Kategoriarkiv: Enerwekat

Nedgang i klimagassutslippene

Siden toppåret 2007 har de norske klimagassutslippene falt med 6 prosent. Nedgangen fortsatte i 2016. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de norske klimagassutslippene var 0,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter lavere i 2016 enn i 2015. Til sammen ble det sluppet ut 53,3 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium. – Veitrafikk hadde den største utslippsreduksjonen fra 2015 til 2016 med 3,6 prosent. Også for olje- og gassutvinning, industri og energiforsyning var det en nedgang, mens det var en økning for øvrige utslippskilder, skriver SSB. Innenfor industrisektoren var nedgangen størst innenfor oljeraffinering og petrokjemisk industri. – Her var utslippene 0,3 millioner tonn, eller 6 prosent, lavere i 2016 enn året før. Utslippene fra jordbruket har ligget på omtrent samme nivå siden 1990, men nedgang fra andre utslippskilder, særlig fra industrien, har gjort at jordbruket nå står for en større andel av CH4- og N2O-utslippene enn tidligere. (©NTB)

Ingeniørlønningene innen petroleum og engineering steg med 3,4 prosent

Meldemsorganisasjonen Tekna har nå lagt frem sin oppdaterte lønnsstatistikk, og den viser oppløftende tall for ingeniørene generelt og petroingeniørene spesielt. Lønnsutviklingen for Teknas medlemmer i 2017 har vært moderat, men positiv sammenlignet med foregående år, viser organisasjonens lønnsundersøkelse for 2017. – Det er positivt at vi nå ser økt lønnsvekst. Våre medlemmer har vist ansvarlighet gjennom hele oljekrisen, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, i en pressemelding. Tekna representerer 74.000 medlemmer med mastergrad eller mer innen teknisk- naturvitenskapelige fag. Mange av medlemmene har de siste årene fått merke krisen både gjennom lønnsfrys og nedskjæringer. Gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering økte i 2017 med 3,4 prosent, mens den i fjor gikk opp med 2,1 prosent. Veksten for denne gruppen er dermed høyere enn i privat sektor totalt, som hadde en vekst på 1,9 prosent. Tekna-presidenten tror de vanskeligste årene i petroleumskrisen nå er lagt bak oss. – Vi ser at det igjen er økende aktivitet i sektoren.  Vi registrerer også at et økende antall av de unge i lønnsundersøkelsen er fra petroleum og engineering. I 2016 var 4 prosent av de nyutdannete fra denne sektoren, i år er dette tallet hele 12 prosent. Dette indikerer at det igjen rekrutteres flere unge til sektoren. Dette er positivt, fordi Norge ikke har råd til å miste flere kull med flinke petroleumsteknologer, som skal ta sektoren inn i en moderne og bærekraftig tid. sier Randeberg. Randeberg påpeker at det, på tross av positive indikatorer, fortsatt er mang langtidsledige i sektoren som sliter med å komme seg tilbake i jobb. –  De langtidsledige er i stor grad folk med lang og viktig erfaring, som mistet jobben under oljekrisen. Det er viktig at selskapene ikke glemmer denne gruppen når de igjen rekrutterer til bransjen, sier Randeberg. Begynnerlønnen for Tekna-medlemmer var i 2017 på 518.848 kroner for medlemmer i privat sektor.  I kommunesektoren var den på 506.430 kroner, mens startlønnen i staten lå på 446.900 kroner. – De nyutdannete får i stor grad akseptabel startlønn, og slik skal det være. Norge trenger teknologisk og realfaglig kompetanse, og det skal være attraktivt å velge slike fagretninger. Våre unge er avgjørende for å løse viktige utfordringer i samfunnet innen blant annet klima, samferdsel, IKT, helse og energi, sier Randeberg.

– Klima- og miljøkonsekvensene av oljesandutvinning er like store som ved utvinning av kull

Pensjonsselskapet KLP har besluttet å ikke investere i selskaper som har betydelige inntekter fra utvinning av oljesand. – Beslutningen ble tatt etter en gjennomgang av klima- og miljørisikoen knyttet til ukonvensjonell olje- og gassutvinning. Klima- og miljøkonsekvensene av oljesandutvinning er like store som ved utvinning av kull, sier Anne Kvam, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. Selskapet trakk seg ut av kullvirksomhet i 2014. «Verken kullvirksomhet eller oljesandutvinning er forenlig med oppnåelse av Parisavtalen eller togradersmålet», skriver selskapet i en pressemelding. KLP har besluttet å ikke investere i selskaper som har 30 prosent eller mer i inntekt fra utvinning i oljesand. Det samme gjelder selskaper som har kombinert inntekt fra oljesandutvinning og kullvirksomhet på over 30 prosent. Hvilke selskaper det gjelder, blir klart senest 1. juni 2018. Pensjonsselskapet øker samtidig investeringene i fornybar energi, blant annet i utviklingsland. Statoil solgte seg ut av sine oljesandprosjekter i canadiske Alberta på tampen av fjoråret. Utvinning av tjæresand, eller oljesand, er svært ressurskrevende. (©NTB)

