Norge er en energinasjon som er selvforsynt med strøm som produseres fra fornybare energikilder. Mesteparten av strømmen vår kommer fra vannkraftverk. Den utgjør omlag 96 prosent av strømmen som tilføres det norske kraftnettet. Resten kommer fra varmekraft og vindkraft.
Vi har også et produksjonsoverskudd, og strømmen vi ikke brukes transporteres ut av landet gjennom våre utenlandskabler.
Hvorvidt vi bør bygge flere utenlandskabler diskuteres til tider heftig, og det er mange som reagerer sterkt på at det gjøres. Argumentene mot er at vi har miljøvennlig og billig fornybar kraft i Norge, mens mange av våre naboland har dyrere og mindre miljøvennlig kraft fra blant annet kull-, gass- og atomkraft.
Argumentene for å bygge ut er at vi kan eksportere strøm når den er dyr, og importere den når den er billig.
Nå som vi er over i et nytt år tok enerWE en titt på statistikken til Statnett for å se hvor ofte vi har importert mer strøm enn vi eksporterte.
Et år består av 8760 timer, og i 1906 av disse importerte Norges mer strøm enn vi eksporterte til/fra våre naboland. Det utgjør 21,8 prosent av fjorårets timer.
På dagsbasis blir tallene fort seende veldig annerledes ut. Det var kun i 17 av årets 365 dager at det ikke var en eneste time der Norge importerte mer enn vi eksporterte.
På den annen side svinger produksjonen ganske mye i løpet av et døgn, og når vi teller antall dager der Norge hadde minst én time med høyere import enn eksport kommer vi frem til at det var hele 61 dager i fjor der vi hadde høyere strømimport enn strømeksport i løpet av døgnet.
Les også:
Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Det var 111.000 arbeidsledige i oktober i fjor. Det er 4,0 prosent av arbeidsstyrken og en nedgang på 0,1 prosentpoeng siden juli, viser sesongjusterte tall.
Ledigheten er den samme som måneden før, viser tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I oktober var det 3.000 færre ledige enn i september. Nedgangen er innenfor feilmarginen i AKU, men likevel i tråd med utviklingen i ledigheten siden april.
Tallene for oktober (som er gjennomsnittet for perioden august til oktober) viser dessuten at antallet registrerte arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere hos Nav gikk ned med 4.000 personer fra juli.
Ifølge AKU-tallet steg det sesongjusterte tallet på arbeidstakere med 6.000 personer fra juli til oktober. Også dette er innenfor feilmarginen.
– Som ventet
Tallene samsvarer med det som var ventet av ekspertene.
– Ledigheten har lenge vært på en nedadgående trend, mens sysselsettingen har vært ganske flat. Nå viser sysselsettingen i AKU også tegn til å ta seg noe opp, i tråd med nasjonalregnskapstallene som lenge har vist en oppgang i sysselsettingen, sier seniorrådgiver Kyrre Aamdal i DNB Markets i en kommentar til tallene.
Det siste året har arbeidsledigheten gått ned med 21.000 personer, fra 4,8 prosent i oktober 2016 til 4,0 prosent i oktober 2017.
Nav-tallene
SSBs AKU-tall er ett av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs oversikt er den andre. Mens SSB baserer seg på en kvartalsvis intervjuundersøkelse, teller Nav antall registrerte ledige hos dem en gang i måneden.
Navs tall for oktober 2017 viser derfor at antall helt ledige var 2,4 prosent av arbeidsstyrken, noe som er ned fra 2,8 prosent i oktober 2016.
SSBs tall er normalt sett høyere enn Navs, ettersom Nav ikke fanger opp personer som søker arbeid uten å registrere seg for ledighetstrygd.
I dette fjellet i Rennebu skjuler det seg en gullgruve av det digitale slaget. Nå skal den utvinnes.
