Kategoriarkiv: Enerwekat

Eksdirektør i Troms Krafts datterselskap tapte ankesak

Svensk lagmannsrett har opprettholdt dommen mot den tidligere direktøren i Troms Krafts svenske datterselskap. Mannen er dømt for grov svindel. Kraft & Kultur-direktør Boris Benulic ble i Södertörns tingsrett i Sverige dømt til tre og et halvt års fengsel i 2015 for å ha svindlet Troms Kraft og for regnskapsjuks. Saken ble anket, og nå melder NRK at lagmannsretten (hovrätten i Sverige) har opprettholdt dommen mot Boris Benulic på fengsel i tre og et halvt år for grov svindel samt regnskapsjuks på 1,5 milliarder kroner. I november 2011 opplyste Troms Kraft at det var avdekket alvorlige feil i regnskapet til det svenske datterselskapet Kraft & Kultur. Senere skulle det vise seg at Troms Kraft hadde tapt rundt 1,7 milliarder kroner på at datterselskapets regnskap i en årrekke har vært pyntet på. Skandalen holdt på å velte morselskapet i Tromsø som ikke lenger kunne gi sine eiere Troms fylkeskommune og Tromsø kommune et tresifret antall millioner i årlig avkastning. (©NTB)

Snittlønnen i olje- og energibransjen stiger mer enn i industrien

Fra andre til tredje kvartal i år steg gjennomsnittslønningene i olje- og gassbransjen med 1,5 prosent mens de innen kraftforsyning steg med 1,1 prosent. Det viser nye tall fra SSBs kvartalsvise lønnsstatistikk som i dag ble oppdatert. Denne statistikken sier ingenting om selve lønnsnivået som fortsatt er høyere innen olje og gass enn i kraftforsyningen, men tallene viser at det går i riktig retning for både olje- og gassbransjen og kraftbransjen. På samme tid i fjor steg gjennomsnittslønningene innen olje og gass med kun 0,3 prosent, og i kraftbransjen sto de på stedet hvil med 0,0 prosent endring i lønnsindeksen. Da steg industrilønningene med 0,9 prosent. Over litt tid er det kraftbransjen som har hatt den beste lønnsutviklingen, mens lønningene innen olje- og gass har steget litt mer enn industrilønningene. Gjennomsnittslønningene innen kraftforsyning (grønn linje) stiger raskere enn lønningene innen olje og gass (blå linje) og industrilønningene (rød linje). En økning på henholdsvis 1,5 og 1,1 prosent er ikke spesielt mye, men lønnsutviklingen står seg greit sammenlignet med andre bransjer. Lønningene innen bygg og anlegg økte med 2,2 prosent, mens varehandelen økte med hele 2,5 prosent. I den nedre delen lå lønningene innen samferdsel som knapt økte med 0,1 prosent og hotell- og restaurantvirksomheten der snittlønnen sto på stedet hvil.