– Vi har inngått langsiktige avtaler som varer i 25 år

Aker Solutions, TechnipFMC og OneSubsea har til sammen dratt i land vedlikeholdskontrakter med Statoil til en verdi av 8 milliarder kroner fram til 2023. Selskapene skal drive vedlikeholdsarbeid og bidra med utstyr til Statoils over 500 subsea-brønner. Tallene inkluderer planlagte brønner på Johan Castberg og Snorre Expansion Project. I tillegg til de første fem årene fram til 2023, har selskapene opsjoner på ytterligere 20 år. – Vi har inngått langsiktige avtaler som varer i 25 år med alle opsjoner inkludert. Det gir økt forutsigbarhet og stabile rammebetingelser både for leverandørene og oss, sier direktør for anskaffelser Pål Eitrheim i Statoil. Mesteparten av vedlikeholdsarbeidet vil bli utført på Ågotnes-basen utenfor Bergen, i tillegg til Polarbase i Hammerfest. For Aker Solutions del har avtalen en verdi på 3 milliarder kroner, opplyser selskapet. – Vi ser fram til å levere til en nøkkelkunde som Statoil og til å spille en rolle i å bygge ut Norges nyeste olje- og gassregion i nord, sier administrerende direktør Luis Araujo i Aker Solutions. (©NTB)

Væromslag førte til 15 prosent lavere kraftproduksjon i Norge

Norge får mellom 95 og 97 prosent av sin strøm fra vannkraftverkene. Så lenge det er nok vann i vannmagasinene kan kraftproduksjonen økes og senkes for å tilpasses etterspørselen. I forrige uke ble det brukt markant mindre av vannreservene enn i uken før, og fyllingsgraden på landsbasis ligger nå på 78,1 prosent. – Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 0,7 prosentpoeng, mot 2,8 prosentpoeng uken før, skriver NVE i sin ukentlige statusoppdatering. Det er helt vanlig at fyllingsgraden går nedover på denne tiden av året, og det henger sammen med at strømbruken er større enn det vannmagasinene får av tilsig fra regn og snøsmelting. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2016 var 76,1 prosent, og minimumverdien 54,5 prosent, skriver NVE. Årets fyllingsgrad ligger altså 2,0 prosentpoeng over normalnivået for denne tiden av året. I sin ukentlige statusoppdatering av kraftsituasjonen forteller NVE at væromslag førte til høyere temperaturer og dermed lavere kraftforbruk. Samtidig ga mye vind uvanlig høy kraftproduksjon. Det førte til at kraftproduksjonen i Norge gikk ned med hele 15 prosent. I uken som var importerte også Norge mer strøm fra Danmark enn vi eksporterte, som følge av høy vindkraftproduksjon i Europa. Det førte til at kraftprisene i Norge, Sverige og Finland gikk ned med hele 20 prosent. I Danmark falt prisen med hele 30 prosent, men det må sies at det er fra et markant høyere prisnivå enn i Norge. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Nord-Norge Vestlandet

Norges forskningsråd gir grønt lys til stort arktisk forskningsprosjekt

Forskningsprosjektet Arven etter Nansen, som skal kartlegge det nordlige Barentshavet, har nå fått tommelen opp fra Norges forskningsråd. Det nasjonale forskningsprosjektet har en budsjettramme på 800 millioner kroner og er sannsynligvis det største forskningsprosjektet i Norge noensinne. Prosjektet er et samarbeid mellom åtte statlige institusjoner og skal ledes av Universitetet i Tromsø. Norge har et stort behov for kunnskap om områdene i det nordlige Barentshavet etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig. Nå har Norges forskningsråd godkjent forskningssøknaden og gitt klarsignal til prosjektet. – Stor betydning – Arven etter Nansen har fått svært god vurdering fra fagekspertene. Alt ligger til rette for at forskningen vil få stor betydning for havforvaltning og forståelsen av klimaendringene som finner sted, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet i en pressemelding. I september i år ble det klart at regjeringen vil bevilge 30 millioner kroner hvert år de seks neste årene til dette prosjektet. Norges forskningsråd vil nå bevilge det samme. I tillegg kommer de ti samarbeidspartnerne i prosjektet, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-niva, til å bevilge totalt 360 millioner kroner. Nytt forskningsskip Det første toktet går 19. juli 2018 med det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Dette med forbehold om at skipet er klart til den tid. Byggingen av skipet på verftet i Italia er sterkt forsinket, men planen er at skipet ankommer Norge i januar. Det skal deretter gjennom en periode med testing og klargjøring før det kan settes i drift. Prosjektet Arven etter Nansen har planer om totalt 285 toktdøgn med skipet i årene 2018–2022. (©NTB)