Brattset kraftverk i Orklavassdraget i Sør-Trøndelag har produsert strøm i 35 år uten å gjøre noe stort vesen av seg. Nå kan data fra vannkraftverket hjelpe til å revolusjonere måten kraftbransjen gjør vedlikehold på.
I en ikke altfor fjern fremtid vil kraftverkene selv si fra når de «føler» at noe ikke er som det skal. Samtidig vil de fortelle om hva problemet er og hvordan det skal løses. Vedlikeholdet blir billigere, komponentene kan brukes lengre og risikoen for store kostbare havarier av turbiner og generatorer blir mindre. For eierne av kraftverk betyr det store sparte kostnader.
I et stort prosjekt koordinert av Energi Norge skal SINTEF Energi med mange partnere utvikle modeller og algoritmer som kan oppfylle denne fremtidsvisjonen. Men da trengs data, mange data.
– Hvis vi får tak i all informasjonen som ligger lokalt i et kraftverk kan vi bruke dem til å analysere om tilstanden er god eller dårlig, sier prosjektleder Thomas Welte i SINTEF Energi.
Problemet er at dataene ikke har vært tilgjengelige. Før nå.
Sikrer seg mot hacking
Marerittet for en kraftverkseier og for samfunnet er om noen greier å hacke seg inn i kontrollsystemet for kraftverkene og sabotere anleggene. Det er derfor bare kraftverkets eget styringsanlegg som kan hente data fra turbiner og generatorer og deres omgivelser. De såkalte SCADA-systemene er lukket for omverdenen.
I tett samarbeid har SINTEF Energi, TrønderEnergi og Voith Hydro funnet en måte der dataene kan hentes ut uten å gjøre prosessanlegget sårbart. Løsningen sikrer at dataene bare kan leses. Det er ikke mulig å gå inn og styre kontrollanlegget.
– Dette var en absolutt forutsetning for å kunne gjøre disse tingene ellers vil vi utsette samfunnskritisk infrastruktur for angrepsmuligheter, sier Øyvind Holm, markedssjef i Voith Hydro, selskapet som har utviklet og levert kontrollanleggene i mange norske kraftverk.
Datamuren er bare første skritt
I dag får de som sitter i driftssentralen i kraftverket alarmer fra målepunkter på turbiner og generatorer når verdiene går over eller under kritiske nivåer. Alle de underliggende dataene forblir i kontrollsystemet og blir ikke sendt videre til de som driver vedlikehold.
– Vi har allerede mye data i kraftverkene våre, men vi har hatt en mur mellom driftssentralen og de som driver med det daglige vedlikeholdet. Så bare det å få disse dataene ut til vedlikeholdspersonellet vil gi en gevinst for oss, sier Gorm Aukrust, senioringeniør i TrønderEnergi AS.
Gjennom MonitorX-prosjektet er dataene fra Brattset kraftverk nå gjort tilgjengelige for studenter og forskere. De får muligheten til å bruke datasett fra et kraftverk i drift til å utvikle nye algoritmer og modeller.
– Fokus i MonitorX-prosjektet er å utvikle algoritmer og modeller. Men vi har manglet data til å bevise at de faktisk funker. Nå får vi tilgang ti over tusen signaler og vil plukke ut noen komponenter som vi lager algoritmer for, sier Welte.
Lenge mellom hver feil
De store komponentene i vannkraftverk er veldig driftssikre slik at det kan gå mange år mellom hver gang en feil oppstår. Så det kan ta lang tid før forskerne får sjekket at algoritmene er riktige. Løsningen kan være å bygge opp en digital tvilling av det fysiske kraftverket og mate inn alt som finnes av data.
– Har du hundre vindmøller i en vindpark får du raskt statistikk og situasjoner du kan lære av. I vannkraftverkene må vi jobbe ut fra en digital tvilling der du sammenlikner det virkelige anlegget med modellen. Det å bruke algoritmer i MonitorX og bruke dette senere i kombinasjon med digitale tvillinger er spennende, sier Aukrust.