Vant millionstipend fra Statoil

Tenoren Bror Magnus Tødenes (24) fra Eiksund på Sunnmøre vant tirsdag kveld Statoils talentstipend i klassisk musikk på én million kroner. – Bror Magnus er i en alder av 24 år i ferd med å erobre operaverden. Han synger uanstrengt og fritt, og hans stemme har en spesielt vakker og sødmefylt klang. Det er langt mellom store tenorstemmer og det er en glede å tildele årets talentstipend til Bror Magnus, sier Leif Ove Andsnes, ambassadør for Statoil Morgendagens Helter og årets juryleder, i en pressemelding. Statoils talentstipend i klassisk musikk er en del av talentprogrammet Morgendagens Helter der selskapet støtter talenter innenfor idrett, kultur og utdanning. Stipendet har som mål å være en døråpner for unge norske musikere som ønsker er internasjonal karriere. Tidligere i år fikk operasangeren æren av å synge på Operagallaen i København etter at han mottok en eksklusiv invitasjon fra Dronning Sonja. Han var da den eneste musikeren som opptro uten å være en del av Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse. De siste året har 24-åringen vært en del av solistensemblet ved det anerkjente operahuset Wiener Staatsoper. Ved siden av solistoppdragene i Østerrike har han å signere flere avtaler med internasjonale operahus for det kommende året. Til tross for sin unge alder har sunnmøringen mottatt flere utmerkelser for sin sangstemme, og ble blant annet nominert til Spellemannsprisen for debutalbumet «Remembering Jussi». Målet er å prestere på den høyeste nivået som lyrisk operatenor innenfor det italienske og franske repertoaret. – Bror Magnus føyer seg inn i rekken av fremragende talenter som har blitt tildelt Statoils talentstipend de siste årene. Bror Magnus har helt siden begynnelsen av karrieren vist en enorm glød og dedikasjon til sitt talent, og vi gleder oss til å følge utviklingen i årene fremover, sier Reidar Gjærum, kommunikasjonsdirektør i Statoil. Fjorårets vinner var Bergens-jenta Sonoko Miriam Welde som nå studerer ved en av Europas beste skoler for å utvikle seg videre som kammermusiker og fiolinist. Årets jury bestod av: Leif Ove Andsnes, Peter Szilway, Mari Eriksmoen, Christian Ihle Hadeland og Lars Anders Tomter. Fakta om Statoils talentstipend i klassisk musikk: Stipendet er en del av talentprogrammet Morgendagens Helter der Statoil støtter talentutvikling innenfor idrett, kultur og utdanning. Statoils talentstipend i klassisk musikk deles ut årlig og har en verdi på én million kroner. Stipendet er et av Norges største innen klassisk musikk. Årets finalister var Sandra Lied Haga, Amalie Stalheim, Miriam Helms Ålien, Caroline Wettergreen og Bror Magnus Tødenes. Årets vinner ble kåret under Høstkonferansen til Statoil i Oslo den 28. november. Utbetalingen skjer over fire år, og formålet er å bidra til å fremme og stimulere mottakerens karriere og utviklingsmuligheter internasjonalt. Individuelle utøvere mellom 18 og 28 år kan motta stipendet. Aldersgrensen for sangere kan være opptil 32 år. De andre finalistene var: Sandra Lied Haga, cello (23 år fra Oslo) Sandra begynte å spille cello tre år gammel, og er den yngste personen som noen gang har deltatt i programmet for spesielt talentfulle barn ved Barratt Due musikkinstitutt. Kun 12 år gammel debuterte hun i Wigmore Hall og har i løpet av karrieren vunnet fire internasjonale førstepriser og en rekke andre priser i Skandinavia. Amalie Stalheim, cello (24 år fra Bergen) Amalie begynte å spile cello allerede seks år gammel. Hun har vunnet flere internasjonale priser og hat en rekke solistoppdrag for en rekke anerkjente orkestre. 24-åringen er den eneste nordiske musikeren som har blitt plukket ut til det prestisjetunge Verbier Festival Academy to år på rad. Miriam Helms Ålien, fiolin (25 år fra Alta) Miriam er regnet som en av de mest lovende artistene i norsk musikkliv, har har siden sin solistdebut som åtteåring spilt med en lang rekke nasjonale og internasjonale orkestre. Hun har gjennom karrieren vunnet flere priser, blant annet som Årets Musiker i 2015. Caroline Wettergreen, sopran (31 år fra Bergen) Caroline har gjennomført åtte år med studier i både Oslo og København for å utvikle sitt talent. Allerede i 2011 debuterte hun ved Den Norske Opera & Ballett og fem år senere gjorde hun sin første forestilling i Tyskland som karakteren La Fee i Askepott. 31-åringen anses som Norges nye operastjerne.

Oljefondet: Finansielle vurderinger bak råd om oljekutt

Det ligger rent finansielle vurderinger til grunn for Norges Banks råd om å trekke olje og gass ut av oljefondets referanseindeks, ifølge oljefondet selv. Det vakte oppsikt både i Norge og internasjonalt da Norges Bank for halvannen uke siden ba regjeringen om lov til å selge unna oljefondets olje- og gassaksjer. Tirsdag la Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, fram et såkalt diskusjonsnotat hvor rådet ble nærmere begrunnet. Der heter det blant annet at verdien på olje- og gassaksjer er tettere knyttet til oljeprisen enn andre aksjer. Det øker den norske oljeformuens sårbarhet for svingninger i oljeprisen. – Vi kan redusere oljepris-sårbarheten ved å ikke investere i olje- og gassaksjer, men uten å endre den antatte avkastningen, skriver oljefondet i en oppsummering. Videre pekes det på at anbefalingen om å fjerne olje og gass fra fondets referanseindeks «utelukkende er basert på finansielle vurderinger». – Den reflekterer ikke noen synspunkter på oljeprisens fremtidige utvikling eller lønnsomheten og/eller bærekraften i olje- og gass-sektoren, skriver fondet. Beslutninger om sammensetningen av oljefondets referanseindeks tas av Finansdepartementet, og en beslutning om olje- og gassaksjer legges trolig fram høsten 2018. (©NTB)

EU-parlamentarikere vil ha strengere mål for energisparing

EU-parlamentets industri- og energikomité går inn for et bindende mål om energisparing på 40 prosent innen 2030. Et slikt mål vil ramme gassmarkedet hardt. EU-kommisjonen foreslo i fjor høst å skjerpe målet for energieffektivisering fra 27 prosent til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå. Det er ikke nok, mener EU-parlamentets industri- og energikomité, som i stedet går inn for et bindende mål om energieffektivisering på 40 prosent. EU-parlamentet har også tidligere tatt til orde for en slik skjerping av målet. – Europa må gjøre mer. Europa må ha høyere ambisjoner innen fornybar energi for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen, bekjempe klimaendringene og gå i front i det grønne skiftet, sier spanske José Blanco Lopez, som har vært saksordfører. Saken går nå videre til behandling i plenum i EU-parlamentet. Etter plenumsbehandlingen må EU-parlamentet forhandle seg fram til et endelig forlik med EU-kommisjonen og EUs ministerråd, som høyst sannsynlig ikke vil godta en skjerping til 40 prosent. Energiministrene har gått inn for et nivå på 30 prosent, men samtidig foreslått å stryke ordet «bindende» fra vedtaket. Spørsmålet er følsomt for petroleumsnæringen i Norge fordi økt energisparing kan dempe behovet for import av norsk gass. EU-kommisjonens egne analyser viser at en skjerping av sparemålet til 40 prosent vil kunne føre til et kutt i det totale gassforbruket på rundt 35 prosent fram mot 2030. (©NTB)

Søviknes forsvarer norsk olje og gass

Olje- og energiminister Terje Søviknes sier det er politisk enighet om at norsk utvinning vil fortsette i flere tiår framover. Han lover også tall for Goliat. Søviknes (Frp) åpnet Statoils høstkonferanse tirsdag på Det Norske Teatret i Oslo, og gjorde det klart at norsk energipolitikk fortsetter som før, inkludert utvinning av olje og gass, og at dette kan kombineres med kutt i utslipp av klimagasser og Parisavtalen. – Vi har grunn til å være optimistiske rundt hva vi kan oppnå i framtiden, mener Søviknes, som senere la til at det på ingen måte kommer til å bli smult farvann framover, men holdt fast ved optimismen, særlig på vegne av norsk gass. Han støtter seg i stor grad på hovedpunktene fra Det internasjonale energibyrået (IEA) sin årlige rapport om framtidsutsiktene for det globale energimarkedet. Det reagerer miljøstiftelsen Zero på. – Norske politikere kan få seg en farlig overraskelse om man fortsetter å basere norsk energipolitikk på IEAs analyser, advarer leder Marius Holm, som mener fornybar energi vil vokse mye raskere enn IEA har spådd. – Sol og vind vil vokse til det ikke er mer fossil energi igjen å konkurrere ut, og til fornybar energi har erstattet olje i store deler av transportsektoren, sier Holm til NTB. Grønne overganger Rapporten fra IEA ble lagt fram 14. november og tegner et framtidsbilde basert på fire store endringer i verdens energisystem: Rask distribusjon av og billigere fornybar energiteknologi, økt elektrifisering, for eksempel av kjøretøy, overgang til en mer serviceorientert økonomi og renere energimiks i Kina og til sist, motstand mot utvinning av skiferolje og gass i USA. Søviknes ønsker alle de grønne endringene velkommen, men står fast på at det er behov for norsk olje og gass. Han brukte også mest tid i talen på å promotere dette synet. Han pekte blant annet på at selv med en offensiv politikk for fornybar energi, som i Tyskland, er det fremdeles bruk av kullkraft i flere land, der en overgang til norsk gass vil være en fordel. – Det er bra for miljøet. Og bra for Norge, sier Søviknes. Også administrerende direktør i IEA, Fatih Birol, konsernsjef for GE, William Ruh, og konsernsjef Eldar Sætre i Statoil har innlegg på konferansen. Goliat-spark Søviknes benytter også anledningen til å kommentere den pågående debatten rundt Goliat, der han har fått kritikk blant annet for å ha oppgitt feil tall for lønnsomheten for feltet. Måten han tok det opp på tirsdag, utløste latter i salen. – Lønnsomheten der er … interessant i seg selv, men det [hvorvidt Goliat vil lønne seg eller ikke] er helt irrelevant for diskusjonen om olje og gass i Barentshavet lønner seg, sier statsråden. Han understreker at ansvaret for å vurdere lønnsomhet ligger hos operatører og eiere, at de har best forutsetninger for å vurdere, men at det i Goliats tilfelle vil bli gjort et unntak. – Vi gjør ikke lønnsomhetsanalyser når et felt er i gang. Men vi gjør det nå for Goliat og resultatene vil bli lagt fram for Stortinget så snart de er klare, sier Søviknes. Han forsvarer for øvrig lønnsomheten, og dermed utbygging og utvinning, i Barentshavet generelt, med Snøhvit-feltet som eksempel. (©NTB)

