Thema Consulting Group har kommet med et analysenotat der de skriver om vannkraftens fleksibilitet. Der trekker de frem fleksibiliteten som et stort konkurransefortrinn, men at det kan bli delvis utfordret av alternativer som batterier, svinghjul og elkjeler i tilfeller der det bare er snakk om å levere midlertidig tilleggsstrøm i korte perioder.
Vannkraftens fleksibilitet i form av regulerbarhet er noe de fleste av oss tar litt for gitt her i Norge, men det er en viktig egenskap som også bidrar til å holde prisene mer stabile enn de ellers ville vært.
Det å kunne styre produksjonen etter etterspørselen er også en egenskap som bør kunne gi vannkraftprodusentene bedre gjennomsnittspriser for strømmen de leverer, og enerWE tok kontakt med Energi Norge for å høre mer om dette.
– Den regulerbare vannkraften kjennetegnes ved at eier/operatør i større eller mindre grad kan velge hvilke timer i året kraftverket skal kjøres. Tilgjengelig mengde vann vil begrense hvor mange timer det kan kjøres. Operatøren vil forsøke å velge de timene med best pris og vil derfor som oftest kunne hente ut en pris som er bedre enn årlig gjennomsnittspris på børsen. Hvor mye bedre vil avhenge av hvor store prisforskjeller vi har mellom årets timer, sier Magne Fauli, næringspolitisk rådgiver for fornybar energi i Energi Norge, til enerWE.
Denne fleksibiliteten gjelder imidlertid ikke for alle typer vannkraft.
– Andre vannkraftverk, typiske elvekraftverk, er lite regulerbare og må kjøre når vannet kommer. Disse risikerer at prisene blir lave i disse timene siden mange må kjøre samtidig, sier Fauli.
Når det gjelder vindkraften, kan det gå begge veier.
– For vindkraften er det slik at det blåser mest om vinteren. Siden prisene ofte er bedre om vinteren kan vindkraft, hvis det ikke er for mye av den i et område, også få en pris som er bedre enn årsgjennomsnittet på børsen. På den annen side er det slik at når det er mye vindkraft i et område kan den presse prisen ned når det blåser fordi alle da produserer for fullt samtidig. Vi sett flere eksempler på at dette gir kraftpriser lik null eller lavere, for eksempel i Danmark, sier Fauli.
På disse tidspunktene importerer ofte Norge mer strøm enn vi eksporterer, og det har vi gjort relativt mye i årets første måned. Da importerte vi mer enn vi eksporterte i 30,8 prosent av tiden.
– I Norge er det så mye regulerbar vannkraft at vi sjelden får de helt store prisvariasjonene. Bedre forbindelser til land med mangel på regulerbarhet kan gi større utslag, sier Fauli.
I rapporten til Thema skriver konsulentselskapet at batterier og andre kilder snart kan konkurrere med vannkraft når det gjelder kortvarige strømtilskudd til kraftnettet, men at de ikke vil klare det når det er snakk om midlertidig ekstra kraft som går over flere timer.
– I Norge har vannkraften alltid levert all fleksibilitet som trenges. I fremtiden skal vi ikke utelukke at batterier nært variabelt forbruk eller variabel produksjon kan dekke noe av fleksibilitetsbehovet, men i så fall mer for å avlaste nettet enn for å avlaste vannkraften, sier Fauli.
I rapporten antydes det at vannkraftselskapene ikke får så godt betalt for fleksibiliteten i Norge. Det skyldes i stor grad at vi har så mye vannkraft her i landet, at vannkraftprodusentene ikke får så godt betalt som de kunne ha fått et annet sted.
– Verdien i markedet av vannkraftens unike reguleringsegenskaper ville vært mye større om adgangen til et større marked hadde vært bedre, sier Fauli til enerWE.
Her arrangeres blant annet workshops og en stor konferanse med mer enn 600 deltakere. Bakgrunnen for konferansen er at NTNU og Statoil har startet et strategisk samarbeid om framtidens energiløsninger. enerWE er tilstede i Trondheim og dekker arrangementet med intervjuer og podcast.
