Kategoriarkiv: Enerwekat

Bruker mindre penger på miljøvernutgifter

SSB har nå lagt frem nye tall for miljøvernutgiftene innen industri, bergverk og utvinning. Tallene viser miljøvernutgiftene for 2014, 2015 og 2016. Totalt endte miljøvernutgiftene på nesten 6,7 milliarder kroner. Det er store beløp, men er likevel hele 1,4 milliarder lavere enn i 2015. Det tilsvarer en nedgang på 17 prosent. – Det er først og fremst investeringene innenfor olje- og gassutvinning som har ført til lavere totale utgifter til miljøverntiltak, skriver SSB. Som følge av oljeprisfallet falt investeringene, og det gjør også at miljøvernutgiftene gikk ned. Olje- og gassutvinnings miljøinvesteringer var i 2016 på 0,6 milliarder, over 1 milliard mindre enn i 2015. Den reduserte aktiviteten gjorde imidlertid lite for miljøvernutgiftene på driftssiden. Selv om de totale investeringene i miljøverntiltak falt i 2016, var de totale driftsutgiftene både for olje- og gassutvinning og for industri og bergverk på omtrent samme nivå i 2016 som i 2015. Avfall og avløp er de to klart største miljøvernområdene. I andel av totale utgifter utgjorde de i 2016 nesten 76 prosent. 12 prosent av utgiftene dekket tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og andre utslipp til luft. Miljøvernutgiftene gikk kraftig ned på investeringssiden innen olje- og gassutvinning. Driftsutgiftene gikk noe ned, men holdt seg stort sett stabilt mens miljøvernutgiftene knyttet til investeringen falt ganske markant i årene 2014 til 2016. Det er avfall som utgjør den største utgiftsposten innen miljøvernutgifter.

Frankrike tror det blir vanskelig å halvere atomkraften

Frankrike tror det blir vanskelig å nå målet om å halvere andelen kjernekraft innen 2025 uten at det går på bekostning av landets klimamål. Regjeringen sier nå at landet neppe klarer å nå det ambisiøse målet som ble satt av den forrige regjeringen for to år siden. – Det blir vanskelig å holde tidsplanen til 2025 uten å gå tilbake til energi basert på fossilt brensel, sier miljøminister Nicolas Hulot. Han sier det vil gå ut over landets klimamål og vil stikke kjepper i hjulene på planene om å stenge kullkraftverk dersom fristen skal overholdes. I en kommentar ber Greenpeace Hulot tenke nytt og sier at «det er ikke ved å støtte opp om kjernekraft man får fart på kampen mot klimaendringer». Statsråden sier det vil ta tid å komme opp med en ny «realistisk dato» for å kutte kjernekraftandelen med 50 prosent, men ser for seg at den nye fristen blir en gang mellom 2030 og 2035. (©NTB)

– Det er lett å selge elbil for tiden

Ikke siden 2013 har det vært publisert så mange bilannonser på FINN. Av 66 545 bilannonser publisert i oktober 2017, er 4 prosent elbiler. 58 prosent dieselbiler og 34 prosent bensinbiler. Hybridbiler står også for omtrent 4 prosent av markedet, forteller rubrikktjenesten Finn.no i en pressemelding. – Selv om det er store variasjoner i liggetid for elbilene på FINN, ligger bilene sjelden mer enn én til to uker, og har en høyere omsetningshastighet enn hva vi har sett tidligere. Det kan tyde på at det er lett å selge elbil for tiden, sier produktdirektør for FINN motor, Eirik Håstein. Elbilene har også lav republisering, noe som tyder på at bilene går raskt og at annonsørene ikke har behov for å legge bilen ut på nytt. Snittprisene gjenspeiler markedet med tanke på alder, og prisforskjellene mellom merkeforhandlere og privatannonsører er spesielt store for dieselbiler, og spesielt lave for elbiler. Mens en dieselbil i snitt koster 319.000 kr hos en merkeforhandler, ligger snittprisen hos en privatannonsør på 140.000 kr. Hybridbilene har en snittpris på mellom 450.000 kr og 300.000 kr avhengig av om det er forhandler eller privatperson som selger. Snittprisen på bensinbiler i oktober er varierer fra  74 000 kr til 280 000. Elbiler solgt av privatpersoner har en snittpris på 312.500 kr, mens snittprisen hos en merkeforhandler er 253.000 kr. – Snittprisen er generelt lavere for private annonsører og annet bilutsalg, da de stort sett selger eldre biler enn f.eks. merkeforhandleren. Unntaket er elbiler. I oktober har vi registrert en høyere snittpris for privatannonser enn merkeforhandlere når det kommer til elbil, sier Håstein. – Vi registerer en større interesse enn tidligere for el- og hybridbiler. Opp mot innføringen av rushtidsavgift tidligere i høst, kunne vi se søk etter elektriske biler stige betraktelig, sier produktdirektøren. Les også: Dagens Tesla-skatt vil bli en skatt på fremtidens familiebiler Faktisk.no: Nei, Tesla-biler sliter ikke merkbart på veien 2004 nye Teslaer på én måned 120.000 norske elbiler I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus

Oljeprisen på sitt høyeste nivå på to år

Oljeprisene stiger til sitt høyeste nivå på to år. Den økte spenningen mellom Iran og Saudi-Arabia trekkes fram som forklaring. Prisen for et fat amerikansk lettolje kostet 57,39 dollar tidlig tirsdag morgen. Nordsjøolje ble omsatt for 64,27 dollar fatet. Man må to år tilbake for å finne like høye oljepriser som mandagens nivå. – Den saudiarabiske kampen mot korrupsjon sender oljeprisene opp, mener analytiker Rob Carnell i IG. Analytiker Shane Chanel i rådgivningsselskapet ASR Wealth Advisers i Sydney trekker fram det større bildet. – Spenningen mellom Iran og Saudi-Arabia ser ut til å bli en stor påvirkningskraft på et marked som frykter kutt i oljeforsyningen dersom det bryter ut konflikt, sier Chanel. Sjefanalytiker Greg McKenna ved AxiTrader tror oljeprisene vil stige ytterligere dersom OPEC fortsetter med sitt selvpålagte produksjonskutt inn i neste år. For Saudi-Arabia og andre land i Midtøsten er stigende oljepriser godt nytt, konstaterer Carnell. – Den nåværende prisoppgangen betyr at Midtøsten forhåpentligvis kan være i stand til å kjøpe mer av det som produseres i denne delen av verden, og dermed bidra til å øke det som ellers er en heller svak eksportvekst, sier han. Også børsene stiger. Oppgangen i New York mandag smittet over til Asia der Nikkei-indeksen i Tokyo tirsdag steg 1,5 prosent. Hang Seng-indeksen i Hongkong steg 1,2 prosent. (©NTB) Les også: Oljeprisen passerte 500 kroner fatet Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet

Industriomsetningen økte i tredje kvartal

Industriomsetningen økte med 1,4  prosent i tredje kvartal i år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den siste måneden var det imidlertid en nedgang. Det er særlig bygging av skip og oljeplattformer som trekker opp omsetningen. Dette skyldes flere store leveranser som var ferdigbygget i løpet av dette kvartalet. Høyere omsetning i næringsmiddelindustrien, og da særlig omsetningsvekst for produsenter innenfor bearbeiding og konservering av fisk og fiskefôr, bidro også til veksten. Også næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri hadde omsetningsvekst, mens næringsgruppene maskinindustri, metallvareindustri og maskinreparasjon- og installasjon opplevde en nedgang i tredje kvartal. Disse næringene retter seg hovedsakelig mot olje- og gassindustrien. Industriomsetningen fra august til september viser imidlertid en mindre nedgang på 0,4 prosent sammenlignet med samme månedsperiode året før. Unntaket denne måneden var oppgangene i to av de tre næringene som i tremånedersperioden hadde tilbakegang, nemlig maskinreparasjon- og installasjon og metallvareindustrien. Sistnevntes oppgang kom særlig blant produsenter av våpen og ammunisjon, viser tallene fra SSB. (©NTB)

Studie: Miljøfartsgrense har ingen effekt på miljøet

En ny studie sier at miljøfartsgrensen innført i Oslo koster samfunnet fire milliarder, men at effekten er lik null. Studenter ved Norges Handelshøyskole har gransket effekten av miljøfartsgrensen i Oslo fra 2004 til 2015, og kommet fram til at den ikke har en effekt på miljøet. Det skriver Aftenposten. Masteroppgaven kommer samtidig som Statens vegvesen varsler at miljøfartsgrensen vil tre i kraft igjen fra 1. november. Studentene trekker fram at når fartsgrensen reduseres fra 80 til 60 km/t, reduseres kjørehastigheten kun med 5,8 km/t, noe som ikke har effekt på lokal forurensing. De konkluderer også med at Oslo samfunnsøkonomisk taper fire milliarder kroner for hver vinter miljøfartsgrensen benyttes. – Vi har beregnet at 60.000 biler i gjennomsnitt bruker 40 sekunder mer. Med en timepris som tar utgangspunkt i hva en norsk arbeider sitter igjen med etter skatt, og der vi regner halvannen person per bil, havner vi på fire milliarder kroner i året, forklarer førsteamanuensis og veileder Torfinn Harding ved NHH. Ida Nossen, fagansvarlig for luftkvalitet i Statens vegvesen Region Øst, sier de ikke ville benyttet seg av miljøfartsgrensen om den ikke hadde hatt effekt på miljøet. De har ikke lest NHH-studien, men legger beregninger fra blant annet NILU til grunn. (©NTB)