De Grønne tar ikke bølgen for blå havvind-avtale

De fire partiene på borgerlig side skjerper regjeringens ambisjoner for flytende vindkraft til havs, men Miljøpartiet De Grønne frykter planene vil blåse bort. – Vi får håpe at Høyre i regjering denne gangen følger opp det Høyre på Stortinget ønsker. Det er tredje gang Høyre stemmer for et pilotanlegg for havvind i Stortinget, sier MDGs Per Espen Stoknes. Han frykter Høyres Lene Westgaard-Halle jubler for tidlig når hun overfor Dagbladet slår fast at en havvind-revolusjon er på trappene. – Det er veldig bra at Stortinget nå vil åpne ett eller to områder for havvind. Men det blir ingen ekte fornybarsatsing så lenge regjeringen fortsetter med overveldende dominans i petroleumssatsingen. Dette er for lite og for sent, sier Stoknes. Skjerper ambisjonene I forbindelse med behandlingen av budsjettinnstillingen fra energi- og miljøkomiteen onsdag gikk Høyre, Frp, Venstre og KrF sammen om å skjerpe ambisjonene for regjeringens havvindsatsing i statsbudsjettet. – Vi mente at forslaget i statsbudsjettet ikke var offensivt nok, sier Westgaard-Halle til Dagbladet. Avisen skriver at de fire partiene legger inn et tillegg som slår fast at det skal åpnes ett til to områder for flytende havvindkraft i norske farvann. Det skal også følge med støtte fra Enova, slik at et fullskala pilotanlegg kan komme på plass. Så fort som mulig Samme dag som budsjettinnstillingen ble banket i Stortinget, sendte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ut en pressemelding som slår fast at ambisjonen er å åpne ett til to områder så snart som mulig. – Norge har betydelig maritim og petroleumsrettet kompetanse. På sikt vil slik teknologi globalt kunne bidra med mye fornybar energi, og samtidig gi muligheter for økt sysselsetting og industriell utvikling for norske aktører, sier Søviknes. Flytende vindkraft er en mindre utviklet teknologi enn bunnfaste vindmøller og Søviknes sier regjeringen håper at Norge skal kunne bli et kraftsentrum for slik energi. Halv kake Zero-leder Marius Holm mener stortingsflertallet gir en etterlengtet marsjordre til regjeringen, men feirer ikke med mer enn en halv kake. – De får halve kaka for å åpne for dette slik at bedrifter kan søke. Vi sparer den siste jubelen, og siste delen av kaka, til vi ser at det skjer: At det kommer søknader og at bedriftene har tillit til at dette kan vi få til i Norge, sier Holm til Dagbladet. SV stemte for forslagene i innstillingen onsdag, men frykter at det hele blir et luftslott. – Vi hadde mer ambisiøse forslag selv – med støtteordning for vindkraft til havs og et eget demonstrasjonsanlegg – men dette ble stemt ned, sier SV-representant Lars Haltbrekken. (©NTB)

Stortinget legger til rette for havvindparker i Norge

Stortinget vedtar onsdag at det skal bygges ut anlegg for flytende havvindkraft i Norge. Det skjer fordi Høyre, Frp, KrF og Venstre under behandlingen av statsbudsjettet på Stortinget bestemte seg for å gå et skritt lengre enn de gjorde i budsjettforhandlingen – Vi i energi- og miljøkomiteen mente at forslaget i statsbudsjettet ikke var offensivt nok, forteller nyvalgt stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, til Dagbladet. De borgerlige partiene legger derfor inn et tillegg som slår fast at det skal åpnes ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann. Det skal også følge med støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan komme på plass. Målet er ikke å få mer fornybar energi inn i det norske kraftmarkedet, men å legge til rette for at dette kan bli en lønnsom næring for Norge. – Det finnes to typer havvindmøller. De vindmøllene som står fast på havbunnen og de som er flytende i havoverflaten. De som står fast er det mange som er gode på, men det er ikke tilfellet for flytende vindmøller. Her har Norge et fortrinn. Statoil har akkurat åpnet verdens størst flytende vindpark utenfor kysten av Skottland, påpeker Westgaard-Halle. (©NTB)