Mandag deltok omkring 70 eksperter på en internasjonal workshop med tema «The role of natural gas in the future energy system». Her holdt blant Mona J. Mølnvik, Forskningssjef, SINTEF Energi et innlegg. Vi tok en prat med henne etter innlegget.
– Vi trenger nok energi til alle i hele verden, og vi trenger vi at den er ren. I det perspektivet trenger vi CO2-håndtering som kan gjøre at vi fremdeles kan bruke fossil brensel og samle CO2 fra industrielle kilder. Og så heier vi veldig på fornybar revolusjonen, og ønsker så mye vind og sol inn i markedet som overhodet mulig. Energiffektivisering er også en del av den løsningen. Det blir ikke enten eller, men alt sammen, sier Mølnvik til enerWE.
Mølnvik mener at det er opp til de kommersielle aktørene, samt olje- og energidepartementet å svare på spørsmål om hvor langt unna Norge er å kunne levere et fullskala karbonfangsanlegg. Hun mener forskningens rolle er å bidre med kunnskap, og redusere risikoen.
– Fra forskningssiden er vi opptatt av at vi skal være med å ta frem kunnskapen som trengs, skal vi ta ned risikoen og bidra så godt som mulig med at dette blir et godt prosjekt for Norge og resten av Europa, sier Mølnvik.
Hun tror forskningen kan bidra til vesentlige kostnadskutt, og dermed gjøre kabonfangst mer tilgjengelig.
– Hvis vi forsker på og utvikler løsninger for å håndtere CO2-utslipp fra kraftverk som bruker naturgass, fra industrielle kilder eller fra hydrogenproduksjongass så legger vi tilrette for at vi kan nå togradersmålet til en kostnad som er betydelig lavere enn det hadde vært uten. Kanskje vi snakker om en kostnad som er halvparten så stor, sier Mølnvik.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
De fleste fikk en lønnsvekst på rundt 2,5 prosent i fjor, viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).
Nøkkeltallene som vil danne grunnlaget for årets lønnsoppgjør, ble lagt fram mandag.
Sammen med tall for prisveksten utgjør tallene over lønnsvekst de viktigste parametrene for lønnsforhandlingene.
Ifølge TBU var lønnsveksten i de største forhandlingsområdene fra 2016 til 2017 på 2,5 prosent i gjennomsnitt. Ansatte i staten fikk en lønnsvekst på 2,3 prosent, mens veksten var på 2,5 prosent i kommunene.
Veksten var som ventet, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.
– Når vi treffer så bra, samtidig som de andre store forhandlingsområdene følger opp, viser det at frontfagsmodellen fungerer som den skal, sier hun i en pressemelding.
Også innen NHO-området er det liten spredning i lønnsveksten. For gruppene industriarbeidere, industrifunksjonærer, byggevirksomhet, transportsektoren samt hotell og restaurant er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent.
TBU anslår samtidig at konsumprisen vil vokse med rundt 2 prosent fra 2017 til 2018.
I fjor ble prisstigningen på 1,8 prosent.
Det betyr at reallønna etter skatt anslagsvis steg med mellom 1 og 2,2 prosent for lønnsmottakere med gjennomsnittslønn i disse områdene. Før skatt er reallønnsveksten beregnet til mellom 0,5 og 2 prosent.
Lønnsoverhenget til 2018 er foreløpig beregnet til 1,1 prosent i industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,6 til 1,4 prosent.
– Debatten om «rushtidsavgift» eller effektprising i strømnettet synes å være basert på en stor misforståelse, nemlig at nettselskapene kan ta inn så store inntekter de vil. Slik er det ikke. Selskapenes inntekter bestemmes hvert år av energimyndighetene. Dersom det blir dyrere å bruke nettet i noen perioder, må det bli billigere i andre perioder, forklarer administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Samtidig skal ny teknologi og bedre kunnskap bidra til lavere kostnader over tid. I løpet av året får alle landets strømkunder installert nye, automatiske strømmålere. Denne moderniseringen av strømnettet er bestemt av norske myndigheter etter grundige høringsrunder og omtale i minst to stortingsmeldinger.
