enerWE er en nettavis som skriver om energibransjen, og vi har som mål å skrive om og for bransjen på en måte som folk flest forstår. Som en del av det prøver vi å gå inn i forskjellige deler av energibransjen for å forklare hvordan den henger sammen, og hvordan ting vurderer. Elavgiften er et område der vi sitter med inntrykk av at folk flest – og også mange i bransjen – ikke har en god oversikt over. I denne artikkelen skal vi derfor ta den for oss, og forhåpentligvis gi våre lesere noen interessante aha-opplevelser og en større forståelse av den norske kraftbransjen.
Folk flest har ikke et nært forhold til strømmen de bruker, og mange sliter med å forstå noe så grunnleggende som å forstå hvorfor strømregningen er delt i to. Den ene delen går på selve strømforbruket, mens den andre går på nettleien pluss elavgiften.
10,5 milliarder kroner
Elavgiften er en avgift som nesten alle må betale på strømmen de kjøper fra strømnettet. Det er en såkalt særavgift som ble innført i 1951, og som har blitt gradvis justert opp gjennom årene. I 2015 bidro den med 8,6 milliarder kroner til statskassen, og det økte til 10,1 milliarder i 2016. I år forventes det at den vil bidra med omtrent 10,5 milliarder kroner.
– Avgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men skal også bidra til å begrense energiforbruket, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet.
Det betyr at elavgiften er innført for å gi staten inntekter, og nå som den har passert 10 milliarder kroner er det snakk om et betydelig beløp hvert år.
Det er ikke begrunnet hvorfor det er viktig å begrense energiforbruket i Norge ved hjelp av elavgiften. I andre land der det brukes strøm som produseres ved hjelp av fossile energikilder som kull og gass har det en miljøeffekt, men i Norge får vi tilnærmet 100 prosent av strømmen vår fra fornybare energikilder. På den annen side må det norske kraftnettet oppgraderes for totalt 140 milliarder kroner, og en mer effektiv strømbruk kan redusere investeringsbehovet.
40 prosent av strømregningen
Avgiften er delt opp i to nivåer.
Den ordinære elavgiften som folk flest må betale er i år på 16,32 øre pr. kWh, og den prisjusteres for neste år slik at den ender på 16,58 øre. Deler av industrien har en egen redusert sats, og den ligger i inneværende år på 0,48 øre pr. kWh. Det gjelder den såkalt kraftintensive delen av industrien. Den blir ikke oppjustert til neste år.
– Redusert sats er bestemt av minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Satsen blir derfor ikke prisjustert, men endres når det skjer store endringer i kursforholdet mellom norske kroner og Euro, opplyser Finansdepartementet til enerWE.
Merverdiavgiften skal også betales for elavgiften. Den er på 25 prosent, og det utgjør 4,08 øre på dagens elavgift. Totalt belaster altså elavgiften strømregningen med 20,04 øre pr. kWh. Det betyr at elavgiften utgjør litt under 20 prosent av strømregningen med dagens norske strømpriser.
Legger man sammen den totale merverdiavgiften og elavgiften utgjør de til sammen nesten 40 prosent av strømregningen.
Noen får redusert elavgift
På et overordnet nivå er det den kraftkrevende industrien som nyter godt av å betale 0,48 istedenfor 16,32 øre pr. kWh. Ser man litt nærmere på regelverket ser man at det er litt mer innviklet enn som så.
I forskrift om særavgifter, kapittel 3.12 Avgift på elektrisk kraft, står det hvem som får nyte godt av redusert elavgift:
Industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon
Fjernvarmeprodusenter
Datasentre (forutsatt uttak av mer enn 0,5MW)
Skip i næring
Forskriften har en egen paragraf som slår fast at administrasjonsbygg som tilhører den kraftkrevende industrien ikke får redusert elavgift på sine strømavgifter.
Disse slipper elavgiften
Det er også noen som slipper elavgiften fullt og helt. Det gjelder for følgende:
Kraft produsert i energigjenvinningsanlegg og mikrokraftverk (mindre enn 100KvA)
Kraft levert til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metalurgiske og mineralogiske prosesser
Kraft som brukes i veksthusnæringen
Kraft i tiltakssonen
Kraft til framdrift av skinnegående transportmiddel
Med kraft i tiltakssonen menes kraft som selges i Finnmark og deler av Nord-Troms. Det betyr at alle som bor i disse kommunene slipper å betale elavgiften:
Karlsøy (Nord-Troms)
Kvænangen (Nord-Troms)
Kåfjord (Nord-Troms)
Lyngen (Nord-Troms)
Nordreisa (Nord-Troms)
Skjervøy (Nord-Troms)
Storfjord (Nord-Troms)
Alta (Finnmark)
Berlevåg (Finnmark)
Båtsfjord (Finnmark)
Gamvik (Finnmark)
Hammerfest (Finnmark)
Hasvik (Finnmark)
Karasjok (Finnmark)
Kautokeino (Finnmark)
Kvalsund (Finnmark)
Lebesby (Finnmark)
Loppa (Finnmark)
Måsøy (Finnmark)
Nesseby (Finnmark)
Nordkapp (Finnmark)
Porsanger (Finnmark)
Sør-Varanger (Finnmark)
Tana (Finnmark)
Vadsø (Finnmark)
Vardø (Finnmark)
Totalt slipper altså 26 av Norges 426 kommuner å betale elavgiften.
