Kategoriarkiv: Enerwekat

2017 var et av de våteste årene noensinne

Nedbørsmengden her til lands var på 120 prosent av normalen i året som gikk. Siden år 1900 er det bare fem år som har vært våtere. Fjoråret var preget av flere store flommer og ekstremnedbør, og det vises altså også igjen på statistikken. Relativt våtest var det på Vestlandet, særlig Rogaland, der flere stasjoner fikk fra 125 til 175 prosent av normalen, opplyser Meteorologisk institutt. Mest nedbør ble det målt på disse stedene: Gullfjellet (Bergen, Hordaland) 5057 mm Kritle (Etne, Hordaland) 4309 mm Hundseid i Vikedal (Vindafjord, Rogaland) 4238 mm Haukeland–Storevatn (Fjaler, Sogn og Fjordane) 4043 mm Brekke i Sogn (Gulen, Sogn og Fjordane) 3986 mm Største døgnnedbør var 173,1 mm, og ble målt på Senumstad (Birkenes, Aust-Agder) den 1. oktober. Man må tilbake til 2011 for å finne et våtere år for landet som helhet. Det året var nedbøren på 130 prosent av normalen, noe som er det høyeste siden målingsserien startet i 1900. Det tørreste året var 1915, med 75 prosent av normalen. Varmt år Fjoråret var også relativt varmt, med en gjennomsnittstemperatur på 1,1 grad over normalen. Siden 1900 er dette det 20. varmeste året, ifølge Meteorologisk institutt. Relativt varmest var det på enkelte stasjoner i indre strøk av Østlandet med omkring 2 graders avvik. Sigdal i Nedre Eggedal i Buskerud hadde fjorårets høyeste temperatur – 31,8 grader den 27. mai. Den laveste temperaturen ble målt 4. januar i Kautokeino, og var på -42,4 grader. 2014 var varmest På disse stedene hadde man den varmeste gjennomsnittstemperaturen i året som gikk: Snittemperatur: 8,9 °C: Lindesnes fyr (Vest-Agder), Kvitsøy–Nordbø (Rogaland) og Ytterøyane fyr (Flora, Sogn og Fjordane). Snittemperatur: 8,8 °C: Færder fyr (Tjøme, Vestfold), Oksøy fyr (Kristiansand, Vest-Agder), Lista fyr (Farsund, Vest-Agder), Slåtterøy fyr (Bømlo, Hordaland) og Røvær (Haugesund, Rogaland) Snittemperatur: 8,7 °C: Utsira fyr (Rogaland), Fedje (Hordaland), Haugesund lufthavn (Karmøy, Rogaland) og Torungen fyr (Arendal, Aust-Agder) Siden 1900 er det 2014 som har vært det varmeste året, da temperaturen var på 2,2 grader over normalen. Kaldest var det i 1915, med 1,7 °C under normalen. (©NTB)

USA åpner store områder for offshore oljeleting

Trump-regjeringen vil åpne store områder i Atlanterhavet, Stillehavet og Arktis for oljeleting i USA. De amerikanske kildene opplyser til nyhetsbyrået AP at planen offisielt skal legges fram senere torsdag. Det skal blant annet åpnes for oljeleting utenfor California for første gang på over 30 år. Også utenfor Georgia og andre områder langs østkysten ønsker regjeringen å tillate leting etter olje og gass for første gang på lenge. Utvidelsen av leteområdene ligger an til å bli den største i USA på flere tiår. Men planen ble umiddelbart møtt med massiv kritikk både fra miljøorganisasjoner og politikere, også fra Det republikanske partiet som president Donald Trump tilhører. Den republikanske guvernøren Rick Scott i Florida mener oljeplanen truer delstatens naturressurser. Innenriksminister Ryan Zinke beskriver regjeringens forslag som en begynnelse på en prosess hvor også kritiske røster vil bli hørt. Han forsikrer at hensynet til Floridas naturressurser har høyeste prioritet. I forrige uke foreslo Trump-regjeringen å fjerne regler som ble innført etter Deepwater Horizon-katastrofen i 2010 for å hindre nye oljeutslipp. Begrunnelsen var at reglene hadde påført oljebransjen store økonomiske tap. (©NTB)