Ser allerede sparegevinster
Selv om installasjon av de nye målerne betales over nettleien, vil de over tid bidra til lavere nettleie for kundene. Det er fordi nettselskapet får detaljkunnskap om belastningen i alle deler av strømnettet. Dermed kan de gjøre sikre vurderinger av hvor det er behov for å forsterke strømlinjer og trafoer, og hvor det fortsatt er rikelig med kapasitet for nye byggefelt, industribygg osv. Slik unngår vi unødvendige investeringer som strømkundene ellers måtte betalt for over nettleien.
Ringeriks-Kraft Nett i Buskerud har allerede spart i størrelsesorden 13 millioner kroner på innføring av smarte strømmålere, og fortsatt er mye mer i vente.
– Det vi trodde skulle bli et kostbart krav med begrenset nytteverdi, er blitt til et system som både vi og kundene har glede av. Vi har fått en oversikt i nettet som legger til rette for effektiviseringsgevinster vi bare kunne drømme om tidligere, sier nettdirektør Jan Erik Brattbakk.
Dempe forbruket i «rushtiden»
Stadig flere husholdninger skaffer seg varmepumpe, induksjonskomfyr, elbil med hurtiglading og annet utstyr som gjør at vi bruker mye mer strøm samtidig. Strømnettet må dimensjoneres for den ene timen i året vi bruker mest, typisk den kaldeste dagen i januar. Hvis vi klarer å dempe forbruket disse få timene i året med «rushtid» i strømnettet, kan vi spare milliardinvesteringer i nettet. Av denne grunn foreslår NVE å innføre såkalte effektpriser, eller «rushtidsavgift», i nettleien. Det betyr ikke at nettselskapene vil tjene mer penger. For det er staten ved NVE som bestemmer hvor store inntekter hvert enkelt nettselskap kan ha. Dersom det blir dyrere å bruke strøm i rushtiden, må det altså bli tilsvarende rimeligere å bruke strøm andre timer og dager i året.
Ønsker å holde kostnadene nede
– Det er behov for å investere mange milliarder kroner i strømnettet de neste ti årene. Bruk av smarte strømmålere og effektprising kan bidra til å redusere denne prislappen. Det synes vi er bra. Vi er opptatt av å sikre kundene høy forsyningssikkerhet og kvalitet, samtidig som vi anstrenger oss for å holde kostnadene nede, presiserer Oluf Ulseth i Energi Norge.
For øvrig er det verdt å merke seg at halvparten av nettregningen kundene betaler i dag er offentlige avgifter som elavgift og moms. Også politikerne har et betydelig ansvar for å unngå at belastningen på strømkundene blir for stor.
Strømsituasjonen i Agder har vært svært utfordrende denne vinteren og vi vil på det sterkeste beklage den ulempen som dette har medført for våre kunder. I tiden fremover vil det bli iverksatt flere ekstraordinære tiltak for å forbedre forsyningssikkerheten i de mest utsatte områdene. I etterkant av strømbruddene har det kommet mange påstander fra ulike hold, og vi ønsker å informere om hva som er realitetene.
En av realitetene er at infrastruktur i Norge utsettes for økende belastninger som følge av klimaendringer. Det gjelder veier, broer, jernbane; det handler om flom, nedbør, ras og vind. Været blir villere og naturen endrer atferd.
Utbygging av nasjonal infrastruktur tar tid, ofte mange år, og det gjelder i særlig grad strømnettet. Det ville ikke vært mulig for noen, verken nettselskap, veimyndigheter eller kommuner å forutse de vesentlige konsekvensene av klimaendringer mange år før de inntreffer. Det vi derimot må gjøre er å lære av det som skjer, for været vil ikke bli mindre krevende i årene som kommer.
Mye vær
Vi har i deler av Agder opplevd det største og tyngste snøfallet de siste 50 år. I et belte fra ca. 10 til 60 km inn fra kysten er snømengdene flere steder på mer enn 400% av det normale, ifølge Meteorologisk Institutt. Flere steder satte nye rekorder for døgnnedbør i januar. Tung våt nysnø medførte at trær falt eller la seg over linjene og førte til strømutfall.