Fritaket for skinnegående transportmiddel betyr at togene, trikkene, t-banene – og også trolleybusser – slipper å betale elavgift.
Det kommer trolig godt med. enerWE tidligere rapportert at trikkene og t-banene som Ruter er ansvarlig for i Oslo brukte 164 GWh i 2016.
Hvis de skulle betalt full elavgift ville det gitt de en ekstrakostnad på 26,8 millioner kroner i elavgift.
55 prosent betaler full elavgift
Med så mange fritak og så mange som betaler redusert elavgift, blir det fort store kutt i statens inntekter fra elavgiften. De 10,5 milliardene som staten får inn kunne blitt mye mer hvis alle hadde betalt.
– Strømkunder som betaler ordinær sats, i hovedsak husholdninger, primærnæringer, tjenesteytende næringer og offentlig sektor, står for omtrent 55 pst. av det totale sluttforbruket. Rundt 30 pst. av sluttforbruket i kraftsystemet har fritak eller omfattes ikke av avgiften, i hovedsak kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet på sokkelen. Øvrig industri, landanlegg for petroleumsvirksomheten mv. som betaler redusert sats, utgjør rundt 15 pst. av sluttforbruket, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet.
På spørsmål fra enerWE om hvor mye staten går glipp av som følge av redusert og fritatt elavgift i den kraftkrevende industrien, får vi vite at det er snakk om betydelige beløp.
– Skatteutgiften av fritak og redusert sats for industri mv. i elavgiften er anslått til 7.950 mill. kroner i 2016 og 8.125 mill. kroner i 2017, opplyser Finansdepartementet til enerWE.
Fritaket i Finnmark og Nord-Troms gir ikke så stort utslag. Det er snakk om 280 millioner i tapte inntekter i fjor, og anslås til å utgjøre 290 millioner kroner i år.
Vi har ikke tilsvarende tall for hvor mye staten går glipp av som følge av fritaket i Finnmark og Nord-Troms eller hvor mye som går med til tog, t-banene og trikkene.
Elavgift for elbiler
Enn så lenge slipper elbiler å betale avgiftene som vanlige bensin- og dieselbiler må betale. Elavgiften slipper de imidlertid ikke unna.
Elavgiften er en særavgift som også påvirker de totale bilavgiftene. Med sine 0,1 milliarder kroner utgjør den imidlertid ikke nok til å synes på grafen.
– Inntektene fra elavgiften kan anslås til 0,1 mrd. kroner i 2018 og er derfor ikke synlige i figuren, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett.
Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN
Les også:
– Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Strømprisene økte med 15 prosent
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Kommentar av André Backen, CEO i Oliasoft.
Elbilproduksjonen ble ingen suksess
Elbilproduksjon ble ingen stor suksess for Norge, til tross for at vi leder an med flest elbiler i forhold til folketallet.
Hjemmemarkedet er for lite. Når de store landene (USA, Kina, Tyskland) bestemmer seg for å satse, er det umulig å drive lønnsom elbilproduksjon fra Norge.
Apper gir sjelden gode inntekter
Det er populært å utvikle apper, men få av dem gir noe særlige inntekter for norske selskaper.
Google, Facebook osv. ser etter store markeder og hovedsakelig business to consumer.
Silicon Valley-oppskriften – the winner takes it all – fungerer i Silicon Valley fordi de har kapital og tilgang til de menneskelige ressursene (mange flinke folk).
Vi har en konkurransefordel innen olje
Norge må være selektive på hvilke næringer vi bruker kreftene og kapitalen på. Vi er et lite land med få mennesker.
Det er krevende å konkurrere mot større land med flere dyktige mennesker og mer kapital enn hva som er tilgjengelig i Norge.
