Storebrand fjerner energiselskaper fra sitt største rentefond for å gjøre fondet fossilfritt.
I våres lanserte selskapet to fossilfrie aksjefond, og nå fjerner Storebrand fossile investeringer også fra sitt største rentefond, opplyser selskapet i en pressemelding. Endringen kunngjøres i forbindelse med toppmøtet «One Planet» i Paris denne uken.
– Fossilfrie strategier er et kraftig verktøy som hjelper oss med å skifte milliarder bort fra investeringer uten fremtid og til attraktive investeringer med positiv klimapåvirkning. Med denne endringen så viser vi en tydelig posisjon innenfor fossilfrie investeringer, sier administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management.
I pressemeldingen beskrives fondet Storebrand Global Kreditt IG som «et aktivt rentefond som hovedsakelig investerer i internasjonale bedriftsobligasjoner». Fondet investerer ikke i energisektoren og unngår dermed selskaper som i hovedsak driver med til kull-, olje- og gassutvinning eller relaterte aktiviteter.
Storebrand skriver også at de oppfordrer investorer til å «flytte pengene sine i en mer bærekraftig retning».
(©NTB)
Staten mener faren for atomulykker har økt. Helsedirektoratet ber kommunene skaffe seg et jodtabletter som kan motvirke kreft etter utslipp av radioaktivitet.
Større trafikk med atomdrevne fartøyer, eldre kjernekraftverk og økt terrorfare har gjort utslipp av radioaktivitet mer sannsynlig enn før, mener norske myndigheter, ifølge NRK.
– Vi vil at kommunene skal bestille tabletter slik at de er nær befolkningen, dersom det skulle bli behov for dem, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet.
Tablettene kan hindre kreft i skjoldbruskkjertelen hos barn og unge.
– Men de må tas med en gang og seinest innen fire timer etter man er utsatt for radioaktivitet, sier Lie.
Det er Kriseutvalget for atomberedskap som mener at faren for atomhendelser har økt.
– Det er mer trafikk på kysten med reaktordrevne fartøy nå enn for noen år siden, sier Ole Harbitz, direktør i Statens strålevern og leder for
I en orientering til fylkesmenn og kommuner skriver Helsedirektoratet, Statens strålevern og Statens legemiddelverk blant annet:
«Europas kjernekraftverk eldes og risikoen for alvorlige ulykker øker. Ferdselen med reaktordrevne fartøy langs norskekysten er sterkt økende og en ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge. Sannsynligheten for terroraksjoner har også økt.»
Etter hvert skal jodtabletter selges på apoteket, men i mellomtiden ber Helsedirektoratet kommunene om å bestille tablettene fra lageret i Oslo.
(©NTB)
Stein Lier-Hansen, direktør i NHOs størstes forening Norsk Industri, mener avtalefestet pensjon (AFP) har blitt en for dyr ordning «for godt betalte menn».
– AFP ble innført for å hjelpe de såkalte sliterne til å klare å stå i jobb til de ble 67 år. I dag vet knapt noen hvem disse sliterne er, og ordningen er blitt alvorlig utvannet, sier Lier-Hansen til VG.
– I dag er det blitt en dyr ordning for godt betalte menn. De får et påslag på allerede gode pensjonsordninger, sier han.
Forrige uke slo LO og NHO fast i en rapport at den nye ordningen for AFP i privat sektor holder folk i jobb lenger, slik hensikten var. Rapporten antydet også at ordningen vil bli dyr og underfinansiert i framtiden.
Tre av fire mottakere av AFP i privat sektor i 2016 var menn.
LOs første nestleder, Peggy Hessen Følsvik sier AFP fungerer.
– Å hevde at AFP er blitt en dyr ordning for godt betalte menn, er en urimelig kritikk av en ordning som har bidratt til å løfte pensjonsnivået til mange kvinner over den magiske grensen som gjør at de også kan førtidspensjonere seg om det har behov for det. Sånn sett har AFP en likestillende og inntektsutjevnende effekt, sier hun.
(©NTB)
På dagen to år etter at Parisavtalen ble vedtatt, samles verdenssamfunnet på nytt i den franske hovedstaden for å prøve å tette hullet USA har etterlatt seg.
Både tårene og champagnekorkene spratt i Paris da den globale klimaavtalen ble banket igjennom 12. desember 2015.
I dag har alle verdens land sluttet seg til. Men avtalen fikk en kraftig bulk i sommer da USAs president Donald Trump varslet at han ville trekke seg ut av den.
Nå vil Frankrikes president Emmanuel Macron forsøke å rette opp litt av skaden med et nytt klimatoppmøte. Der er Trump ikke invitert.