Gevinstene kan bli store
Energibransjen er veldig interessert i resultatene fra prosjektet. Digitalisering er på dagsorden i vannkraftselskapene.
Welte peker på flere gevinster for kraftselskapene: De kan oppdage kritiske situasjoner og utviklinger som kan føre til en stor feil og havari. Et unngått havari sparer selskapene for store kostnader og for tapt produksjon ved en lang driftsstans.
De kan også spare kostnader gjennom effektivisert vedlikehold. Bedre tilstandsovervåking vil redusere behovet for manuelle inspeksjoner i kraftstasjoner, med mindre kjøring til og færre besøk i stasjonene.
De sparer kostnader på utskifting av komponenter. Norske vannkraftverk er 30-50 år gamle. Dersom kraftselskapet kan følge tilstanden til kritiske komponenter kontinuerlig, kan de skifte ut komponenten når den er utslitt. Det vil i praksis si at komponentene kan brukes lengre og dyre investeringer kan utsettes, dvs. levetiden utnyttes bedre.
Det er i Norge det skjer
Voith er et stort internasjonalt konsern som legger store ressurser i digitalisering. Den delen som holder på med vannkraft, Voith Hydro, er store på kontrollanlegg i norske vannkraftverk.
– Det var derfor naturlig å prøve ut nye løsninger i Norge. Dessuten er nordmenn relativt åpne. I mange andre land ville vi ikke fått lov til å sette opp et slikt prosjekt som i Brattset. Det er en styrke for MonitorX-prosjektet og den norske energibransjen at vi er vant til å finne løsninger i felleskap, sier Holm.
Skrevet av Claude R. Olsen, frilansjournalist i Teknomedia.no for Gemini.no, publisert med tillatelse.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør i enerWE.
Først ønsker jeg å opplyse om at enerWE har inntekter fra enerWE Communication Conference. Konferansen er med på å finansiere vår journalistikk om energibransjen, alt fra saker om oljepris og PUDer, til saker om solenergi, vindkraft og vannkraft.
Vi arrangerte enerWE Communication Conference for første gang i 2014. Målet med konferansen var å skape en arena der de som jobber med kommunikasjon i olje- og energibransjen kan møtes for å lære av hverandres feil og suksesser, motivere hverandre og bygge nettverk. I april arrangeres konferansen for femte år på rad, fortsatt med det samme målet.
Konferanseprogram
Foredrag:
Hvordan kan olje- og energibransjen fortelle gode historier som folk flest forstår? Terje Søviknes, Olje og energiminister, Olje- og energidepartementet
Slik har vi jobbet med kommunikasjon for å ta en tydelig plass i samfunnsdebatten, Anders Bjartnes, Ansvarlig redaktør, Energi og klima og Norsk Klimastiftelse
Statnett avslørte urimelige arbeidskontrakter hos en underleverandør, og det ble toppsak på Dagsrevyen, Henrik Glette, Kommunikasjonssjef, Statnett
Fornybarnæringen har en ny visjon – slik er vår nye kommunikasjonsstrategi, Aslak Øverås Informasjonssjef, Energi Norge
Når gode råd er unge – Slik implementerer vi funnene fra kampanjen inn i ny kommunikasjonsstrategi, Karen Onsager Keiserud, Vice President, Corporate Brand Communication, Statoil ASA
Erfaringer fra fusjonen mellom Technip og FMC, Kommunikasjonsdirektør, Lars Ole Bjørnsrud, TechnipFMC
Erfaringer fra å endre navn fra Norsk Petroleumsinstitutt til Drivkraft Norge, Inger-Lise M. Nøstvik Generalsekretær, Drivkraft Norge
TBA, DNV GL
M.fl.
Paneldebatt: Slik prioriterer vi næringslivsnyheter fra olje – og energibransjen
Marianne Johansen, Redaksjonssjef Økonomi- og politikkavdelingen, NRK
Tommy Hansen, Direktør næringspolitikk og kommunikasjon, Norsk olje og gass
Bente E. Engesland, Kommunikasjonsdirektør, Statkraft
Konferanseprogrammet oppdateres forløpende her.