Oljefagforening kan miste en tredel av medlemmene

Statoil-ansatte vurderer å trekke seg ut av Safe på grunn av en interessekonflikt. I så fall mister fagforeningen en tredel av medlemmene sine. De ansatte i Statoil hevder at Safe ikke lenger representerer medlemmene som jobber i oljeselskap godt nok, skriver NRK. Ifølge de Statoil-ansatte NRK har pratet med, representerer Safe først og fremst interessene til de ansatte i leverandørindustrien, heller enn dem i oljeselskapene. De to har ofte ulike interesser, for eksempel når oljeselskapene må kutte i leverandørkostnader for å bevare egne ansatte. Konflikten blusset særlig opp etter Safe-kongressen for noen uker siden. Der tapte de Statoil-ansattes kandidat kampen om nestledervervet og deretter trakk de Statoil-ansatte seg fra alle sentrale verv i Safe. Statoil-klubben har satt ned et utvalg for å utrede alternativer til fortsatt medlemskap i Safe. Hvis de Statoil-ansatte melder seg ut, mister Safe 2800 medlemmer, en tredel av medlemmene. Leder i Safe, Hilde-Marit Rysst er kjent med utvalget og sier at det vil være dramatisk å miste Statoil. – Dette henger nok sammen med valget på kongressen, for det har ikke vært noe tema tidligere. Jeg skal selvfølgelig sjekke med Statoil-klubben en ekstra gang om det er noen saker vi ikke har svart godt nok på når det gjelder deres behov, sier Rysst til NRK. (©NTB)

Oljepris på 100 dollar er ikke så uvanlig som mange kanskje tror

Oljeprisen er notorisk vanskelig å spå, og den kan svinge raskt og kraftig. Det kan til tider virke som at alle tilsynelatende er enig om at oljeprisen vil forbli høy når den er høy, og at den vil forbli lav når den er lav. Slik har det aldri gått. Etter at oljeprisen falt fra godt over 100 ned til 27 dollar fatet har det kommet mange på banen med spådommer om at det grønne skiftet vil gjøre oljen mye mindre verdt i årene fremover. Det kan godt tenkes, men den har tatt seg kraftig opp igjen, og ligger nå midt på 60-tallet. I et historisk perspektiv er det relativt høyt. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1999 for å se en oljepris som var nede i 10 dollar fatet. Når mange sier at vi neppe vil se en oljepris på 100 dollar fatet igjen, er det verdt å ta en liten titt på statistikken og de historiske oljeprisene. I en graf på Macrotrends.net kan vi se oljeprisens utvikling fra januar 1946 og frem til i dag. Der ser vi at oljeprisen lå relativt lavt frem til 1973, for så å begynne å svinge markant før det tok skikkelig av i 2007. En kjapp opptelling viser at oljeprisen var over 100 dollar fatet i fem forskjellige år: 2008 2011 2012 2013 2014 Oljeprisen har kun vært over 100 dollar fatet fem år. Merk at grafen fra Macrotrends.net viser prisen for West Texas Intermediate (WTI) Brent-prisen som oljen fra norsk sokkel får varierer litt fra denne. At oljeprisen har vært over 100 dollar fatet i hele fem forskjellige år er interessant nok i seg selv. Hvis vi derimot ser på tilsvarende graf, men justerer for inflasjonen blir det straks enda mer spennende. Justert for inflasjon ser vi at oljeprisen faktisk har vært over 100 dollar fatet mange ganger siden 1979 og frem til i dag. Her ser vi at med inflasjonsjustering har oljeprisen vært over 100 dollar fatet i hele 10 av de 72 årene som grafen viser: 1979 1980 1981 2007 2008 2010 2011 2012 2013 2014 Det er godt mulig at ting er annerledes denne gangen, og at det grønne skiftet er et så stort paradigmeskifte at vi aldri ser 100 dollar fatet igjen. Den historiske utviklingen viser likevel at det ikke kan utelukkes at det kan skje enda en gang. Les også: Norge har fått mer enn forventet for oljen i år Oljeprisen passerte 500 kroner fatet Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar