Vindkraft er en fornybar energiressurs, og vindkraft er på kraftig fremmarsj i både Norge og Europa. Likevel møter nye vindkraftprosjekter motstand, blant annet fordi noen mener de ødelegger utsikten.
Nå har Fosen Vind laget visualiseringer av hvordan vindparkene vil se ut.
– Målet er å forsøke å gi et korrekt bilde av hvordan parkene vil se ut når turbinene er ferdig montert. Det vil alltid være et dilemma hvor fotografiene skal tas fra. Fosen Vind har valgt fotosteder langs naturlige ferdselsårer, utsiktspunkter og rasteplasser som gir god oversikt over vindparkene, skriver Fosen i en pressemelding.
Fotomontasjen er basert på nye bilder og oppdatert størrelse og plassering av turbinene.
– Vi synes det var riktig å oppdatere med nye visualiseringer før turbinmontasjen i Roan vindpark starter neste år. Nå kan vi vise fram hvordan det kommer til å se ut når alle turbinene er ferdig montert. Det kan sikkert se voldsomt ut for noen, men her viser vi altså frem vindparkene på sitt mest synlige, sier kommunikasjonsansvarlig for utbyggingsprosjektet i Statkraft, Geir Fuglseth.
På de nye bildene er vindmøllebladene vendt mot fotografen for å synes best mulig, selv om dette ikke nødvendigvis er den veien de vil sees under normale vindforhold. På noen av bildene er det klarvær og andre er det mer skyet. Synligheten vil variere med værforholdene. Samtidig vil synligheten av turbinene variere med avstanden.
Storheia vindpark
Kvendalsfjellet vindpark sett fra Eidsfjorden.
Harbaksfjellet vindpark sett fra Kjerkholmen.
Hitra vindpark sett fra Bjørnavika.
Geitfjellet vindpark sett fra Vavatntet.
Roan vindpark sett fra Skomakerfjellet.
En forenkling av regnskapsloven som ble vedtatt tirsdag kan spare norsk næringsliv for så mye som 1 milliard kroner, mener regjeringen.
Ordningen trer i kraft fra nyttår. Endringene går blant annet ut på at små selskap ikke lenger skal ha plikt til å utarbeide årsberetning, noe som skal redusere kostnadene med 700 millioner kroner i året, ifølge regjeringen.
– Tusenvis av små og mellomstore bedrifter landet over vil få redusert kostnadene til regnskapsførsel med disse forenklingene, sier Elin Rodum Agdestein, som sitter i finanskomiteen for Høyre. Hun betegner forenklingen som årets store julegave fra regjeringen til næringslivet.
Forslaget ble lagt fram av Finansdepartementet og er en del av regjeringens forenklingsarbeid. Det er anslått at norsk næringsliv bruker 60 milliarder kroner i året på å rapportere inn til staten.
– Det er estimert at dette kan gi en besparelse på 1 milliard kroner for norsk næringsliv, sier Frps finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad.
(©NTB)
Stillingsmarkedet vokser både i offentlig og privat sektor. De ti første månedene i år ble det utlyst 10 prosent flere stillinger enn i samme periode i fjor.
I perioden januar til oktober ble det utlyst 235.000 stillinger, viser den halvårlige jobbindeksen fra Finn.no, som legges fram onsdag. Det er innen privat sektor økningen er størst.
Olje, offshore og shipping kan nok en gang vise til størst vekst i antall utlyste stillinger. Fra januar til oktober ble det utlyst over 7.300 stillinger innen disse bransjene, mot 4.200 i samme periode i fjor.
– Veksten i oljebransjen er særlig positiv, men vi er fremdeles ikke tilbake på 2014-nivå. Det er flere ledige jobber, men samtidig færre som er i jobbskiftemodus, så kampen om talentene blir tøffere, sier forretningsutvikler Martin Amarloui i FINN jobb.
Optimisme
Veksten fra i fjor handler stort sett om å erstatte folk som mistet jobben da oljeprisen stupte. Antallet utlyste teknologistillinger innen oljesektoren er for eksempel i praksis tilbake på 2015 nivå, ifølge rapporten.
– Den høye veksten drives av økt oppdragsmengde og en ny moderat optimisme, etter det som for mange fortonet seg som en bransje med dystre fremtidsutsikter for bare ett år siden, sier Amarloui.