Klimafinansiering
Finansiering av klimatiltak er et hovedtema på møtet, som finner sted på konserthuset La Seine Musicale i Paris. Stats- og regjeringssjefene skal først spise lunsj på Elyséepalasset. Så kjøres de i båt ut til konserthuset, som ligger på en øy i Seinen.
Statsminister Erna Solberg (H) er på plass. Det samme er ledere som FNs generalsekretær António Guterres, EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og Storbritannias statsminister Theresa May.
I tillegg er kjendislaget sterkt. Personligheter som Arnold Schwarzenegger, Sean Penn og Richard Branson er alle til stede.
Test på politisk vilje
Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø, mener møtet vil bli en test på den politiske viljen til faktisk gjøre det som trengs for å nå målene.
– Hvis vi skal nå målet om å holde den globale oppvarmingen under to grader, må Norge og andre land legge mye mer penger på bordet enn man har gjort til i dag, sier Tønnessen-Krokan til NTB.
Det gjelder ikke minst etter sommerens utspill fra Trump, understreker hun. Trump har varslet store kutt i USAs pengebidrag.
– Det betyr at andre land må trå til. De må ikke kutte klimafinansieringen, men snarere øke den, konstaterer Tønnessen-Krokan.
Håper på norsk lederskap
«Gjør kloden vår storartet igjen», lyder mottoet fra Macron, som på den måten snur om på Trumps mantra om å gjøre USA storartet igjen.
Tønnessen-Krokan ber Solberg vise klimalederskap i Paris.
– Norge har et ansvar som stor eksportør av fossile brensler og som et rikt land. Vi har et særlig ansvar for å hjelpe andre land til å redusere utslippene og tilpasse seg klimaendringene, sier hun.
Målet er å skaffe til veie 100 milliarder dollar i året i klimafinansiering til fattige land innen 2020. Så langt er verdenssamfunnet ikke i rute til å nå dette.
(©NTB)
Nordsjøolje nådde mandag sin høyeste notering siden sommeren 2015 etter at en rørledning på britisk side av sokkelen måtte stenge.
Ifølge CNBC er hovedårsaken til prisoppgangen en sprekk i Forties-rørledningen som ble oppdaget på britisk side av sokkelen. Operatøren har stengt ledningen, som frakter nesten 40 prosent av oljen fra Nordsjøen til Storbritannia, skriver E24.
Mandag kveld ble nordsjøolje omsatt for 64,91 dollar per fat – en oppgang på over 2 prosent og høyeste oljepris siden 24. juni 2015.
Det er ventet at rørledningen vil være stengt i flere uker, og flere eksperter tror knapphet på olje kan fortsette å presse prisen oppover.
(©NTB)
Les også:
Norge har fått mer enn forventet for oljen i år
Oljeprisen passerte 500 kroner fatet
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Aker har utnevnt Kjell Inge Røkkes sønn, Kristian Røkke, som ny investeringsdirektør.
Kristian Røkke slutter som konserndirektør i oljeservice-investeringsselskapet Akastor, og blir erstattet av Karl Erik Kjelstad fra 1. januar 2018.
Da overtar Røkke jobben som investeringsdirektør i Aker, og han vil forlate Akers styre i forbindelse med overgangen, skriver Aker i en pressemelding.
Røkke jr. har ledet Akastor siden sommeren 2016, og 34-åringen har blitt bejublet for snuoperasjonen han gjennomførte på Akers skipsverft i USA, ifølge E24.
Tidligere har den yngre Røkke vært konsernsjef ved skipsverftet Aker Philadelphia i USA.
(©NTB)
Russland og Egypt har undertegnet en avtale om bygging av det som skal bli Egypts første atomkraftverk.
Det planlagte kraftverket skal ligge i den nordvestlige delen av landet.
Russlands president Vladimir Putin og Egypts president Abdel Fattah al-Sisi var til stede da avtalen ble undertegnet etter møter i Kairo mandag.
Myndighetene i Moskva skal bidra til å finansiere atomanlegget, som skal ligge i Dabaa på middelhavskysten. Lederen for russiske Rosatom, Aleksei Likhatsjev, og den egyptiske energiministeren Mohamed Shaker signerte dokumentene.
I tråd med en avtale fra 2015 skal Russland gi et lån til Egypt på 25 milliarder dollar, som skal dekke 85 prosent av kostnadene. Kairo skal finansiere de resterende 15 prosent.
Atomkraftverket skal bestå av fire enheter på 1.200 megawatt hver, strøm nok til mange millioner mennesker, og byggingen er et ledd i egyptiske myndigheters innsats for å skaffe flere kraftkilder.