Oljebransjen fornøyd med utfallet av klimarettssaken

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er fornøyd med at miljøorganisasjonene ikke vant fram med kravet om å stanse oljeleting i Barentshavet. – Vi konstaterer at retten konkluderer i samsvar med viljen fra et samlet Storting og et bredt flertall av befolkningen. En fortsatt aktiv næring skal sikre fremtidige arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten vi alle nyter godt av, sier direktør for kommunikasjon og næringspolitikk Tommy Hansen i Norsk olje og gass. Han mener at de globale utslippene ville ha gått opp om miljøbevegelsen hadde vunnet fram med sine krav. – For klimaet sin del er det viktigst at oljen og gassen som brukes, kommer fra dem som produserer med lavest utslipp og på en forsvarlig måte. I Norge ligger vi i verdenstoppen, sier Hansen. Det var organisasjonene Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon som saksøkte staten. Tingretten avviste torsdag kravet deres og konkluderte med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset. (©NTB)

MDG vil endre loven hvis klimadom blir stående

MDG er skuffet over miljøorganisasjonenes nederlag i oljesøksmålet. Partiet vil endre lovverket dersom dommen blir stående. Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte rettssaken mot staten om oljeleting i Barentshavet. – Hvis denne dommen blir stående, vil MDG fremme forslag om ytterligere klargjøring av Grunnlovens paragraf 112 som gjør det reelt mulig å få felt en dom i norsk rettsvesen, sier nasjonal talsperson Rasmus Hansson i MDG i en pressemelding. Organisasjonene som saksøkte staten, har ennå ikke bestemt seg for om de vil anke. – Denne dommen er en gedigen skuffelse, først og fremst for våre barn og kommende generasjoner. Hvis vi skal ta vare på miljøet, trenger vi en grunnlov som beskytter fremtidige generasjoners rett til et stabilt klima og en levende klode, sier Hansson. Han sier at partiet nå kommer til å jobbe for at kravet om stans i oljeletingen i Barentshavet i stedet blir vedtatt i Stortinget. (©NTB)

MDG vil endre loven hvis klimadom blir stående

MDG er skuffet over miljøorganisasjonenes nederlag i oljesøksmålet. Partiet vil endre lovverket dersom dommen blir stående. Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte rettssaken mot staten om oljeleting i Barentshavet. – Hvis denne dommen blir stående, vil MDG fremme forslag om ytterligere klargjøring av Grunnlovens paragraf 112 som gjør det reelt mulig å få felt en dom i norsk rettsvesen, sier nasjonal talsperson Rasmus Hansson i MDG i en pressemelding. Organisasjonene som saksøkte staten, har ennå ikke bestemt seg for om de vil anke. – Denne dommen er en gedigen skuffelse, først og fremst for våre barn og kommende generasjoner. Hvis vi skal ta vare på miljøet, trenger vi en grunnlov som beskytter fremtidige generasjoners rett til et stabilt klima og en levende klode, sier Hansson. Han sier at partiet nå kommer til å jobbe for at kravet om stans i oljeletingen i Barentshavet i stedet blir vedtatt i Stortinget. (©NTB)

Miljøorganisasjonene tapte klimarettssaken og må betale sakskostnader

Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte rettssaken mot regjeringen om oljeleting i Barentshavet og må betale statens sakskostnader. Organisasjonene må betale 580.000 kroner til Olje- og energidepartementet, heter det i dommen fra Oslo tingrett torsdag. Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til sak fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette. Oslo tingrett avviser organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever. I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderer også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.

Maersk får pålegg fra Petroleumstilsynet etter dødsulykke

Ulykken 7. desember i fjor skjedde om bord på boreriggen Maersk Interceptor og førte til at én person omkom og en annen ble alvorlig skadd. I en melding fra Petroleumstilsynet heter det at granskningen har avdekket «alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering» om bord i riggen, som befinner seg på Tambarfeltet i Nordsjøen. Maersk Drilling Norge AS får pålegg om å gjennomgå sine systemer for oppfølgning og bruk av løst løfteutstyr på alle innretninger i bruk på norsk sokkel. Det dreier seg om blant annet egenkontroll, opplæring av personell og erfaringsoverføring ved bruk av slikt utstyr. Selskapet må også «systematisk kartlegge og gjennomgå alle operasjoner i forbindelse med materialhåndteringsprosessen for installasjon av råvannspumper på alle innretninger i bruk på norsk sokkel, identifisere risikoer og gjennomføre nødvendige tiltak.» Maersk Drilling har frist til 28. februar med å etterleve pålegget. (©NTB)