Nordmenn generelt er optimistiske for hvordan jobbmarkedet vil utvikle seg fremover. Hver tredje nordmann tror arbeidsledigheten vil synke det neste halvåret, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Finn jobb.
– Respondentene svarer på bakgrunn av egen erfaring og opplevelse av arbeidsmarkedet. At mange svarer med optimisme synliggjør stemningen som er på mange arbeidsplasser, sier Amarloui.
Vanskelig å få nok kvalifiserte folk
Andre bransjer som har sett størst vekst i løpet av det siste året, er PR, informasjon og kommunikasjon, turisme og overnatting, håndverkstjenester og bil, kjøretøy og verksted.
Maalfrid Brath, konsernsjef i Manpower, ser også en klar tendens til bedring i arbeidsmarkedet. Det gjør det vanskeligere for bedriftene å få tak i kvalifisert arbeidskraft.
– Det et noen områder der dette har vært vanskelig lenge, som for eksempel innen helse, IT og bygg og anlegg. Men nå ser det ut til at det også smitter til andre sektorer, som kundeservice og logistikk, sier hun.
Sterk økning i teknologijobber
Jobbmarkedet viser en stadig sterkere etterspørsel etter teknologer, og at dette er noe som griper om seg i flere bransjer, viser Jobbindeksen. Amarloui trekker fram utviklingen innen bank, finans og forsikring som særlig interessant. Her har utlyste teknologistillinger doblet seg siden 2015 og økt med mer enn 60 prosent fra i fjor til i år.
– Utlysningene harmonerer godt med det mediene forteller oss om en digital bankfremtid, fremveksten av fintech og økt internasjonal konkurranse om lommeboken vår, det være seg via tjenester eller enheter, sier Amarloui, som venter at utviklingen vil fortsette neste år.
Han mener endringen illustrerer det store teknologiskiftet som norsk arbeidsliv enten befinner seg i eller er nødt til å ruste seg for. Også innen PR, informasjon og kommunikasjon ser man en sterk økning i teknologirelaterte stillinger.
(©NTB)
Over halvparten av landets strømkunder har fått installert ny, automatisk strømmåler. Det viser ferske tall fra NVE. Nærmere 80 prosent er fornøyde med informasjonen og prosessen rundt selve målerbyttet, forteller Energi Norge i en pressemelding.
Rundt 2,9 millioner strømmålere skal skiftes innen utgangen av 2018. Ved utgangen av året vil nettselskapene ha installert over 1,6 millioner smarte målere. Det viser ferske tall som ble presentert av NVE under Energi Norges nettkonferanse i Stavanger.
– Stort sett alle nettselskaper opplyser nå at de vil gjennomføre utrullingen innen fristen neste år. Tidligere har prognosene vist en forskyving i forhold til de opprinnelige planene. Nå ser planene ut til å ha stabilisert seg og følges av nettselskapene, sier seksjonssjef Guro Grøtterud i NVE.
Nettselskapene har ikke fått installert ny strømmåler i vel 26.000 målepunkt der installasjon var planlagt. Dette skyldes i hovedsak at installatør ikke har fått kontakt med kunde, at det er for lite plass i sikringsskapet eller at kunden har vært motvillig til ny måler. De gamle målerne hos disse strømkundene vil bli skiftet ut etter hvert, opplyser NVE.
Kundene som har fått installert ny måler er godt fornøyde med informasjonen og prosessen rundt målerbyttet, ifølge Kantar TNS’ energibarometer for tredje kvartal. Undersøkelsen viser en tilfredshetsskår på 78 av 100 poeng. Kundene er dessuten mer positive til den nye måleren etter at de har fått den i hus, enn de var på forhånd.
– Det er positivt at digitaliseringen av strømnettet går etter planen, og at majoriteten av kundene hilser de nye målerne velkommen. Nå slipper de overraskelser på strømregningen dersom de glemmer å lese av måleren. I tillegg vil nettselskapene etter hvert få automatisk beskjed dersom strømmen går i boligen. Det gir en ekstra trygghet når man reiser på ferie, sier informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge.
Det er myndighetene ved NVE som har bestemt at alle landets strømmålere skal automatiseres. Kostnaden fordeles på nettleien over flere år. Målerne gir samtidig nye sparemuligheter: For det første åpner de for smartere energistyring i hjemmet. For det andre vil nettselskapene få bedre oversikt over «trafikken» i strømnettet, noe som gjør at de kan effektivisere både drift og investeringer. Det kommer kundene til gode gjennom lavere nettleie på litt lengre sikt.
Se status for din kommune her.
Elleve selskaper har søkt om å få tildelt nytt leteareal i den 24. og svært kontroversielle konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel.
Norsk olje og gass er bekymret over at det er færre søkere enn det var i 23. konsesjonsrunde.
– Vi merker oss at flere av de store internasjonale olje- og gasselskapene ikke er på søkerlisten. Det er bekymringsfullt fordi en stor bredde av selskap er helt avgjørende for suksessen til norsk sokkel, sier Tommy Hansen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Norsk olje og gass.
– 24. konsesjonsrunde dreier seg først og fremst om å få leting i nøkkelarealer i de minst utforskede leteområder i nord, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) i en pressemelding.
– Slike runder er viktige for langsiktig ressurstilgang, aktivitet og verdiskaping i petroleumsnæringen og dermed sysselsetting over hele landet, mener han.
Til sammen ble det utlyst 102 blokker eller deler av blokker i 24. konsesjonsrunde: 93 blokker i Barentshavet og 9 i Norskehavet. Det er mottatt søknader både i Norskehavet og i Barentshavet, opplyser departementet.
Kontroversiell
Konsesjonsrunden er svært kontroversiell. Det borgerlige partiet Venstre vil ikke at 24. konsesjonsrunde skal gjennomføres. Miljøbevegelsen er sterke motstandere av planene. De mener oljen og gassen må forbli urørt dersom klimamålene fra Paris skal kunne nås.
Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har i høst saksøkt staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven. Dom i saken faller trolig på nyåret.
Økonomer mener at konsekvensutredningen som ble lagt til grunn for tildelingen av lisenser til oljeleting i Barentshavet, er full av feil.
– Oljeutvinning i Barentshavet kan være direkte ulønnsomt, uttalte Knut Einar Rosendahl, som er professor i samfunnsøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, til NRK i november.
Må avdekkes
Søviknes mener forutsigbar tilgang til leteareal er et viktig tiltak for å sikre at verdipotensialet på norsk sokkel blir avdekket.
– Det er positivt å se at de store og mellomstore selskapene som har søkt, posisjonerer seg for å utforske de umodne områdene på norsk sokkel, fortsetter han.
I de nummererte konsesjonsrundene tilbys areal i de umodne områdene på norsk sokkel, særlig i dypvannsområder i Norskehavet og deler av Barentshavet. Umodne deler av sokkelen kjennetegnes av mindre kunnskap om geologien, større grad av tekniske utfordringer og manglende infrastruktur.
Kunnskapen om geologien i de umodne områdene er altså mer begrenset, og usikkerheten knyttet til å gjøre funn er større enn i mer modne områder på sokkelen, der det er kjent geologi, normalt færre og mindre tekniske utfordringer, samt godt utbygd eller planlagt infrastruktur.
Olje- og energidepartementet tar sikte på å tildele nye utvinningstillatelser i konsesjonsrunden før sommeren 2018.
(©NTB)
Johan Castberg-prosjektet vil gi rundt 47.000 årsverk i Norge, som ifølge olje- og energiminister Terje Søviknes betyr ufattelig mye mer arbeid i industrien.
Planene for utbygging og drift av Johan Castberg-feltet i Barentshavet er klare, og nasjonalt og lokalt næringsliv er mer enn fornøyd. I utbyggingsfasen vil prosjektet kreve 47.000 årsverk, hvorav 1.800 i nord. Deretter vil driftsfasen direkte og indirekte utløse rundt 1.700 årsverk nasjonalt, hvorav 500 i Nord-Norge, ifølge anslag Agenda Kaupang har gjort for Statoil.
– Det er en relativt stor norsk andel av leverandører, på cirka 43 prosent. Det betyr ufattelig mer arbeid i industrien i Norge, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) da han fikk overlevert planene tirsdag.
– Nå skal dette behandles i Stortinget, forhåpentlig blir det ferdig før sommeren, la han til.