Statoil frifunnet for erstatningskrav fra Norsk Helikopterservice

Statoil er frifunnet for erstatningskrav fra Norsk Helikopterservice. Stavanger tingrett mener at konsernet ikke opptrådte illojalt eller begikk kontraktsbrudd. Tingrettssaken som ble avgjort mandag dreide seg om hvorvidt Statoil urettmessig har brutt en avtale om levering av helikoptertjenester, herunder spørsmålet om en endelig bindende avtale ble inngått, eller om den forble på intensjonsstadiet, skriver Stavanger Aftenblad. Retten var ifølge avisen av den oppfatning at det ikke forelå en formell avtale. Statoil ble dermed frifunnet fra kravet om å erstatte helikopterselskapets tap ved at avtalen om levering av tjenester ikke ble gjennomført. Av dommen fremgår det at retten heller ikke kan se at det etter bevisførselen er holdepunkter for illojal opptreden fra Statoils side. Konsernet valgte å bryte intensjonsavtalen med Norsk Helikopterservice etter at politiet siktet en Statoil-ansatt og en leder i helikopterselskapet for grov korrupsjon. – Vi konstaterer at Stavanger tingrett har avsagt en dom som er i samsvar med Statoils påstand, sier kommunikasjonsleder Morten Eek i Statoil til avisen. Norsk Helikopterservice er også dømt til å betale Statoils sakskostnader på 2,5 millioner kroner. (©NTB)

– Etter hvert vil vi øke avgiftene på elbilene

MDG vil heise kamp mot barnefattigdom, hente klimaflyktninger til Norge og støtte leasing av elbiler. Grønn politikk er ikke usosial, mener partiet. MDG la mandag fram sitt alternative statsbudsjett. Ettersom talsperson og stortingsrepresentant Une Aina Bastholm samme dag startet sin fødselspermisjon, var det vikaren Per Espen Stoknes som presenterte tall og tiltak. – Meningsmotstanderne klarte å parkere oss ved å si at vi er fanatisk opptatt av klima og miljø til fortrengsel for solidaritet. Det er feil, det har vært feil og det kommer til å være feil, sier Stoknes til NTB. Psykologen og økonomen tar nå permisjon fra jobben ved BI, der han foreleser i grønn økonomi. – Han kommer til å bli Stortinget sin egen klimapsykolog, reklamerte Bastholm. Mindre kjøtt og færre sydenferier Kritikerne viser ofte til grønne avgifter på blant annet bensinbiler, sammen med avgiftsfritak for elbiler, og hevder det er usosialt. Ikke alle har råd til å kjøpe elbil, påpekes det. Derfor la Stoknes fram regnestykker som skulle vise at en vanlig familie vil komme bedre ut av det økonomisk med en grønn politikk. Men de må legge om stilen: Bare reise på sydenferie annethvert år, spise mindre kjøtt og mer grønt og bruke mindre strøm. Alt i alt skal en slik familie kunne spare 10.000 kroner sammenlignet med i dag. En familie som er ekstra glad i kjøtt og kjører bensinbil taper 2.500 kroner. Begge familiene vil nyte godt av at MDG vil senke skattene for vanlige inntekter, noe de kompenserer for ved å øke skatten for de rikeste. – MDG har aldri hatt en usosial politikk, sier Stoknes. Varsler elbilavgifter For å gi også dem med lav inntekt glede av elbilfordelene, vil partiet innføre en støtteordning for å lease elbil. Men å ta fra de rike ved å innføre en «Tesla-avgift», som regjeringen opprinnelig ønsket, avviser MDG. I hvert fall inntil mesteparten av bilparken er byttet ut. – Etter hvert vil vi øke avgiftene på elbilene. De vil alltid være lavere enn bensinbilavgiftene, men du kan ikke tro at du kan bruke veien og parkere gratis i all evighet. Det har MDG aldri sagt, sier Stoknes. En rekke tiltak mot barnefattigdom er også lagt inn i budsjettet, inkludert gratis barnehage og økt barnetrygd for lavinntektsfamilier. Fra atollene til Norge? Stoknes sier imidlertid at grønn politikk handler om rettferdighet og solidaritet også med mennesker utenfor landegrensene. Partiet foreslår å ta imot 5.000 kvoteflyktninger neste år. I tillegg vil MDG at Norge skal bane vei for å gi såkalte klimaflyktninger et nytt sted å bo. Dette er folk fra øystater i Stillehavet som mister hjemmene sine med havstigningen, forklarer Stoknes. – Vi mener Norge kan ta imot 250 klimaflyktninger og komme i gang med et internasjonalt arbeid for dem som ikke kan bo der de har bodd på grunn av havnivåstigning. «Bistandsprosenten» skal dessuten plusses på med en klimaprosent som skal hjelpe fattige land å håndtere klimaendringene. Ifølge partiet selv legger MDG opp til å bruke 6,2 milliarder færre oljekroner enn regjeringen med sitt alternative budsjett for 2018. Høygravide Bastholm tar permisjon bare noen måneder etter at hun overtok Rasmus Hanssons plass på Stortinget. Hun er først tilbake på Stortinget neste høst. (©NTB)