Maria Moræus Hanssen tar over som DEA-sjef

Maria Moræus Hanssen har stemplet inn som sjef for DEA Deutsche Erdoel AG i Hamburg, og starter umiddelbart arbeidet med å forberede selskapet for fremtiden. Maria Moræus Hanssen begynner i et selskap i vinden. I tillegg til vekstplaner og en omfattende prosjektportefølje, er DEA i samtaler med Wintershall om en mulig fusjon og opprettelse av en ny global olje og gass-gigant. I følge er den nye toppsjefen, er endringer uunngåelig. – Vi står midt i en spennende tid, både for selskapet og industrien for øvrig. Tilpasninger og endringer er nødvendige. Mine viktigste arbeidsoppgaver framover blir å sikre fortsatt verdiskaping og sikker drift. I tillegg vil jeg jobbe for å posisjonere og forberede DEA for fremtiden, og vil naturligvis ha en tett oppfølging av den mulige fusjonsavtalen mellom DEA og Wintershall, sier Moræus Hanssen i en pressemelding. DEA og Wintershall sine eiere signerte en intensjonsavtale om sammenslåing i desember 2017 og er nå i samtaler om en mulig fusjon. Moræus Hanssen understreker at ingenting er avgjort, men er sikker på at DEA, med eller uten Wintershall, har det som skal til for å møte et stadig mer krevende og kompleks energi-marked. – Gjennom langsiktig og målrettet arbeid har DEA bygd en svært spennende portefølje. Bak arbeidet står svært drevne og dyktige DEA-folk med bred erfaring og kunnskap. Det er menneskene bak logoen som betyr noe, og som er DEAs konkurransefortrinn. De ansatte er den viktigste og mest kritiske verdien vi har – en verdi jeg prioriterer å beskytte, forvalte og utvikle, sier hun. Moræus Hansen er tydelig på at olje og gass-industrien vil være viktig i lang tid framover. Industrien sin største utfordring er ikke synkende etterspørsel, men hvordan gjøre nye funn for å kompensere for den naturlig dalende produksjonen fra de eksisterende feltene. Samtidig må næringen ta inn over seg at den lever i samspill med samfunnet og nye energiformer. – Vi må lete, bygge ut og produsere billigere, mer effektivt og med mindre innvirkning på miljø og klima. Industrien må ta en mer aktiv rolle i den pågående energi-transformasjonen. Digitalisering og mer satsing på teknologiutvikling i alle ledd av verdikjeden vil være noen av suksessfaktorene, påpeker hun. Maria Moræus Hanssen kommer til DEA fra stillingen som administrerende direktør i olje- og gassdivisjonen til det franske energiselskapet Engie. Tidligere har hun blant annet jobbet for Hydro, Statoil og Aker.

Tesla sliter med produksjonen

Kjøpere av Teslas nye Model 3 må fortsatt smøre seg med tålmodighet. Tesla Motors sliter med å øke produksjonen av det som er ment å være bilmerkets billigmodell og medgir nå at mange som har bestilt bilen må belage seg på å vente. Rundt 1.000 Model 3-biler ruller nå ut fra fabrikken i uka, og Tesla hadde håpet å kunne øke til 5.000 i månedsskiftet mars/april. Nå medgir elbilprodusenten at de bare vil klare å produsere rundt halvparten så mange og at produksjonen først vil nå 5.000 biler i uka til sommeren. I siste kvartal i fjor produserte Tesla i underkant av 30.000 biler, først og fremst Model S og Model X. (©NTB)

Julefeiringen bidro til lavere strømforbruk og høy import ga lavere strømpriser

– På tross av kaldere vær i de nordligste elspotområdene bidro julefeiringen til at totalforbruket i Norden gikk ned i romjulsuken. Vindkraftproduksjonen i Norden holdt seg på et høyt nivå i uke 52. Dette bidro til lavere priser i alle de nordiske elspotområdene, skriver NVE i sin ukentlige rapport om kraftsituasjonen. Ifølge Statnetts oversikt førte det til at Norge importerte mer strøm enn vi eksporterte lørdag 30. desember og på nyttårsaften. – Produksjonen fra norske vannkraftverk gikk ned i forrige uke på grunn av tilgang til billig import fra Sverige og Danmark. Dette medvirket til at Norge hadde nettoimport av kraft for første gang siden april, skriver NVE. Ved utgangen av fjorårets siste uke var fyllingsgraden totalt sett på 72,3 prosent. Det var en nedgang på 1,2 prosentpoeng, mot 1,4 prosentpoeng uken før. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsverande tidspunkt for årene 1990-2016 var 70,4 prosent, og minimumverdien 45,3 prosent, skriver NVE. Fyllingsgraden i de fem elspotområdene varierer fra 63,8 til 81,9 prosent. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet Les også: Norge importerte strøm i hver femte time i fjor Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest