etablere seg som en energihub, det vil si som et «veikryss», mellom Norden og Europa innenfor gass og elektrisitet. Dette fremgår av den nye strategiplanen for den danske sentralnettoperatøren Energinet. Danmark vil om få år ha en samlet utvekslingskapasitet mot andre land tilsvarende ca. 50% av danskenes egne installerte produksjonskapasitet. De vil høste fruktene av å være et transittland – eller sagt på en annen måte; en moderne grindgutt som tjener penger på transittkraft fra Norge og Norden til øvrige europeiske land. Verdiskapingen fra den norske vannkraften kan økes dersom Norge i større grad knytter seg direkte til land utenom Norden. Å sitte ved forhandlingsbordet gir Norge betydelig større muligheter enn å være underleverandør via andre nordiske land. En ytterligere bygging av mellomlandsforbindelser og leveranser av fleksibel norsk vannkraft til Europa bør derfor inngå i energi- og klimaplanene som Norge skal utarbeide til EUs energiunion innen 2019. Et integrert europeisk kraftsystem med norsk vannkraft som en av løsningene vil gi Norge en sentral posisjon i den fornybare tidsalderen. Teksten ble opprinnelig publisert på hjemmesiden til Agder Energi. Gjengitt med tillatelse. Se også video om vannkraftens betydning:

Statkraft risikerer skattesmell i milliardklassen

Statkraft og Statoil har i flere år betalt svært lav skatt av sine overskudd i Belgia. Nå kan selskapene få en rekordstor skattesmell i milliardklassen. Selskapene har begge opprettet internbanker i Belgia: Statkraft Treasury Center og Statoil Coordination Center, skriver Dagens Næringsliv. Ved hjelp av disse internbankene flyttet de to største statskontrollerte energiselskapene ut store deler av sin egenkapital og kuttet skatteregningen med milliardbeløp. Begge selskapene har nå fått varsler fra skatteetaten. I sitt siste regnskap oppgir Statkraft at de har fått et foreløpig varsel om en skattesmell på fire milliarder kroner for årene 2008 til 2014. Det vil i så fall bli en av de største skatteskjerpelsene noensinne for et norsk selskap og tidenes største for et statseid selskap. Statoil oppgir ikke noe beløp i sin omtale av forhåndsvarselet om skattesmell for årene 2012 til 2014. Både Statoil og Statkraft avviser at de har brutt skatteloven. – Vi tror ikke varselet blir stående og det er heller ikke gjort avsetninger i regnskapet, sier Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft. For Statkraft er en skattesmell på fire milliarder så mye at det vil kunne gå ut over investeringsevnen, bekrefter selskapet. (©NTB)

En snittpris på 65,82 dollar fatet gir Norge en ekstrainntekt på 33 milliarder kroner

Oljeprisen begynte på 69 dollar og endte på 66.29 i februar. På det laveste var den nede i 62.5 dollar og på det høyeste var den oppe i 70 dollar. Gjennom måneden lå snittprisen på 65.82 dollar. Samtidig lå dollaren på mellom 7.67 og 7.98 kroner. Det betyr at oljeprisen i norske kroner lå mellom 495.02 og 534.35 kroner. Der er 76.75 kroner mer enn forutsatt i statsregnskapet. Hvis snittprisen hadde ligget på dette nivået i hele år ville det tilsvart en ekstrainntekt på 33 milliarder kroner i år. Det er gode tall, men det er likefullt lavere enn tallet for januar. Med januarsnittet ville den ekstraordinære inntekten vært helt oppe på 46 milliarder kroner. Oljeprisen falt i februar, men holder seg fortsatt høy. Dollaren svinger noe gjennom året. Oljeprisen i norske kroner har falt i februar, men den ligger fortsatt skyhøyt over forutsetningen i statsbudsjettet (den røde linjen). Det sikrer staten en stor ekstrainntekt.

Oslo børs fredag 2. mars

Statoil Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land. Statoil falt med 2.3% prosent til 174,90 kroner. Det ble omsatt 3.478.887 aksjer i Statoil med en total omsetning på 612.860.131,45 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner. Statoil AkerBP Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet. AkerBP svingte mellom 189,80 og 193,90 og avsluttet på 191,10 kroner. Totalt ble det omsatt for 88.375.114,00 kroner fordelt på 461.516 aksjer og 2.561 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i 234,40 kroner, og den har vært nede i 28,20 kroner. AkerBP Aker Solutions Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land. Aker Solutions svingte mellom 42,90 og 44,40 og avsluttet på 43,07 kroner. 989.905 aksjer skiftet eiere i Aker Solutions løpet av dagen. Aker Solutions DNO DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser. DNO endte på 10,21 kroner etter å ha vært nede i 10,14 og oppe i 10,50 kroner. Totalt ble det omsatt for 60.624.408,06 kroner fordelt på 5.899.097 aksjer og 2.974 handler. DNO har vært nede i 4,34 og oppe i 24,94 kroner. DNO PGS Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet. PGS endte på 24,02 kroner etter å ha vært nede i 23,78 og oppe i 24,80 kroner. Totalt ble det omsatt for 60.584.683,45 kroner fordelt på 2.513.648 aksjer og 2.762 handler. PGS har vært nede i 12,02 og oppe i 97,07 kroner. PGS Subsea 7 Subsea 7 svingte mellom 116,45 og 123,00 og avsluttet på 116,50 kroner. 3.123.379 aksjer skiftet eiere i Subsea 7 løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 44,35 og oppe i 143,70 kroner. Subsea 7 BW LPG BW LPG er verdens største eier og operatør av store gasskip (VLGC) basert på antall VLCGer og LPG lastekapasitet. BW LPG falt fra 34,10 til 34,00 kroner. Det ble omsatt 687.506 aksjer i BW LPG med en total omsetning på 23.482.015,24 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 18,62 og oppe i 90,50 kroner. BW LPG Questerre Energy Questerre Energy Corporation er et uavhengig energiselskap med fokus på ukonvensjonelle olje- og gassprosjekter. Questerre Energy Corporation svingte mellom 5,17 og 5,33 og avsluttet på 5,20 kroner. Det ble omsatt 1.802.845 aksjer i Questerre Energy Corporation med en total omsetning på 9.429.769,98 kroner. Questerre Energy Corporation har vært nede i NA og oppe i NA kroner. Questerre Energy TGS TGS tilbyr geoscience data og tjenester til olje- og gasselskaper rundt i hele verden. TGS falt fra 191,55 til 187,05 kroner. Totalt ble det omsatt for 62.088.922,80 kroner fordelt på 330.208 aksjer og 3.008 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 107,00 og oppe i 229,30 kroner. TGS Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.