En samlet olje- og energibransje står bak konferansen
Programkomitéen består av:
Christine Sørvaag Sperre, Senior Communication advisor, Corporate Communication, Statkraft
Ine Mæland, Sjef for digital kommunikasjon, Statnett
Aslak Øverås, Informasjonssjef i Energi Norge
Mette-Lene Berger, Manager, Learning and Development, Statoil
Hans Petter Rebo, Ass. Director oil & gas technology supplisers, Norsk Industri
Hege Tunstad, Head of Communications, NTNU Energy
Einar Fannemel, Communication Advisor, Norsk olje og gass
Anne Steenstrup-Duch, Communication Director, Sintef Energy Research
Elnar Remi Holmen, Tidligere statssekretær, Olje og energidepartementet
Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør, enerWE
Programkomitéen er avbildet i bildet øverst.
Hver gang vi møtes
Gjennom året gjøre vi reportasjer i form av tekst, video og nå også podcast i samarbeid med Nettavisen.no/lyd.
Se videointervju: Slik jobber Lyse med digitalisering og analyse
Se videointervju: Vi fortsetter med olje og gass, men vi ser at fremtiden i stor grad ligger innen fornybart
Se videointervju: Vi er overbevist om at norsk sokkel er et ekstremt attraktivt sted å være
Lytt til podcast på Nettavisen.no/lyd: Oljebransjen investerer friskt – 125 milliarder
Vi forsøker å være tilstede og møte energibransjen så ofte som mulig, men ofte må vi takke nei pga. mangel på tid.
Nettopp derfor setter vi stor pris på at vi en gang i året kan møte alle dere som jobber med kommunikasjon i olje- og energibransjen. Alle vi til daglig har kontakt med på e-post, telefon og sosiale medier. Det er noe eget med å treffes ansikt til ansikt. Det er noe eget ved å ha tid til å sette seg ned og diskutere det dere kanskje ikke ønsker å skrive på e-post eller på sosiale medier. Enten det gjelder oljeselskapenes kostnadskutt, rammebetingelser på norsk sokkel, utenlandskabler eller elavgiften.
Ofte får vi idéer til redaksjonelle saker med bakgrunn i de gode diskusjonene vi har med alle dere som jobber med kommunikasjon i olje- og energibransjen.
Nettopp derfor er konferansen viktig for oss.
Nettopp derfor er konferansen viktig for dere.
Ble du kjent med nye mennesker som du tror kan bli din kunde, leverandør eller samarbeidspartner i fremtiden?
enerWE Communication Conference samler kommunikasjonsdirektørene i olje- og energibransjen.
Se foreløpig deltakerliste for enerWE Communication Conference 2018.
Kommunikasjonsdirektører er en attraktiv kundegruppe for byråer og selskap som tilbyr produkter og tjenester innen kommunikasjon og digitale flater. På konferansen legger vi derfor vekt på at utstillere skal møte nye kunder, og at alle som deltar på konferansen skal utvide sitt nettverk.
Under kan dere se hva deltakere svarte på spørsmålet: Ble du kjent med nye mennesker som du tror kan bli din kunde, leverandør eller samarbeidspartner i fremtiden?
Bli kjent med deltakerne allerede nå!
Tradisjon tro så gjør vi intervjuer med påmeldte deltakere på konferansen. Dette for å bidra til nettverksbygging før, under og etter konferansen.
– Jeg synes konferansen er viktig for oss som jobber i olje- og energibransjen. Her møtes veldig mange dyktige mennesker som jobber med kommunikasjon. Det pleier alltid å være veldig gode og lærerike foredrag på enerWE Communication Conference. Bli kjent med Roy Erling Furre, Forbundssekretær HMS i Safe.
– Jeg har mange forventninger til ECC2018. Det er første gang jeg deltar, og først og fremst er jeg spent på hva jeg vil lære og bli inspirert av. Jeg ser frem til å møte kommunikasjonsfolk innen samme bransje, få større innsikt i selskapene som deltar og hva andre deltakere mener, og har fokus på. Siden ECC er spisset mot olje- og energi, forventer jeg noe fokus på konkrete cases og diskusjoner rundt de endringene vår bransje står overfor, og hvordan dette påvirker måten vi kommuniserer på. Bli kjent med Anniken Pettersborg, Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Nettalliansen.
– Jeg gleder meg aller mest til å høre på kunnskapsrike og inspirerende foredragsholdere. I tillegg er det alltid hyggelig å bli kjent med og utveksle erfaringer med andre kommunikasjonsfolk i bransjen. Bli kjent med Ida Rinde Hvål, Kommunikasjonsansvarlig i oljeselskapet Idemitsu Petroleum.
– Dette blir min tredje konferanse, og jeg gleder meg veldig til å delta også i år! Bli kjent med Vedis Kristine Borstad, Kommunikasjonsrådgiver i Drivkraft Norge.
Konferansen finansierer vår journalistikk om olje- og energibransjen
Igjen ønsker jeg å opplyse om at enerWE har inntekter fra enerWE Communication Conference. Konferansen er med på å finansiere vår journalistikk om energibransjen, alt fra saker om oljepris og PUDer, til saker om sol, vind og vannkraft.
Så takk til alle som tidligere har deltatt på enerWE Communication Conference. Dere har alle bidratt til at vi siden 2014 har klart å etablere oss som en viktig digital kanal som holder energidebatten levende.
Den 18. april 2018 møtes vi igjen!
Mvh.
Chul Christian Aamodt
Gründer og Utviklingsdirektør, enerWE AS
2017 ble et godt år for olje-Norge og Norges oljeinntekter.
Oljeprisen holdt seg relativt stabil på midten av 50-tallet på starten av året. På sitt laveste var den nede på 44,82 dollar fatet på begynnelsen av sommeren, mens den helt på slutten av året var oppe på 66,72 dollar fatet. I snitt holdt oljeprisen seg på 54,68 dollar fatet.
Oljeprisen startet jevnt på 50-tallet, falt rett før sommeren, for så å løfte seg kraftig mot slutten av året.
Norges oljeinntekter ble også løftet av en relativt høy dollarkurs. Dollaren sto riktignok lavere i siste halvdel av året enn i den første halvdelen.
Dollarkursen svingte kraftig i 2017, og ga dermed store utslag for Norges oljeinntekter.
Målt i norske kroner svingte oljeprisen mellom 382,70 kroner på det laveste til 550,54 kroner på det høyeste. I snitt endte oljeprisen på 451 kroner fatet.
Det er markant høyere enn forutsetningene som lå til grunn for statsbudsjettet. Da det ble lagt frem høsten 2016 lå det til grunn at oljeprisen ville ligge på 425 kroner fatet. Så ble den jekket opp til 444 kroner fatet da det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem like før sommeren. Omtrent samtidig falt oljeprisen, og da budsjettet for 2018 ble lagt frem ble den forventede oljeprisen justert ned til 438 kroner.
Med utgangspunkt i finansdepartementets tommelfingerregel om at hver tikrone opp eller ned utgjør omtrent 4,3 milliarder kroner for den norske statskassen, betyr det at staten fikk inn omtrent 6,6 milliarder kroner mer enn forventet. Sammenlignet med det opprinnelige statsbudsjettet fikk staten inn 11,2 milliarder kroner mer enn forventet.
Oljeprisen endte på 451 kroner fatet (den gule linjen) i fjor. Det var høyere enn alle anslagene i statsbudsjettet for 2017.
Les også:
Hvorfor er det så vanskelig å spå oljeprisen?
Oljepris på 100 dollar er ikke så uvanlig som mange kanskje tror
Norge har fått mer enn forventet for oljen i år
Oljeprisen passerte 500 kroner fatet
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