Skogvolumet i Norge har økt med 25% de siste 10 årene (kilde: SSB). Skogeierlag på Sørlandet har påpekt at skogen generelt sett ble påført store og omfattende skader under det omfattende snøværet i januar. Kombinasjonen av et sterkt økende skogvolum og tung nysnø kombinert med temperatursvinger er hovedårsaken til strømbruddene. Mye av den våte snøen frøs til is og ble hengende på trærne, noe som forsterket utfordringene etter hvert som det kom stadig nye snøfall.
Agder Energi Nett forbereder seg på at skogvolumet er i rask vekst og at det blir verre vær. Derfor er det vedtatt en ekstraordinær tiltakspakke som skal bidra til forsert trerydding og andre tiltak i kraftnettet. Med et luftnett som samlet sett er på ca. 14.000 km er oppgaven omfattende.
Ingen utarming
Datterselskapene i Agder Energi-konsernet, som AE Nett, blir finansiert av Agder Energi sitt morselskap og leverer eller mottar konsernbidrag fra morselskapet.
AE Nett har de siste 10 årene samlet sett investert for ca. 5 mrd. kr (2017 kr). Vi har i tillegg gjennomført en rekke drifts- og vedlikeholdstiltak, som omfattende trerydding. Med et samlet årlig drifts- og investeringsbudsjett på 700-800 mill. kr har nettselskapet rom til å foreta store tilpasninger. Man kan også få tilleggsrammer fra morselskapet dersom man skulle ha behov for det.
Investeringsnivået i AE Nett har de siste 10 årene i sum vært høyere enn selskapets driftsoverskudd. Dette betyr at nettselskapet netto har fått tilført økonomiske midler fra morselskapet for å opprettholde det høye investeringsnivået. Koblingen som blant annet Huseiernes Landsforbund forsøker å lage mellom AE Nett sitt resultat, investeringsomfanget, uttak av utbytte og avbrudd i strømforsyningen gir ikke et korrekt bilde.
Det er ingen sammenheng mellom nettleien og et eventuelt utbytte fra AE Nett. Nettvirksomhet er monopolvirksomhet og myndighetene fastsetter årlig AE Nett sin tillatte inntekt. Utbytte er ikke et element i nettselskapene sin tillatte inntekt.
Tryggere forsyning, akseptabel pris
I tillegg til et stort investeringsomfang og jevnlig vedlikehold av strømnettet med tilhørende anlegg, ryddes vegetasjon langs strømnettet gjennom hele året. Vi gjennomfører også ekstra sikringstiltak der hvor vi har viktige forsyningslinjer.
Vi ser videre på hvordan vi kan gjøre luftlinjene mindre sårbare, og har blant annet tatt i bruk nye digitale verktøy for å kartlegge utsatte linjestrekninger bedre. For en tid tilbake iverksatte vi rydding av bredere, såkalte tresikre, belter langs noen av de viktigste strømlinjene.
Vi vil så raskt som mulig intensivere arbeidet med å skape tresikre belter langs de aktuelle linjestrekkene i de mest utsatte områdene, men det krever avtaler med grunneierne. Vi vil også montere flere fjernstyrte brytere for enklere å kunne legge om strøm-forsyningen når det måtte oppstå strømbrudd. Når vi bygger nye linjestrekk eller skifter ut gamle, vurderes alltid jordkabler først.
Enkelte peker på at problemene på Sørlandet kunne vært unngått med storstilt kabling. Da må man ha med seg at kabling i Sørlandsterreng med mye fjell og knauser er langt mer kostbart enn på f.eks. Østlandet der grunnen i større grad består av løsmasser og enklere topologi. Omfattende kabling vil øke kostnadsnivået i nettet og nettleien for kundene. Dersom hele kraftnettet skulle gjøres tresikkert ved bruk av kabling så ville dette medføre at nettleien for den enkelte kunde ville øke med minst 50%.
Kronikk av Tom Nysted, Konsernsjef Agder Energi og Ole Th. Dønnestad, Styreleder Agder Energi Nett