Frp vil skru opp lysstyrken i Stavanger sentrum på nattetid

Som et sikkerhetstiltak for innbyggerne ønsker Frp å skru opp lysstyrken i Stavanger sentrum på nattetid. – Stavanger sentrum er trygt i dag, men vi ønsker å gjøre det enda tryggere, og økt belysning er et av flere forslag som skal bidra til det, sier gruppeleder Christian Wedler i Frp til Stavanger Aftenblad. Tirsdag står belysning på sakskartet i kommunalstyret for miljø og utbygging. Belysningspakken inneholder blant annet gatelys, utskifting av kvikksølvdamplamper, belysningsprosjekter, turveier og skoleveier. Totalt er det satt av ti millioner kroner i året i perioden 2018–2021. I tillegg foreslår administrasjonen å revidere belysningsplanen for sentrum. Til det er det satt av en halv million kroner. I den forbindelse ønsker Frp å ta i bruk en ny teknologi som tillater kommunen å skru opp gatelysene på nattetid. – Det kan godt være koselig og dempet belysning når folk skal gå til byen, men vi ønsker at noen gater og steder skal være ekstra godt opplyst når folk skal gå hjem fra byen, sier Wedler. (©NTB)

Ross forsvarer investering med tilknytning til Putins svigersønn

USAs handelsminister Wilbur Ross forsvarer sin investering i et selskap som samarbeider med et selskap som er deleid av Vladimir Putins svigersønn. – Jeg mener mediene har gjort mye mer ut av dette enn det fortjener, sier Ross til den britiske kringkasteren BBC. Ministeren insisterer på at det ikke er noe kritikkverdig ved investeringen som er blitt kjent som følge av dokumentlekkasjen som kalles Paradise Papers. Aftenposten er én av nærmere hundre mediebedrifter som har fått tilgang til dokumentene. Noen av dokumentene inneholder informasjon om Ross’ investering i selskapet Navigator Holdings. 31 prosent av dette selskapet kontrolleres av Ross – via et komplisert nettverk av selskaper registrert i ulike land. Navigator Holdings har et lukrativt samarbeid med den russiske petrokjemi-giganten SIBUR, som er deleid av Vladimir Putins svigersønn Kirill Sjamalov. Putins venn Gennadij Timtsjenko, som er rammet av amerikanske sanksjoner, er også inne på eiersiden. Ross understreker at han personlig ikke var involvert da avtalen mellom selskapene ble framforhandlet. Han framholder også at SIBUR aldri har vært på USAs sanksjonsliste. (©NTB)

Statoil omtalte gasslekkasje som «uønsket HMS-hendelse»

13 alarmer ble utløst da gassen sivet ut på en Statoils plattformer i desember i fjor. Det ble aldri rapportert som en gasslekkasje. Gasslekkasjen skjedde på Statfjord A i Nordsjøen 8. desember 2016. I en time og 17 minutter sivet gass ut og 13 ulike alarmer gikk av. Samtlige ble ignorert. Det kommer fram i en intern granskingsrapport som Bergens Tidende har fått tilgang til. Gasslekkasjen, som i hovedsak besto av metan, oppsto i en ventil som hadde hatt gjentatte lekkasjer over ti år. 79 personer var på plattformen da lekkasjen oppsto. Etter lekkasjen var det uenighet i ledergruppen på plattformen om hvordan den skulle rapporteres. Det er strenge krav i Norge til rapportering av gasslekkasjer. Likevel ble hendelsen til slutt rapportert inn som en «uønsket HMS-hendelse». – Det verste med denne saken er at man faktisk har forsøkt å skjule hva som har skjedd. Det er svært alvorlig, sier Ketil Karlsen, leder for Industri Energi sitt europakontor i Brussel. Håndteringen av lekkasjen var så kritikkverdig at Statoil har brukt saken som et eksempel på hva man ikke skal gjøre i slike tilfeller. Hendelsen ble klassifisert som gul, noe som er tredje høyeste alvorlighetsgrad. (©NTB)