De ansatte er vår viktigste ressurs – også i den digitale fremtiden

Kommentar av Jannicke Nilsson, Konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil ASA. Statoils konkurransefordel har vært nyskapende teknologi og våre dyktige ansatte. Også i det neste kapittelet av Statoils historie vil de ansatte være nøkkelen til suksess Vi har beveget oss inn i det som omtales som den fjerde industrielle revolusjon. Denne typen skift, helt tilbake til den første industrielle revolusjon, har tidligere transformert måten vi lever og jobber på. — Annonselenke Skal du på Digital 2018 – Oljeindustriens digitaliseringskonferanse? — Annose slutt — Dagens utvikling skjer i et stadig økende tempo og det påvirker oss alle. For Statoil betyr dette nye muligheter og nye måter å løse arbeidsoppgaver på. Fremover kan vi i stadig større grad utnytte mulighetene i eksempelvis avansert dataanalyse, kunstig intelligens og robotikk. Det vil komme både medarbeidere, selskapet og samfunnet til gode. Vårt digitale utgangspunkt I mai 2017 lanserte vi selskapets digitale veikart, som skal bidra til å levere på Statoils strategi om alltid sikker, høy verdiskapning og lave karbonutslipp. Vår klare ambisjon er at vi skal være en digital leder innenfor våre kjerneområder. Helt siden starten på 70-tallet har vi benyttet oss av mulighetene som ligger i IT-teknologi. Hvert år siden har vi tatt nye steg innenfor teknologi og digitalisering. I 2015 satte vi gass- og kondensatfeltet Valemon i produksjon, et felt som er tilrettelagt for ubemannede operasjoner. Det er Statoils første fjernstyrte plattform fra land og er et av mange eksempler på hvordan vi tar i bruk nye arbeids- og samhandlingsformer. Selv om det kanskje ikke alltid oppleves sånn, har den digitale utviklingen skjedd gradvis. Det som er nytt med dagens situasjon er at digitale teknologier utvikler seg raskere enn noen gang før. Prosessorkapasitet øker eksponentielt og datalagringskapasitet er billigere enn noen gang. Avansert datanalyse og maskinlæring har skapt nye måter å jobbe på. Disse bevegelsene byr på nye og spennende muligheter Måten vi jobber på er i endring I Statoil ser vi nå på daglig basis hvordan digitalisering og teknologi endrer måten vi jobber på. Særlig synlig blir dette innenfor tre områder: Digitalisering av manuelle arbeidsoppgaver. I stadig økende grad blir tradisjonelt sett manuelle arbeidsoppgaver digitalisert. Informasjonsinnhenting blir forenklet, repetitive oppgaver blir digitalisert og omfanget av manuelt arbeid går ned. Avansert analyse av data Statoil sitter i dag på enorme mengder av data. Likevel klarer vi kun å utnytte en brøkdel av disse. Derfor utvikler vi nå en egen dataplattform for å kunne gjøre data enklere tilgjengelig for analyse. Fjernstyring og robotisering Fjernstyring og robotisering gjør at vi kan redusere tiden våre ansatte er eksponert for operasjonelt arbeid. Dette betyr økt regularitet, reduserte kostnader og økt sikkerhet. Digitalisering med ansatte i sentrum Til tross for alt prat om teknologi, digitalisering og robotisering, er til syvende og sist vår viktigste ressurs de ansatte. Det å ha et arbeidsmiljø som legger til rette for et godt samspill mellom mennesker, teknologi og data vil være avgjørende for vår suksess i framtiden. Robotene, som vil utføre både fysiske og kognitive oppgaver, vil hjelpe oss til å ta raskere og bedre beslutninger, løse mer krevende utfordringer og gjøre jobben bedre. Men vi vil fortsatt være avhengig av menneskets kreativitet og ferdigheter. For å være rustet for denne fremtiden, satser vi tungt på kompetanseheving. Vi har behov for en arbeidsstyrke som har digital kunnskap, som er fleksibel og som har kompetanse vi ikke har nok av i dag. I år har vi opprettet et internt, digitalt akademi som tar sikte på å hjelpe oss med dette. Fordi det er nettopp intern opplæring som skal stå i sentrum når vi skal forberede oss til å løse de komplekse problemstillingene selskapet står overfor. Samtidig skal vi ansatte noen nye medarbeidere med spisskompetanse vi ikke har i dag, som i samspill med våre eksperter på kjernevirksomheten skal løse viktige problemstillinger. Samarbeid, både internt og eksternt, blir stadig viktigere. Internt i selskapet vil det være nødvendig med et godt samarbeid mellom ledelse og ansatterepresentanter, bygget på en felles forståelse av hva vi ønsker å oppnå. Også eksterne samarbeid med akademia, leverandører og andre eksterne partnere, nasjonalt og internasjonalt, blir viktige: De største utfordringene løses best i felleskap med andre. Vi gleder oss til framtiden Vi har en grunnleggende tro på at engasjerte medarbeidere, en god arbeidsplass, kunnskap og samarbeid er oppskriften på å levere komplekse energiprosjekter, samt å bidra til sikker og effektiv verdiskapning, også i framtiden. Historien om Statoil er en historie om ansattes kreativitet og innovasjon for å skape verdier for samfunnet. Nå tar vi fatt på fremtiden, hvor samspillet mellom ansatte og ny teknologi skal gjøre det mulig for oss å fortsette og forme energiframtiden også i tiårene som kommer. Vi gleder oss. Kommentar av Jannicke Nilsson, Konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil ASA. Dette innlegget er en forkortet versjon av en tale holdt på konferansen Industri Futurum den 20.11.2017