Salg av bensin og diesel har relativt store sesongmessige svingninger, men fra år til år er tendensen veldig klar. Salget av bensin har falt hvert eneste år siden 2010 samtidig som dieselsalget til biler og nyttekjøretøy har økt hvert år i samme periode.
Hver måned legger SSB ut oppdaterte tall for månedlig gjennomsnittspris for bensin og diesel, samt hvor mange millioner liter som har blitt solgt den måneden. enerWE har tatt en titt på tallene for å se på utviklingen over tid.
Vi begynner med prisene, og der ser vi at de har vært relativt stabile gjennom året. Det er da heller ikke så rart ettersom det ikke har vært noe avgiftsendringer i løpet av selve året.
For bensin har avgiften ligger på 5,19 kroner literen i veibruksavgift og 1,04 kroner literen i CO2-avgift. For diesel er veibruksavgiften 3,80 kroner literen, og de betaler samme CO2-avgift pr. liter. For begge kommer også momsen på 25 prosent i tillegg.
I snitt kostet bensinen 14,64 kroner literen i 2017. Den var billigst i desember da den i snitt kostet 14,23 kroner literen, og dyrest i september da den kostet 15.05 kroner literen.
Mange har nok fylt bensin for både mindre enn den laveste snittprisen og mer enn den høyeste. Det er fordi prisen på bensin svinger mye i løpet av uken, og SSB-tallene tar utgangspunkt i gjennomsnittstall for hver måned.
Dieselen lå i snitt på 13,44 kroner literen. Den var billigst i i oktober med en pris på 12,90 kroner og dyrest i november med 14,01 kroner literen.
Grafen viser den offisielle gjennomsnittsprisen for bensin og diesel for hver måned gjennom 2017.
Sett over tid har prisen på bensin og diesel steget gradvis oppover, samtidig som de har holdt seg på noenlunde samme prisforskjell.
Over tid har bensin- og dieselprisene steget jevnt og trutt
Ser vi på hvor mye som selges av bensin og diesel, er det interessant å merke seg at det selges mye mer diesel enn bensin, og at utviklingen går hver sin vei. Med alt fokuset som har vært på diesel de siste årene skulle man kanskje tro at dieselsalget ville falle, men slik er det ikke.
Siden 2010 har dieselsalget økt hvert eneste år siden 2010:
År
Millioner liter
2010
2.523
2011
2.619
2012
2.727
2013
2.802
2014
2.885
2015
2.979
2016
3.098
2017
3.116
Tilsvarende har bensinsalget falt hvert eneste år i samme periode:
År
Millioner liter
2010
1.625
2011
1.491
2012
1.393
2013
1,308
2014
1.235
2015
1.177
2016
1.153
2017
1.120
I løpet av året svinger salget veldig. For bensin er det høyest volum i juli. I fjor ble det solgt 116 millioner liter bensin i juli, mens det i februar kun ble solgt 78 millioner liter. I snitt ble det solgt 93,3 millioner liter i måneden i 2017. Til sammenligning lå snittallet på 118 millioner liter i måneden i 2010.
For dieselsalget var det litt mer jevnt fordelt på toppmånedene. På det meste ble det solgt 278 millioner liter på en måned, og på det laveste ble det solgt 231 millioner liter i april.
Dieselsalget er markant høyere enn bensinsalget. Bensinsalget var på sitt høyeste i sommerferiemåneden juli.
Les også:
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Energibransjens temapodcast løfter frem temaer i olje – og energibransjen. I en serie på tre episoder ser vi nærmere på digitalisering i olje- og gassbransjen.
Oljebransjen har utfordringer med omdømmet, og sliter med å tiltrekke seg de beste digitale hodene. Samtidig er oljebransjen kanskje et av de mest spennende stedene å jobbe dersom man virkelig ønsker å jobbe med digitalisering.
I den første episoden prater Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør i enerWE med Christian Møller, Teknologidirektør i Kongsberg Digital. Vi prater om utfordringer, muligheter og trender.
Energibransjens temapodcast er produsert av enerWE og sponset av ABB, Kongsberg Digital og Oilasoft. Denne episoden inneholder produktplassering fra Kongsberg Digital.
Klikk her for å lytte til temapodcasten.
Podcasten er produsert i samarbeid med Nettavisen Lyd og blir også tilgjengelig på Nettavisen.
(Originalfoto: Øyvind Sætre)
I 2017 dro staten, fylkene og kommunene totalt inn 811 milliarder kroner i skatt. Det er 55 milliarder kroner mer enn året før, og 23 av disse milliardene kom fra de økte skatteinntektene fra olje- og gassvirksomheten.
Ifølge oppdaterte tall fra SSB bidro olje- og gassbransjen med 23,7 milliarder kroner i ordinær skatt på utvinning, mens særskatten bidro med 41,4 milliarder kroner i 2017. Totalt utgjør det 65,1 milliarder kroner, og det betyr at bransjens skatt utgjorde 8 prosent av Norges skatteinntekter i fjor.
Disse skatteinntektene var hele 51 prosent høyere enn i bunnåret 2016. Da bidro bransjen kun med 16 milliarder i ordinær skatt på utvinning, samt 25 milliarder i særskatt.
Merk dog at dette ikke er det totale skattebidraget fra bransjen. I tillegg kommer også skatten fra leverandørdelen av bransjen.
Skatteinntektene fra olje og gass tok seg kraftig opp i 2017, men de er fortsatt langt unna nivået fra toppårene.
Les også:
Disse tre prosjektene vil gi Norge 52 milliarder kroner i skatteinntekter
235 oljeselskaper sto for en tredjedel av selsskapsskatten