Digitalisering og automatisering av oljeindustrien er en mulighet for norske softwareselskaper
Vi må bygge på egne styrker, og vi har en konkurransefordel innen olje. Vi har mye og tung domenekunnskap innen olje og lykkes vi med å overføre denne kompetansen til våre dyktige softwareingeniører vil vi også kunne ta en stor markedsandel av softwaremarkedet i oljeindustrien.
Digitalisering og automatisering av oljeindustrien er en mulighet for norske softwareselskaper, og vi er svært godt posisjonert for å utvikle gode løsninger som kan eksporteres etter å ha blitt testet av vår egen krevende oljeindustri.
Vi skal være stolte av våre største industrier
Våre tre største industrier er oljeproduksjon (350 mrd.), oljeservice (150 mrd.) og laks (60mrd.).
Oljeservice er antakelig den minst kjente industrien, men den omfatter og alt fra supplybåter og rigger til software for oljebransjen.
Norge har drevet systematisk kompetansebygging og forskning innenfor oljeindustrien siden 1970-tallet, og vi har i dag et svært godt utdannelsessystem innen oljefag, geologi mm.
I tillegg har vi bygget opp sterke forskningsinstitusjoner som IFE, Sintef, IRIS og et sterkt juridisk rammeverk.
Norske investorer og meglerhus har god finansiell forståelse for oljeindustrien.
Til sammen har dette ført til en verdensledende olje- og oljeserviceindustri.
De beste supplybåtene designes i Norge, vi lager de mest etterspurte borepakkene og vi er ledende innen riggdesign.
I tillegg har Norge i det stille bygget opp fantastiske softwareløsninger for oljebransjen.
Flerfaseteknologi er et godt eksempel
Flerfaseteknologi er norskutviklet teknologi som beregner og modellerer hvordan olje, gass og vann beveger seg i rør og brønner. I 2012 ble flerfaseteknologien kåret til den viktigeste oppfinnelsen siden 1980.
Teknologien har bidratt til å øke Norges konkurranseevne.
Vi bør bygge videre på vår norske konkurransefordel
Olje og oljeserviceindustrien er en norsk konkurransefordel og vi bør bygge videre på den jobben som våre foreldre har gjort.
Oliasoft ble startet i 2015 med formål om å bringe til torgs en softwareløsning for å designe og planlegge olje- og gassbrønner på en ny og mer effektiv måte. Så langt er oljeselskapene svært interesserte fordi løsningen kan bidra til automatisering av oljeproduksjonen.
For å lykkes trenger Oliasoft og andre oppstartsselskaper kravstore kunder og et sterkt samarbeid med operatørene – det legger et grunnlag for gode produkter.
Gode produkter kan eksporteres, og få om noen land er bedre posisjonert enn Norge til å lage gode software løsninger for oljeindustrien.
Kommentar av André Backen, CEO i Oliasoft.
Energy Intelligence er et analyseselskap som analyserer olje- og gasselskaper. De lager også en årlig ranking av de største aktørene. Selskapet sammenligner både heleide statlige og privat selskaper. Dermed får de en liste som gir et godt utgangspunkt for å vurdere størrelsene opp mot hverandre.
I en pressemelding presenterer analyseselskapet det de har kommet frem til er verdens ti største olje- og gasselskaper:
Saudi Aramco
NIOC
CNPC
PDVSA
Exxon Mobil
Shell
BP
Rosneft
Gazprom
Total
– Den siste rankingen reflekterer selskapenes prestasjoner gjennom 2016, og den viser situasjonen for industrien to år inn i oljeprisnedturen, sier Tom Marchetti, administrerende direktør i Energy Intelligence.
Selskapet påpeker disse endringene som de største og viktigste på årets liste:
Exxon Mobil faller fra tredje til femte plass som følge av nedgradering av Kanadisk oljesand og gass i Nord-Amerika
Nederlandske Shell løftes av BG kjøpet og klatrer to plasser til sjetteplass
Amerikanske oljesandselskaper får fotfeste, og er nå 25 blant de 100 største og 8 av de 50 største
– Den sterke fremgangen til uavhengige oljesandselskaper i USA understreker hvordan sektoren har tilpasset seg det nye lave prisnivået, mens de forskjellige resultatene for supergigantene viser utfordringene denne prissyklusen gjør for de største aktørene, sier Marchetti.
Energy Intelligence baserer sin ranking på selskapenes oljereserver, gassreserver, oljeproduksjon, gassproduksjon, rafinerikapasitet og salg av rafinerte produkter.
På høstkonferansen til vindkraftforeningen Norwea var Erling Bjerkestrand fra NVE tilstede for å fortelle litt om arbeidet med å strukturere opp konsesjonene for nye vindkraftprosjekter.