(©NTB)
Det kan gå mot flertall på Stortinget for Norges Banks råd om at oljefondet selger seg ut av olje- og gassaksjer.
Det viser en rundspørring Dagens Næringsliv har gjort til de politiske partiene.
Norges Bank anbefalte nylig at oljefondet kvitter seg med sine olje- og gassaksjer, først og fremst for å redusere Norges sårbarhet totalt sett for svingninger i oljeprisen.
Nå varsler Arbeiderpartiet støtte til forslaget fra sentralbanken.
– Inntektene og formuen til den norske stat er så eksponert mot oljeprisen at vi må se på måter vi kan redusere den på. Derfor er vi positive til forslaget fra Norges Bank, sier Eigil Knutsen (Ap) i finanskomiteen.
Ap tar forbehold om at partiet vil avvente sin endelige beslutning til Finansdepartementet har kommet med sin vurdering av forslaget.
Også KrF, SV og Senterpartiet er positive til at fondet får selge seg ut av denne typen aksjer, ifølge DN, mens Høyre og Venstre sier de foreløpig ikke har tatt stilling til spørsmålet.
(©NTB)
I vassdrag på Vestlandet der BKK har kraftverk, vil klimaendringene gi høyere kraftproduksjon, spesielt i vinterhalvåret. I år med mye nedbør og lite snø vil mer vann gå tapt for kraftprodusentene, og en mindre andel av nedbøren vil utnyttes til kraftproduksjon enn i dag. Det skriver NVE i en ny rapport de har sluppet i dag.
– En analyse NVE har gjennomført, viser at mer nedbør vil gi økt kraftproduksjon. Vi ser imidlertid også at mye vann vil måtte slippes forbi kraftverkene, såkalt flomtap. Kraftprodusentene på Vestlandet må ta hensyn til økte temperaturer og mer nedbør når de planlegger framtidens produksjonssystem, slik at vi utnytter tilsiget best mulig, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE.
Den nye NVE-rapporten «Virkninger av klimaendringer på BKKs kraftproduksjon» viser at økt nedbør fører til økt tilsig til kraftverkene utover i århundret. Vassdragene går fra å ha en tydelig tilsigstopp i forbindelse med snøsmeltingen på våren, til å få større deler av tilsiget utover høsten og vinteren mot slutten av århundret. Produksjonsøkningen kommer dermed i de kaldeste periodene av året.
– Analysen indikerer at vi vil greie å utnytte ganske mye av vannet, og mest der BKK har kraftmagasiner. Regulerte vassdrag kan også redusere skadevirkninger av økte flommer som klimaendringene vil føre med seg, fordi vann kan holdes igjen i magasinene og dempe flomtoppene, sier Erik Spildo, konstituert konserndirektør Produksjon i BKK.
Utfordringene med de økte flomtapene er at kraftverkene ikke får utnyttet tilsiget, og store variasjoner gjør det vanskeligere å planlegge produksjonen.
Økte temperaturer mot slutten av århundret fører til at snøgrensa flytter seg oppover, og snømagasinet vil bli halvert. Snøen vil komme stadig senere og smelte stadig tidligere ettersom temperaturene øker. Vårflommene blir derfor mindre, og det vil bli mer regn på høst og vinter.
Her kan du laste ned og lese hele NVE-rapporten.
Næringslivets Hovedorganisasjon forventer en årlig vekst i Fastlands-BNP på rundt 2 prosent i årene som kommer.
I år blir veksten bare 1,5 prosent, men 2017 ble bedre enn fryktet.
– Oljeprisen er doblet siden bunnen, kostnadskutt har senket balanseprisene, og oljeinvesteringene har så godt som bunnet ut. I hele landet faller ledigheten, men mest i de hardest rammede regionene. Det samme kommer til uttrykk i vår kvartalsvise undersøkelse hos NHOs medlemsbedrifter: Gapet mellom landsdelene knappes inn, skriver NHO i sitt kvartalsvise økonomiske overblikk.
Kronefall, rentekutt og massiv økning i oljepengebruken får æren for å ha holdt krisen unna i 2017.
– Viktige deler av drahjelpen vi har hatt de siste årene, blir borte. Med høyere oljepris ligger kronesvekkelsen trolig bak oss. Etter en årlig økning i oljepengebruken på 21 milliarder kroner siden 2013, innebar statsbudsjettet bare 6 milliarder kroner mer i 2018. Og Norges Bank har varslet at renten skal opp på sikt.
NHO regner med en global vekst rundt 3,5 prosent, med nesten 5 prosent økning i vekstøkonomiene, og snaut 2 prosent i de rike landene.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