LO fornøyd
LO og Fellesforbundet uttrykker i en pressemelding at de er svært tilfreds med at prosjektet endelig blir realisert. Aker og FMC har fått kontrakter på leveranser til Johan Castberg-feltet og Snorrefeltet på henholdsvis fire og to milliarder kroner.
– Selv om deler av leverandørindustrien ser lyset i tunnelen, er det fremdeles flere segmenter som sliter. Prosjekter som Johan Castberg og Snorre er derfor meget viktige, slår LO-leder Hans-Christian Gabrielsen fast.
Han konstaterer at oppdraget med å bygge skroget til Johan Castberg gikk ut av landet, men påpeker at det er store anlegg som skal bygges til produksjonsskipet. I konkurransen om disse kontraktene forventer LO og Fellesforbundet at norsk industri skal vinne.
Gullkysten
Utbyggingen vil særlig få betydning i Nord-Norge.
– Dagens beslutning styrker petroleumsklyngene i Nord-Norge, flere hundre nye arbeidsplasser skapes gjennom utbygging og drift av feltet, og ikke minst mange muligheter for va?re medlemsbedrifter til leveranser hvert eneste a?r helt fram til 2050, sier direktør i Petro Arctic Kjell Giæver.
Mens Naturvernforbundet og SV har slaktet planene for Johan Castberg, kaller Giæver det starten pa? neste kapittel i den moderne historien om verdiskaping i nord.
– Den nye gullkysten i Norge ligger i Finnmark, sier han.
Statoil har besluttet at driften på Johan Castberg skal ivaretas med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest, driftsorganisasjon i Harstad og permanent driftsstøtte i Hammerfest.
Johan Castberg-feltet vil kreve en operativ bemanning ute på feltet på mellom 90 og 100 mennesker.
(©NTB)
Den nye statlige etaten som skal ha ansvar for opprydning av atomavfall vil bli lagt til Halden i Østfold. Halden har en av landets to atomreaktorer.
Det nye forvaltningsorganet skal hete «Norsk nukleær dekommisjonering (NND) – statlig etat for avvikling av nasjonale atomanlegg og håndtering av atomavfall».
– Jeg er glad for at vi nå har funnet vertskapskommunen hvor vi kan lokalisere etaten som skal ha ansvar for oppryddingen av den nukleære virksomheten i Norge. Dette betyr at flere statlige arbeidsplasser legges til Halden. De har allerede det største kompetansemiljøet i Norge og den største reaktoren og er derfor veldig godt egnet til å ta jobben, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Regjeringen er avhengig av at opprettelsen av den nye etaten går gjennom i Stortinget.
Store utfordringer
Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver de to norske atomreaktorene i Halden og på Kjeller. Disse reaktorene er blant de eldste i verden, og totalt er det lagret 17 tonn brukt atombrensel i disse anleggene. 12 tonn er såkalt ikke-lagringsbestandig brukt brensel som trenger behandling/omdanning før det kan lagres.
– Dette er en viktig og god avklaring for IFE, og en positiv nyhet for Halden og Østfold. Vi ser det som en stor fordel at etaten etableres geografisk nært IFEs virksomhet i Halden, med den tilhørende sterke kompetansen og forskningsmiljøet på atomkraft og atomsikkerhet som vi har der, sier administrerende direktør Nils Morten Huseby i IFE.
Den største utfordringen i oppryddingsarbeidet til den nye etaten blir å finne ut hvordan atombrenselet fra reaktorene til IFE skal håndteres. Etaten vil også få som oppgave å planlegge og gjennomføre riving av atomreaktorene i Halden og på Kjeller når den tid kommer.
Etaten i Halden vil måtte bygges opp gradvis, og det er derfor for tidlig å antyde hvor mange arbeidsplasser etableringen vil kunne gi.
Bellona positive
Bellona har bedt om en slik statlig etat siden 1999 og er svært fornøyd med at regjeringen nå vil etablere den.
– Etablering av et slikt senter er svært viktig for å få fortgang i prosessen med å sikre de dårlige lagrene vi har for brukt atombrensel i Norge. I tillegg er det avgjørende å få på plass en forsvarlig ordning for å demontere reaktorene i Halden og på Kjeller. Det er på høy tid at dette arbeidet starter, sier atomfysiker og daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, i en kommentar.
(©NTB)
Naturvernforbundet og SV slakter Statoils planer for utbygging og drift av Johan Castberg i Barentshavet. Også Miljødirektoratet har kritisert prosjektet.
Da Statoils planer for det store oljefeltet ble kjent tirsdag, reagerte mange på fraværet av tiltak for å skåne miljøet. Både økonomien, utbyggingen og selve driften vekker mange innsigelser.
-Galskap
Naturvernforbundet karakteriserer det som galskap å satse på et oljefelt som skal være i drift i 30 år framover.
– Castberg er kroneksempelet på dårlig timing. Det er fullstendig galskap å skulle investere i et prosjekt som vil binde Norge til enorme klimagassutslipp de neste 30 årene, sier leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
Lars Haltbrekken i SV, og tidligere leder i Naturvernforbundet, frykter at de miljømessige konsekvensene av utbyggingen er for dårlig utredet.
-Mange merker i dag klimaendringene på kroppen. For å unngå de verste konsekvensene må store deler av de oppdagede fossile energiressursene bli liggende. Oljefeltet Johan Castberg vil gi en kraftig økning i norske utslipp av klimagasser. I tillegg vil oljen gi store utslipp andre steder i verden. Dette er uforsvarlig, sier Haltbrekken.
Usikker økonomi
SV trekker dessuten fram en uttalelse fra Miljødirektoratet som kritiserer flere sider ved Statoils planer. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er lite belyst, mener direktoratet og viser til at det er stor usikkerhet om lønnsomheten ved prosjektet.
Kritikken går også ut på at det ikke legges opp til å drive anlegget med elektrisk kraft fra land og at valget av produksjonsskip har miljøtekniske begrensninger.
Dette har Natur og Ungdom reagert på.
Årlig utslipp som fra 120.000 biler
– Uten elektrifisering vil dette feltet slippe ut like mye i løpet av et år som over 120.000 biler. Det vil torpedere norske klimamål og bidra til farlige klimaendringer, sier nestleder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom.
– Klimahensyn er helt fraværende i Statoils plan for Johan Castberg-feltet. For å gjøre prosjektet lønnsomt har de både droppet elektrifisering og lokal ilandføring på Nordkapp, selv om det siste har vært det viktigste argumentet lokalt for å sette oljefeltet i gang. Statoil er ikke til å stole på, sier Eiterjord.
(©NTB)
I Gudbrandsdal Energis markedskommentar pr. november 2017 snakker Thomas Mathisen og Jan Jansrud om situasjonen i kraftmarkedet pr. dags dato.
Hydrologisk balanse, strømpriser og kuldeperioder – det er noen av stikkordene. Prisene stiger normalt sett i forbindelse med kaldere vær, men hvordan ser det ut for perioden fremover?
Aker Solutions har vunnet kontrakter til den store Statoil-utbyggingen på Johan Castberg-feltet til en verdi av rundt fire milliarder kroner.
Oljeserviceselskapet, som har vært involvert i Castberg-planleggingen fra begynnelsen, skal levere produksjonssystemet for subsea til Statoil på Johan Castberg-feltet samt designe toppsiden av den flytende produksjonsenheten (FPSO).
Denne produksjonsenheten kommer til å bli den største som noen gang er laget i Offshore-Norge.
Ifølge Aker Solutions begynner arbeidet på leveransen allerede denne måneden. Avdelinger i både Norge, Storbritannia, India, Malyasia og Brasil vil delta i arbeidet, og de første leveransene skal etter planen skje i løpet av andre kvartal 2019, mens sluttleveransene skal gjøres innen første halvdel av 2023.
– Vår tidlige involvering og tette samarbeid med Statoil har hjulpet til med å halvere utviklingskostnadene, og gjort det mulig å få dette strategisk viktige prosjektet i havn, sier administrerende direktør i Aker Solutions, Luis Araujo, i en pressemelding fra selskapet.
Statoil har planlagt oppstart av Johan Castberg-feltet i 2022, og investeringskostnadene beregnes til 49 milliarder kroner. Mellom 450 og 650 millioner fat oljeekvivalenter forventes å kunne utvinnes. Det gjør Castberg til det største olje- og gassprosjektet i verden som er besluttet utbygd i år.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