Det skjer som følge av en bestilling fra olje- og energidepartementet. 9. februar i år ga de NVE oppdraget med å lede arbeidet med å utarbeide forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land basert på Energimeldingen.
– Departementet ønsker a? legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge fremover, slik det er redegjort for i energimeldingen. Norge har gode vindressurser, og vindkraften har en produksjonsprofil som er godt tilpasset det norske forbruket over a?ret, skriver departementet i sitt bestillingsbrev.
Litt av bakgrunnen for oppdraget ligger i at ting ikke har fungert helt optimalt så langt.
– Det er gitt konsesjon til flere vindkraftprosjekter enn det i dag er grunn til a? tro blir bygget ut. I noen tilfeller har vindkraftprosjektene ført til betydelige lokale konflikter. Mye ressurser er brukt hos aktørene som har utviklet vindkraftprosjektene, hos nettselskapene og i forvaltningen, skriver departementet.
Bjerkestrand forteller at det er mange hensyn som skal tas når områdene pekes ut, samtidig som det er et klart premiss at det skal legges tilrette for vindkraftprosjekter.
– Det skal pekes ut tilstrekkelig mengde områder, sier Bjerkestrand.
Han forteller også at det ligger en forventning om hvor mye vindkraft det skal legges tilrette for.
– 15 til 30TWh er mulighetsrommet som NVE jobber utifra, fortalte Bjerkestrand.
Olje- og energidepartementet ber i sin bestilling om en todelt leveranse. Først skal NVE levere en metodebeskrivelse, og så skal de levere en hovedrapport som skal vise forslag til egnede områder på et kart.
Bjerkestrand forteller at de nå har kommet med en foreslått tilnærming til den første delleveransen, metodebeskrivelsen:
Ekskludere uaktuelle områder – tatt ut over 60 prosent av Norge
Lage kart som viser antatt produksjon
Bruke konklusjoner fra kunnskapsgrunnlagsrapporten, kartfeste viktige interesser og lage kriterier til hvordan de bør vektlegges
Identifisere de mest egnede områdene basert på dette materialet og nettanalyser
Ved å fjerne områder som nasjonalparker, tettbygde strøk og andre områder som av forskjellige årsaker er helt uaktuelle for vindkraft har NVE kuttet ned aktuelle områder med over 60 prosent. De har også fått laget et oppdatert vindkart som viser hvor det er gode og dårlige vindforhold. Forskjellige aktører har også fått muligheten til å komme med innspill, og det har mange benyttet seg av.
Et av kriteriene som kan bli vektlagt, er situasjonen til kraftnettet. Det vil tas høyde for at det må oppgraderes og bygges ut, men det er store forskjeller på hvor dyrt og krevende det blir fra sted til sted. Samtidig er dette et problem som kan løses så og si utelukkende med penger.
Andre problemer, som for eksempel innvendinger fra lokale interesser vil kreve andre tilnærminger. Det er derfor et mål at arbeidet i størst grad skal være avklart med andre etater slik at staten taler med én felles stemme når konsesjonsområdene skal utpekes.
– Dette er et råd som så langt det er råd er forankret hos andre etater, sier Bjerkestrand.
Metodearbeidet er imidlertid ikke helt ferdig ennå, og det skal justeres noe. Bjerkestrand forteller at den reviderte metoden skal være klar til 31. desember.
Når konsesjonskartet er klart forventes det at de aller fleste søknader vil komme innenfor de utpekte områdene. NVE og Bjerkestrand oppfordrer derfor alle som vurderer å søke om konsesjon til å bygge ut vindkraftverk om å komme med innspill nå.
– Det står at det skal være vesentlig vanskeligere å få konsesjon utenfor disse områdene, sa Bjerkestrand.
Han la til at det fortsatt skal være mulig å søke om konsesjoner utenfor dette området, men at målet er at den nasjonale rammen for vindkraften skal dekke de fleste behovene.
Når NVE er ferdig med arbeidet blir ikke konklusjonene deres den endelige fasiten. Da skal det ut på høring. Det vil ta noe tid.
– Høringen skjer ikke før i 2019, sier Bjerkestrand.
Deretter blir det opp til politikerne å vedta regelverket de ønsker for fremtidige vindkonsesjoner i Norge.
Les også:
– Vi må ta vare på de konkurransefortrinnene vi har
– Ved intakt nett er det kapasitet til all vindkraft som er etablert i Finnmark
– Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig
Her er nettleien billigst og dyrest
Tror vindkraft kan stå for 30 prosent av Europas strømproduksjon i 2030
– Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet
– Vi har bedt om å få lov til å betale eiendomsskatt
